Gå til innhold
Hundesonen.no

Dverg Border Collie


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Kom over noe på en side. Hun hevdet at hun hadde en Dverg Border Collie. Jeg har aldri hørt om denne rasen før og tviler egentli på at den finnes. Fant heller ikke noe når jeg googlet den. Er det noen som har hørt om den? Eller er det bare at hennes Border Collie er liten i størrelsen, siden hun kaller den det? (sto ikke noe om det på siden) Håper noen kan svare meg på denne..

Skrevet

Jeg antar at det er en dverg av rasen border collie. Det blir av og til født dverger i ellers normale kull, akkurat som hos oss mennesker. Men det er fryktelig sjelden, da..

Skrevet

Det finnes ikke noen godkjent rase som heter dverg border collie. Men borderen er en rase med stor utbredelse og med mange eksteriørmessige ulikheter, både med tanke på størrelse, fasong, hårlag og farge. Det kan jo også være at vedkommende rett og slett er i besittelse av en blandingshund, eller eventuelt en border collie av dvergvekst.

Skrevet

Border Collier kan ha ulik kroppsbygning, pels og farger.

Men har ikke hørt om dverg border collie, og jeg har lest en god del om rasen.

Men da jeg reiste med tog en gang kom det på ei dame med den minste border collien jeg hadde sett noen gang. Og jeg tenkte som så at det måtte være en valp i allefall en unghund. Men det viste seg at tispa var 6 år gammel.. Ble sittende å prate med eieren hele veien, og det viste seg at halvparten av kullet på 6 var så små...

Irriterende at jeg ikke huska å ta bilde av tispa.

Skrevet

Er det nå jeg skal gå rundt å skryte av at jeg har DVERG Boxer jeg da, hehe.. siden Sara er litt mindre enn alle andre Boxere liksom :rolleyes:

Skrevet

Jeg vet jo at det kan komme små hunder av alle slags raser, det jeg reagerte på var at hun kallte det Dverg Border Collie som en egen rase, og da begynnte jeg å lure litt :)

Skrevet

Jeg har hørt at det i enkelte miljø bevisst avles fram mindre border collies, slik at de kan delta i mellomklasse i agility. Med dverg ser jeg for meg noe som er halvert i forhold til opprinnelig størrelse, men bc kommer jo i et variert spekter, så det kan jo hende den er av de mindre.

Skrevet

Traff en Dverg Gordon Setter en gang i langeskogen, den var utrolig søt, jeg trodde det var valp jeg, men var visst en voksen hund med en genfeil slik at den hadde dvergvekst. Kan jo ha vært noe sånt kanskje?

Ellers så finnes det vel Dverg Aussier borte i USA, mulig noe sånt hun hadde bare en BC?

Skrevet
Traff en Dverg Gordon Setter en gang i langeskogen, den var utrolig søt, jeg trodde det var valp jeg, men var visst en voksen hund med en genfeil slik at den hadde dvergvekst. Kan jo ha vært noe sånt kanskje?

Ellers så finnes det vel Dverg Aussier borte i USA, mulig noe sånt hun hadde bare en BC?

Tror dvergvekst er relativt vanlig hos gordon setter (eller var det en annen settertype), i forhold til hos andre raser. Mener å ha lest det et sted.

Skrevet

USA er vel kjent for å avle fram mye rart....

Som flere nevner, så kommer jo BCen i alle fasonger og variasjoner. Min egen hannhund er ca 60 cm høy, mens kullsøstrene hans er 43-45 cm høy. Så variasjonen er stor, selv innen et kull.

Skrevet

Her er det vel snakk om småvokste, forøvrig friske eksemplarer? "Ekte" dvergvekst forkommer hos mange raser, og disse valpenme blir ikke særlig gamle. Sammen med dverggenet får de også en rekke sykdommer, og har et ganske så usselt liv. De kan sikkert være søte, men er altså ingenting å trakte etter.

Skrevet
Tror dvergvekst er relativt vanlig hos gordon setter (eller var det en annen settertype), i forhold til hos andre raser. Mener å ha lest det et sted.

ok, interessant! Søkte litt på det nå, og fikk flest treff på irsk setter og dvergvekst. Det sto også at hundene levde et helt normalt liv, med mindre de utviklet missdannelser i beina. Noen få av dvergene fikk disse missdannelsene.

Hunden jeg møtte hadde like proporsjoner som en normal GS, men så veldig valpete ut i fjeset. Den beveget seg også mindre klumsete i mine øyne, syns mange settere ser klumsete ut i bevegelsene.. Eller klumsete er kanskje feil ord, men de ser lange og treige ut i vendingene :) Var veldig fin i alle fall, og ble ikke hemmet i noen grad av hennes dvergvekst. I følge eiere var hun normal i hodet også :D

Skrevet

Ja det er blitt gjort forsøk på avl med dverg Irsk settere. Tror det var Veterinærhøyskolen som sto bak.. Noen år siden jeg hørte om det sist.

---edit: skriveleif:-)--

  • 3 months later...
Skrevet

Heisann dere :)

det er meg dere prater om ?

zita er faktisk en dverg border collie.

Dyrlegen har sagt det, så det er ike noe jeg bare går rundt og sier :banana:

just telling :)

Buhund jenta:

vor var dette ?

kan hende det var min du så ;) fordi jeg har vært på en del skoler me hun :P

Skrevet
Ellers så finnes det vel Dverg Aussier borte i USA, mulig noe sånt hun hadde bare en BC?

Stod faktisk Dverg Aussie aventert på blocket.se her nå....

Heisann dere :banana:

det er meg dere prater om ?

zita er faktisk en dverg border collie.

Hvor høy er Zita? Og hvor mye veier hun? sånn bare for å sammenligne med andre liksom?

Skrevet
Hvor høy er Zita? Og hvor mye veier hun? sånn bare for å sammenligne med andre liksom?

Hun er 35-37cm Høy hun veier 10-11kg.

Skrevet

Fordi om dyrelegen sier at hun er en dverg border collie, så ER hun ikke det av RASE.

Hun er klart en dverg av rasen, men hun blir ikke hetende DVERG BORDER COLLIE vel? *klø meg i hodet*.

Skrevet

Jeg tror du har rett Maria, det er vel en genfeil da som gjør at hunden er dverg? Hun er jo fortsatt en Border Collie, bare en med genfeil? Det er ikke noe som heter Dverg Border Collie, og det er ihvertfall ikke noe rase.

Skrevet

haha, da er hunden min av rasen Kjempe Groenendael :ahappy: han er nemlig over maks.

Vima2k:

Tror du kan stryke ut at du har en Dverg BC. heller skriv at du har en border collie med dvergvekst ;)

Skrevet

Har sett Schäfere med dvergvekst. Sikkert søte hunder, men man ser de sliter, både med leddene og pelsproblemer. de jeg har sett har ikke blitt gamle. Eldste ble 3 år gammel.

Skrevet

Altså.... Hvorfor gjøre det så himla tungvindt?

Jeg har en Border Collie av dverg vekst, den er mindre enn alle andre... Hvorfor ikke bare kalle det en Dverg BC da? Hva er galt med det? Selv om det blir kaldt en Dverg BC, så er det ikke dermed sagt vedkommende påstår det er en egen rase?

Jeg har hørt om Dverg Schæfer også.. Men ingen som har klaget på at det blir kaldt nettopp det? Samme med "miniature Aussie" som dem blir kaldt. Og avlet på, for den del.

Vi sier jo også "langhårs schæfer", det er jo kun en genfeil det også, men ingen kommenterer jo det? Og det er ingen som påstår at Langhårs schæfer er en egen rase, selv om det blir kaldt det osv..

Snakker om å bry seg med mye rart da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...