Gå til innhold
Hundesonen.no

For dyrt med renraset hund..


Car00line

Recommended Posts

I løpet av 4 egne hunder de siste 17 år, så har jeg én gang fått bruk for forsikringen jeg har hatt på hundene (heldigvis), men noen er selvsagt mer uheldig enn andre.

Jeg var sjeleglad tuppa her var forsikret den dagen hun ble tråkket på da hun var ca. 3 mnd. Det hadde kostet masse penger,hadde det ikke vært for forsikringen.

Forøvrig er det ofte vanskeligere å få til en god forsikring på en blandingshund enn på en rasehund med stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke nok penger til og kjøpe deg en hund, bør du spare til du har nok. :icon_confused: Det gjorde jeg og, selv om det kanskje er litt kjedelig. Det kan jo også koste med veterinærutgifter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si en ting. Selv om man ikke har penger til renraset hund, så betyr ikke det at man ikke har penger til å betale eventuelle veterinærutgifter. Er noen som tenker at om de ikke skal drive med noe spesielt som hunden MÅ være renraset, så er det jo like greit å kjøpe en billigere hund. Da sparer man en del på den biten, og får dermed litt ekstra penger til veterinærutgifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du må operere må du selv betale veterinæren utgiftene først, for deretter å søke om å få dette dekket av forsikringen.

Dette er ikke nødvendigvis tilfellet. Endel veterinærer har avtaler med forsikringsselskapet som tilsier at de før operasjon innhenter "samtykke" fra forsikringen. Dermed betaler eier kun egenandel før operasjonen starter. I et akutt tilfelle vil uansett ingen veterinær kreve at du betaler for tidligst dagen etter- og da er det igjen "kun" å få forsikringen i tale slik at utbetaling går direkte til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg. I tillegg koster det faktisk å ha hunden, det er jo ikke sånn at utgiftene stopper så snart valpeprisen er betalt. Har man ikke råd til veterinær, utstyr osv bør man jo ihvertfall ikke kjøpe hund.

Nei, det er da de virkelige utgiftene starter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde spare opp litt "back up penger" uansett.. Plutselig kommer det utgifter du ikke hadde regnet med..

Jeg måtte bla opp 25.000,- pga en kasterering som gikk galt, og først 3 måneder etter, så fikk jeg tilbake 15.000 og alt det kostet for rehabilitering i ettertid fikk jeg ikke dekket.. Forsikringen tar ikke alt, og man har egenandeler og får ikke igjen hele beløpet du la ut uansett. Selv om forsikringen dekker mye, så må du likevel ha penger å legge ut...

På 2 år har hunden min kostet meg 93.000 i bare veterinær avgifter. 37.000 har jeg fått igjen på forsikringen.. Er greit å ha litt penger i bakhånd.

Jeg har alltid ment at man må se litt framover når man skal skaffe seg hund, både om man har råd, tid og overskudd til å ha hunden..

Men ditt tilfelle er jo ekstremt Silje, og jeg tror de færreste har 100 000 i bakhånd til "i tilfelle rottefelle"-utgifter til hunden.

Jeg lurer på hvor mange det er her på sonen som har en solid hundekonto..

Vi vet jo at enkelte har knapt med penger, og er blakk før lønna kommer, men det er vel ingen av oss som kommer med en formanende pekefinger og sier "Hør nå her, du må iallefall ha nok med penger til bikkja di, uansett utgifter"..

Angående forsikring, så er det noe som heter "direkteoppgjør"...altså at du betaler ingenting til veterinæren...forsikringsselskapet gjør opp, og de sender deg kun regning på egenandelen, og det som i tilfelle blir over egenandelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da svært, da. Jeg har skummet denne tråden og når jeg tenker meg om har jeg ikke kjøpt mer enn èn hund i hele mitt liv, men jeg regner meg selv for en rimelig habil og ansvarsfull hundeeier likevel. Blakk er jeg også. Rett som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...