Gå til innhold
Hundesonen.no

Kurs


istroe

Recommended Posts

Er det noen som vet om sosialiserings kurs/hverdagslydighets kurs i Trondheim? har søkt på internett, og de jeg finner har bare kurs i helgene.. Noen som går på kurs i Trondheim eller har hatt erfaring med de forskjellige skolene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgene er veldig vanlig å ha kurs i da, med mindre du vil gå kurs over lengre tid. :)

Canis (canis.no) har kurs i Trondheim, også lengre kurs over flere uker.

Trondheim Hundeskole (trondheimhundeskole.no) har også forskjellige typer kurs.

Og så har du totalhund (tidl. Olivers, totalhund.no) og Wenche Foldahl. De to sistnevnte ville jeg ikke valgt å gå kurs hos, og jeg har prøvd begge. Trd.Hundeskole har jeg ikke prøvd, men tror de er OK, dog hører jeg litt forskjellige rykter, men hvis du har litt kunnskap i bunnen og en ok hund, blir nok resultatet greit med deres metoder.

Canis driver med ren klikkertrening, trivelige folk.

Tr.H.skole kan du få velge; ren klikker eller med lokking

Total hund driver med lokking og korrigering etterhvert. Korrigering også av hunder som ikke kan øvelsen skikkelig. Ville absolutt ikke gått hverdagslydighetskurs hos de.

Wenche Foldahl driver med masse lokking og luring, og dempende signaler.

Skulle jeg valgt for deg, ville jeg nok prøvd Tr.H.skole. Dette er mine subjektive meninger om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret :)

Jeg har tenkt å gå kurs over en lengre periode, for Oskar og jeg trenger å trene sammen. Har prøvd å trene han selv, så han kan innkalling, på plass og alt det der, men når det kommer hunder så har han startet å bli "sur".. Så stoler ikke like mye på han som jeg gjorde før, holder han for det meste i bånd. så nå har jeg fått lappen til bil og da blir det trening på oss og masse sosialisering :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret :)

Jeg har tenkt å gå kurs over en lengre periode, for Oskar og jeg trenger å trene sammen. Har prøvd å trene han selv, så han kan innkalling, på plass og alt det der, men når det kommer hunder så har han startet å bli "sur".. Så stoler ikke like mye på han som jeg gjorde før, holder han for det meste i bånd. så nå har jeg fått lappen til bil og da blir det trening på oss og masse sosialisering :)

hei...da vil jeg anbefale Wenche Foldahl.

hun driver slik trening som du har behov for. Hundene får den tiden og trening de behøver for å bli trygg på seg selv og møtesituasjoner.

Jeg går på kurs hos henne nå , min valp lærer masse og er fin og trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret :)

Jeg har tenkt å gå kurs over en lengre periode, for Oskar og jeg trenger å trene sammen. Har prøvd å trene han selv, så han kan innkalling, på plass og alt det der, men når det kommer hunder så har han startet å bli "sur".. Så stoler ikke like mye på han som jeg gjorde før, holder han for det meste i bånd. så nå har jeg fått lappen til bil og da blir det trening på oss og masse sosialisering :)

Da skal du i alle fall ikke gå til totalhund. Tror nok de andre gir hunden både tid og rom for å føle seg trygg, og kan hjelpe deg med tips. Kanskje jeg ville forsøkt canis i dette tilfelle. :) (Jeg har så liten tro på Wenche, men men, hun gir hunden tid i alle fall, og den tar ingen skade av å gå der.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nidaros bhk er vel ikke nevnt her. De har også veldig mange forskjellige kurs. Verdt å sjekke der også.

Jeg har også gått appellmerkekurs med en innleid instruktør fra Orkdal hundeklubb som jeg synes var veldig dyktig.

nidaros bhk skal visst være kjempebra har jeg hørt. Jeg har planer om å melde meg inn der etter det grunnleggende er lagt i rolige og trivelige former hos Wenche :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret :)

Jeg har tenkt å gå kurs over en lengre periode, for Oskar og jeg trenger å trene sammen. Har prøvd å trene han selv, så han kan innkalling, på plass og alt det der, men når det kommer hunder så har han startet å bli "sur".. Så stoler ikke like mye på han som jeg gjorde før, holder han for det meste i bånd.

Da skal du i alle fall ikke gå til totalhund. Tror nok de andre gir hunden både tid og rom for å føle seg trygg, og kan hjelpe deg med tips. Kanskje jeg ville forsøkt canis i dette tilfelle. :)

Tja... dersom dette er en kar som er "sur" og kanskje på vei til å utvikle problemadferd, ville jeg vel ikke vært så avvisende til Totalhund (som forresten driver ganske likt linja Nidaros BHK som regel har på sine kurs) - i alle fall sammenlignet med Trondheim Hundeskole.

Kjenner bare til den ene "halvdelen" av egen erfaring, og har veldig mye godt å si om vedkommende - selv om vi har hatt våre diskusjoner angående metode. H*n KAN jaggu hund, har erfaring, gir ærlige, redelige tilbakemeldinger og er resultatorientert.

Jeg vet for lite om Canis-instruktørene i Trondheim til å ha noen formening om dem.

Men dersom greia er et helt vanlig kurs i hverdagslydighet kan det sikkert være like greit å prøve noen som er hakket mer "moderne"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... dersom dette er en kar som er "sur" og kanskje på vei til å utvikle problemadferd, ville jeg vel ikke vært så avvisende til Totalhund (som forresten driver ganske likt linja Nidaros BHK som regel har på sine kurs) - i alle fall sammenlignet med Trondheim Hundeskole.

Kjenner bare til den ene "halvdelen" av egen erfaring, og har veldig mye godt å si om vedkommende - selv om vi har hatt våre diskusjoner angående metode. H*n KAN jaggu hund, har erfaring, gir ærlige, redelige tilbakemeldinger og er resultatorientert.

Jeg vet for lite om Canis-instruktørene i Trondheim til å ha noen formening om dem.

Men dersom greia er et helt vanlig kurs i hverdagslydighet kan det sikkert være like greit å prøve noen som er hakket mer "moderne"...

Hehe, ja erfaring i å røske en hund i halsen uansett HVORFOR den gjør ting, det har han erfaring med. Og siden totalhund og Nidaros er litt overlappende, skjønner jeg utmerket at de er litt like.

Og kunnskap, det har jeg sett mer av andre steder, for å si det sånn. Vet ikke om jeg bare var uheldig, eller at han valgte å "hakke" på meg eller hva det var, men det er det aller minst trivelige kurset jeg har vært på. Hyggelige folk utenom, for all del, men makan til drittslenging til kursdeltakere har jeg ikke vært borti verken før eller siden.

Så hvis trådstarter vil prøve å kurere "surmagethet" mot andre hunder med røsking i strup, velg totalhund. Hvis du vil prøve noe annet, velg noen andre. Jeg ville ikke valgt totalhund fordi de selv har en utagerende hund, som de ikke har klart å avlære det. Dårlig PR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja erfaring i å røske en hund i halsen uansett HVORFOR den gjør ting, det har han erfaring med. Og siden totalhund og Nidaros er litt overlappende, skjønner jeg utmerket at de er litt like.

Og kunnskap, det har jeg sett mer av andre steder, for å si det sånn. Vet ikke om jeg bare var uheldig, eller at han valgte å "hakke" på meg eller hva det var, men det er det aller minst trivelige kurset jeg har vært på. Hyggelige folk utenom, for all del, men makan til drittslenging til kursdeltakere har jeg ikke vært borti verken før eller siden.

Så hvis trådstarter vil prøve å kurere "surmagethet" mot andre hunder med røsking i strup, velg totalhund. Hvis du vil prøve noe annet, velg noen andre. Jeg ville ikke valgt totalhund fordi de selv har en utagerende hund, som de ikke har klart å avlære det. Dårlig PR.

Jeg har kun erfaring med den andre halvdelen, for å si det sånn, og har aldri opplevd det som utrivelig (tvert imot) selv om vi slett ikke har vært enige.

Jeg reagerer forsåvidt også veldig på måten de driver båndtrening på - i og med at hunden aldri får sjansen til å skjønne hva som er rett før den straffes for å gjøre noe galt. Et prinsipp vedkommende jeg har erfaring med, ikke følger i noen andre øvelser - så akkurat den er et litt trist mysterium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun erfaring med den andre halvdelen, for å si det sånn, og har aldri opplevd det som utrivelig (tvert imot) selv om vi slett ikke har vært enige.

Jeg reagerer forsåvidt også veldig på måten de driver båndtrening på - i og med at hunden aldri får sjansen til å skjønne hva som er rett før den straffes for å gjøre noe galt. Et prinsipp vedkommende jeg har erfaring med, ikke følger i noen andre øvelser - så akkurat den er et litt trist mysterium.

Ja, det har jeg også sett blitt demonstrert. Trist syn..

Men hadde det vært snakk om et enkelt sporkurs, og kun spor, hadde jeg nok ikke vært så negativ. Det er den lydighetsbiten, og derunder hverdagslydighet spesielt, som jeg reagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden cairnterrierhannhunder kan være noen ordentlige vrangpeiser i blant, så er det fint at man går kurs for å lære hunden å bli mer lydig. Du kan ikke "lære" en voksen hund til å like andre hannhunder, men du kan lære den til å TOLERERE at andre hannhunder eksisterer - og så få inn en god nok lydighet til at du kan få kalt den inn når ting blir vanskelige.

Det finnes flere måter å lære inn lydighet på, og jeg vet hva jeg personlig ville valgt etter å ha prøvd flere former, og det er å gå positivt frem. Men det er min personlige mening, og også de andre metodene virker.

Det jeg ALDRI hadde gjort, var å begynne å røske og nappe i en hund som viser en begynnende "surhet" mot andre hannhunder - noe som vel ikke er helt raseutypisk? Det kan være rake veien rett vest, for å si det slik. Der tilsier vel ALL nyere viten og erfaring at det å gå inn i situasjonene der hunden reagerer og "ta den/sette den på plass/si fra til den" heller kan forsterke atferden, og få hunden til å assosiere andre hunder med noe negativt. Selv de mer tradisjonelle holder på å gi hunden en "kontraatferd" (en sitt for eksempel) i situasjoner hvor den gjerne vil reagere, og heller si fra om hunden bryter sitten.

Uten at jeg kjenner disse hundeskolene, vet jeg av de jeg kjenner til her sørpå at instruktører på kurs i hverdagslydighet gjerne påtar seg rollen som "problemløser" også.... dessverre. For dette er to ulike ting - og man kan være en god lydighetsinstruktør uten å være en god atferdstrener.

Et konkret eksempel: En hund som ble anbefalt avlivet etter "trening" på en stor hundeskole her i Oslo, ble faktisk berget og trent til å bli en relativt grei "løshund" etter å ha oppsøkt dyktige atferdsfolk.

Samtidig er det VIKTIG på en hund som tegner til å bli ikke verdens mest omgjengelige, at du får til en lydighet som "sitter" også i vanskelige situasjoner. Lise og Bajas har vel ikke problemer pr. idag, og da er det fint å jobbe positivt, så lenge det blir resultater - altså en hund som lyder. Har man først problemer, så kan endel positivister bruke veldig lang tid på å få jobbet med saker og ting, er min erfaring og det jeg har hørt av andre.

Uansett hva man velger, tenk nøye gjennom HVA kurset egentlig innebærer - og hva man er villig til å la instruktør få gjøre med hunden. Det er du som eier som faktisk bestemmer, og betaler for moroa <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajas er pr i dag en meget villig og flink hund på de fleste punkter . (bank i tre)

Dert er med tre andre hunder som derimot ikke har samme lydighet og har adferdsproblemer.

Blant annet med møtesituasjoner og kontakt med andre hunder. Alle disse tre har hatt kjempefin framgang,sakte men sikkert.

Jeg er meget fornøyd med dette kurset hvertall.

Velger nok en annen plass når jeg skal lære lydighet til .f.eks konkuranser (har en drøm)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å straffe hunden for å være redd (evt. sur) andre hunder jeg, og belive me, det funker IKKE. Nå var dette ikke på noen som helst hundeskole da, men jeg ville heller ikke brukt en hundeskole, eller klubb, som benytter straff for å få bukt med et slikt problem.

Nå har jeg faktisk ikke vært på kurs hos nidaros, men har vært med på både tr.heim hundeskoles hverdagslydighet og valpekurs. Godt fornøyd med de kursene. Nidaros er en klubb, og på fellestreningene hvertfall, får folk trene som de vil, enten de bruker klikker eller rykk og napp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at de instruktørene som blir diskutert over ikke straffer utagering, men at virkemiddelet deres mot utagering er en slags "absolutt lydighet" - i form av vektlegging av uforenlig adferd (en sitt er en sitt, og den skal sitte), framfor å bruke lang tid på å få en hund til å (kanskje) ikke ønske å utagere.

Nå blir det litt absurd for meg å sitte å forsvare noen som trener helt annerledes enn meg selv, men ut fra egen erfaring er det i alle fall ikke så ille som man skal ha det til (bortsett fra nevnte båndtrening). Hva andre har opplevd kan ikke jeg forholde meg til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg må bare stille meg uforstående til at enkelte er så utrolig negative til visse instruktører (jaja... jeg blir vel halshugd nå ... igjen...). Hva med å sjekke hvilken utdannelse de forskjellige intruktørene i de forskjellige klubbene/hundeskolene har? Fungerer de som instruktører kun på privat basis eller er de engasjert av f.eks. klubber eller (andre) hundeskoler? Har de gått kurs selv (og eventuelt hvor) eller er de fullstendig "selvlærte" (såkalt "selværklerte hundekjennere")? Hvor mange deltagere er det pr instruktør pr kurs (min erfaring er at jo færre, og helst ikke over 6 med hund, pr instruktør er mer enn nok, man skal da ha litt igjen også, ikke bare venting eller "trening" på egenhånd, man går da tross alt kurs...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare stille meg uforstående til at enkelte er så utrolig negative til visse instruktører (jaja... jeg blir vel halshugd nå ... igjen...). Hva med å sjekke hvilken utdannelse de forskjellige intruktørene i de forskjellige klubbene/hundeskolene har? Fungerer de som instruktører kun på privat basis eller er de engasjert av f.eks. klubber eller (andre) hundeskoler? Har de gått kurs selv (og eventuelt hvor) eller er de fullstendig "selvlærte" (såkalt "selværklerte hundekjennere")? Hvor mange deltagere er det pr instruktør pr kurs (min erfaring er at jo færre, og helst ikke over 6 med hund, pr instruktør er mer enn nok, man skal da ha litt igjen også, ikke bare venting eller "trening" på egenhånd, man går da tross alt kurs...).

De tingene du nevner her, er jo OK å vite på forhånd. Er det 20 deltakere, eller er det 6. Men det JEG synes er desidert viktigst, det er treningsmetoder. Og man kan tildels undersøke hvordan folk trener, og man i alle fall finne ut om folk har peiling på trening, forutsatt at man har peiling selv. Folk kan påstå så mye de vil at de trener positivt, men så kommer man på kurs og opplever at det slett ikke alltid er realiteten. Det er synd. Da har instruktørene man snakket med på forhånd bevisst eller ubevisst "lurt" en kursdeltaker. Eller man kommer på kurs hos noen som sier de trener positivt, og så viser det seg at de knapt trener i det hele tatt, det er mest bare "positivt", dvs stappe pølser i hunden for hver minste lille fjert.

For MITT mål med å gå på kurs, er ikke nødvendigvis å få mest mulig treningstid; da skaffer jeg meg en personlig trener. :P Men jeg vil LÆRE, NYE ting, NYE metoder eller teknikker eller måter å gjøre ting på. Hvordan står man, hva sier man, hvordan belønner man, hva skal man se etter, hva er bra, hva er dårlig, hvordan får man frem det man vil, hva gjør man når det og det skjer, hva skal man ikke gjøre, osv osv. Det holder ikke kun med erfaring, eller teknikker, man må ha en GRUNN til at man gjør slik man gjør. Jeg vil vite hvorfor det jeg gjør, får hunden min til å gjøre det jeg vil. Og jeg vil aller aller helst at det skal skje på premisser JEG kan stå for; dvs klikkertrening eller tilnærmet sådan. Og derfor kan ikke JEG gå på kurs hos hvemsomhelst. Eller en O'stor og O'kjent instruktør; de må trene på en måte jeg vil lære. og DERFOR kan jeg være misfornøyd med instruktører, selv om de er viden kjent for å være flinke og koselige folk (du skjønner garantert hvem jeg snakker om). (Og som en bisetning; når man i tillegg blir satt frem foran resten av den 10 stk store treningsgruppen, av totalt ca 20 ja, og blir hånet fordi man trener slik jeg gjør, ogblir brukt som eksempel til skrekk og advarsel, ja da kan ikke jeg gå god for disse instruktørene mer. Jeg synes det var sært og rart og ekkelt at jeg opplevde det. Jeg har inntrykk av at ingen andre har opplevd det, og jeg har også inntrykk av at de generelt er trivelige folk, som er kjent for trivelige kurs. Og akkurat DET var grunnen til at jeg i utgangspunktet valgte å bli med, ikke pga metodene sånn sett. Det skulle være et sporkurs, som utviklet seg til å bli noe litt annet. Veldig kjipt for meg, men det var flere som var der som kom igjen året etter, og som fremdeles kommer igjen. Men MIN opplevelse av det, unner jeg absolutt INGEN. Det er det desidert verste jeg har vært med på når det gjelder hund, bortsett fra å miste en hund, selvsagt.) Jeg har også prøvd andre instruktører, hvor dette ikke har vært et problem; altså at de sa de trente på en måte jeg trodde jeg kunne like og ikke gjorde det, men heller motsatt: hun sa hun trente positivt, men så var det ikke så mye trening i det hele tatt. Kurset gikk ut på å stappe i hunden pølse, mest mulig, til enhver tid. Jeg kan med hånden på hjertet si at denne måten å "trene" på, ikke fungerte. Hunden min lærte ingenting, bortsett fra kanskje å ikke like pølse så godt siden hun forspiste seg hver gang vi var der, stakkars. Det var et valpekurs, og jeg tror mye av den såkalte sosialiseringen hun fikk der, kunne hun heller ha vært foruten. Folk fikk beskjed om å snu seg, gjespe, se til siden, sette seg ned, blunke osv osv når hun tok kontakt. Hun tålte det til en viss grad til å begynne med, men det friket henne ut, og jeg tror det har satt sine negative spor; at så mange mennesker oppførte seg så rart at hun rett og slett ble direkte redd de.

Så mine grunner for å ikke anbefale en instruktør, det er av mine personlige grunner, og som jeg skrev i det første innlegget i tråden her, så var det mine meninger jeg fremla. Det er klart at man ikke anbefaler noen man ikke er fornøyd med. Et kurs blir for meg en slags vare; og den skal jeg være fornøyd med. Jeg har som jeg har skrevet, flere grunner til å ikke være fornøyd med ting. Når kurs ikke oppfyller mine kriterier, og spesielt når jeg tror jeg har gjort en god jobb i å undersøke i utgangspunktet, da blir jeg sur, og misfornøyd. I tillegg har jeg vært på kurs hos folk som har trent på en sånn måte som jeg ikke takler å se på engang. Men de har kunnet vært trivelige folk og instruktører likevel. Grensa går, og begeret tømmes over, når instruktørene da "går løs på" meg, som kursdeltaker, og direkte håner meg og gjør narr av meg, og forteller meg at bikkja mi må jeg bare avlive, fordi jeg trener helt feil. Lite pedagogisk, spør du meg. Og ja, det forundrer meg at de har fått et så godt rykte som de har, når de kan finne på å gjøre sånt. Jeg skulle ønske jeg hadde det på film, for det er nesten ingen som tror meg.. <_< Og nei, jeg har fremdeles ikke avreagert skikkelig, jeg tenker fremdeles på hva jeg burde/skulle sagt. Det er vel en menneskelig egenskap det å hevne seg, eller å bære nag, men du og du så lyst jeg får til det noen ganger.. :P:P Hvis du lurer på hva som nøyaktig skjedde, kan vi ta det på PM. :P

Men for å svare på spørsmålet ditt; om de er selvlært eller har gått mange år på skole for å lære seg dette, det har ikke sååå mye å si, bare de kan å lære fra seg, de lærer fra seg ting på en god måte, og de trener på en sånn måte som jeg kan føle meg vel med. (Og så kommer andre kriterier; fx antall deltakere osv.) At de har en NKKutdannelse sier meg døyten faktisk, det har jeg jo skjønt. Det sier meg ingen verdens ting om de har oppnådd diverse premieringer/plasseringer i NM eller VM heller, (men dog skygger jeg litt unna de som ikke har konkurrert i det hele tatt). Og om de er leid inn av andre klubber sier meg heller ingenting; klubber leier inn de rareste menneskene, og det er ekstremt få klubber som er så opptatt av treningsmetoder som det jeg er.

Jeg håper jeg ikke halshugde deg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tingene du nevner her, er jo OK å vite på forhånd. Er det 20 deltakere, eller er det 6. Men det JEG synes er desidert viktigst, det er treningsmetoder. Og man kan tildels undersøke hvordan folk trener, og man i alle fall finne ut om folk har peiling på trening, forutsatt at man har peiling selv. Folk kan påstå så mye de vil at de trener positivt, men så kommer man på kurs og opplever at det slett ikke alltid er realiteten. Det er synd. Da har instruktørene man snakket med på forhånd bevisst eller ubevisst "lurt" en kursdeltaker. Eller man kommer på kurs hos noen som sier de trener positivt, og så viser det seg at de knapt trener i det hele tatt, det er mest bare "positivt", dvs stappe pølser i hunden for hver minste lille fjert.

For MITT mål med å gå på kurs, er ikke nødvendigvis å få mest mulig treningstid; da skaffer jeg meg en personlig trener. :P Men jeg vil LÆRE, NYE ting, NYE metoder eller teknikker eller måter å gjøre ting på. Hvordan står man, hva sier man, hvordan belønner man, hva skal man se etter, hva er bra, hva er dårlig, hvordan får man frem det man vil, hva gjør man når det og det skjer, hva skal man ikke gjøre, osv osv. Det holder ikke kun med erfaring, eller teknikker, man må ha en GRUNN til at man gjør slik man gjør. Jeg vil vite hvorfor det jeg gjør, får hunden min til å gjøre det jeg vil. Og jeg vil aller aller helst at det skal skje på premisser JEG kan stå for; dvs klikkertrening eller tilnærmet sådan. Og derfor kan ikke JEG gå på kurs hos hvemsomhelst. Eller en O'stor og O'kjent instruktør; de må trene på en måte jeg vil lære. og DERFOR kan jeg være misfornøyd med instruktører, selv om de er viden kjent for å være flinke og koselige folk (du skjønner garantert hvem jeg snakker om). (Og som en bisetning; når man i tillegg blir satt frem foran resten av den 10 stk store treningsgruppen, av totalt ca 20 ja, og blir hånet fordi man trener slik jeg gjør, ogblir brukt som eksempel til skrekk og advarsel, ja da kan ikke jeg gå god for disse instruktørene mer. Jeg synes det var sært og rart og ekkelt at jeg opplevde det. Jeg har inntrykk av at ingen andre har opplevd det, og jeg har også inntrykk av at de generelt er trivelige folk, som er kjent for trivelige kurs. Og akkurat DET var grunnen til at jeg i utgangspunktet valgte å bli med, ikke pga metodene sånn sett. Det skulle være et sporkurs, som utviklet seg til å bli noe litt annet. Veldig kjipt for meg, men det var flere som var der som kom igjen året etter, og som fremdeles kommer igjen. Men MIN opplevelse av det, unner jeg absolutt INGEN. Det er det desidert verste jeg har vært med på når det gjelder hund, bortsett fra å miste en hund, selvsagt.) Jeg har også prøvd andre instruktører, hvor dette ikke har vært et problem; altså at de sa de trente på en måte jeg trodde jeg kunne like og ikke gjorde det, men heller motsatt: hun sa hun trente positivt, men så var det ikke så mye trening i det hele tatt. Kurset gikk ut på å stappe i hunden pølse, mest mulig, til enhver tid. Jeg kan med hånden på hjertet si at denne måten å "trene" på, ikke fungerte. Hunden min lærte ingenting, bortsett fra kanskje å ikke like pølse så godt siden hun forspiste seg hver gang vi var der, stakkars. Det var et valpekurs, og jeg tror mye av den såkalte sosialiseringen hun fikk der, kunne hun heller ha vært foruten. Folk fikk beskjed om å snu seg, gjespe, se til siden, sette seg ned, blunke osv osv når hun tok kontakt. Hun tålte det til en viss grad til å begynne med, men det friket henne ut, og jeg tror det har satt sine negative spor; at så mange mennesker oppførte seg så rart at hun rett og slett ble direkte redd de.

Så mine grunner for å ikke anbefale en instruktør, det er av mine personlige grunner, og som jeg skrev i det første innlegget i tråden her, så var det mine meninger jeg fremla. Det er klart at man ikke anbefaler noen man ikke er fornøyd med. Et kurs blir for meg en slags vare; og den skal jeg være fornøyd med. Jeg har som jeg har skrevet, flere grunner til å ikke være fornøyd med ting. Når kurs ikke oppfyller mine kriterier, og spesielt når jeg tror jeg har gjort en god jobb i å undersøke i utgangspunktet, da blir jeg sur, og misfornøyd. I tillegg har jeg vært på kurs hos folk som har trent på en sånn måte som jeg ikke takler å se på engang. Men de har kunnet vært trivelige folk og instruktører likevel. Grensa går, og begeret tømmes over, når instruktørene da "går løs på" meg, som kursdeltaker, og direkte håner meg og gjør narr av meg, og forteller meg at bikkja mi må jeg bare avlive, fordi jeg trener helt feil. Lite pedagogisk, spør du meg. Og ja, det forundrer meg at de har fått et så godt rykte som de har, når de kan finne på å gjøre sånt. Jeg skulle ønske jeg hadde det på film, for det er nesten ingen som tror meg.. <_< Og nei, jeg har fremdeles ikke avreagert skikkelig, jeg tenker fremdeles på hva jeg burde/skulle sagt. Det er vel en menneskelig egenskap det å hevne seg, eller å bære nag, men du og du så lyst jeg får til det noen ganger.. :P:P Hvis du lurer på hva som nøyaktig skjedde, kan vi ta det på PM. :P

Men for å svare på spørsmålet ditt; om de er selvlært eller har gått mange år på skole for å lære seg dette, det har ikke sååå mye å si, bare de kan å lære fra seg, de lærer fra seg ting på en god måte, og de trener på en sånn måte som jeg kan føle meg vel med. (Og så kommer andre kriterier; fx antall deltakere osv.) At de har en NKKutdannelse sier meg døyten faktisk, det har jeg jo skjønt. Det sier meg ingen verdens ting om de har oppnådd diverse premieringer/plasseringer i NM eller VM heller, (men dog skygger jeg litt unna de som ikke har konkurrert i det hele tatt). Og om de er leid inn av andre klubber sier meg heller ingenting; klubber leier inn de rareste menneskene, og det er ekstremt få klubber som er så opptatt av treningsmetoder som det jeg er.

Jeg håper jeg ikke halshugde deg.. :P

Ah! takk, min venn, du får sakt det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe-klippe*

Jeg håper jeg ikke halshugde deg.. :P

Har lest hele innlegget, men quoter ikke hele innlegget en gang til...

Jeg har forstått at du har hatt en slik opplevelse og skjønner at du reagerer på den måten du gjør. Hadde det skjedd med meg (det du opplevde) hadde jeg også helt sikkert skydd banen for de(n) for resten av livet. På en annen side har jeg vært borti å være på kurs, hvor jeg som deltager med hund ble neglisjert av instruktøren (pga jeg har "feil" rase?), snakk om å kaste pengene ut i lufta. Melder meg ikke på flere slike kurs på den plassen iallefall (og jeg var ikke den eneste deltageren dette skjedde med på det kurset)...

På en annen side er jeg heller ikke for å stappe pølser for en hver pris inn i bikkja mi, har selv vært borti samme treningsmetode...

Jeg tenker ikke bare på den instruktøren du tenker på (ang det kurset du nevnte), men også en av de andre som har blitt nevnt (og kanskje ikke nødvendigvis av deg :P ). En hundeeier fikk beskjed om å avlive hunden fordi den HELT SIKKERT kom til å angripe naboene til eieren. DET blir for lite seriøst for meg, egentlig. Ja i det heletatt, uansett hvem som arrangerer kurs, i å anbefale deltagende hunder i å bli avlivet.

Og jeg ønsker å vite hva jeg og hunden skal gjennom ved de kursene jeg skal delta i/på, og ikke risikere at man lærer noe halvveis for så å måtte gå enda ett kurs til samme person for å lære resten.

Det enkleste er å selv være sikker på hvilken metode man ønsker å trene hunden sin med, og så finne de plassene hvor det trenes med den/de metodene.

JEG går kurs får å få nye innfallsvinkler på hvordan jeg kan trene, ikke alt jeg gjør er "akkurat som det kurset" eller som "det" kurset. Jeg har ikke klikkertrente hunder (men har sett hvor bra det kan bli med det), men jeg bruker klikkeren i visse tilfeller (og targetstick, post-it lapper o.l.). Jeg banker heller ikke hundene mine eller for den saks skyld rykker i båndet (slik som nevnt tidligere i tråden). Og jeg skulle gjerne ha gått kurset, hvor det gjaldt å stappe i hunden masse pølser, sammen med Zuma. Da hadde sikkert jeg også blitt anbefalt å avlive "kreket" fordi hun faktisk ikke spiser pølser (eller andre godbiter vel å merke).

(Kaster nå på meg full rustning i påvente av øksehuggene :P )

(For å bli instruktør gjennom nkk, MÅ man ha prestert med egen hund innen lydighet/bruks for i det heletatt å bli godkjent. Husker ikke hva kravene er, men tror at det er minst godkjent i lp2 og opprykk til c i bruks med egen hund, ta det med en klype salt da jeg er usikker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest hele innlegget, men quoter ikke hele innlegget en gang til...

Jeg har forstått at du har hatt en slik opplevelse og skjønner at du reagerer på den måten du gjør. Hadde det skjedd med meg (det du opplevde) hadde jeg også helt sikkert skydd banen for de(n) for resten av livet. På en annen side har jeg vært borti å være på kurs, hvor jeg som deltager med hund ble neglisjert av instruktøren (pga jeg har "feil" rase?), snakk om å kaste pengene ut i lufta. Melder meg ikke på flere slike kurs på den plassen iallefall (og jeg var ikke den eneste deltageren dette skjedde med på det kurset)...

På en annen side er jeg heller ikke for å stappe pølser for en hver pris inn i bikkja mi, har selv vært borti samme treningsmetode...

Jeg tenker ikke bare på den instruktøren du tenker på (ang det kurset du nevnte), men også en av de andre som har blitt nevnt (og kanskje ikke nødvendigvis av deg :P ). En hundeeier fikk beskjed om å avlive hunden fordi den HELT SIKKERT kom til å angripe naboene til eieren. DET blir for lite seriøst for meg, egentlig. Ja i det heletatt, uansett hvem som arrangerer kurs, i å anbefale deltagende hunder i å bli avlivet.

Og jeg ønsker å vite hva jeg og hunden skal gjennom ved de kursene jeg skal delta i/på, og ikke risikere at man lærer noe halvveis for så å måtte gå enda ett kurs til samme person for å lære resten.

Det enkleste er å selv være sikker på hvilken metode man ønsker å trene hunden sin med, og så finne de plassene hvor det trenes med den/de metodene.

JEG går kurs får å få nye innfallsvinkler på hvordan jeg kan trene, ikke alt jeg gjør er "akkurat som det kurset" eller som "det" kurset. Jeg har ikke klikkertrente hunder (men har sett hvor bra det kan bli med det), men jeg bruker klikkeren i visse tilfeller (og targetstick, post-it lapper o.l.). Jeg banker heller ikke hundene mine eller for den saks skyld rykker i båndet (slik som nevnt tidligere i tråden). Og jeg skulle gjerne ha gått kurset, hvor det gjaldt å stappe i hunden masse pølser, sammen med Zuma. Da hadde sikkert jeg også blitt anbefalt å avlive "kreket" fordi hun faktisk ikke spiser pølser (eller andre godbiter vel å merke).

(Kaster nå på meg full rustning i påvente av øksehuggene :P )

(For å bli instruktør gjennom nkk, MÅ man ha prestert med egen hund innen lydighet/bruks for i det heletatt å bli godkjent. Husker ikke hva kravene er, men tror at det er minst godkjent i lp2 og opprykk til c i bruks med egen hund, ta det med en klype salt da jeg er usikker).

Jeg har fremdeles ikke tenkt å halshugge deg, så du kan bare ta av deg rustningen for min del..! :P

Vi har tydeligvis forskjellige mål når vi går på kurs. Jeg er opptatt av å få kurs i "riktig treningsmetode" (ja, dette er selvsagt subjektivt). Slik jeg oppfatter det du skriver, er du mer opptatt av å lære mer om de forskjellige måtene å trene på, forskjellige treningsmetoder. Og da blir det jo helt riktig av deg å finne andre kurs, eller delta på kurs jeg ikke ville deltatt på.

Men du har helt rett i, og det tror jeg egentlig vi er enige om, at det blir for dumt når en instruktør på et kurs sier man bør avlive bikkja (for naboenes skyld, eller pga metoder) eller at man har "feil" rase eller noe helt annet. (Apropos feil rase; jeg var på fuglehundkurs med en blandingshund, jeg! Og det gikk slett ikke an å se at moren var irsk setter, hehe.. ble ikke såå mye trening på oss gitt, men instruktøren tok det pent og behandlet oss bra. Men i ettertid er det ikke noe jeg vil anbefale likevel, og det er pga treningsmetodene. Fuglehundkurs sier vel sitt, eller hur? :rolleyes: ) Når instruktører blir usaklige altså, eller lite pedagogiske, så frister det ikke til gjentakelse.

Men det skal du jo ha da; du har jo mye større mulighet til å bli fornøyd med et kurs når du går med den innstillingen du gjør, enn jeg, som er så kritisk og selektiv..! :P Og du, det er faktisk ikke såå lett å finne akkurat det kurset man har lyst på (altså aktivitetsområde - ag, lp, bruks, spor osv) når man på død og liv MÅ ha treningsmetodene på sin måte i tillegg. Og man KAN forsøke å spørre instruktøren om treningsmetoder, og få feilaktige svar. Hva er fx "positiv trening med aktiv grensesetting"? For noen som er inne i klikkersjargongen så lyder det rimelig meninsgløst faktisk! :P Og for eksempel, ta spor, da er det uansett ikke snakk om å røske hunden "helselaus", så HVOR negativt KAN det egentlig være? Likevel kan man bli skuffet når man har kriterier og forventninger som det jeg har.

Ang NKKinstruktører: ja, jeg vet de skal ha konkurrert og oppnådd visse resultater for å få utdanne seg til instruktører. (Det fikk jeg nemlig gnidd inn på det kurset jeg var på, hvor jeg også fikk vite at jeg ikke kunne konkurrere med min hund siden jeg klikkertrente, og ergo heller ikke bli NKK-inst. og ergo heller ikke bli like god på hund som de.. øh.. ja, nemlig..) Men som du kanskje skjønner, så betyr ikke det at alle NKK-inst. trener på samme måte. Noen har tatt utdannelse på siden av, noen kurs eller fått innspill fra andre, som gjør at de trener mer eller mindre positivt, for å si det på en utrolig dum måte. Det er vel heller ingen krav fra NKK, så vidt jeg vet, om at de som ER utdannet hos NKK er nødt å trene og undervise på en viss måte etter utdannelsen? Derfor er det ikke noe kvalitetsstempel, og heller ikke noe "merke" -> "dette får du"; for det kan være så ymse det man får. Og såpass oppegående er jeg faktisk; at jeg tror ikke klikkertrening er eneste veien til Rom. Jeg tror man kan få en hund til å prestere nesten uansett hvordan man trener (forutsatt at man trener, hehe..kanskje det er derfor visse personer ikke har noen meritter å vise til..). Så å ha fått en 1.plass i NM i noe, sier meg at ja, vedkommende er flink å trene hund. Men det sier ingenting om metoden som brukes. Og siden metoden er viktig for meg, er ikke det å ha oppnådd så store ting nødvendigvis noe kvalitetsstempel. Og som jeg skrev i forrige innlegget; jeg skygger litt unna de som ikke har konkurrert (eller fått en godkjenning i fx redningshund, narkotikahund) i det hele tatt, fordi de tydeligvis IKKE har klart å trene en hund til NOE som helst som kan bevises. De har heller ikke erfaring fra konkurranser, og har derfor lite å komme med for meg, eller andre, som kan ha interesse av å konkurrere i det de underviser i (spor, ag, lp, osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvorfor han har startet å reagere sånn på fremmede hunder eller jeg vet noen av grunnen da. Når han var valp så løftet jeg han opp når det kom løse hunder når vi gikk tur, etter det så har jeg fått vite at det ikke er det smarteste å gjøre..Og han er veldig skeptisk til hunder som kommer for brått på han. Og siden han er så liten, så tror andre hunder at de får lov å gjøre det de vil mot han. Men han er en hanne på 4 år, som ikke akksepterer at andre hunder får gjøre det de vil mot han. Og han sier i fra at nå er det nok! Men det er også noen hunder han går kjempe godt sammen med, han har noen venner :P Han viser også noen små tegn at nå kommer jeg til å bli sur "hvis den hunden kommer nærmere meg", så da er jeg forberedt.

Og det er bare sammen med meg at han reagerer på andre hunder, ikke når faren min går sammen med han(da er han en liten engel). Så det kan også være at han er veldig usikker når han går turer sammen med meg... Så det kan være at det er jeg som trenger litt trening.. Har prøvd mye forskjellig med han for at han skal slutte å bli "sur" når vi går forbi andre hunder, alt fra at han skal sitte å se på at hunden går forbi til at vi skal gå bestemt forbi hunden. Det som funker best er å gå forbi hunden bestemt, men da får han ikke hilst og se at den hunden ikke er "farlig" i det hele tatt, men det kommer likevell noen lyder fra han..

Jeg kommer aldri til å ta tak i han og straffe han for at han blir "sur" på andre hunder, for han er veldig bestemt og sta, og da er jeg veldi redd for at han blir enda "surere" på andre hunder. Så det er uaktuelt...

Føler at jeg bare har skrevet negative ting om han nå, men han er en toppers hund som jeg ikke har villet byttet bort. Han er så snill med barn og mennesker, jeg kan løfte han hele tiden og han legger hodet på skulderen min å slapper av :P Han elsker å ligge på rygg og bli koset på magen :P Han kan ligge i fanget mitt å sove og bli koset med. Tror det er jeg som skjemmer han mest bort i familien..

Har i det siste begynt å slippe han løs mer, og da har jeg lommene fulle av godbiter og pølser :P Han er et matvrak og elsker pølser, så da bruker jeg det han liker for at han skal "høre" etter meg :P Noen bruker leker(som han har null innteresse for) og jeg bruker godbiter og pølser. For da kommer han springenes i full fart mot meg og følger med hele tiden på hva jeg gjør. Men da går jeg på områder der jeg har god oversikt, og når jeg ser andre hunder før han gjør det så roper jeg han inn(han får enda ikke lov til å gå for langt fra meg). Har også funnet ut at hvis jeg oppfører meg rart og roser han kjempe masse uansett hva han gjør(så lenge det er positivt) så går halen hans i ett sett, og det ser ut som han stor trives. Så jeg tror det er mye jeg skulle ha gjort annerledes opp gjennom årene, men man lærer av feil.. Har lest en del på nettet i det siste for å si det sånn :P skal også prøve å lokke han med godbiter når vi går forbi andre hunder, og prøve å få oppmerksomheten hans rettet mot meg istedet for på den andre hunden.

Tror det blir nidaros vi starter på, men var det ingen som trivdes med kurset der? (eller er det jeg som har lest feil?) :P For jeg ga min far noen valg og han valgte nidaros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe*

Tror det blir nidaros vi starter på, men var det ingen som trivdes med kurset der? (eller er det jeg som har lest feil?) :P For jeg ga min far noen valg og han valgte nidaros.

Jeg har vært fornøyd med de fleste kursene jeg har deltatt på hos Nbhk (dog ikke det hvor jeg tydeligvis hadde "feil" rase i forhold til hva kurset gikk ut på, om tid og stunder skal jeg vise de at til og med min rase kan den "grenen" :P ).

Lykke til uansett hvor du havner på kurs hen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Nidaros; hvis man har valgt bort Totalhund til fordel for Nidaros, bør man passe på at man da ikke ender opp med de instruktørene som Totalhund består av, siden de ofte blir leid inn av nettopp Nidaros. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang Nidaros; hvis man har valgt bort Totalhund til fordel for Nidaros, bør man passe på at man da ikke ender opp med de instruktørene som Totalhund består av, siden de ofte blir leid inn av nettopp Nidaros. :)

ja,det var jo ett godt tips. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...