Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt i finland drept av familiens rottweiler


RaW_DeNiM

Recommended Posts

http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1049687.ece men si meg,, har aldri en puddel drept noen?

For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig LivB - jeg tror også at de barna som blir drept av golden retr., pudler, pomeranians og shelties fortjener spalteplass i avisene rundt omkring. OG jeg er overbevist om at de hadde fått det også.

Om rottweiler er noe farligere ovenfor barn eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men hvis det bare har noe med størrelse å gjøre er det jo merkelig at man ikke oftere hører om barna som blir maltraktert av alle de andre like store (eller større) hundene som finnes rundt om i verden. Men at det har vært alt for mange slike hendelser med nettopp denne rasen involvert i det siste er det definitivt ikke noen tvil om.

Fryktelig er det uansett - og neppe siste gang vi hører om slike forferdelige hendelser heller...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det jo skjedd her i Skandinavia også, hvor holdningen til dette med å "trene" hunder til å være vakthunder kanskje er litt annerledes - og dermed er det desto mer betenkelig.

Det var en tiåring som ble drept av familiehunden mens de var ute på gårdsplassen sammen. I januar ble en to år gammel gutt drept i Frankrike av familierottweileren, det niende barnet som er drept av hund i Frankrike siden 2000. Det åttende var en 19 måneder gammel gutt i Paris i oktober ifjor, som ble angrepet da han ventet med moren på heisen av hunden som kom.

Stakkars rottweilerfolk, de risikerer ting nå - og det gjør det ikke noe bedre å hevde at det er konspirasjonsteorier bak, at avisene bare ondt skriver om rottweilere, og aldri noe om morderpudlene. Det er nok av andre hunderaser som biter barn, men som ikke gjør det på en måte som dreper barna, for å si det slik - det er noe med omfanget av skadene som skremmer meg.

Helt utenfor sammenheng, men for dem som føler seg tråkket på puddeltærne - siden rasen gjerne er den som henges ut for ikke å være "noen ordentlig hund", også her, les dette:

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/18/530037.html

("Pudler er ålreite dyr" av Frode Lingaas, innlegg om lokalisering av NVH)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke noe annet enn en tragedie.

Ja, det er nok andre raser som har bitt ihjel eller skadet barn, men tror at det da ofte står i avisene "Hund skadet barn", men når det er rasen Rottweiler så bruker vi navn, for de er jo farlige( og de er sikkert narkomane de som eier de også ). En annen ting kan være at det florerer med Rottweilere om dagen, rase antallet har eksplodert .Gud og hvermann skal ha en Rottis.Oppdretterne kunne ha luket ut masse av dette, mange tenker ikke på hvilket stort ansvar det er å ha en 60 kilos muskel klump.Har selv hatt rottweiler,som familiehund. Dette er faktisk en utrolig familiekjær og trivelig rase. Anser ikke de som en farligere rase enn andre,men men hvis det først klikker for en Rottis, så gjør den så utrolig mye større skade enn en puddel f.eks, som er nevnt her(kanskje derfor vi hører om det). Har aldri møtt en puddel med seks tonns trykk i kjeften.Å kalle Rottweilern for desidert værstinger, synes jeg blir helt feil. Vi skal huske på at alle raser er i utgangspunktet rovdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første; for en utrolig flåsete kommentar. Et barn er drept av en hund, det er en tragedie, og hadde det vært bedre eller verre om en puddel gjorde det liksom..? *rister på hodet*

Nå tror jeg det er 4 eller 5 gangen på et snaut år jeg hører om Rottweilere som har skambitt eller drept barn, og ikke vet jeg om det er rasen, eierene eller kombinasjonen som ikke er god, det skal ikke jeg si noe om, men noe er det.. Og hva med å feie for sin egen dør fremfor å peke på andre raser, tenker nå jeg.

Nå har jeg heldigvis aldri hørt om en puddel som har drept et menneske, men hadde det skjedd skal jeg love deg det hadde blitt blåst opp i media. Verdens mest karikerte "sosse/bestemor"rase som "livsfarlig morderhund"...det hadde nok ikke bare blitt en forside ut av det tenker jeg.

Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flåsete? får nå så være. Tragedie er jo det men media kan jo begynne og nevne litt mer om andre raser som skambiter folk da enn akkurat disse "mye" omtalte rasene. Var bare det som var meninga mi.

Det har ikke slått deg at det faktisk ikke skjer særlig ofte at andre raser dreper folk ? :wub: Det ville garantert blitt slått opp i media uansett hvilken rase det hadde vært, dersom hunden hadde drept noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg skjønner ikke denne holdningen om at folk med andre raser slipper "unna" sånne oppslag fordi avisene er "snille". Min noe begrensede kunnskap om hvordan medier, og spesielt tabloidene, fungerer sier at dersom en "opplest og vedtatt" familierase hadde drept et barn- så hadde det vært sensasjonsnyheter. Om familiens Golden, den alle trodde var barnas beste venn, drepte familiens ti år gamle guttunge, så hadde det blitt SVÆRT store typer. Det er ikke en mindre sak, det er ikke derfor de slipper unna- men det SKJER bare ikke så ofte.

Jeg synes det er ufattelig leit for Rottweilerfolket at de stadig får disse hendelsene, og det er en fryktelig tragedie hele saken.

(Beklager noe usammenhengende skrevet tekst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg oppfatter rottweilerklubben, så har de et realistisk syn på rasen sin - mens jeg stusser over en god del rottweilereiere som jeg treffer IRL så vel som her inne, som stikker hodet i sanden på en måte som dessverre minner om deler av amstaffolket - "de er så snille og søte atte", uansett, og som nærmest nekter å tro noe negativt om egen rase.

For den som tror det bare er de erklært "slemme" rasene som får rasenavnet sitt nevnt, så er det jo bare å sjekke siden til de tre sjarmtrollene, www.hundebitt.no, under "dødelige hundeangrep" (dominert av pitbull og rottweiler, selv om den ikke er oppdatert med det siste halvannet til to årenes flere rottweilerepisoder) såvel som "biteepisoder" (der det dukker opp både noen schäfere og en husky og en newfoundlender, som "nøyer seg med" å bite i en arm eller hånd eller bare lage blåmerker, og der rottweilerne også er godt eller heller dårlig representert).

Selv om det er tilfeldige klipp som er samlet, så tror jeg neppe disse herrene er ute etter noen svertekampanje mot bestemte raser - de tar ALT de. For å si det mildt. Og de har vel så stor grunn til motvilje mot schäfere og polarhunder, med sine historier bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hundre prosent overbevist om at "Lassie drepte Tim" også hadde fått relativt store typer på forsiden av enhver avis i vestlige verden, ja...

Men nei, de ørteogfjørti "golden-pudlene" som har glefset til ungene i sin egen familie ikke får samme overskriften. Men HELDIGVIS vil nå jeg si - tenk hvilken hundeskrekk som skulle bre seg hvis enhver liten skade av hund hadde fått en slik pressedekning?

DA hadde nok hunder sånn generelt vært forbudt rimelig kjapt for privatpersoner, småbarnsforeldre, i byer, e.l.

Men det ER forskjell på et barn som har blitt bitt av en hund kontra en som har blitt drept, da.

At noen (og særlig barn) blir drept er og vil alltid være en grunn for avisoverskrifter - og jeg vet ikke med dere andre, men jeg synes alltid det står en viss indikasjon på hvaslags rase det er også.

Av og til viser de riktignok et merkelig illustrasjonsfoto, av og til nevnes det samlebegrep som "rase" (mastiff, kamphund, terrier, spisshund) - men aldri bare "hund", eller?

Så ja, det er skummelt når det skjer - og særlig så nære oss (m.t.p. hundehold, oppdragelse, etc) - men det tjener i alle fall ingen å bare skylde på "slemme aviser"..

Til rottweilerens "forsvar" har i alle fall raseklubben her i Norge rimelig strenge krav til avlsdyr. da. Men med nesten 4000 registrerte de siste 5 år, så er det jo nærmest selvsagt at de må ha endel "kontroll".

Dessverre er det vel også et marked for uregistrerte rottiser, og da må det jo føles ganske håpløst for raseklubben å pålegge sine oppdrettere en haug med krav.

Lurer på om denne (disse) rottweilerne i Finland var registrerte (ja, forsåvidt renraset), og fra "godkjente" foreldredyr?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå er ikke jeg en erfaren hundeeier, og leser ikke alle artiklene om hundeangrep som jeg kommer over. MEN synes det virker som om folk legger veldig fokus på enten at det er rasen som er avgjørende eller eiere/miljø.

Kan det ikke være en kombinasjon, i enkelte tilfeller? Altså, i dyreriket ser vi jo at ulike variasjoner innenfor de samme typene dyr, som store og små kattedyr, kan være ganske store. Er det ikke naturlig å tenke at ulike hunder har ulike instinkter, på grunn av rasens historie og avl i dyreholdets historie? Altså, om en rase har vært brukt som jakthunder i et par hundre år, så ville jeg anta at den rasen har et større jaktinstinkt enn en annen rase, som har blitt brukt som sofapute, liksom!

Poenget mitt er ikke at noen raser er mer aggresive enn andre, men at kanskje en av grunnene til at enkelte hundeslag oftere angriper enn andre kan ligge i rasens instinkter og natur, men at det i bunn og grunn er dressur og trening som bestemmer hvorvidt en hund ender opp aggresiv og farlig?

Flere faktorer, altså, men at kanskje ikke forskerne har helt feil, når de mener at noen raser har større sjanse for å bli aggresiv enn andre.

Personlig tror jeg at det er hundeeierne som har ansvaret for å trene vekk aggresivitet hos hundene på en god måte, men at det i noen tilfeller rett og slett er hunden som enten er syk eller "klikker". Hunder er jo litt som folk, det varierer jo både i oppførsel og natur.

Mamma ble skambitt av en sjæfer når hun var ung, men den ble mishandlet på det groveste. Hundeeieren dusjet den med kokende vann og slikt. Så da er det vel ikke egentlig så merkelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke folk ska ta for hardt på rotwaileren nå, det har noe med oppdragelsen/miljøet å gjøre også hvordan hunden blir.

Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må det jammen være en stor overvekt av rottweilere som vokser opp i dårlige miljø med dårlige eiere i forhold til andre raser...

Det er jo delvis sant, er det ikke? Det er en rase som appelerer til "Gutta fra Kalkutta", og som er lettsolgt om man ikke er kresen på valpekjøperene, og som er lett å få tak i om man ikke er så innmari kresen på oppdretteren - i kombinasjon med egenskaper som kanskje ikke er helt ønskelig å ha dårlig avl på (bare for å formulere meg dårlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...