Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste måten å lære inn sladretrening?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte jeg skulle starte en tråd om dette, både fordi jeg sliter litt med det selv, og fordi (ut i fra de jeg møter på tur) jeg tror mange andre kan ha godt av å lære noen tips:P

Snuppa er en 15 mnd gammel BC som har litt retriever-innstilling til mennesker. Spesielt mennesker som oppfører seg litt atypisk- barn, mennesker med barnevogn, funksjonshemmede osv, skal hilses på. Det er mulig dette bunner ut i en slags usikkerhet, at hun blir veldig "se så snill og grei jeg er" fordi hun egentlig synes disse er noen litt merkelige skapninger. Hun er utrolig trygg og fin med alle hun møter når hun først får hilse, veldig grei med barn, men det er altså dette med fremmede. Vi har jobbet masse med sitt-og-kontakt når noen passerer oss og hun er i bånd, og dette har vært veldig suksessfullt (iallefall så lenge menneskene ikke snakker til henne eller vil hilse), men vi har fremdeles litt trøbbel når hun er løs. Hun vil i ca 7 av 10 tilfeller bråsnu med en gang jeg plystrer, men jeg synes ikke det er OK å ha henne løs så lenge de siste tre vil hilses på.. Så, folkens, med en såppass gammel hund- hvordan ville dere gått frem for å lære inn sladretrening/en hundre prosent innkalling?

Skrevet

"Såpass gammel hund"... Tinka var vel i alle fall ett år eldre da jeg begynte å trene sladretrening med henne. ;) Og hun ER retriever, men klarer allikevel å gå forbi alle mennesker vi møter på tur, enten de sykler, jogger, har barnevogn eller om det er små barn (på de to siste roper jeg henne inn uansett om hun bare går og snuser, for å vise foreldrene at jeg faktisk har kontroll). Hunder må hun tenke seg litt om på, da...

Anyway, det jeg gjorde var å begynne i bånd. Belønne for at hun ikke reagerte noe særlig på menneskene selv om hun hadde registrert at de var der. Hun tok fort poenget og begynte å tilby kontakt med meg når hun så mennesker. Da belønnet jeg det. Etterhvert måtte hun holde kontakten lengre før hun fikk belønning, f.eks. til etter at menneskene hadde passert. I denne treningsperioden (som varte ca en uke?) gikk hun i bånd hele tiden, bare for å ha kontroll. Da jeg knipsa av båndet igjen, satte jeg litt lavere krav, dvs at hun fikk belønning for å ta kontakt med meg. Siden hun da automatisk måtte inn til meg for å få godbiten, begynte hun også å tilby dette før jeg sa "bra". Dermed kunne jeg holde kontroll over henne og belønne henne for å gå ca på plass mens vi passerte menneskene. Da var det gjort egentlig... - så hun et menneske, stoppet hun opp, så på meg og kom på plass. Hun begynte også å overføre det til andre situasjoner, eller dvs, hun ble mye mer kontaktsøkende og flink til å stoppe opp og vente på meg selv om det ikke var mennesker der. Dessuten skjønte hun at mennesker ikke er SÅÅÅÅ viktig, så det ble også mye lettere å kalle henne inn fra mennesker (det kom altså av seg selv).

Skrevet

Jeg har en sladrehund som fungerer temmelig bra når hun er i bånd. Vi har ikke fått trent på dette løs, rett og slett fordi jeg ikke har henne løs hvor vi kan finne på å møte folk; vil liker helst å gå på steder det ikke er noen andre, å ha skogen for oss selv. Så du får ta mine tips for det de er..

Jeg har trent inn dette ved at vi går langs fortau/steder det er noen folk, og klikket når hun har sett at det kommer folk. Jeg har først klikket for når hun ser på de, altså at kriteriet er at hun ser på de og er helt rolig. Deretter har hun selv funnet ut at hvis hun oppdager de før meg, så tar hun kontakt og får belønning for det. Det var i utgangspunktet ikke sladretrening jeg trente mot, men det ble nå bare sånn, og det var egentlig helt toppers. Jeg tror hun begynte å ta kontakt fordi hun hadde en klassisk betinging der, altså at hun forbandt møtende personer med godis, og at godisen kom fra meg. Det ble vel også en slags tigging; DA hadde hun mulighet til å få godis, og hun visste at sjansen for å få det når det kom folk, var stor. I tillegg så belønnet jeg det at hun tok kontakt, fordi jeg så på det som positivt, og dermed ble atferden opprettholdt. En annen grunn til at hun kanskje begynte å ta kontakt, var fordi jeg etterhvert begynte å drøye den opprinnelige atferden; altså ville jeg at hun skulle kunne gå nærmere/lengre mot de møtende personene uten at hun fikk belønning. Men det førte altså til en ny atferd: å ta kontakt med meg.

Skulle jeg videreført dette, eller startet på nytt for å trene på sladretrening, tror jeg at jeg ville startet med hunden i bånd. På den måten hindrer man i alle fall mange negative/feile atferder; som at hunden løper frem og hilser eller bjeffer eller hva den nå gjør som gjør at man vil trene på dette. Når den atferden er godt i boks, ville jeg prøvd på steder hvor hunden kunne være løs, men at den holdt seg godt i nærheten, kanskje med langline om nødvendig. Det måtte ha vært endel folk på stedet, sånn at man møtte rimelig mange, men dog med greie mellomrom, sånn at man fikk litt effektiv trening på det. Ikke for mange, som i byn, for da går jo hunden bare og tar kontakt hele tiden. Man vil jo lære hunden at godisen kommer når det kommer folk, og da må jo folkene komme fra et sted, og ikke være der hele tiden! Altså en passelig mengde folk, og likevel et sted hunden kan være litt løs.

Så går man gradvis fremover, sånn at hunden skjønner dette, og etterhvert ville jeg tatt med hunden til mer folketomme steder, kanskje skogen, hvor det ikke er så mange å møte på. Da tror jeg det ville blitt vanskeligere, i alle fall for min hund, fordi det da blir litt spesielt at det faktisk kommer noen. Min hund reagerer mer på en person i skogen, enn tusen på torget i byn, for å si det sånn, vil tro denne vanskelighetsgraden ville blitt overført til treningen også. Kanskje er din hund annerledes på det punktet, men da må man bare legge opp treningen til den hunden, utifra hva den hunden synes er vanskelig. Vil også tro at det blir vanskeligere for hunden jo "mer løs" den er, altså hvor langt unna den er. I forhold til når den går i bånd, og den bare kan stoppe litt opp og vente på eieren og se opp, så må den når den er løs kanskje snu, løpe et stykke tilbake og først da kan den ta kontakt. Og derfor tenker jeg litt mer baklengskjeding der, at hunden vet hva den skal gjøre nær eieren, når den er løs må den bare lære seg en ny atferd i tillegg, nemlig å snu og løpe mot eier (hvis den er så langt unna selvsagt). Derfor ville jeg prøvd å begrense hvor langt hunden kunne løpt i treningen, hvor "løs" den er, ikke kun for å hindre hunden i å gjøre feil, men også for å gjøre treningen enklere for den.

I mine øyne blir innkalling noe helt annet. Innkalling er fint det også altså, men jeg føler at sladretrening kanskje er mer "sikkert"? Siden det bygger på en assosiasjon hunden får, mer klassisk betinging, i motsetning til operant betinging. JEG føler det er mer automatikk i klassisk betinging, selv om det kanskje har gått over til å bli mer operant senere.. Kanskje er det bare fordi min hund reagerer slik hun gjør at jeg tenker sånn, det vet jeg ikke.. Jeg ser bare at det tok rimelig kort tid med sladretreningen, altså at hun er skikkelig stødig i den, i forhold til å ha en like stødig innkalling. Det må trenes mer på, på en annen måte, kanskje må man også arrangere situasjoner i treningen for å få trent skikkelig på innkalling. Med sladretreningen så føler jeg man kan idiotsikre den bedre før den må testes ut (altså før man slipper hunden løs)..

Skrevet

Hvis du mener i bånd (?) så lærte ikke Aysha det før hun var, tja, 3 år kanskje :P. Hun fattet interesse lenge før vi kom fram til personen, barnevognen, postkassa o.l så jeg bare stoppet (da hang hun framover i båndet) , og belønnte når hun kom tilbake til meg. Dette måtte vi kanskje gjøre 10-20 ganger før vi kom fram til tingen/personen. Men nå, hver gang hun ser noe spennende, løper hun til meg (både løs og i bånd) og vil ha godbit. Hun blir faktisk hos meg helt til jeg sier at hun får hilse.

Vet ikke om det var helt svar på det du lurte på da. Men jeg tror en på sonen med terv skrev noe om det (sladretrening), men er litt usikker. Du kan jo evnt. prøve et søk? ;)

Skrevet
I mine øyne blir innkalling noe helt annet. Innkalling er fint det også altså, men jeg føler at sladretrening kanskje er mer "sikkert"? Siden det bygger på en assosiasjon hunden får, mer klassisk betinging, i motsetning til operant betinging. JEG føler det er mer automatikk i klassisk betinging, selv om det kanskje har gått over til å bli mer operant senere.. Kanskje er det bare fordi min hund reagerer slik hun gjør at jeg tenker sånn, det vet jeg ikke.. Jeg ser bare at det tok rimelig kort tid med sladretreningen, altså at hun er skikkelig stødig i den, i forhold til å ha en like stødig innkalling. Det må trenes mer på, på en annen måte, kanskje må man også arrangere situasjoner i treningen for å få trent skikkelig på innkalling. Med sladretreningen så føler jeg man kan idiotsikre den bedre før den må testes ut (altså før man slipper hunden løs)..

Helt enig- dessuten krever en innkalling at JEG ser mennesket før henne.. Og det gjør jeg ikke alltid. Jeg har jo allerede en godt befestet sitt&kontakt i møte med folk, så da bør jeg vel heller gå videre med den, eventuelt bruke langline og gode godbiter? Siden hun er en såpass lydig og grei hund fra før så er det jo synd at dette skal "ødelegge", så jeg tenkte jeg skulle bruke sommeren med sin båndtvang til å trene på dette.. Utifra det du sier Ingvild, så høres det jo overkommelig ut.

Skrevet
Utifra det du sier Ingvild, så høres det jo overkommelig ut.

Det er definitivt overkommelig! Klarer jeg det med min oversosiale labradordust, klarer du det med lille insekt også. ;)

Skrevet
Det er definitivt overkommelig! Klarer jeg det med min oversosiale labradordust, klarer du det med lille insekt også. ;)

Hun er en labrador i sinn, den snella der, så vi får se:p Nei, det er fint å ha noen mål, og det er ett av målene for dette året. Tusen takk for hjelpsomme svar!

Skrevet

Interessant. Så langt har jeg vel drevet med innkallingstrening jeg da.

Må prøve deres teknikker tenker jeg ;)

En ting jeg lurer på da, hvorfor kaller dere det sladretrening?

Skrevet
En ting jeg lurer på da, hvorfor kaller dere det sladretrening?

Fordi hunden "sladrer" på det den ser - når den får øye på noe, løper den bort til "mamma/pappa" og "sier ifra" om det den har sett. Etterhvert vil det være naturlig at den overfører det til andre ting også, min sladrer for eksempel både på mennesker, kyr, til dels hunder og andre ting som ikke hører helt hjemme eller er litt merkelig.

Skrevet
Fordi hunden "sladrer" på det den ser - når den får øye på noe, løper den bort til "mamma/pappa" og "sier ifra" om det den har sett. Etterhvert vil det være naturlig at den overfører det til andre ting også, min sladrer for eksempel både på mennesker, kyr, til dels hunder og andre ting som ikke hører helt hjemme eller er litt merkelig.

Jepp, det kan jeg skrive under på. Merker det spesielt godt når det er noe Tulla syns er litt "skummelt" eller som hun ikke helt skjønner. Hun utfører akkurat samme atferd, men det virker som om hun gjør det for å "søke støtte" hos meg. Hun blir også mer intens i sladringen sin i forhold til mennesker, hvis hun synes noen av de er spesielt rare. Hun er ikke som Ayas hund som syns funksjonshemmede er de man hilser først på, da tar hun heller intensivt kontakt med meg, og jeg tolker det dithen at hun syns at folk med funksjonshemninger som kanskje beveger seg ganske rart i forhold til oss friske, at hun synes de er mer skumle enn vanlige folk.

Skrevet
Jepp, det kan jeg skrive under på. Merker det spesielt godt når det er noe Tulla syns er litt "skummelt" eller som hun ikke helt skjønner. Hun utfører akkurat samme atferd, men det virker som om hun gjør det for å "søke støtte" hos meg. Hun blir også mer intens i sladringen sin i forhold til mennesker, hvis hun synes noen av de er spesielt rare. Hun er ikke som Ayas hund som syns funksjonshemmede er de man hilser først på, da tar hun heller intensivt kontakt med meg, og jeg tolker det dithen at hun syns at folk med funksjonshemninger som kanskje beveger seg ganske rart i forhold til oss friske, at hun synes de er mer skumle enn vanlige folk.

Mm.. Interessant å lese. Jeg lurer på hva som trigger denne oppførselen hennes, i går møtte vi en jente med Downs Syndrom, og hun ble helt vill og ville såå gjerne bort og hilse på.. Samme med eldre, barn, barnevogner- ja, alt som skiller seg ut sånn. Jeg synes det er litt merkelig, egentlig.

Skrevet
Mm.. Interessant å lese. Jeg lurer på hva som trigger denne oppførselen hennes, i går møtte vi en jente med Downs Syndrom, og hun ble helt vill og ville såå gjerne bort og hilse på.. Samme med eldre, barn, barnevogner- ja, alt som skiller seg ut sånn. Jeg synes det er litt merkelig, egentlig.

Hva som trigger din hunds atferd, eller Tullas?

Jeg synes det høres fornuftig ut det du skriver i første innlegget, om at hun tenker "elsk meg, jeg er såå snill atte" eller noe i den duren, som egentlig bunner ut i litt usikkerhet. Men tross alt har hun funnet ut en strategi for å hanskes med denne usikkerheten, nemlig å gjøre seg smørblid, for da blir andre blide også.. Syns ikke det er den dummeste strategien, men det er like fullt en strategi som kan være irriterende nok.

Tulla går mer i jakt og er mer "mørk". Hun stirrer gjerne, altså eye/stand, på det som er skummelt. Og på de tingene hun var intens på slikt på før, så er hun nå desto mer intens på meg og kontakt. Vi kan gå langs et fortau, og noen gidder hun ikke ta kontakt for, mens andre er hun kjapp til å se på meg for, og da ser jeg kanskje at det har vært noe med den personen som hun kan ha reagert på.. dumme hunden min.. <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...