Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir hunden lei seg når vi går hjem?


Lailakatrin

Recommended Posts

Hei!

Vi har ei Islandsk Fårehundtispe på 9 år og 9 måneder.

Jeg tror at å gå på tur er det aller beste hun vet!

Hun logrer aldri så mye som hun gjør når man spør "skal vi gå på tur".

Men vi har merket at når vi skal snu fra en tur å gå hjem igjen, så mister hun rett og slett "piffen". Hun begynner å gå sakte. Ikke så glad som når vi går hjemme fra.

Tror dere det er fordi hun skjønner at turen snart er over siden vi er på tur hjem.

Eller hun er lei seg fordi vi snart er hjemme. At hun ikke har lyst å være hjemme hos oss.

Er det noen som har opplevd lignende?

På hester har jeg merket at dem gjør motsatt. Går litt sakte i begynnelsen, men så går fort tilbake fordi dem gleder seg til å komme hjem til stallen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men Kaos gjør noe lignende...Når vi begynner å nærme oss hjemme (jeg går i krusedull og 8-tall, så når vi "snur" er ikke relevant), altså når vi går mot gata vår, begynner han å rampe, bite i båndet, bjeffe, gjøre alle slags streker, som han aldri finner på ellers... Hmmm? Vil han ikke hjem montro? Leke BARE LITT til først?

Rare hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det at noen hunder kan oppføre seg annerledes på vei hjem, fordi da er det "slutt på morroa". Kanskje syns de det er kjedelig å være hjemme, kanskje det skjer lite der, både av lek og annen trening? De setter i alle fall tydelig pris på å få være ute på tur, og de gleder seg ofte til å komme seg ut og reagerer positivt på signaler som tyder på at man skal ut; som å hente frem båndet, si "tur" osv.

Selv har jeg en hund som er stikk motsatt; hun kan finne på å bli liggende i stolen sin når jeg går og kler på meg og tar frem hennes utstyr, hun går pent på vei bort fra hjemmet, men kan finne på å bli ivrig når vi snur. Jeg har aldri gjort noe forsøk på å lære henne "tur", bevisst faktisk, fordi jeg hadde en hund som stresset voldsomt og føyk rundt i leiligheten ved ordet "tur" eller noe som minnet om det. Det er ikke til å stikke under en stol at det er veldig behagelig å ha en så rolig hund, som tar det helt med knusende ro, kanskje finner på å komme diltende ut i gangen når jeg roper på henne, og som sitter dønn rolig og avslappet før vi skal ut. Det er ikke noe stress med å komme først ut døren, og ikke noe mas om å stå i ro for å ta på sele/halsbånd. Samtidig er det litt kjipt å ikke ha en hund som tydelig gleder seg til å ut, selv om hun kan logre litt og vise glede når jeg tar på turbuksen eller henter ned magebeltet.. Og så tror jeg noen hunder ER mer på ene eller andre måten av natur, og ikke kun hva vi eiere prøver å lære de. Kanskje nettopp min hund ville ha godt av å bli litt mer giret før tur, eller hun ville tålt det bedre, enn den forrige hunden som jeg kanskje aldri burde lært noe ord som "tur", og heller fokusert på ro og kontroll før vi gikk ut (selv om jeg til en viss grad gjorde det også, altså at han måtte sitte pent og få selen på og vente litt, dog pipende og sytende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie er også sånn... Når vi går ut på tur, trekker hu i båndet, snuser overalt og er veldig ivrig, men med det samme vi snur har jeg ei som går på plass hele tiden, maser om oppmerksomhet og bare dilter.

Jeg har lurt på om det kan være at om vi bare SNUR og går samme vei tilbake, så har hu allerede snust over det som er intr å få med seg, så da kan hu bry seg om andre ting istedet. Hu viser litt slike tendenser om vi går en runde også, men ikke fullt så ille. Men det kan være at vi sjelden går tur på samme sted da, så hu ikke er så godt kjent der vi går og vet når vi er hjemme på en måte... Jeg tar som regel bilen og kjører et stykke før vi går turer, oftest for at dyret skal få løpe løs liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

kanskje avslutte med lek, litt trening mentalt, el noe når dere kommer hjem med en stor posetiv slutt av den beste leken el godbiten hu kan tenke seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajas har nesen i bakken og elsker hele turen både til og fra...Når vi er nesten hjemme så hender det vi trener litt søk og litt sånne kule ting som Bajas elsker. Det er ikke alltid han har lyst å bli med inn døra,da går jeg inn og lar døra stå på gløtt,når han kommer (hater å bli alene) så hiver jeg en godbit innover gangen...Da blir han lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...