Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt i finland drept av familiens rottweiler


RaW_DeNiM

Recommended Posts

http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1049687.ece men si meg,, har aldri en puddel drept noen?

For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig LivB - jeg tror også at de barna som blir drept av golden retr., pudler, pomeranians og shelties fortjener spalteplass i avisene rundt omkring. OG jeg er overbevist om at de hadde fått det også.

Om rottweiler er noe farligere ovenfor barn eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men hvis det bare har noe med størrelse å gjøre er det jo merkelig at man ikke oftere hører om barna som blir maltraktert av alle de andre like store (eller større) hundene som finnes rundt om i verden. Men at det har vært alt for mange slike hendelser med nettopp denne rasen involvert i det siste er det definitivt ikke noen tvil om.

Fryktelig er det uansett - og neppe siste gang vi hører om slike forferdelige hendelser heller...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det jo skjedd her i Skandinavia også, hvor holdningen til dette med å "trene" hunder til å være vakthunder kanskje er litt annerledes - og dermed er det desto mer betenkelig.

Det var en tiåring som ble drept av familiehunden mens de var ute på gårdsplassen sammen. I januar ble en to år gammel gutt drept i Frankrike av familierottweileren, det niende barnet som er drept av hund i Frankrike siden 2000. Det åttende var en 19 måneder gammel gutt i Paris i oktober ifjor, som ble angrepet da han ventet med moren på heisen av hunden som kom.

Stakkars rottweilerfolk, de risikerer ting nå - og det gjør det ikke noe bedre å hevde at det er konspirasjonsteorier bak, at avisene bare ondt skriver om rottweilere, og aldri noe om morderpudlene. Det er nok av andre hunderaser som biter barn, men som ikke gjør det på en måte som dreper barna, for å si det slik - det er noe med omfanget av skadene som skremmer meg.

Helt utenfor sammenheng, men for dem som føler seg tråkket på puddeltærne - siden rasen gjerne er den som henges ut for ikke å være "noen ordentlig hund", også her, les dette:

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/18/530037.html

("Pudler er ålreite dyr" av Frode Lingaas, innlegg om lokalisering av NVH)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke noe annet enn en tragedie.

Ja, det er nok andre raser som har bitt ihjel eller skadet barn, men tror at det da ofte står i avisene "Hund skadet barn", men når det er rasen Rottweiler så bruker vi navn, for de er jo farlige( og de er sikkert narkomane de som eier de også ). En annen ting kan være at det florerer med Rottweilere om dagen, rase antallet har eksplodert .Gud og hvermann skal ha en Rottis.Oppdretterne kunne ha luket ut masse av dette, mange tenker ikke på hvilket stort ansvar det er å ha en 60 kilos muskel klump.Har selv hatt rottweiler,som familiehund. Dette er faktisk en utrolig familiekjær og trivelig rase. Anser ikke de som en farligere rase enn andre,men men hvis det først klikker for en Rottis, så gjør den så utrolig mye større skade enn en puddel f.eks, som er nevnt her(kanskje derfor vi hører om det). Har aldri møtt en puddel med seks tonns trykk i kjeften.Å kalle Rottweilern for desidert værstinger, synes jeg blir helt feil. Vi skal huske på at alle raser er i utgangspunktet rovdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Det har ikke slått deg at det faktisk ikke skjer særlig ofte at andre raser dreper folk ? :wub: Det ville garantert blitt slått opp i media uansett hvilken rase det hadde vært, dersom hunden hadde drept noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg skjønner ikke denne holdningen om at folk med andre raser slipper "unna" sånne oppslag fordi avisene er "snille". Min noe begrensede kunnskap om hvordan medier, og spesielt tabloidene, fungerer sier at dersom en "opplest og vedtatt" familierase hadde drept et barn- så hadde det vært sensasjonsnyheter. Om familiens Golden, den alle trodde var barnas beste venn, drepte familiens ti år gamle guttunge, så hadde det blitt SVÆRT store typer. Det er ikke en mindre sak, det er ikke derfor de slipper unna- men det SKJER bare ikke så ofte.

Jeg synes det er ufattelig leit for Rottweilerfolket at de stadig får disse hendelsene, og det er en fryktelig tragedie hele saken.

(Beklager noe usammenhengende skrevet tekst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg oppfatter rottweilerklubben, så har de et realistisk syn på rasen sin - mens jeg stusser over en god del rottweilereiere som jeg treffer IRL så vel som her inne, som stikker hodet i sanden på en måte som dessverre minner om deler av amstaffolket - "de er så snille og søte atte", uansett, og som nærmest nekter å tro noe negativt om egen rase.

For den som tror det bare er de erklært "slemme" rasene som får rasenavnet sitt nevnt, så er det jo bare å sjekke siden til de tre sjarmtrollene, www.hundebitt.no, under "dødelige hundeangrep" (dominert av pitbull og rottweiler, selv om den ikke er oppdatert med det siste halvannet til to årenes flere rottweilerepisoder) såvel som "biteepisoder" (der det dukker opp både noen schäfere og en husky og en newfoundlender, som "nøyer seg med" å bite i en arm eller hånd eller bare lage blåmerker, og der rottweilerne også er godt eller heller dårlig representert).

Selv om det er tilfeldige klipp som er samlet, så tror jeg neppe disse herrene er ute etter noen svertekampanje mot bestemte raser - de tar ALT de. For å si det mildt. Og de har vel så stor grunn til motvilje mot schäfere og polarhunder, med sine historier bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hundre prosent overbevist om at "Lassie drepte Tim" også hadde fått relativt store typer på forsiden av enhver avis i vestlige verden, ja...

Men nei, de ørteogfjørti "golden-pudlene" som har glefset til ungene i sin egen familie ikke får samme overskriften. Men HELDIGVIS vil nå jeg si - tenk hvilken hundeskrekk som skulle bre seg hvis enhver liten skade av hund hadde fått en slik pressedekning?

DA hadde nok hunder sånn generelt vært forbudt rimelig kjapt for privatpersoner, småbarnsforeldre, i byer, e.l.

Men det ER forskjell på et barn som har blitt bitt av en hund kontra en som har blitt drept, da.

At noen (og særlig barn) blir drept er og vil alltid være en grunn for avisoverskrifter - og jeg vet ikke med dere andre, men jeg synes alltid det står en viss indikasjon på hvaslags rase det er også.

Av og til viser de riktignok et merkelig illustrasjonsfoto, av og til nevnes det samlebegrep som "rase" (mastiff, kamphund, terrier, spisshund) - men aldri bare "hund", eller?

Så ja, det er skummelt når det skjer - og særlig så nære oss (m.t.p. hundehold, oppdragelse, etc) - men det tjener i alle fall ingen å bare skylde på "slemme aviser"..

Til rottweilerens "forsvar" har i alle fall raseklubben her i Norge rimelig strenge krav til avlsdyr. da. Men med nesten 4000 registrerte de siste 5 år, så er det jo nærmest selvsagt at de må ha endel "kontroll".

Dessverre er det vel også et marked for uregistrerte rottiser, og da må det jo føles ganske håpløst for raseklubben å pålegge sine oppdrettere en haug med krav.

Lurer på om denne (disse) rottweilerne i Finland var registrerte (ja, forsåvidt renraset), og fra "godkjente" foreldredyr?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå er ikke jeg en erfaren hundeeier, og leser ikke alle artiklene om hundeangrep som jeg kommer over. MEN synes det virker som om folk legger veldig fokus på enten at det er rasen som er avgjørende eller eiere/miljø.

Kan det ikke være en kombinasjon, i enkelte tilfeller? Altså, i dyreriket ser vi jo at ulike variasjoner innenfor de samme typene dyr, som store og små kattedyr, kan være ganske store. Er det ikke naturlig å tenke at ulike hunder har ulike instinkter, på grunn av rasens historie og avl i dyreholdets historie? Altså, om en rase har vært brukt som jakthunder i et par hundre år, så ville jeg anta at den rasen har et større jaktinstinkt enn en annen rase, som har blitt brukt som sofapute, liksom!

Poenget mitt er ikke at noen raser er mer aggresive enn andre, men at kanskje en av grunnene til at enkelte hundeslag oftere angriper enn andre kan ligge i rasens instinkter og natur, men at det i bunn og grunn er dressur og trening som bestemmer hvorvidt en hund ender opp aggresiv og farlig?

Flere faktorer, altså, men at kanskje ikke forskerne har helt feil, når de mener at noen raser har større sjanse for å bli aggresiv enn andre.

Personlig tror jeg at det er hundeeierne som har ansvaret for å trene vekk aggresivitet hos hundene på en god måte, men at det i noen tilfeller rett og slett er hunden som enten er syk eller "klikker". Hunder er jo litt som folk, det varierer jo både i oppførsel og natur.

Mamma ble skambitt av en sjæfer når hun var ung, men den ble mishandlet på det groveste. Hundeeieren dusjet den med kokende vann og slikt. Så da er det vel ikke egentlig så merkelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke folk ska ta for hardt på rotwaileren nå, det har noe med oppdragelsen/miljøet å gjøre også hvordan hunden blir.

Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Det er jo delvis sant, er det ikke? Det er en rase som appelerer til "Gutta fra Kalkutta", og som er lettsolgt om man ikke er kresen på valpekjøperene, og som er lett å få tak i om man ikke er så innmari kresen på oppdretteren - i kombinasjon med egenskaper som kanskje ikke er helt ønskelig å ha dårlig avl på (bare for å formulere meg dårlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...