Gå til innhold
Hundesonen.no

mataggresjon


tm100004

Recommended Posts

jeg spurte en annen en om alle hundene hans var matsgressive ovenfor andre hunder(var på tur sammen og så det da) og da svarte han ja det var jo vanlig.... men mine har aldri visst aggresjon ovenfor noen andre dyr. alle kan spise av måtskålene dems, de deler bein og leker og alt mulig. så jeg blei litt satt ut.

er det vanlig? eller er det bare jeg som har hunder som gir f. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg spurte en annen en om alle hundene hans var matsgressive ovenfor andre hunder(var på tur sammen og så det da) og da svarte han ja det var jo vanlig.... men mine har aldri visst aggresjon ovenfor noen andre dyr. alle kan spise av måtskålene dems, de deler bein og leker og alt mulig. så jeg blei litt satt ut.

er det vanlig? eller er det bare jeg som har hunder som gir f. :P

Ja, det er relativt vanlig. Men noen raser har mindre av det, og noen mer. Og noen individer har mer eller mindre av det innen rasene igjen. Men sånn generelt sett har alle hunder lov å forsvare maten sin ovenfor andre hunder, uansett rang de har seg imellom. Det er bare ikke alle hunder som gjør det, noen tåler mer av andre, noen bryr seg ikke så hardt liksom, og andre har kanskje lavere toleransegrense og tåler fryktelig lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss forsvarer de fleste hundene maten sin, i hvert fall mens de spiser den (og det skulle bare mangle). Det er svært sjelden noen av dem synes det er greit å dele matfat med et annet flokkmedlem liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jøss, det må være noe galt med hundene min da, hehe :P

men tolerer dere voldsom agresivitet? f.eks at de biter og klikker helt for dem liksom? for jeg hadde vært litt redd for en sånn hun(kanskje den plutselig vender seg mot folk og) tenker på barn og sånt som kan dette oppi matfatet..

Unnskyld, brukte bare små bokstaver i forrige innlegg og :P

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine passer på maten sin, men uten at det kommer til mer "aggresjon" enn at den som spiser brummer litt dypt uten å se opp fra matfatet, dersom den andre er ute på matsnoking. Og det er lov.

Om de får restemat fra min tallerken, eller godis fra lommen, så er det helt fredelig - da aksepterer de fullt ut den andres nærvær, såvel som andre hunders. Slik ønsker jeg det skal være, og slik er det hos alle hundene i familien vår - og det er endel.

Så hva er definisjonen på "mataggresjon"? Jeg ser på mine hunders respons på andre rundt matfatet som normalt bytteforsvar, "denne er min". Mine kan ha kjøttbein og fly rundt og knurre litt til hverandre med dem - og del av den "leken" (egentlig lekpreget innlæring av den yngre hunden på hva som er lov), er å legge fra seg beinet og la den andre hunden nærme seg det - for så å kaste seg over BEINET med et brøl.... De kaster seg ALDRI over den andre hunden, og der blir forskjellen for meg.

Hunder som faktisk flyr på andre hunder rundt matfatet sitt, eller som ikke tåler andre hunder i nærheten av godbiter, leker etc - og som retter "sinnet" sitt mot den andre hunden, istedet for å sikre gjenstanden eller maten sin... DET er ikke hunder slik jeg foretrekker dem. Det samme med hunder som viser aggresjon mot mennesker i noen av disse situasjonene; hos mine hunder er jeg "unntatt fra regelen" som kun gjelder hunder tydeligvis.

Mitt inntrykk er at det like mye er usikkerhet og herse/bøllelyst eller stress, som noen normalt "bytteforsvar".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jøss, det må være noe galt med hundene min da, hehe :P

men tolerer dere voldsom agresivitet? f.eks at de biter og klikker helt for dem liksom? for jeg hadde vært litt redd for en sånn hun(kanskje den plutselig vender seg mot folk og) tenker på barn og sånt som kan dette oppi matfatet..

Tja.. min hund har definitivt mataggresjon ovenfor andre hunder. Før var den mer voldsom enn nå, men jeg har aldri noensinne vært redd for at hun skulle "vende seg mot meg" nei. Grunnen er så enkel som at hun aldri har vist noen tegn til matforsvar ovenfor meg eller noen andre mennesker (ikke engang da farmoren til typen bøyde seg over henne og grafset inni munnen hennes for å se hva hun tygde på, eller når unger stikker hendene i munnen hennes og løfter på leppa). Vi fulgte et av akelas råd, om å unngå situasjoner hvor det kunne forekomme, og vips, etter en stund (noen mnd, halvt år-år eller noe) så var det ikke så ille lenger. Nå kan hun ha bein liggende fremme når det er andre hunder tilstede, men maten serverer jeg fremdeles i god avstand til andre hunder, og jeg hindrer andre hunder i å komme bort når hun spiser. Godbiter kan hun få selv om andre hunder sitter rett ved siden av, og hun kan slikke på middagstallerkner ved siden av andre hunder. Det som er igjen nå, er vel at hun stivner når andre hunder nærmer seg henne når hun spiser, generelt å spise veldig raskt med andre hunder tilstede, og selvsagt hadde jeg tillatt det/ikke passet på, så ville hun knurret til andre hunder som kom for nærme henne når hun spiser. Hun ville sikkert også fløyet på de hvis de begynte å spise av maten hennes. Men jeg synes ikke det er ille, og jeg ser på det som normalt at hun forsvarer maten sin såpass. Godbitsøk sammen med andre hunder har jeg ikke prøvd på flere år, så jeg vet ikke hvordan det ville gått, siden det går bra å slikke middagsrester sammen med andre hunder, men det går ikke bra å spise rett ved siden av hverandre. Hvis noen har mistet en godbit på bakken og hun og en annen hund går mot den og skal til å spise den samtidig, ser jeg ingen aggresjon hos henne nå, så det kan være at det også hadde gått greit.

Men som sagt; mot mennesker har hun aldri forsvart noe mat, så jeg tror ikke hun vil begynne med det heller, med mindre jeg selvsagt "trener" det frem, eller tvinger det frem. Det kan jeg nok gjøre ved å begynne å ta fra henne maten når hun spiser og kjefte på henne for å vise at hun ikke liker det. Men det gjør jeg selvsagt ikke. :P

akela:

Hunder som faktisk flyr på andre hunder rundt matfatet sitt, eller som ikke tåler andre hunder i nærheten av godbiter, leker etc - og som retter "sinnet" sitt mot den andre hunden, istedet for å sikre gjenstanden eller maten sin... DET er ikke hunder slik jeg foretrekker dem. Det samme med hunder som viser aggresjon mot mennesker i noen av disse situasjonene; hos mine hunder er jeg "unntatt fra regelen" som kun gjelder hunder tydeligvis.

Mitt inntrykk er at det like mye er usikkerhet og herse/bøllelyst eller stress, som noen normalt "bytteforsvar".

Hva mener du med dette? Viser dine hunder matforsvar ovenfor deg, eller er det kun deg de ikke viser det ovenfor, eller har jeg misforstått enda mer..? Skjønte ikke helt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men tolerer dere voldsom agresivitet? f.eks at de biter og klikker helt for dem liksom? for jeg hadde vært litt redd for en sånn hun(kanskje den plutselig vender seg mot folk og) tenker på barn og sånt som kan dette oppi matfatet..

Vel, hos oss er det ikke noen voldsom utagering nei, men det er klart de sender hverandre signaler når den ene kommer for nærmt den andres matfat (les: stikker snuten nedi). Smuler og rester som havner utenfor skålene, er det fritt frem for hvem som helst å forsyne seg av, slik er reglene, og det fungerer i grunnen veldig greit.

Når det gjelder mataggresivitet overfor mennesker, så er det sjeldent å spore, men jeg tror ikke hvem som helst er velkommen til å stikke fingrene ned i mine hunders matfat mens de spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra; jeg mente vel å prøve å si at 1) jeg liker ikke hunder som viser aggresjon mot mennesker, altså mer uttalt aggresjon som de "mener", verken når det gjelder mat eller leker eller bein og 2) at mens mine hunder kan brumme og ordne og lage drama rundt sine ting med hverandre og andre hunder, så kan jeg stikke henda mellom midt i tumultene, og da bare ser de hyggelig på meg - mens de kan brumme til den andre hunden i neste øyeblikk (Belgerpia beskrev noe lignende engang, også at de kobler utrolig kjapt mellom reaksjonen på eier og på den andre hunden).

Ble det mer uklart nå? :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra; jeg mente vel å prøve å si at 1) jeg liker ikke hunder som viser aggresjon mot mennesker, altså mer uttalt aggresjon som de "mener", verken når det gjelder mat eller leker eller bein og 2) at mens mine hunder kan brumme og ordne og lage drama rundt sine ting med hverandre og andre hunder, så kan jeg stikke henda mellom midt i tumultene, og da bare ser de hyggelig på meg - mens de kan brumme til den andre hunden i neste øyeblikk (Belgerpia beskrev noe lignende engang, også at de kobler utrolig kjapt mellom reaksjonen på eier og på den andre hunden).

Ble det mer uklart nå? :):D

Neida, nå ble det klart som et egg! ;) Da er vi på nett igjen, og jeg er selvsagt enig. ;)

Og til trådstarter; det er også grunnen til at jeg ikke tror at min hund, som aldri har vist tegn til forsvar ovenfor folk, kommer til å gjøre det med det første heller, selv om hun kan finne på å forsvare maten sin. Og apropos første innlegget; ad unger som "detter i matfatet" til hunden: det gjør de ikke hos meg, og hvis det noen gang vil være barn i nærheten av min hund når den spiser, så sørger jeg for at ingen barn faller i matskålen, for det er nemlig min/foreldrenes oppgave å passe på. Men joda, likevel kan det skje "uhell", som den farmoren til typen min som skulle grafse i munnen til min hund mens hun tygde på noe godt, men hun tåler det selv om det ikke er daglig kost (altså at fremmede grafser i munnen hennes når hun spiser, noe jeg også fryktelig sjelden gjør). Hun tåler også at barn, også de minste, kommer og kikker inni munnen hennes, og blir det for "ille" for henne, så trekker hun seg unna, eller finner en alternativ atferd. Sist gang fant hun ut at hun skulle ta target på hånden til ungen i stedet (som var veldig opptatt av å stikke fingre i øynene, løfte på ørene og se inni munnen hennes), og jeg var selvsagt der med en gang og belønnet, og vips var hele situasjonen gjort om til noe gøy og positivt, både for barn og hund.

Det, altså at hunden ikke skal ha forsvar for mat/bein/leker ovenfor mennesker, handler vel om å 1) tenke litt forebyggende; altså ikke ta bort maten til hunden når den spiser eller andre tilsvarende "lederskapsøvelser", men heller putte oppi noe godt, evt bytte hvis det er nødvendig at hunden ikke spiser mer, 2) handle forebyggende i reelle situajoner; altså å ikke la barn løpe og leke rundt hunden mens den spiser men la den få matro og heller la barn (eller voksne for den saks skyld, haha!) gi den noen godis som "dessert" eller kanskje få lov å servere hele middagen til hunden eller gi den fra hånden om det er en OK ting, og 3) når man først står oppi situasjoner som kunne blitt ekle, å heller prøve å gjøre de positive, og stole på at den treningen man har gjort hittil har gått så bra at hunden ikke oppfatter det som noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Måtte bare ta opp denne, for Snoopy var så søt i dag.

Skulle lokke han til maten, da han vil ha maten men blir bare stående å så på meg uansett hvor mange ganger jeg sier han får ta maten.

Så da pirket jeg i matskåla da.

Nei, der skulle ikke handa mi være nei, den måtte bort.

Så han gikk igang med å dytte bort handa med snuten, kombinert med en heftig slikkerunde :lol:

Tror nok ikke han kommer til å bite med det første nei :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette med matforsvar er litt interessant... Hunden min er maksimalt matglad og utrolig frekk når hun tar mat (men hun lar hunder som spiser av skål være i fred), allikevel eier hun ikke matforsvar mot verken mennesker eller andre hunder - enten det gjelder tyggebein, godbitsøk, godbiter hun får av mennesker, mat i matskål, kort sagt hva som helst. Hun knurrer ikke om noen nærmer seg, ikke dyp brumming fra magen engang, hun bare snur seg bort og fortsetter å spise. Jeg syns jo det er litt merkelig, og selvmotsigende nesten, at en hund som er så utrolig glad i mat og vil ha all mat hun kan få tak i, ikke har matforsvar i det hele tatt. Kanskje noen kloke hjerner kan komme med noen tanker om hvorfor det er sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette med matforsvar er litt interessant... Hunden min er maksimalt matglad og utrolig frekk når hun tar mat (men hun lar hunder som spiser av skål være i fred), allikevel eier hun ikke matforsvar mot verken mennesker eller andre hunder - enten det gjelder tyggebein, godbitsøk, godbiter hun får av mennesker, mat i matskål, kort sagt hva som helst. Hun knurrer ikke om noen nærmer seg, ikke dyp brumming fra magen engang, hun bare snur seg bort og fortsetter å spise. Jeg syns jo det er litt merkelig, og selvmotsigende nesten, at en hund som er så utrolig glad i mat og vil ha all mat hun kan få tak i, ikke har matforsvar i det hele tatt. Kanskje noen kloke hjerner kan komme med noen tanker om hvorfor det er sånn?

Je! Det er en retriever! Og de skulle kunne jobbe på en slik måte at dette har trengtes. De slapp ofte flere retrievere samtidig for søk etter skutt fugl, og noen ganger kunne to hunder finne samme fugl samtidig. Da måtte hundene ha såpass lite forsvar at det ikke utartet seg slåsskamp mellom de, og at de fremdeles valgte å jobbe for føreren og dermed bringe viltet tilbake til eier, uansett hvem det nå var som egentlig fant det. Leste det nylig i en bok jeg har, men husker ikke hvilken. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsksetteren her har ikke matforsvar, men han er en ordentlig mat-tyv. Om det serveres mat hos flere hunder samtidig er han fæl til å ønske å ha maten til den andre hunden heller enn sin egen, og får han til det vil han ha sin egen igjen når de andre hunden har dét... Får han muligheten blir det et mas fram og tilbake fra skål til skål. Men noen hunder holder han seg instinktivt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...