Gå til innhold
Hundesonen.no

Dansk-Svensk Gårdshund


jeanette-k

Recommended Posts

Dette er en rase som har intressert meg litt en stund nå, da etter det jeg har lest om den passer til mitt hundehold. Men jeg er ute etter folk som har hatt personlige opplevelser med denne rasen sånn at jeg kan få et litt større perspektiv av den. For det virker som eg veldig fin rase :) Hvordan er det forresten med utstilling å slikt, siden ikke er FCI godkjent? Har også lest at den ikke kan/liker å være hjemme ålene, er dette vanskelig å lære den til eller burde man ungå denne rasen visst en må ha den til å være hjemme ålene over flere timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG kan ihvertfall stilles på både nasjonale og internasjonale utstillinger, men jeg tror ikke de kan motta cacib. Utrolig morsom rase ihvertfall!

Ikke sant :) !

Først til dette med alenehjemme-greiene. Dette var også noe jeg reagerte på, for på flere sider sto det at den ikke kunne være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, dette er nok ikke helt sant. Bocca lærte seg fort å være alene hjemme, og er nå hjemme en hel arbeidsdag/skoledag (får jo litt selskap av rex da).

De går som oftest veldig bra sammen med andre hunder, spesielt gårdshunder seg i mellom.

Dette er en stor hund i liten kropp, som kan være med på alt. Den er veldig aktiv, men klarer seg fint med noen rolige dager (blir litt hva man gjør det til). De er svært lærevillige, og kontaktsøkende, og ikke minst sprettne (dette kan vel Caroline skrive under på :D ).

Jeg vet de jobber med å få rasen godkjent i FCI, men hvordan denne prossesen er, aner ikke jeg så kan ikke si noe mer om dette.

Er det noe mer så bare spør ;) Jeg er hvertfall sjarmert helt av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant :) !

Først til dette med alenehjemme-greiene. Dette var også noe jeg reagerte på, for på flere sider sto det at den ikke kunne være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, dette er nok ikke helt sant. Bocca lærte seg fort å være alene hjemme, og er nå hjemme en hel arbeidsdag/skoledag (får jo litt selskap av rex da).

De går som oftest veldig bra sammen med andre hunder, spesielt gårdshunder seg i mellom.

Dette er en stor hund i liten kropp, som kan være med på alt. Den er veldig aktiv, men klarer seg fint med noen rolige dager (blir litt hva man gjør det til). De er svært lærevillige, og kontaktsøkende, og ikke minst sprettne (dette kan vel Caroline skrive under på :D ).

Jeg vet de jobber med å få rasen godkjent i FCI, men hvordan denne prossesen er, aner ikke jeg så kan ikke si noe mer om dette.

Er det noe mer så bare spør ;) Jeg er hvertfall sjarmert helt av rasen.

Kan ikke si jeg vart mindre sjarmert av rasen etter dette ;) Var litt redd for dette med hjemme alene greiene, men det skulle vell gå bra, har jo en hund til som kna holde den med selskap. Jeg kommer nok til å spørre litt etterhvert som jeg setter meg enda mer inn i rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg vart mindre sjarmert av rasen etter dette :) Var litt redd for dette med hjemme alene greiene, men det skulle vell gå bra, har jo en hund til som kna holde den med selskap. Jeg kommer nok til å spørre litt etterhvert som jeg setter meg enda mer inn i rasen :D

Nei det skjønner jeg du ble skeptisk til, for det var jeg nemlig også (det som holdt meg tilbake en god stund). Men bare å tenke på fra starten av, som med alle andre hunder, så klarer de fint å være alene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun møtt disse i Sør-Sverige og i Danmark, hvor de er ganske vanlige. Jeg oppfatter dem som livlige og herlige hunder - morsom er faktisk ordet.

Det er en liten hund som i tillegg til å oppføre seg litt som stor hund også ser ut som en stor hund i miniatyr. Jeg må si at jeg ble helt betatt og forelsket i denne rasen, selv om jeg ikke vil skaffe meg en selv - jeg er litt avhengig av noe mer turvennlig vinterstid.

Ellers må jeg si at jeg også har møtt noen ganske ufordragelige eksemplarer, men det er vel sånn innenfor de fleste raser. Vedkommende hadde han med seg overalt men det var absolutt hunden og ikke eieren som var sjefen, og han krevde oppmerksomhet og kos av hvem han nå ville i øyeblikket og glefset og beit når det passet han. Vi var en hel klasse på ekskusjon som fulgte etter hunden i stedet for motsatt! Men det er bare én av flere, og det var nok eieren mer enn rasen.

Fantastisk fine hunder som jeg ikke ville hatt store betenkeligheter med å skaffe meg, sånn personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min DSG Hampus blir 2 år om 14 dager.

Er kjempefornøyd med rasen!

Hampus har vært veldig enkel på mange måter.

Han er lettlært, men kan gire seg litt opp.

Alltid klar for tur og lek, men takler fint en dag uten alt for mye aktivisering, bare lek i hagen.

Vi har klart å få en trygg fin hund, som takler noen timer hjemme alene sammen med sin "bror" en shiba.

Men jeg vet at en del eiere av DSG slite med dette.

Oppdretteren min har måttet omplassere 3 av sine hunder etter at hun gikk ut i jobb.

Trygge, flott hunder som bare ikke trivdes med å være alene hjemme hele dagen.

Har hørt flere eksempler på dette innen rasen.

Men om det er mer utbredt enn andre raser, ja det er jeg ikke sikker på.

Eneste minuset jeg ser med rasen er at de jo er noe tynnpelsa.

Hampus fryser lett på den kalde tiden i året.

Det finnes jo mange flotte dekken.

Men ønsker man seg en hund for uteaktivitet i 10 til 20 -grader, da anbefaler ikke jeg rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min DSG Hampus blir 2 år om 14 dager.

Er kjempefornøyd med rasen!

Hampus har vært veldig enkel på mange måter.

Han er lettlært, men kan gire seg litt opp.

Alltid klar for tur og lek, men takler fint en dag uten alt for mye aktivisering, bare lek i hagen.

Vi har klart å få en trygg fin hund, som takler noen timer hjemme alene sammen med sin "bror" en shiba.

Men jeg vet at en del eiere av DSG slite med dette.

Oppdretteren min har måttet omplassere 3 av sine hunder etter at hun gikk ut i jobb.

Trygge, flott hunder som bare ikke trivdes med å være alene hjemme hele dagen.

Har hørt flere eksempler på dette innen rasen.

Men om det er mer utbredt enn andre raser, ja det er jeg ikke sikker på.

Eneste minuset jeg ser med rasen er at de jo er noe tynnpelsa.

Hampus fryser lett på den kalde tiden i året.

Det finnes jo mange flotte dekken.

Men ønsker man seg en hund for uteaktivitet i 10 til 20 -grader, da anbefaler ikke jeg rasen.

Men i det tilfellet kommer det vel mye av at de ikke er vandt til det fra begynnelsen av? Vil ikke tro det blir noe problem å være alene om man begynner fra den er valp. (Her kommer det an på individet, og sånn er det med alle raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...