Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på halsen


Tollertassen

Recommended Posts

Nå har pus gått på to ganger antibiotikakur for krystaller i urinen og ser endelig ut til å være på bedringens vei. Men en ulykke kommer sjelden alene og jeg har oppdaget et veldig rart sår på pus sin nakke. oppdaget dette i forrige uke, og det ser egentlig ut som et brannsår. Det er uheldigvis ikke leget og når jeg så på det igjen i kveld ser det ut til at det er noe større (mulig pga. kløe), men han har også mistet en del pels rundt! Er det noen som har hørt om noe lignende?

Ringte vet. forrige uke og de ba meg se det ann, men det ser jo ikke helt bra ut. I tillegg har han en veldig våt nese, langt oppover snuten, dette stusset vet. også på sist vi var der. Vet at vi uansett må til vet. nå, men tror vi nesten må vente over helgen da jeg har hatt altfor mye utlegg med dyra siden jul, fire ganger vet. med valpen og tre med katten pluss tre hundekurs. Blir litt mye for en for tiden slunken lommebok.

Han ser ikke ut til å plages av dette, men det ser allikevel vondt ut. Han er forresten innekatt, og jeg lurer også på om det kan være stress på grunn av hunden da han er en annen pus når Bailey er borte med samboeren min en dag for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altså også en katt med slike sår på halsen (jfr den andre tråden med samme overskrift :icon_redface: ). Murre har hatt det i flere år nå, sårene kommer og går. Veterinæren trøstet meg med at det ikke kan være så vondt som det ser ut, katter har ikke så følsom hud som mennesker. Murre sine sår kan bli temmelig store, de dekker av og til hele nakken. Store pelsløse sår som får skorper, og så gror de sammen igjen. Pelsen kommer overraskende fort tilbake der det har vært sår.

Han skremmer vel vettet av naboene, han ser jo ut som han er skadet. (Han er altså utekatt). Skulle virkelig ønske at jeg fant ut hva dette er for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Det kan ikke være allergi kattene deres har da?

Jeg passer en katt nå, og hun har allergi. Jeg hadde aldri hørt om katter med matallergi før jeg møtte denne pusen, så jeg tror ikke det er så vanlig.

Hun klør veldig i huden og klør seg så hun får større og mindre sår. Har hatt et stort ett på halsen i lengre tid, som endelig ser ut til å bli bra nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...