Jump to content
Hundesonen.no

Gutt i finland drept av familiens rottweiler


RaW_DeNiM

Recommended Posts

http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1049687.ece men si meg,, har aldri en puddel drept noen?

For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Link to comment
Share on other sites

Enig LivB - jeg tror også at de barna som blir drept av golden retr., pudler, pomeranians og shelties fortjener spalteplass i avisene rundt omkring. OG jeg er overbevist om at de hadde fått det også.

Om rottweiler er noe farligere ovenfor barn eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men hvis det bare har noe med størrelse å gjøre er det jo merkelig at man ikke oftere hører om barna som blir maltraktert av alle de andre like store (eller større) hundene som finnes rundt om i verden. Men at det har vært alt for mange slike hendelser med nettopp denne rasen involvert i det siste er det definitivt ikke noen tvil om.

Fryktelig er det uansett - og neppe siste gang vi hører om slike forferdelige hendelser heller...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Nå har det jo skjedd her i Skandinavia også, hvor holdningen til dette med å "trene" hunder til å være vakthunder kanskje er litt annerledes - og dermed er det desto mer betenkelig.

Det var en tiåring som ble drept av familiehunden mens de var ute på gårdsplassen sammen. I januar ble en to år gammel gutt drept i Frankrike av familierottweileren, det niende barnet som er drept av hund i Frankrike siden 2000. Det åttende var en 19 måneder gammel gutt i Paris i oktober ifjor, som ble angrepet da han ventet med moren på heisen av hunden som kom.

Stakkars rottweilerfolk, de risikerer ting nå - og det gjør det ikke noe bedre å hevde at det er konspirasjonsteorier bak, at avisene bare ondt skriver om rottweilere, og aldri noe om morderpudlene. Det er nok av andre hunderaser som biter barn, men som ikke gjør det på en måte som dreper barna, for å si det slik - det er noe med omfanget av skadene som skremmer meg.

Helt utenfor sammenheng, men for dem som føler seg tråkket på puddeltærne - siden rasen gjerne er den som henges ut for ikke å være "noen ordentlig hund", også her, les dette:

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/18/530037.html

("Pudler er ålreite dyr" av Frode Lingaas, innlegg om lokalisering av NVH)

Link to comment
Share on other sites

Dette er ikke noe annet enn en tragedie.

Ja, det er nok andre raser som har bitt ihjel eller skadet barn, men tror at det da ofte står i avisene "Hund skadet barn", men når det er rasen Rottweiler så bruker vi navn, for de er jo farlige( og de er sikkert narkomane de som eier de også ). En annen ting kan være at det florerer med Rottweilere om dagen, rase antallet har eksplodert .Gud og hvermann skal ha en Rottis.Oppdretterne kunne ha luket ut masse av dette, mange tenker ikke på hvilket stort ansvar det er å ha en 60 kilos muskel klump.Har selv hatt rottweiler,som familiehund. Dette er faktisk en utrolig familiekjær og trivelig rase. Anser ikke de som en farligere rase enn andre,men men hvis det først klikker for en Rottis, så gjør den så utrolig mye større skade enn en puddel f.eks, som er nevnt her(kanskje derfor vi hører om det). Har aldri møtt en puddel med seks tonns trykk i kjeften.Å kalle Rottweilern for desidert værstinger, synes jeg blir helt feil. Vi skal huske på at alle raser er i utgangspunktet rovdyr.

Link to comment
Share on other sites

For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Link to comment
Share on other sites

Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Det har ikke slått deg at det faktisk ikke skjer særlig ofte at andre raser dreper folk ? :wub: Det ville garantert blitt slått opp i media uansett hvilken rase det hadde vært, dersom hunden hadde drept noen.

Link to comment
Share on other sites

Altså, jeg skjønner ikke denne holdningen om at folk med andre raser slipper "unna" sånne oppslag fordi avisene er "snille". Min noe begrensede kunnskap om hvordan medier, og spesielt tabloidene, fungerer sier at dersom en "opplest og vedtatt" familierase hadde drept et barn- så hadde det vært sensasjonsnyheter. Om familiens Golden, den alle trodde var barnas beste venn, drepte familiens ti år gamle guttunge, så hadde det blitt SVÆRT store typer. Det er ikke en mindre sak, det er ikke derfor de slipper unna- men det SKJER bare ikke så ofte.

Jeg synes det er ufattelig leit for Rottweilerfolket at de stadig får disse hendelsene, og det er en fryktelig tragedie hele saken.

(Beklager noe usammenhengende skrevet tekst)

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg oppfatter rottweilerklubben, så har de et realistisk syn på rasen sin - mens jeg stusser over en god del rottweilereiere som jeg treffer IRL så vel som her inne, som stikker hodet i sanden på en måte som dessverre minner om deler av amstaffolket - "de er så snille og søte atte", uansett, og som nærmest nekter å tro noe negativt om egen rase.

For den som tror det bare er de erklært "slemme" rasene som får rasenavnet sitt nevnt, så er det jo bare å sjekke siden til de tre sjarmtrollene, www.hundebitt.no, under "dødelige hundeangrep" (dominert av pitbull og rottweiler, selv om den ikke er oppdatert med det siste halvannet til to årenes flere rottweilerepisoder) såvel som "biteepisoder" (der det dukker opp både noen schäfere og en husky og en newfoundlender, som "nøyer seg med" å bite i en arm eller hånd eller bare lage blåmerker, og der rottweilerne også er godt eller heller dårlig representert).

Selv om det er tilfeldige klipp som er samlet, så tror jeg neppe disse herrene er ute etter noen svertekampanje mot bestemte raser - de tar ALT de. For å si det mildt. Og de har vel så stor grunn til motvilje mot schäfere og polarhunder, med sine historier bak.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er hundre prosent overbevist om at "Lassie drepte Tim" også hadde fått relativt store typer på forsiden av enhver avis i vestlige verden, ja...

Men nei, de ørteogfjørti "golden-pudlene" som har glefset til ungene i sin egen familie ikke får samme overskriften. Men HELDIGVIS vil nå jeg si - tenk hvilken hundeskrekk som skulle bre seg hvis enhver liten skade av hund hadde fått en slik pressedekning?

DA hadde nok hunder sånn generelt vært forbudt rimelig kjapt for privatpersoner, småbarnsforeldre, i byer, e.l.

Men det ER forskjell på et barn som har blitt bitt av en hund kontra en som har blitt drept, da.

At noen (og særlig barn) blir drept er og vil alltid være en grunn for avisoverskrifter - og jeg vet ikke med dere andre, men jeg synes alltid det står en viss indikasjon på hvaslags rase det er også.

Av og til viser de riktignok et merkelig illustrasjonsfoto, av og til nevnes det samlebegrep som "rase" (mastiff, kamphund, terrier, spisshund) - men aldri bare "hund", eller?

Så ja, det er skummelt når det skjer - og særlig så nære oss (m.t.p. hundehold, oppdragelse, etc) - men det tjener i alle fall ingen å bare skylde på "slemme aviser"..

Til rottweilerens "forsvar" har i alle fall raseklubben her i Norge rimelig strenge krav til avlsdyr. da. Men med nesten 4000 registrerte de siste 5 år, så er det jo nærmest selvsagt at de må ha endel "kontroll".

Dessverre er det vel også et marked for uregistrerte rottiser, og da må det jo føles ganske håpløst for raseklubben å pålegge sine oppdrettere en haug med krav.

Lurer på om denne (disse) rottweilerne i Finland var registrerte (ja, forsåvidt renraset), og fra "godkjente" foreldredyr?

Susanne

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Nå er ikke jeg en erfaren hundeeier, og leser ikke alle artiklene om hundeangrep som jeg kommer over. MEN synes det virker som om folk legger veldig fokus på enten at det er rasen som er avgjørende eller eiere/miljø.

Kan det ikke være en kombinasjon, i enkelte tilfeller? Altså, i dyreriket ser vi jo at ulike variasjoner innenfor de samme typene dyr, som store og små kattedyr, kan være ganske store. Er det ikke naturlig å tenke at ulike hunder har ulike instinkter, på grunn av rasens historie og avl i dyreholdets historie? Altså, om en rase har vært brukt som jakthunder i et par hundre år, så ville jeg anta at den rasen har et større jaktinstinkt enn en annen rase, som har blitt brukt som sofapute, liksom!

Poenget mitt er ikke at noen raser er mer aggresive enn andre, men at kanskje en av grunnene til at enkelte hundeslag oftere angriper enn andre kan ligge i rasens instinkter og natur, men at det i bunn og grunn er dressur og trening som bestemmer hvorvidt en hund ender opp aggresiv og farlig?

Flere faktorer, altså, men at kanskje ikke forskerne har helt feil, når de mener at noen raser har større sjanse for å bli aggresiv enn andre.

Personlig tror jeg at det er hundeeierne som har ansvaret for å trene vekk aggresivitet hos hundene på en god måte, men at det i noen tilfeller rett og slett er hunden som enten er syk eller "klikker". Hunder er jo litt som folk, det varierer jo både i oppførsel og natur.

Mamma ble skambitt av en sjæfer når hun var ung, men den ble mishandlet på det groveste. Hundeeieren dusjet den med kokende vann og slikt. Så da er det vel ikke egentlig så merkelig...

Link to comment
Share on other sites

Synes ikke folk ska ta for hardt på rotwaileren nå, det har noe med oppdragelsen/miljøet å gjøre også hvordan hunden blir.

Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Link to comment
Share on other sites

Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Det er jo delvis sant, er det ikke? Det er en rase som appelerer til "Gutta fra Kalkutta", og som er lettsolgt om man ikke er kresen på valpekjøperene, og som er lett å få tak i om man ikke er så innmari kresen på oppdretteren - i kombinasjon med egenskaper som kanskje ikke er helt ønskelig å ha dårlig avl på (bare for å formulere meg dårlig).

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
    • Bra svar av Simira🙂   settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅 Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere! Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet. Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.   Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.   Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei. Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da. Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅 Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass. Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.   Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅   Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.   Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang. Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det. Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe. Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv. Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe. De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja! Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske. Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv. Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene. Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky? Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp. Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️   Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig.    Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.   Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.   Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting. Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg… Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode. Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det. Masse lykke til i rasevalget!!    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...