Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som "biter" hvis vi ikke blir med på leken


Lilleulv

Recommended Posts

Min golden går som regel rundt å bærer på noe. og hun kommer ofte til oss med det hun bærer på og vil leke. Det jeg synes er litt kjipt er at når vi overser henne, så åpner hun munnen, tar et bedre tak rundt leka og en liten bit av mennesket samtidig. Altså hvis jeg sitter i sofaen og hun vil leke og jeg ikke vil, så ignorerer jeg henne. men da tar hun litt av hånda mi i munnen sammen med leka. Hun har også gjort dette med litt hud fra låret mitt. Det er litt vondt enda hun biter jo veldig forsiktig da. Men synes det er mest irriterende og fort kan bli masete egentlig.

Hvordan få henne til å slutte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en litt typisk retrieverting. Forrige hunden var blanding mellom bla labrador, og da han var ung, dvs fra ca 7mnd til ca 14mnd, så hadde han også denne greia med å "ta tak rundt armleddet". Han gjorde det når vi hadde vært borte og kom tilbake, eller når han ble glad og ivrig og vill. Kanskje i mangel på å bære noe, ikke vet jeg. Han sluttet med det av seg selv, og vi lot han strengt tatt bare få ta armen vår. Han var veldig forsiktig og det gjorde ikke vondt.

Springeren jeg har nå, har også hatt tendenser til å bruke munnen på "uvanlige" måter. Da hun var ung, altså ca samme alder som forrige hund, så kunne hun hoppe opp og ta tak i/nappe i genserarmen vår hvis hun ikke hadde noe i munnen. I samme situasjoner som forrige hunden; når vi kom hjem, eller når hun generelt ble ivrig. Dette var ikke like "koselig" som det forrige hunden gjorde, og jeg så på dette som et problem. Vi prøvde å overse det en stund, men det virket selvsagt ikke. Det jeg gjør er ganske enkelt å si nei, dytte henne ned, og be henne gå og finne seg noe å ha i munnen. Plutselig sluttet hun å gjøre det, og nå gjør hun det kun veldig sjelden, og da er det alltid en "grunn", som at hun har fått for lite aktivisering en dag, og at vi oppfører oss veldig "vilt", dvs løper ned trappen (og hun etter), for så å hoppe opp mot oss. For hennes del tror jeg hun gjorde det fordi hun liker å ha kontroll, og fordi hun ville sjefe litt og bestemme. Vi skulle da være rolige og oppføre oss fint, kan skjønne..! Hun har litt samme tendenser ellers også, som går på noe av det samme. Da "gnager/gnafser" hun på noe, enten en leke, en arm eller en annen hund.

Hvis du synes det er ubehagelig og noe du ikke kan holde ut så lenge, ville jeg prøvd å bare si nei og gitt henne en alternativ ting å gjøre (bære pent, ikke hoppe osv). Alternativt kan du jo prøve å komme henne i forkjøpet, og gjøre noe hun vil du skal gjøre, før hun rekker å utføre denne kjipe atferden. Det høres kanskje litt ut som om årsaken til atferden rett og slett er et oppmerksomhetsbehov? Og at hun selvsagt får oppmerksomhet når hun biter i dere når hun klyper sånn (det gjør kanskje vondt av og til). Men det kan være vanskelig å trene bort "la meg få oppmerksomhet"-atferder, ved å nettopp gi oppmerksomhet, og den minste lille ting kan jo også oppfattes som oppmerksomhet av dere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...