Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt i finland drept av familiens rottweiler


RaW_DeNiM

Recommended Posts

Skrevet
http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1049687.ece men si meg,, har aldri en puddel drept noen?

For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Skrevet

Enig LivB - jeg tror også at de barna som blir drept av golden retr., pudler, pomeranians og shelties fortjener spalteplass i avisene rundt omkring. OG jeg er overbevist om at de hadde fått det også.

Om rottweiler er noe farligere ovenfor barn eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men hvis det bare har noe med størrelse å gjøre er det jo merkelig at man ikke oftere hører om barna som blir maltraktert av alle de andre like store (eller større) hundene som finnes rundt om i verden. Men at det har vært alt for mange slike hendelser med nettopp denne rasen involvert i det siste er det definitivt ikke noen tvil om.

Fryktelig er det uansett - og neppe siste gang vi hører om slike forferdelige hendelser heller...

Susanne

Skrevet

Nå har det jo skjedd her i Skandinavia også, hvor holdningen til dette med å "trene" hunder til å være vakthunder kanskje er litt annerledes - og dermed er det desto mer betenkelig.

Det var en tiåring som ble drept av familiehunden mens de var ute på gårdsplassen sammen. I januar ble en to år gammel gutt drept i Frankrike av familierottweileren, det niende barnet som er drept av hund i Frankrike siden 2000. Det åttende var en 19 måneder gammel gutt i Paris i oktober ifjor, som ble angrepet da han ventet med moren på heisen av hunden som kom.

Stakkars rottweilerfolk, de risikerer ting nå - og det gjør det ikke noe bedre å hevde at det er konspirasjonsteorier bak, at avisene bare ondt skriver om rottweilere, og aldri noe om morderpudlene. Det er nok av andre hunderaser som biter barn, men som ikke gjør det på en måte som dreper barna, for å si det slik - det er noe med omfanget av skadene som skremmer meg.

Helt utenfor sammenheng, men for dem som føler seg tråkket på puddeltærne - siden rasen gjerne er den som henges ut for ikke å være "noen ordentlig hund", også her, les dette:

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/18/530037.html

("Pudler er ålreite dyr" av Frode Lingaas, innlegg om lokalisering av NVH)

Skrevet

Dette er ikke noe annet enn en tragedie.

Ja, det er nok andre raser som har bitt ihjel eller skadet barn, men tror at det da ofte står i avisene "Hund skadet barn", men når det er rasen Rottweiler så bruker vi navn, for de er jo farlige( og de er sikkert narkomane de som eier de også ). En annen ting kan være at det florerer med Rottweilere om dagen, rase antallet har eksplodert .Gud og hvermann skal ha en Rottis.Oppdretterne kunne ha luket ut masse av dette, mange tenker ikke på hvilket stort ansvar det er å ha en 60 kilos muskel klump.Har selv hatt rottweiler,som familiehund. Dette er faktisk en utrolig familiekjær og trivelig rase. Anser ikke de som en farligere rase enn andre,men men hvis det først klikker for en Rottis, så gjør den så utrolig mye større skade enn en puddel f.eks, som er nevnt her(kanskje derfor vi hører om det). Har aldri møtt en puddel med seks tonns trykk i kjeften.Å kalle Rottweilern for desidert værstinger, synes jeg blir helt feil. Vi skal huske på at alle raser er i utgangspunktet rovdyr.

Skrevet
For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Guest Maritus
Skrevet

Uff, at avisene hele tiden legge ut om disse rasene om og om igjen. Jaja, ikke noe nytt.

Skrevet
Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Det har ikke slått deg at det faktisk ikke skjer særlig ofte at andre raser dreper folk ? :wub: Det ville garantert blitt slått opp i media uansett hvilken rase det hadde vært, dersom hunden hadde drept noen.

Skrevet

Altså, jeg skjønner ikke denne holdningen om at folk med andre raser slipper "unna" sånne oppslag fordi avisene er "snille". Min noe begrensede kunnskap om hvordan medier, og spesielt tabloidene, fungerer sier at dersom en "opplest og vedtatt" familierase hadde drept et barn- så hadde det vært sensasjonsnyheter. Om familiens Golden, den alle trodde var barnas beste venn, drepte familiens ti år gamle guttunge, så hadde det blitt SVÆRT store typer. Det er ikke en mindre sak, det er ikke derfor de slipper unna- men det SKJER bare ikke så ofte.

Jeg synes det er ufattelig leit for Rottweilerfolket at de stadig får disse hendelsene, og det er en fryktelig tragedie hele saken.

(Beklager noe usammenhengende skrevet tekst)

Skrevet

Slik jeg oppfatter rottweilerklubben, så har de et realistisk syn på rasen sin - mens jeg stusser over en god del rottweilereiere som jeg treffer IRL så vel som her inne, som stikker hodet i sanden på en måte som dessverre minner om deler av amstaffolket - "de er så snille og søte atte", uansett, og som nærmest nekter å tro noe negativt om egen rase.

For den som tror det bare er de erklært "slemme" rasene som får rasenavnet sitt nevnt, så er det jo bare å sjekke siden til de tre sjarmtrollene, www.hundebitt.no, under "dødelige hundeangrep" (dominert av pitbull og rottweiler, selv om den ikke er oppdatert med det siste halvannet til to årenes flere rottweilerepisoder) såvel som "biteepisoder" (der det dukker opp både noen schäfere og en husky og en newfoundlender, som "nøyer seg med" å bite i en arm eller hånd eller bare lage blåmerker, og der rottweilerne også er godt eller heller dårlig representert).

Selv om det er tilfeldige klipp som er samlet, så tror jeg neppe disse herrene er ute etter noen svertekampanje mot bestemte raser - de tar ALT de. For å si det mildt. Og de har vel så stor grunn til motvilje mot schäfere og polarhunder, med sine historier bak.

Skrevet

Jeg er hundre prosent overbevist om at "Lassie drepte Tim" også hadde fått relativt store typer på forsiden av enhver avis i vestlige verden, ja...

Men nei, de ørteogfjørti "golden-pudlene" som har glefset til ungene i sin egen familie ikke får samme overskriften. Men HELDIGVIS vil nå jeg si - tenk hvilken hundeskrekk som skulle bre seg hvis enhver liten skade av hund hadde fått en slik pressedekning?

DA hadde nok hunder sånn generelt vært forbudt rimelig kjapt for privatpersoner, småbarnsforeldre, i byer, e.l.

Men det ER forskjell på et barn som har blitt bitt av en hund kontra en som har blitt drept, da.

At noen (og særlig barn) blir drept er og vil alltid være en grunn for avisoverskrifter - og jeg vet ikke med dere andre, men jeg synes alltid det står en viss indikasjon på hvaslags rase det er også.

Av og til viser de riktignok et merkelig illustrasjonsfoto, av og til nevnes det samlebegrep som "rase" (mastiff, kamphund, terrier, spisshund) - men aldri bare "hund", eller?

Så ja, det er skummelt når det skjer - og særlig så nære oss (m.t.p. hundehold, oppdragelse, etc) - men det tjener i alle fall ingen å bare skylde på "slemme aviser"..

Til rottweilerens "forsvar" har i alle fall raseklubben her i Norge rimelig strenge krav til avlsdyr. da. Men med nesten 4000 registrerte de siste 5 år, så er det jo nærmest selvsagt at de må ha endel "kontroll".

Dessverre er det vel også et marked for uregistrerte rottiser, og da må det jo føles ganske håpløst for raseklubben å pålegge sine oppdrettere en haug med krav.

Lurer på om denne (disse) rottweilerne i Finland var registrerte (ja, forsåvidt renraset), og fra "godkjente" foreldredyr?

Susanne

  • 4 weeks later...
Skrevet

Nå er ikke jeg en erfaren hundeeier, og leser ikke alle artiklene om hundeangrep som jeg kommer over. MEN synes det virker som om folk legger veldig fokus på enten at det er rasen som er avgjørende eller eiere/miljø.

Kan det ikke være en kombinasjon, i enkelte tilfeller? Altså, i dyreriket ser vi jo at ulike variasjoner innenfor de samme typene dyr, som store og små kattedyr, kan være ganske store. Er det ikke naturlig å tenke at ulike hunder har ulike instinkter, på grunn av rasens historie og avl i dyreholdets historie? Altså, om en rase har vært brukt som jakthunder i et par hundre år, så ville jeg anta at den rasen har et større jaktinstinkt enn en annen rase, som har blitt brukt som sofapute, liksom!

Poenget mitt er ikke at noen raser er mer aggresive enn andre, men at kanskje en av grunnene til at enkelte hundeslag oftere angriper enn andre kan ligge i rasens instinkter og natur, men at det i bunn og grunn er dressur og trening som bestemmer hvorvidt en hund ender opp aggresiv og farlig?

Flere faktorer, altså, men at kanskje ikke forskerne har helt feil, når de mener at noen raser har større sjanse for å bli aggresiv enn andre.

Personlig tror jeg at det er hundeeierne som har ansvaret for å trene vekk aggresivitet hos hundene på en god måte, men at det i noen tilfeller rett og slett er hunden som enten er syk eller "klikker". Hunder er jo litt som folk, det varierer jo både i oppførsel og natur.

Mamma ble skambitt av en sjæfer når hun var ung, men den ble mishandlet på det groveste. Hundeeieren dusjet den med kokende vann og slikt. Så da er det vel ikke egentlig så merkelig...

Skrevet
Synes ikke folk ska ta for hardt på rotwaileren nå, det har noe med oppdragelsen/miljøet å gjøre også hvordan hunden blir.

Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Skrevet
Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Det er jo delvis sant, er det ikke? Det er en rase som appelerer til "Gutta fra Kalkutta", og som er lettsolgt om man ikke er kresen på valpekjøperene, og som er lett å få tak i om man ikke er så innmari kresen på oppdretteren - i kombinasjon med egenskaper som kanskje ikke er helt ønskelig å ha dårlig avl på (bare for å formulere meg dårlig).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...