Gå til innhold
Hundesonen.no

Par som deler på konkurransehunden


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen par her inne som har erfaringer med å dele på konkurransehunden sin? Går det bra, hvilke utfordringer møter dere, hvordan gjør dere det praktisk med treninger og konkurranser osv?

Skrevet

Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Skrevet
Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Et ektepar som jeg trener med deler på å trene/konkurrere med hunden i forskjellige grener. Mannen er strengest og dama er "snillest". For å si det sånn så fungerer hunden mye bedre med mannen. Gidder ikke gjøre noe spes. sammen med henne.

Har ingen erfaring selv, men jeg tror jeg ville hatt egen hund å trene. Hadde aldri takkla at noen andre trente min hund. Man har like metoder, innlæring ol.

Skrevet

Og så har man jo også hunder som fungerer best for bare EN person... Min eldste er en sær gubbe, og det er VELDIG få (bortsett fra meg) som klarer å få noe ut av han. Noen klarer å få han interessert (f eks instruktøren vi har nå, han liker visst henne :)), men stort sett vil han ha lite med andre folk å gjøre. Den yngste jeg har skriker til de grader om hun ikke får trene med MEG.

Jeg ville tro at man får best resultat om det kun er én person som skal trene konkurranserettet med en hund, rett og slett fordi hundene gjerne trenger en bestemt treningsmetode å forholde seg til.

Skrevet

Frøken er veldig glad i å gå med andre hun. Kanskje jeg gjør noe feil? Enten "hater" hun de og vil ikke se på de engang og andre er bare dødskule..

Skrevet
Frøken er veldig glad i å gå med andre hun. Kanskje jeg gjør noe feil? Enten "hater" hun de og vil ikke se på de engang og andre er bare dødskule..

Neida, du gjør nok ikke noe feil. Bare sånt som er veldig forskjellig fra hund til hund. Aron hører absolutt ikke på andre enn meg, ikke mamma en gang :) Han er veldig sær på hvem han liker også. Du må virkelig gjøre inntrykk på han for å bli likt :) Han likte deg da, så noe må du ha gjort rett *fnis*

Men jeg tror det er viktig for en hund å ha en "flokkleder" å forholde seg til. Resten av familien er liksom bare andre i flokken. På en måte :closedeyes:

Skrevet

Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Skrevet
Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Har selv instruert diverse par og det er virkelig en utfordring :) Den ene har gjerne selektiv hørsel, er ikke til stede eller gjør ting annerledes osv. Fin utfordring for instruktøren, det!

Men hvis paret er nogenlunde samkjørte i trening og handling, så skulle man vel tro at hunden venner seg til begge to, både i måte å handle på og ellers. Så lenge man følger samme handlingssytem, så tror jeg det skal gå greit.

Skrevet

Du sier noe der ja :)

Forøvrig ville jeg selv aldri klart å dele en konkurransehund - den beste følelsen i verden er å gjøre det godt med hunden sin, og vite at man har gått hvert eneste skritt av veien dit på egenhånd. Men så har jeg aldri hatt et forhold der det har vært aktuelt heller, og det kan jo være noe å være stolt av sammen..

Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag :)

Skrevet
Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag ;)

Jeg har jo Arn, da, så det vi vurderer er om mannen skal få seg en valp eller om vi skal dele på Arn. Tre hunder orker vi ikke :lol: Det har vi hatt og det var en for mye :ahappy:

Skrevet

Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Skrevet
Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

Skrevet
Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :P

Skrevet
De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :icon_confused:

Så bra å høre! Du har helt rett, det er jo helt genialt å dele samme hobby og interesse!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...