Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten ny her!


insolita

Recommended Posts

Skrevet

Registrerte meg for over 2 år siden, men av en eller annen grunn så ble jeg ikke værende. Mon tro om det var på den tiden nettet mitt omkom. Siden det er SÅ lenge siden jeg var her må jeg vel presentere meg på nytt. Siden enkelte ting er nytt siden forrige gang, så lager jeg en helt ny en.

Jeg er venninne av Renate A med Chicka her inne, og eier ett stykk dalmatiner. Han har nå passert 11 år, men er fortsatt temmelig valpete. Jeg overtok han når han var 5 1/2, og siden han ikke er stilt ut og jeg måtte skrive under på at jeg ikke skulle benytte han i avl, tok jeg likegreit testiklene hans ganske kjapt.

For de dalmisinteresserte:

Far: Rocca al Mare Allegro ad Jillocs (Dennis)

Mor: Jilloc's Young Darling Doll

Baion lever livets glade dager og er part time lover for Renates Chicka. Bosatt i Tønsberg for øyeblikket, og dermed er forholdet med Chicka litt long distance.

Jeg er 24 år og går fortiden på lærerhøgskolen. Ganske nylig kjøpt meg nytt kamera og, i frykt for å ikke ha nok minner om dalmisen når han vandrer hen (foreløpig ser han så fresh ut at man skulle tro han lett runder 20, men realismen sier jo noe veldig annet).

Skrytebilder av vidunderet:

I kjent positur i sofaen

DSC00502.jpg

Og som hestehund må en også prøve hesteutstyr... Her med ørehette

DSC00776.jpg

Lite hodebilde fra i fjor sommer

0706030008.jpg

Og så litt med mitt nye kamera. Han bare oser av livsglede

galdalmis.jpg

Fant ikke noe godt oppstilt bilde av han, så det får jeg se å ta. I mellomtiden får dette duge

Baion-1.jpg

Og ett der han hilser på en eller annen som kom løpende løs når vi var på stranden

dalmisogrambo.jpg

Skrevet

Takk for det. Den flotte hunden har akkurat klart å påføre seg selv blodig hale og blodstriper på ryggen. Selvskader av ren lykke. Halen går i ett kjør, så han har tatt den på en dørkarm tenker jeg. Før jeg fikk han hadde han faktisk mistet ytterste delen av den på samme måte. Happydalmis :lol:

Skrevet

Hej hej og velkommen tilbage, håber at du kommer til at trives her.

Sikke ogle gode billeder af en dejlig dalmis, jeg er helt vild med billedet hvor han løber, der har han et herligt udtryk :brr:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...