Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få til en ivrig fvf?


Miranda

Recommended Posts

Hei,

Jeg vil gjerne ha noen treningstips for fvf/lineføring. Hadde tidligere problem med at han hang en halvmeter etter, løste det ved å kaste godbitene forover når jeg belønnet (+ slutte å se ned etter han der bak). Resultatet ble bra, han kom seg framover, faktisk så mye at det ble litt for langt fram. Da sluttet jeg å kaste godbitene framover og "puttet" dem rett i gapet når han gikk riktig.

Nå er vi imidlertid tilbake der vi startet. Han henger etter, og han er ikke fokusert, ser litt andre veier mens han går. Vil gjerne ha en mer aktiv og ivrig fri ved fot i tillegg til at jeg vil ha han lenger fram. Tenker jeg skal gå tilbake i treningen og bare trene et par skritt før jeg belønner, og at jeg må skjerpe meg mye på å ikke titte ned etter han. Men blir KJEMPEGLAD om noen kan gi andre tips! Tar gjerne imot flere forskjellige. Også klikkertips, selv om jeg aldri har prøvd å trene inn fvf vha klikker.

Når jeg tenker meg om så er jeg nesten mer opptatt av å få han fokusert og ivrig enn at han skal komme langt fram (men det henger kanskje sammen), så tips for det blir jeg SUPERGLAD for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha prøvd med klikker. Det er et verktøy som hjelper deg å presist belønne akkurat det du vil ha. Du trenger ikke å trene klikkersk, men du kan bruke klikkeren som markering for at DER gjorde hunden det som førte til belønning. Siden hunden tildels skjønner hva fvf er, trenger du ikke å lære inn alt fra scratch igjen, hvis du ikke vil.

Jeg synes også det høres ut som du har et lite fokusproblem (under fvf), vet ikke hvordan det er ellers? Derfor ville jeg parallellt ha trent kontakt, gjerne med klikker det også. Det er viktig at du belønner når han ser på deg (på øynene) og ikke alle andre steder. Viktig å belønne ofte i starten; etterhvert kan du drøye det litt lengre mellom hvert klikk, sånn at han må holde kontakten lengre og lengre for å få godis.

Jeg pleier også å klikke for kontakt, ikke kun riktig posisjon, under fvf. For å ha kontakt, MÅ hunden være i mer riktig posisjon enn å henge bak og dingle med andre ting. Det er jo ikke SÅ vanskelig for en hund å gå sammen med eier, og hvis man får kontakt med hunden, er den som oftest i mer eller mindre riktig posisjon. Når hunden da holder kontakten, og er blitt rimelig god og stødig på det, går jeg over til å belønne for riktig posisjon.

Når du trener fvf, kan du belønne jo nærmere han er der du vil ha han. Han vil kanskje i begynnelsen likevel henge litt etter, men da klikker du for de gangene han er lengre fremme enn han pleier. Ikke forvent perfekt resultat/utøvelse av han til å begynne med. Når du da belønner, kan du kaste godisen litt frem, eller bare holde godisen i hånda slik at når han tar den må han være i den posisjonen du vil ha han i. Skjønte du det?

Etterhvert, når han begynner å komme nærmere deg, klikker du når han er enda nærmere, sånn at du går gradvis frem mot det perfekte sluttresultatet. Jeg tror også det er viktig å fokusere på korte lengder, dvs at du må belønne ofte. Ikke forvent at han skal klare å gå korrekt fvf så lenge om gangen. Belønn også for å holde posisjonen, ikke minst! Se for deg at du er nokså i starten av treningen, han henger litt etter, med hodet rett ved knærne dine, eller litt bak. Du klikker, og så fortsetter du å gå samtidig som du holder godbiten litt fremom knærne dine, sånn at når han tar den er han i korrekt posisjon. Siden du fortsetter å gå, kommer han sikkert til å følge med, og da er du lynraskt ute med å klikke en gang til, for nå er han jo i riktig posisjon; i alle fall mer riktig enn han var første gangen du klikket! Du skriver ikke noe om du har problemer med skrå-sitting, så det nevner jeg heller ikke, da ville jeg tilpasset treningen annerledes, og trent på det mer seperat. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Spesielt Huldra for langt og utfyllende, skal helt klart prøve det med klikker nå! Kjente at jeg trengte noen nye tips nå. Han sitter ikke skjevt når han setter seg, sitt'en er fin.

Leke som belønning funker på en måte. Det går ikke an å gå med ball/tau i handa som en synlig motivasjon og lokkemiddel, han bryr seg over hodet ikke. Han MYE mer glad i godis enn i leke. Men vi kan ha drakamp av og til da, etter og mellom øvelser, og jeg prøver å trene opp lekelysten litt. Men den store ballgalskapen kan vi nok bare glemme.

Det er nok helt sant at her må det jobbes med motivasjonen. Tenker jeg skal prøve å være litt mer leken i bevegelsene (skifte tempo og retning ofte) og i stemmen. Samt prøve å gire han opp når jeg belønner han/som belønning når øvelsen er ferdig, kanskje ved å hoppe litt selv, klappe i hendene, dra en leke etter meg eller noe? Da synes han kanskje det er morsomt å trene fvf?

Andre gode tips for å jobbe på motivasjonen?

Han liker egentlig best øvelser med fart i, som innkalling, apport, hopp over hinder, slikt er gøy. Det andre synes han nok er litt kjedelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve å gjøre øvelsen mer gøy for han ved å være mer uforutsigbar, ja, men du tar også en sjanse - at du kanskje blir nødt å gjøre det sånn for å få han til å henge med, selv om han egentlig ikke er helt stødig i øvelsen enda. Det har virket på min hund, hvis hun er litt "daff", og ja, da kommer hun bedre opp på siden og konsentrerer seg bedre. Men jeg vil være forsiktig med å bruke det; passe på NÅR jeg begynner med sånt "tull", ikke begynne ETTER at hun har sakket av, men heller starte hele treningen på den måten. Sånn at jeg forsøker å forebygge at hun daffer av for å få meg til å gjøre ting morsommere. Litt spenstige bevegelser har jeg også prøvd, og sluttet raskt med. Hunden ble litt sånn "øh, dette var gøy, men hva driver du med?" og hvis man ikke kan gå sånn på konkurranse, så ville jeg holdt meg et godt stykke unna det. Tror det syndes masse der fra før av; vi går og kikker på hunden, ser oss bak, osv. Skal vi trene bort det på oss selv, i tillegg til å trene bort "morsomme bevegelser" som kanskje til og med hunden er avhengig av for å fungere, så tror jeg vi har gjort det ekstra vanskelig for oss.. Men du kan jo prøve; masse variasjon fra starten av, og så ser du om det har en effekt. Så tar du en pause og vurderer om det er noe du skal fortsette med, eller kanskje du kan kombinere det, eller bytte på det og det jeg foreslår under her.

Alternativt kan du prøve få han i et annet "modus" - arousalnivå om det sier deg noe? Gir han opp, lek og tull innimellom øvelsene - du er inne på det selv. Så trener dere litt (ikke lenge), gjør det morsomt, så er det futt og fart igjen. På den måten vil du etterhvert få en link mellom fvf og glede, lek, fart og futt. Enkelt sagt, hehe.. :)

Eller du kan kombinere øvelser han liker, med fvf? Som hopp over hinder, eller apport. De er vel litt sammensatte i et program også, er de ikke? Hvis du velger det, blir det mer som at han "må" gå fvf før han får være så heldig å få lov å komme på innkalling, eller apportere. Og da vil han kanskje strebe etter å gjøre det bra, fordi det er jo nettopp da han får lov å hente apporten, fx. Du belønner med en annen atferd han liker rett og slett - du kan jo se om det funker på din hund, det kommer litt an på. :) Men si du trener fvf, og så går han knallbra noen meter - DA sender du han ut etter en apport du har lagt ut. Og apporten vil jo også fungere som en forstyrrelse for han, siden han liker å apportere.. :) Fint å få trent på sånt også, kanskje du i samme slengen får en ekstra pluss i margen for det under en konkurranse? At han ikke knallapporterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få min hund til å bli mer motivert under fvf så passer jeg på å variere øvelsen masse. Går mange svinger, sakte, raskt, løpe, stoppe osv. Kombinerer det ofte også med flere øvelser, f.eks gå fvf 5 meter stoppe, kommandere "bli" gå fra, og kalle inn, belønne, fortsette og gå fvf osv osv..

Passer også på å belønne masse under fvf, spesielt om vi har gått lange og kjedelige (altså beine), strekninger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til å finne ut hva som kan motivere deg og hunden, så ville jeg faktisk gått helt tilbake til grunntreninga. At hunden skal kunne sitte i korrekt utgangsstilling med kontakt først. Og så bygge opp fvf bit for bit med få skritt. For meg blir det litt dumt å gå og gå og gå med hunden i feil posisjon og uten kontakt, dersom den ikke klarer å gå tre skritt korrekt en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til å finne ut hva som kan motivere deg og hunden, så ville jeg faktisk gått helt tilbake til grunntreninga. At hunden skal kunne sitte i korrekt utgangsstilling med kontakt først. Og så bygge opp fvf bit for bit med få skritt. For meg blir det litt dumt å gå og gå og gå med hunden i feil posisjon og uten kontakt, dersom den ikke klarer å gå tre skritt korrekt en gang...

Jepp!

Og det er mange andre små detaljer også å tenke på om man vil få til en pen fri ved fot.

Se bare her: http://behavoristen.blogspot.com/2008/03/fri-ved-foten.html

Edit: Bloggen jeg linket til er ikke min. Kjenner ikke bloggens eier engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til å finne ut hva som kan motivere deg og hunden, så ville jeg faktisk gått helt tilbake til grunntreninga. At hunden skal kunne sitte i korrekt utgangsstilling med kontakt først. Og så bygge opp fvf bit for bit med få skritt. For meg blir det litt dumt å gå og gå og gå med hunden i feil posisjon og uten kontakt, dersom den ikke klarer å gå tre skritt korrekt en gang...

Ja, det var det jeg tenkte på da jeg skrev at jeg tenkte på å gå tilbake i treningen og bare trene et par skritt før jeg belønner. Bra å høre at jeg er inne på riktig spor der :) Helt enig, det er ingen poeng i å gå langt av gårde når han henger etter. Har nok gått for fort fram her tidligere da jeg prøvde å øke lengden han kunne gå uten belønning. Har gått helt tilbake til start i kveld og det ble veldig bra med en gang! Gikk først to skritt før jeg belønnet (da gikk han fint ved siden av) to tre ganger, og etter en pause gikk vi fire-fem skritt en gang og han gikk kjempefint. Da avsluttet vi. Denne gangen skal jeg nemlig gjøre riktig! Og IKKE holde på for lenge slik at han blir lei.

Skal passe ekstra godt på å variere tempo og retning FØR han begynner å dabbe av, kanskje det vil bli litt mer spennende da. (Skal prøve å huske klikkeren i morgen...se om timingen kan bli enda bedre).

Takker igjen for tipsene. Svar her inne er i allefall god motivasjon for meg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...