Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir hunden lei seg når vi går hjem?


Lailakatrin

Recommended Posts

Hei!

Vi har ei Islandsk Fårehundtispe på 9 år og 9 måneder.

Jeg tror at å gå på tur er det aller beste hun vet!

Hun logrer aldri så mye som hun gjør når man spør "skal vi gå på tur".

Men vi har merket at når vi skal snu fra en tur å gå hjem igjen, så mister hun rett og slett "piffen". Hun begynner å gå sakte. Ikke så glad som når vi går hjemme fra.

Tror dere det er fordi hun skjønner at turen snart er over siden vi er på tur hjem.

Eller hun er lei seg fordi vi snart er hjemme. At hun ikke har lyst å være hjemme hos oss.

Er det noen som har opplevd lignende?

På hester har jeg merket at dem gjør motsatt. Går litt sakte i begynnelsen, men så går fort tilbake fordi dem gleder seg til å komme hjem til stallen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men Kaos gjør noe lignende...Når vi begynner å nærme oss hjemme (jeg går i krusedull og 8-tall, så når vi "snur" er ikke relevant), altså når vi går mot gata vår, begynner han å rampe, bite i båndet, bjeffe, gjøre alle slags streker, som han aldri finner på ellers... Hmmm? Vil han ikke hjem montro? Leke BARE LITT til først?

Rare hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det at noen hunder kan oppføre seg annerledes på vei hjem, fordi da er det "slutt på morroa". Kanskje syns de det er kjedelig å være hjemme, kanskje det skjer lite der, både av lek og annen trening? De setter i alle fall tydelig pris på å få være ute på tur, og de gleder seg ofte til å komme seg ut og reagerer positivt på signaler som tyder på at man skal ut; som å hente frem båndet, si "tur" osv.

Selv har jeg en hund som er stikk motsatt; hun kan finne på å bli liggende i stolen sin når jeg går og kler på meg og tar frem hennes utstyr, hun går pent på vei bort fra hjemmet, men kan finne på å bli ivrig når vi snur. Jeg har aldri gjort noe forsøk på å lære henne "tur", bevisst faktisk, fordi jeg hadde en hund som stresset voldsomt og føyk rundt i leiligheten ved ordet "tur" eller noe som minnet om det. Det er ikke til å stikke under en stol at det er veldig behagelig å ha en så rolig hund, som tar det helt med knusende ro, kanskje finner på å komme diltende ut i gangen når jeg roper på henne, og som sitter dønn rolig og avslappet før vi skal ut. Det er ikke noe stress med å komme først ut døren, og ikke noe mas om å stå i ro for å ta på sele/halsbånd. Samtidig er det litt kjipt å ikke ha en hund som tydelig gleder seg til å ut, selv om hun kan logre litt og vise glede når jeg tar på turbuksen eller henter ned magebeltet.. Og så tror jeg noen hunder ER mer på ene eller andre måten av natur, og ikke kun hva vi eiere prøver å lære de. Kanskje nettopp min hund ville ha godt av å bli litt mer giret før tur, eller hun ville tålt det bedre, enn den forrige hunden som jeg kanskje aldri burde lært noe ord som "tur", og heller fokusert på ro og kontroll før vi gikk ut (selv om jeg til en viss grad gjorde det også, altså at han måtte sitte pent og få selen på og vente litt, dog pipende og sytende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie er også sånn... Når vi går ut på tur, trekker hu i båndet, snuser overalt og er veldig ivrig, men med det samme vi snur har jeg ei som går på plass hele tiden, maser om oppmerksomhet og bare dilter.

Jeg har lurt på om det kan være at om vi bare SNUR og går samme vei tilbake, så har hu allerede snust over det som er intr å få med seg, så da kan hu bry seg om andre ting istedet. Hu viser litt slike tendenser om vi går en runde også, men ikke fullt så ille. Men det kan være at vi sjelden går tur på samme sted da, så hu ikke er så godt kjent der vi går og vet når vi er hjemme på en måte... Jeg tar som regel bilen og kjører et stykke før vi går turer, oftest for at dyret skal få løpe løs liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

kanskje avslutte med lek, litt trening mentalt, el noe når dere kommer hjem med en stor posetiv slutt av den beste leken el godbiten hu kan tenke seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajas har nesen i bakken og elsker hele turen både til og fra...Når vi er nesten hjemme så hender det vi trener litt søk og litt sånne kule ting som Bajas elsker. Det er ikke alltid han har lyst å bli med inn døra,da går jeg inn og lar døra stå på gløtt,når han kommer (hater å bli alene) så hiver jeg en godbit innover gangen...Da blir han lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...