Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på kastrering ?


ipadda

Recommended Posts

Hei.

jeg har fått en liten tispevalp i hus, og har fra før av en blandingshund på 8år, hannhund.

Jeg har funnet ut at det beste for begge parter er å kastrere hannen, han er blanding, så han skal ikke brukes noe selfølgelig.

Jeg tenker kastrering blir best, under løpetider osv.. stemmer dette ?

Dere som har kastrert hannhundene deres, har de endret atferd ?

Hva betalte dere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

jeg har fått en liten tispevalp i hus, og har fra før av en blandingshund på 8år, hannhund.

Jeg har funnet ut at det beste for begge parter er å kastrere hannen, han er blanding, så han skal ikke brukes noe selfølgelig.

Jeg tenker kastrering blir best, under løpetider osv.. stemmer dette ?

Dere som har kastrert hannhundene deres, har de endret atferd ?

Hva betalte dere ?

Heisann.

nå stikker du hånda inn i ett vepsebol (kastrering er ikke poppis her inne akkurat)

Jeg tror ikke hunden din vil forandre adferd for han er såpass opp i årene.

Jeg ville nok heller tatt problemet med løpetiden med å skille dem fysisk enn å kastrere en gammel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte kr 2500,-

Jeg kastererte pga han sleit mye med løpende tisper, og ja han har blitt bedre med de. Men han er fortsatt veldig snusete i baken dems. Men han var helt ekstrem før, han hylte og peip i 3 døgn, sikla og spiste ikke. Han var så og si umulig å få kontakt med.

Han har endret endel adferd, men han var noe usikker fra før. Han har blitt litt mer "veik" etter kastereringen.

Kastereringen gikk veldig dårlig, og vi holdte på å miste han, og etter alt han måtte igjen mht kastereringen, så endret han dessverre mye adferd. Men nå har det gått 1 år, og han har blitt betraktelig mye bedre og har blitt en "normal" hund igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 1700 kr. for kasterering for et par år siden. Jeg tror ikke jeg ville ha belastet et 8 år gammel hund med kasterering. Kasterering er ikke i seg selv et stort inngrep, men jo eldre hunden er jo værre er det for hunden å komme seg på beina igjen.

Kan du ikke finne en løsning med å skille de under løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 1250, hunden veide ca 20kg, hadde han vært tyngre, hadde det kostet mer pga narkose. Dette var vel i 2004 tror jeg.

Han endret atferd etterpå, ja. Han ble mer glad i mat, og mer kosetet. Han brydde seg mindre om løpetisper etterpå. Merket ikke noe om at andre hunder behandlet han annerledes, slik noen hevder skjer. Han ble også mer redd. Jeg angrer på at jeg kastrerte han.

At han er åtte år og om det er for gammelt eller ikke, tror jeg kommer an på rasen, eller forventet levealder. En finsk (?) lapphund jeg kjenner, ble kastrert i ca den alderen, og det var ikke noe problem med han etterpå. Kom seg raskt og fint, sluttet å markere inne, ble mer glad i mat, bryr seg mindre om lukteflekker og løpetisper. Kjenner han ikke såå godt, så jeg vet ikke hva mer skjedde. Andre hunder har blitt litt plagsomme mot han etter kastreringen, men ikke alle. Ville ikke kastrert en GD på åtte år (hvis de blir så gamle), mens en dvergpuddel ville vært noe annet.

Jeg synes det er viktig å se på helheten når man vurderer kastrering. Manimal.no har interessante artikler, i alle fall en, om kastrering, og hva som skjer etterpå. Noen hunder bør man rett og slett ikke kastrere, andre blir det anbefalt at man kastrerer. Vil råde deg til å lese artikkelen. :)

Hvis løpetid er eneste grunnen til at du vurderer kastrering, ville jeg vurdert, og i det minste PRØVD andre alternativ før jeg betalte så mye. Noen hunder, spesielt de med noen år og erfaring på baken, kan nemlig fremdeles stresse seg opp av å bo sammen med løpetisper, og de kan fremdeles prøve å parre. Hvis du først skal kastrere pga løpetiden, så er det jo ikke kun for å unngå valper du gjør det, håper jeg (!), men også for hannhundens del, for at han ikke skal stresse så mye med det. Men altså; det er ingen garanti for at han ikke vil stresse og prøve å parre, selv om du kastrerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte kr 2500,-

Jeg kastererte pga han sleit mye med løpende tisper, og ja han har blitt bedre med de. Men han er fortsatt veldig snusete i baken dems. Men han var helt ekstrem før, han hylte og peip i 3 døgn, sikla og spiste ikke. Han var så og si umulig å få kontakt med.

Han har endret endel adferd, men han var noe usikker fra før. Han har blitt litt mer "veik" etter kastereringen.

Kastereringen gikk veldig dårlig, og vi holdte på å miste han, og etter alt han måtte igjen mht kastereringen, så endret han dessverre mye adferd. Men nå har det gått 1 år, og han har blitt betraktelig mye bedre og har blitt en "normal" hund igjen :)

Hvor kastrerte du han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke kasterering er noe ille alternativ!

Vanligvis blir det ikke annet endring når hunden er blitt såpass voksen enn at den gjerne på passes mer i matfatet.

8 år er ingen avskrekkende alder for kasterering heller, etter min mening! Så lenge hunden ellers er sunn og frisk og i god form - så ser jeg ikke problemstillingen.

Tvert imot så kan det være positivt i orhold til svært mange hanner, som sliter ekstremt under løpetid - med både stress og dårlig matlyst osv.

Jeg skal selv kasterere min 5 år gamle hanne til våren. Dette fordi han er til nå blitt brukt det han skal i avl og jeg ønsker ikke han skal ha flere avkom. Han er nå far til 17 avkom fordelt på 3 kull. Han skal ikke stilles mer heller, fordi han har oppnådd de premieringer han kan. Han vil i fremtiden være kun spann-hund hos meg.

dessuten ser jeg det som positivt at han da kan få gå sammen med sin halvøster i hundegården hele tiden uten fare for tjyvparring. Så slipper han gå alene - noe som han ellers gjør pga faren for tjyvparring. Tisper kan være svært lure sånn sett, har jeg erfart.

Kasterering kan være til det positive også. Så at det å vurdere temaet kasterering inne på dette forumet som å "stikke hånden i ett vepsebol", skjønner jeg ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også kastrere hannhunden min. Det fordi han har en testikkel i buken. Gad jeg skulle ønske han hadde to i pungen. Også lurt på dette med pris . Liten tass på 2,5 kg så narkosekostnaden bør vel være greit. Vi kjenner også testikkelen så vetrinæren sa de ble ett lett og kort inngrep. Han er snart 1 år nå og mange anbefaler å ikke vente lenge med å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også kastrere hannhunden min. Det fordi han har en testikkel i buken. Gad jeg skulle ønske han hadde to i pungen. Også lurt på dette med pris . Liten tass på 2,5 kg så narkosekostnaden bør vel være greit. Vi kjenner også testikkelen så vetrinæren sa de ble ett lett og kort inngrep. Han er snart 1 år nå og mange anbefaler å ikke vente lenge med å gjøre det.

Fjerner de bare den som ikke har kommet ned, eller fjerner de begge? Og hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør fjerne begge testiklene. Litt av grunnen er det at kryptorchisme har en arvelig komponent slik at hunden ikke bør få avkom. Og i tillegg så har den testikkelen som har kommet ned også økt risiko for å utvikle neoplasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...