Jump to content
Hundesonen.no

Fra enkeltøvelser til ferdig program


C.J

Recommended Posts

Hunden min kan snart alle øvelsene i LP klasse 1 - hver for seg. Og hun er vant til å få belønning (godbit, ball) etter godt utført øvelse. Når hun så har lært seg alle øvelsene, og kan utføre dem med forstyrrelser, begynner jo arbeidet med å sette øvelsene sammen til et helt lydighetsprogram. Og her trenger jeg råd. For i LP-ringen kan man jo ikke belønne hunden med godbit eller leke, og jeg kan tenke meg at min hund raskt vil miste interessen.. Så jeg skjønner at dette (at hunden kan trene lenger og lenger for hver godbit) må skje svært gradvis.

Hvordan har dere gjort det?

Lurer også på når dere mener en hund er klar for debut i LP-ringen, og om belønning i form av ros og klapp mellom hver øvelse er tillatt (mener å ha sett det på konkurranse).

Link to comment
Share on other sites

Det er denne overgangen, eller alle de overgangene, mellom momenter og halve/hele øvelser, påbygging av øvelser og vedlikeholde av momenter som gjør lydighet spennende..*S*

Mitt råd er å ha en ekstern belønning, altså ikke noe du har på deg, men en belønning du likevel styrer over. Målet er konkurranse, og på konkurransedagen har man alltid med seg en stol, sekk o.l. Dette bruker du i treningen. Og dessuten legger man fra seg uvanen ved å fikle med belønning som man har med seg.

F.eks. stol: Du legger belønningen i stolen, og hunden skal være bevisst på denne. I begynnelsen gjør du noe enkelt, f.eks. lineføring, fvf, med en holdt eller to, kommer an på hvor motivert hunden din er til å jobbe, før du sier værsågod og lar den løpe til stolen og ta belønningen.

Akkurat det ordet du bruker for å la den løpe til belønningen skal være tydelig så det ikke blir noe misforståelser når den får løpe til belønningen. Viktig! Du vil ikke ha en hund som løper og belønner seg selv når den syns det er passende.

Ikke bruk for lang tid på korte økter, målet er jo at den skal jobbe høyt motivert ganske lenge, så det gjelder å strekke tiden akkurat passe, ikke slippe den til belønning for tidlig, for da blir det "for gratis", og ikke for lenge så den gir opp. Etterhvert så slipper den til belønning når den har gått to øvelser i strekk, tre, fire osv.. Du bør også ganske fort tenke på hva du gjør FØR du sender den til belønningen, med tanke på hvordan det skal være i ringen. Altså at du smiler, sier hyggelig ting og SÅ sender til belønningen.

Vi må jo ikke glemme hvordan vi gir tilbakemelding i ringen mellom øvelsene heller. Det er selvfølgelig lov å klappe og rose hunden i ringen mellom øvelsene. Men ofte tror jeg den klappingen er mest en greie for nervøse førere enn en positiv tilbakemelding til hunden. Jeg tror hunden leser ansiktsuttrykkene våre og legger vi på ett par koselige ord eller lyder så tror jeg man får en mer fokusert hund enn en som blir tatt på til stadighet, hvor de også mister blikkfokusen. Smil når du er fornøyd, ingen kan nekte deg å smile i ringen, og det kan bety mye for hunden din. Dessuten ser det veldig mye mer sympatisk ut med en "smilende" ekvipasje enn en ekvipasje som ser dødsens alvorlig ut.

Er`e noe jeg har glemt nå? Jo, bruk selvfølgelig superbelønninger, uten å misbruke dem. Hunden skal ha høye forventninger til belønningen.

Tja, når er man klar for konkurranseringen? Jeg tror aldri jeg har stilt i konkurranse før hundene har vært 1 1/2 - 2 år. Jeg føler ikke at hundene mine har vært klar for det, og jeg har aldri lagt særlig press på verken hund eller meg selv for å komme tidligere i gang. Men det er noe man bare "kjenner" når man er klar. Det er en klar fordel å trene sammen med andre, og så kan man ha litt ringtrening og være dommer for hverandre. For det blir plutselig litt annet å gå etter kommando om man er vant til å gå etter eget velbefinnende.

Lykke til *S*

Link to comment
Share on other sites

Hunden min kan snart alle øvelsene i LP klasse 1 - hver for seg. Og hun er vant til å få belønning (godbit, ball) etter godt utført øvelse. Når hun så har lært seg alle øvelsene, og kan utføre dem med forstyrrelser, begynner jo arbeidet med å sette øvelsene sammen til et helt lydighetsprogram. Og her trenger jeg råd. For i LP-ringen kan man jo ikke belønne hunden med godbit eller leke, og jeg kan tenke meg at min hund raskt vil miste interessen.. Så jeg skjønner at dette (at hunden kan trene lenger og lenger for hver godbit) må skje svært gradvis.

Aha her har du en flott mulighet. Du kan baklengskjede hele lydigheteprogrammet. Dvs. at når du trener, så begynner du med siste øvelse først og belønner bare det. Hunden vet jo ikke hva som er en øvelse eller ikke, så da er det smart å la siste "øvelse" være "gå ut av ringen" og få superbelønning. Da gjør du slik: Sett opp en ring. Stå med hunden i ringen og prat med en person, ta med hunden ut av ringen og belønne. Gjør dette fire ganger på rad. Så huker du på nest siste øvelse i kjeden, "fritt hopp over hinder", prater med en person, går ute av ringen og belønner. Dette kjøres også fire ganger. Slik jobber du deg bakover og kun belønne siste moment/øvelse ut av ringen. Om en øvelse ikke fungerer slik du vil den skal fungere, så stopper du hele kjeden og tar en timeout. Det å utføre øvelsen prikkfritt er nøkkelen. Hunder oppnår "del belønninger" underveis i form av at den får lov å fortsette kjeden mot slutten og jackpot. Når du kommer til siste moment (første øvelse) Lineføring, så kjører du hele programmet som vanlig en gang og hunden jobber som besatt for å komme til siste øvelse...ut av ringen..Fellesdekk og tannvisning bør du ikke ha med i kjeden egentlig for de to er på en måte isolert. Nei det blir ikke noe motsettning mot å utføre øvelser og å gå ut av ringen.

Lurer også på når dere mener en hund er klar for debut i LP-ringen, og om belønning i form av ros og klapp mellom hver øvelse er tillatt (mener å ha sett det på konkurranse).
Når hunden kjører kjeden slik du vil ha den 8 av ti ganger. Du kan bruke et ord i mellom øvelsene som forteller hunden at den får lov til å fortsette. F- eks. "BRA" Ikke bruk så mye energi på å rose og klappe hunden. Det bare ødelegger læringen.
Link to comment
Share on other sites

Kjempeflott svar ingar! At jeg ikke tenkte på baklengskjeding! :lol: Jeg har bare gjort det en gang før, ved innlæring av fritt hopp over hinder, men det er jo egentlig ikke noe vanskelig! Tusen takk!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...