Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunder som biter barn


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Videre står det:

Faktorer som kan ha medvirket til at Tord ble bitt til døde av en hund:

*Hundeeieren, Tords mors nye samboer, hadde polarhunder. Tord kom inn i familien

etter hundene, og kan ha blitt oppfattet som en "konkurrent" av hundene.

*Tord ble forlatt av hundeeieren og var alene ute sammen med hundene, da han ble drept.

*Det fantes ingen hundegård, hundene befant seg på det som var Tords lekeplass.

*Polarhundene "bodde" i flokk utendørs, med lite menneskekontakt, noe som kan ha

gjort hundene "ville", med sterke naturlige instinkter, men samtidig uten frykt for mennesker.

*Den samme hunden som drepte Tord, hadde bitt et barn tidligere, slik at barnet måtte sy

30 sting i hodet, og var en hårsbredd fra døden.

*Etter den første bitt-episoden henla politiet saken, og guttens mors krav om å få hunden

avlivet ble avvist av hundeeieren.

*Ved en annen anledning angrep hundene at barn i skisporet, idet hundesleden skulle

passere. Tross sårskader i hodet på barnet, og en svært skremmende opplevelse,

ble ikke episoden anmeldt.

*Hunden som drepte Tord var kjent for å ikke "like" barn.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Skrevet

Nå er det vel(forhåpentligvis)ikke mange som tar nettstedet hundebitt.no så veldig seriøst da... :icon_confused:

Men enig med deg i at det burde undersøkes mer nøye når sånne tragiske ting skjer...

Skrevet

1994. Dette skjedde så langt tilbake som i 1994. Tord er et av to barn som er blitt drept av hund i nyere tid her i Norge. Begge sakene er tragiske og begge sakene skyldes så langt jeg ser uvettige hundeeiere.

Skrevet

Jeg syns de burde ha en gjestebok eller noe som gjør at andre enn hundehatere og pårørende kan nå inn til dem. Å si at "dette ikke er plasen for å diskutere hundens positive sider" blir for dumt, for de positive sidene og det at en hund "plutselig" angriper er egentlig ganske nært beslektet, de har myemed hverandre og gjøre. Da tenker jeg spesiellt på at hunder har en atferd man kan sette seg inn i, og dermed kanskje unngå ting som dette.

Det ER som regel ikke hundens feil, men eiernes. Det virker på sett og vis som hundebitt.no har forstått det, men det er alikevell hundene som får det ufortjent dårlige ryktet, ikke eierne som aldri burde hatt hund.

Skrevet
Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Predatorisk adferd er vel for "folk flest" enda skumlere enn aggresjon.

Men all den tid folka som står bak hundebitt.no er nært pårørende av barn som er drept/skambitt så er mine forventninger til en objektiv og saklig nettside null. Det hele blir for personlig.

Skrevet
Jeg leste den triste historien om en gutt som ble drept av familiens grønlandshund, inne på hundebitt.no.

"En "hundepsykolog" uttalte etterpå i VG at Tord kunne ha falt, skreket, og dermed utløst

et jaktinsinktet hos hunden, som så drepte...

For en hundeeier er det aldri hunden eller hundeeieren som er årsaken - alltid offeret. (...)"

Det virker som at hundebitt.no ikke ønsker å se at det ikke alltid handler om aggresjon når et barn blir bitt og/eller drept.

Det blir ikke nevnt noe som helst om predatorisk adtferd. Just for the record - jeg sitter ikke her å forsvarer hundbitt. Jeg synes bare at hundebitt.no kanskje skulle satt seg litt mer inn i hunders adferd. Hva mener dere?

Synes hundebitt.no er en ekkel side, først og fremst fordi den er opprettet av tre personer som er blitt svært påvirket i sitt syn av sterke, dramatiske og tragiske hendelser i forhold til hund. Hendelser som jeg naturligvis ikke unner min verste fiende å måtte oppleve, likevel mener jeg ikke det er rett å opprette en slik side, fordi synspunktene til innehaverne er også de eneste som kommer fram. Uttalelser og informasjon man finner på siden er stort sett subjektiv, og det blir veldig feil, i mine øyne, å annonsere dette som en seriøs side for opplysning og info - fordi man får kun sett hundesaken fra en side, fra de virkelige hundeHATERNES side.

Tragisk at hundebitt.no har fått så mye oppmerksomhet som et opplysningsnettsted og faktakilde. Skal man først opprette en slik side, synes jeg at holdningene kan være litt mer moderert. Hundebitt.no minner meg mest om et krampeaktig agrep på uskyldige som skyldige hundeeiere, i et håpløst forsøk på å døyve smerten man får av å ha mistet noen man aldri får tilbake. Måten hundebitt.no legger fram hundesaken på kan imidlertid ikke rettferdiggjøres - synes jeg.

Skrevet

Det er lov å mene hva som helst, og på internett i hvert fall. Jeg synes de tre er i sin fulle rett til å lage en slik hjemmeside, faren til Tord hadde før de tre fant hverandre også en egen hjemmeside. Den ene av de tre er journalist, så han vet hvordan ting gjøres - og er dyktig til det.

Problemet var vel aldri nettsiden eller informasjonen som legges ut der - men at selveste justisministeren gikk rett i baret, og lot disse tre lobbyistene få fritt frem når en ny lov skulle utformes. Blant annet fikk de en saksbehandler i Justisdepartementet så "med" seg, at Norsk Kennel Klub klaget over denne ansatte og hans kontakt til de tre.

Disse tre er en part i en sak med flere sider - og som part har de rett til å bli hørt. Men det har de ANDRE partene også. Og når en lov skal utformes, forutsettes det jo på en måte i tillegg at SAKKYNDIGE kanskje skal tillegges størst vekt - men det var en hard kamp for å nå frem. Faginstanser av ulike slag påpekte både det ene og det andre, og de fleste var blant annet imot et raseforbud - uten at det fikk særlig omtale.

Justisminister Dørum, gjenvalgslysten som han sikkert var, skulle muligens vise sitt "menneskelige ansikt" så til de grader - at de tre fikk uforholdsmessig stor plass i prosessen rundt, og fordi de har sine ytterst tragiske historier, så var det jo ikke "lov" å kritisere dem.

Nevnes bør det forøvrig at NKK til og med æret en av de tre, som selv er hundeoppdretter, og det til tross for at vedkommende var med på - i mine øyne - å skade hunders kår i Norge. Jeg satt ringside, og likte det dårlig. Dengang følte vel mange hundeeiere at "nå var det slutt", nå skulle hvem som helst få slå ihjel en hvilken som helst hund de innbilte at de følte seg truet av. Raseforbudet kom jo hakk i hæl, takket være at hundebitt-folkene fikk pisket opp stemningen - og kortene blandet. Det var jo aldri en eneste "kamphund" i nærheten av noen av de tre tragiske bakgrunnssakene, men likevel ble de og deres medhjelpere "eksperter" på farlige hunder rund baut.

Men noen LOT dem slippe til - også i lovprosessen, og det er DET som er det største problemet. For jeg skjønner hvorfor disse tre kjemper for det de oppfatter som "sin sak" - det er lov å prøve, det er lov å hevde sitt - men de ble kjapt gjort til "eksperter" på det meste om hunder som beit - uansettt årsak, omstendighet etc. Folk som prøvde å lobbe FOR hund ble møtt av innvendinger som "jeg er far selv" og så videre, mens motparten var uangripelige og knapt fikk et kritisk spørsmål - uansett hvor mystiske påstander de kom med (mener å huske at for eksempel en av dem uttalte noe om at hunder ble blodtørstige av å spise rått kjøtt, uten at jeg finner det igjen, under en rettssak).

Uten sammenligning utover det at alle har mistet et barn på tragisk vis, så synes jeg at det er en tydelig forskjell på måten hundebitt-folkene jobber sammenlignet med arbeidet som de pårørende til den ene av to jentene som ble drept i Baneheia har gjort - gjennom å lage Stine Sofies Stiftelse.

(http://www.nettavisen.no/innenriks/article1087935.ece)

Blant annet sier moren: – Men vi er ikke opptatt av hevn og straff. Vi er opptatt av verdier. Gjennom våre historier og vårt arbeid vil vi skape en bedre fremtid for barn. Stine Sofies Stiftelse handler mest om de barna som fortsatt lever.

(http://www.frelsesarmeen.no/pages/side.aspx?nr=5134)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...