Gå til innhold
Hundesonen.no

Dverg Border Collie


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Kom over noe på en side. Hun hevdet at hun hadde en Dverg Border Collie. Jeg har aldri hørt om denne rasen før og tviler egentli på at den finnes. Fant heller ikke noe når jeg googlet den. Er det noen som har hørt om den? Eller er det bare at hennes Border Collie er liten i størrelsen, siden hun kaller den det? (sto ikke noe om det på siden) Håper noen kan svare meg på denne..

Skrevet

Jeg antar at det er en dverg av rasen border collie. Det blir av og til født dverger i ellers normale kull, akkurat som hos oss mennesker. Men det er fryktelig sjelden, da..

Skrevet

Det finnes ikke noen godkjent rase som heter dverg border collie. Men borderen er en rase med stor utbredelse og med mange eksteriørmessige ulikheter, både med tanke på størrelse, fasong, hårlag og farge. Det kan jo også være at vedkommende rett og slett er i besittelse av en blandingshund, eller eventuelt en border collie av dvergvekst.

Skrevet

Border Collier kan ha ulik kroppsbygning, pels og farger.

Men har ikke hørt om dverg border collie, og jeg har lest en god del om rasen.

Men da jeg reiste med tog en gang kom det på ei dame med den minste border collien jeg hadde sett noen gang. Og jeg tenkte som så at det måtte være en valp i allefall en unghund. Men det viste seg at tispa var 6 år gammel.. Ble sittende å prate med eieren hele veien, og det viste seg at halvparten av kullet på 6 var så små...

Irriterende at jeg ikke huska å ta bilde av tispa.

Skrevet

Er det nå jeg skal gå rundt å skryte av at jeg har DVERG Boxer jeg da, hehe.. siden Sara er litt mindre enn alle andre Boxere liksom :rolleyes:

Skrevet

Jeg vet jo at det kan komme små hunder av alle slags raser, det jeg reagerte på var at hun kallte det Dverg Border Collie som en egen rase, og da begynnte jeg å lure litt :)

Skrevet

Jeg har hørt at det i enkelte miljø bevisst avles fram mindre border collies, slik at de kan delta i mellomklasse i agility. Med dverg ser jeg for meg noe som er halvert i forhold til opprinnelig størrelse, men bc kommer jo i et variert spekter, så det kan jo hende den er av de mindre.

Skrevet

Traff en Dverg Gordon Setter en gang i langeskogen, den var utrolig søt, jeg trodde det var valp jeg, men var visst en voksen hund med en genfeil slik at den hadde dvergvekst. Kan jo ha vært noe sånt kanskje?

Ellers så finnes det vel Dverg Aussier borte i USA, mulig noe sånt hun hadde bare en BC?

Skrevet
Traff en Dverg Gordon Setter en gang i langeskogen, den var utrolig søt, jeg trodde det var valp jeg, men var visst en voksen hund med en genfeil slik at den hadde dvergvekst. Kan jo ha vært noe sånt kanskje?

Ellers så finnes det vel Dverg Aussier borte i USA, mulig noe sånt hun hadde bare en BC?

Tror dvergvekst er relativt vanlig hos gordon setter (eller var det en annen settertype), i forhold til hos andre raser. Mener å ha lest det et sted.

Skrevet

USA er vel kjent for å avle fram mye rart....

Som flere nevner, så kommer jo BCen i alle fasonger og variasjoner. Min egen hannhund er ca 60 cm høy, mens kullsøstrene hans er 43-45 cm høy. Så variasjonen er stor, selv innen et kull.

Skrevet

Her er det vel snakk om småvokste, forøvrig friske eksemplarer? "Ekte" dvergvekst forkommer hos mange raser, og disse valpenme blir ikke særlig gamle. Sammen med dverggenet får de også en rekke sykdommer, og har et ganske så usselt liv. De kan sikkert være søte, men er altså ingenting å trakte etter.

Skrevet
Tror dvergvekst er relativt vanlig hos gordon setter (eller var det en annen settertype), i forhold til hos andre raser. Mener å ha lest det et sted.

ok, interessant! Søkte litt på det nå, og fikk flest treff på irsk setter og dvergvekst. Det sto også at hundene levde et helt normalt liv, med mindre de utviklet missdannelser i beina. Noen få av dvergene fikk disse missdannelsene.

Hunden jeg møtte hadde like proporsjoner som en normal GS, men så veldig valpete ut i fjeset. Den beveget seg også mindre klumsete i mine øyne, syns mange settere ser klumsete ut i bevegelsene.. Eller klumsete er kanskje feil ord, men de ser lange og treige ut i vendingene :) Var veldig fin i alle fall, og ble ikke hemmet i noen grad av hennes dvergvekst. I følge eiere var hun normal i hodet også :D

Skrevet

Ja det er blitt gjort forsøk på avl med dverg Irsk settere. Tror det var Veterinærhøyskolen som sto bak.. Noen år siden jeg hørte om det sist.

---edit: skriveleif:-)--

  • 3 months later...
Skrevet

Heisann dere :)

det er meg dere prater om ?

zita er faktisk en dverg border collie.

Dyrlegen har sagt det, så det er ike noe jeg bare går rundt og sier :banana:

just telling :)

Buhund jenta:

vor var dette ?

kan hende det var min du så ;) fordi jeg har vært på en del skoler me hun :P

Skrevet
Ellers så finnes det vel Dverg Aussier borte i USA, mulig noe sånt hun hadde bare en BC?

Stod faktisk Dverg Aussie aventert på blocket.se her nå....

Heisann dere :banana:

det er meg dere prater om ?

zita er faktisk en dverg border collie.

Hvor høy er Zita? Og hvor mye veier hun? sånn bare for å sammenligne med andre liksom?

Skrevet
Hvor høy er Zita? Og hvor mye veier hun? sånn bare for å sammenligne med andre liksom?

Hun er 35-37cm Høy hun veier 10-11kg.

Skrevet

Fordi om dyrelegen sier at hun er en dverg border collie, så ER hun ikke det av RASE.

Hun er klart en dverg av rasen, men hun blir ikke hetende DVERG BORDER COLLIE vel? *klø meg i hodet*.

Skrevet

Jeg tror du har rett Maria, det er vel en genfeil da som gjør at hunden er dverg? Hun er jo fortsatt en Border Collie, bare en med genfeil? Det er ikke noe som heter Dverg Border Collie, og det er ihvertfall ikke noe rase.

Skrevet

haha, da er hunden min av rasen Kjempe Groenendael :ahappy: han er nemlig over maks.

Vima2k:

Tror du kan stryke ut at du har en Dverg BC. heller skriv at du har en border collie med dvergvekst ;)

Skrevet

Har sett Schäfere med dvergvekst. Sikkert søte hunder, men man ser de sliter, både med leddene og pelsproblemer. de jeg har sett har ikke blitt gamle. Eldste ble 3 år gammel.

Skrevet

Altså.... Hvorfor gjøre det så himla tungvindt?

Jeg har en Border Collie av dverg vekst, den er mindre enn alle andre... Hvorfor ikke bare kalle det en Dverg BC da? Hva er galt med det? Selv om det blir kaldt en Dverg BC, så er det ikke dermed sagt vedkommende påstår det er en egen rase?

Jeg har hørt om Dverg Schæfer også.. Men ingen som har klaget på at det blir kaldt nettopp det? Samme med "miniature Aussie" som dem blir kaldt. Og avlet på, for den del.

Vi sier jo også "langhårs schæfer", det er jo kun en genfeil det også, men ingen kommenterer jo det? Og det er ingen som påstår at Langhårs schæfer er en egen rase, selv om det blir kaldt det osv..

Snakker om å bry seg med mye rart da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...