Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir hunden lei seg når vi går hjem?


Lailakatrin

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har ei Islandsk Fårehundtispe på 9 år og 9 måneder.

Jeg tror at å gå på tur er det aller beste hun vet!

Hun logrer aldri så mye som hun gjør når man spør "skal vi gå på tur".

Men vi har merket at når vi skal snu fra en tur å gå hjem igjen, så mister hun rett og slett "piffen". Hun begynner å gå sakte. Ikke så glad som når vi går hjemme fra.

Tror dere det er fordi hun skjønner at turen snart er over siden vi er på tur hjem.

Eller hun er lei seg fordi vi snart er hjemme. At hun ikke har lyst å være hjemme hos oss.

Er det noen som har opplevd lignende?

På hester har jeg merket at dem gjør motsatt. Går litt sakte i begynnelsen, men så går fort tilbake fordi dem gleder seg til å komme hjem til stallen...

Skrevet

Litt ot men Kaos gjør noe lignende...Når vi begynner å nærme oss hjemme (jeg går i krusedull og 8-tall, så når vi "snur" er ikke relevant), altså når vi går mot gata vår, begynner han å rampe, bite i båndet, bjeffe, gjøre alle slags streker, som han aldri finner på ellers... Hmmm? Vil han ikke hjem montro? Leke BARE LITT til først?

Rare hunden :)

Skrevet

Jeg tror nok det at noen hunder kan oppføre seg annerledes på vei hjem, fordi da er det "slutt på morroa". Kanskje syns de det er kjedelig å være hjemme, kanskje det skjer lite der, både av lek og annen trening? De setter i alle fall tydelig pris på å få være ute på tur, og de gleder seg ofte til å komme seg ut og reagerer positivt på signaler som tyder på at man skal ut; som å hente frem båndet, si "tur" osv.

Selv har jeg en hund som er stikk motsatt; hun kan finne på å bli liggende i stolen sin når jeg går og kler på meg og tar frem hennes utstyr, hun går pent på vei bort fra hjemmet, men kan finne på å bli ivrig når vi snur. Jeg har aldri gjort noe forsøk på å lære henne "tur", bevisst faktisk, fordi jeg hadde en hund som stresset voldsomt og føyk rundt i leiligheten ved ordet "tur" eller noe som minnet om det. Det er ikke til å stikke under en stol at det er veldig behagelig å ha en så rolig hund, som tar det helt med knusende ro, kanskje finner på å komme diltende ut i gangen når jeg roper på henne, og som sitter dønn rolig og avslappet før vi skal ut. Det er ikke noe stress med å komme først ut døren, og ikke noe mas om å stå i ro for å ta på sele/halsbånd. Samtidig er det litt kjipt å ikke ha en hund som tydelig gleder seg til å ut, selv om hun kan logre litt og vise glede når jeg tar på turbuksen eller henter ned magebeltet.. Og så tror jeg noen hunder ER mer på ene eller andre måten av natur, og ikke kun hva vi eiere prøver å lære de. Kanskje nettopp min hund ville ha godt av å bli litt mer giret før tur, eller hun ville tålt det bedre, enn den forrige hunden som jeg kanskje aldri burde lært noe ord som "tur", og heller fokusert på ro og kontroll før vi gikk ut (selv om jeg til en viss grad gjorde det også, altså at han måtte sitte pent og få selen på og vente litt, dog pipende og sytende).

Skrevet

Jeg hadde hest på halv-for for 2 år siden. Jeg opplevde det helt omvendt. Den ville løpe tilbake til stallen, og gikk veldig sakte når vi skulle bort fra beitet og stallen.

Skrevet

Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

Skrevet

Bridie er også sånn... Når vi går ut på tur, trekker hu i båndet, snuser overalt og er veldig ivrig, men med det samme vi snur har jeg ei som går på plass hele tiden, maser om oppmerksomhet og bare dilter.

Jeg har lurt på om det kan være at om vi bare SNUR og går samme vei tilbake, så har hu allerede snust over det som er intr å få med seg, så da kan hu bry seg om andre ting istedet. Hu viser litt slike tendenser om vi går en runde også, men ikke fullt så ille. Men det kan være at vi sjelden går tur på samme sted da, så hu ikke er så godt kjent der vi går og vet når vi er hjemme på en måte... Jeg tar som regel bilen og kjører et stykke før vi går turer, oftest for at dyret skal få løpe løs liksom..

Skrevet
Takk for svar så langt =)

Er visst "flere" måter hunder reagerer på når de skal ut på tur eller når de skjønner de skal hjem.

Mulig vår hund synes det er kjedelig her. Det skjer jo ikke all verden kan jeg inrømme. Men hun var ikke sånn før tror jeg ikke. Det har kommet mer i de senere årene..

kanskje avslutte med lek, litt trening mentalt, el noe når dere kommer hjem med en stor posetiv slutt av den beste leken el godbiten hu kan tenke seg..

Skrevet

Prada er full fart hele turen. Uansett hvilken retning vi går i. Hvis det regner kan hun ha det ganske travelt når vi er på vei hjemover.

Skrevet

Bajas har nesen i bakken og elsker hele turen både til og fra...Når vi er nesten hjemme så hender det vi trener litt søk og litt sånne kule ting som Bajas elsker. Det er ikke alltid han har lyst å bli med inn døra,da går jeg inn og lar døra stå på gløtt,når han kommer (hater å bli alene) så hiver jeg en godbit innover gangen...Da blir han lykkelig.

Skrevet
kanskje avslutte med lek, litt trening mentalt, el noe når dere kommer hjem med en stor posetiv slutt av den beste leken el godbiten hu kan tenke seg..

Hei=)

Det kan jeg kanskje prøve;)

Takk for tipset :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...