Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten ny her!


insolita

Recommended Posts

Skrevet

Registrerte meg for over 2 år siden, men av en eller annen grunn så ble jeg ikke værende. Mon tro om det var på den tiden nettet mitt omkom. Siden det er SÅ lenge siden jeg var her må jeg vel presentere meg på nytt. Siden enkelte ting er nytt siden forrige gang, så lager jeg en helt ny en.

Jeg er venninne av Renate A med Chicka her inne, og eier ett stykk dalmatiner. Han har nå passert 11 år, men er fortsatt temmelig valpete. Jeg overtok han når han var 5 1/2, og siden han ikke er stilt ut og jeg måtte skrive under på at jeg ikke skulle benytte han i avl, tok jeg likegreit testiklene hans ganske kjapt.

For de dalmisinteresserte:

Far: Rocca al Mare Allegro ad Jillocs (Dennis)

Mor: Jilloc's Young Darling Doll

Baion lever livets glade dager og er part time lover for Renates Chicka. Bosatt i Tønsberg for øyeblikket, og dermed er forholdet med Chicka litt long distance.

Jeg er 24 år og går fortiden på lærerhøgskolen. Ganske nylig kjøpt meg nytt kamera og, i frykt for å ikke ha nok minner om dalmisen når han vandrer hen (foreløpig ser han så fresh ut at man skulle tro han lett runder 20, men realismen sier jo noe veldig annet).

Skrytebilder av vidunderet:

I kjent positur i sofaen

DSC00502.jpg

Og som hestehund må en også prøve hesteutstyr... Her med ørehette

DSC00776.jpg

Lite hodebilde fra i fjor sommer

0706030008.jpg

Og så litt med mitt nye kamera. Han bare oser av livsglede

galdalmis.jpg

Fant ikke noe godt oppstilt bilde av han, så det får jeg se å ta. I mellomtiden får dette duge

Baion-1.jpg

Og ett der han hilser på en eller annen som kom løpende løs når vi var på stranden

dalmisogrambo.jpg

Skrevet

Takk for det. Den flotte hunden har akkurat klart å påføre seg selv blodig hale og blodstriper på ryggen. Selvskader av ren lykke. Halen går i ett kjør, så han har tatt den på en dørkarm tenker jeg. Før jeg fikk han hadde han faktisk mistet ytterste delen av den på samme måte. Happydalmis :lol:

Skrevet

Hej hej og velkommen tilbage, håber at du kommer til at trives her.

Sikke ogle gode billeder af en dejlig dalmis, jeg er helt vild med billedet hvor han løber, der har han et herligt udtryk :brr:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...