Gå til innhold
Hundesonen.no

Par som deler på konkurransehunden


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen par her inne som har erfaringer med å dele på konkurransehunden sin? Går det bra, hvilke utfordringer møter dere, hvordan gjør dere det praktisk med treninger og konkurranser osv?

Skrevet

Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Skrevet
Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Et ektepar som jeg trener med deler på å trene/konkurrere med hunden i forskjellige grener. Mannen er strengest og dama er "snillest". For å si det sånn så fungerer hunden mye bedre med mannen. Gidder ikke gjøre noe spes. sammen med henne.

Har ingen erfaring selv, men jeg tror jeg ville hatt egen hund å trene. Hadde aldri takkla at noen andre trente min hund. Man har like metoder, innlæring ol.

Skrevet

Og så har man jo også hunder som fungerer best for bare EN person... Min eldste er en sær gubbe, og det er VELDIG få (bortsett fra meg) som klarer å få noe ut av han. Noen klarer å få han interessert (f eks instruktøren vi har nå, han liker visst henne :)), men stort sett vil han ha lite med andre folk å gjøre. Den yngste jeg har skriker til de grader om hun ikke får trene med MEG.

Jeg ville tro at man får best resultat om det kun er én person som skal trene konkurranserettet med en hund, rett og slett fordi hundene gjerne trenger en bestemt treningsmetode å forholde seg til.

Skrevet

Frøken er veldig glad i å gå med andre hun. Kanskje jeg gjør noe feil? Enten "hater" hun de og vil ikke se på de engang og andre er bare dødskule..

Skrevet
Frøken er veldig glad i å gå med andre hun. Kanskje jeg gjør noe feil? Enten "hater" hun de og vil ikke se på de engang og andre er bare dødskule..

Neida, du gjør nok ikke noe feil. Bare sånt som er veldig forskjellig fra hund til hund. Aron hører absolutt ikke på andre enn meg, ikke mamma en gang :) Han er veldig sær på hvem han liker også. Du må virkelig gjøre inntrykk på han for å bli likt :) Han likte deg da, så noe må du ha gjort rett *fnis*

Men jeg tror det er viktig for en hund å ha en "flokkleder" å forholde seg til. Resten av familien er liksom bare andre i flokken. På en måte :closedeyes:

Skrevet

Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Skrevet
Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Har selv instruert diverse par og det er virkelig en utfordring :) Den ene har gjerne selektiv hørsel, er ikke til stede eller gjør ting annerledes osv. Fin utfordring for instruktøren, det!

Men hvis paret er nogenlunde samkjørte i trening og handling, så skulle man vel tro at hunden venner seg til begge to, både i måte å handle på og ellers. Så lenge man følger samme handlingssytem, så tror jeg det skal gå greit.

Skrevet

Du sier noe der ja :)

Forøvrig ville jeg selv aldri klart å dele en konkurransehund - den beste følelsen i verden er å gjøre det godt med hunden sin, og vite at man har gått hvert eneste skritt av veien dit på egenhånd. Men så har jeg aldri hatt et forhold der det har vært aktuelt heller, og det kan jo være noe å være stolt av sammen..

Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag :)

Skrevet
Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag ;)

Jeg har jo Arn, da, så det vi vurderer er om mannen skal få seg en valp eller om vi skal dele på Arn. Tre hunder orker vi ikke :lol: Det har vi hatt og det var en for mye :ahappy:

Skrevet

Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Skrevet
Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

Skrevet
Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :P

Skrevet
De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :icon_confused:

Så bra å høre! Du har helt rett, det er jo helt genialt å dele samme hobby og interesse!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...