Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på kastrering ?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

jeg har fått en liten tispevalp i hus, og har fra før av en blandingshund på 8år, hannhund.

Jeg har funnet ut at det beste for begge parter er å kastrere hannen, han er blanding, så han skal ikke brukes noe selfølgelig.

Jeg tenker kastrering blir best, under løpetider osv.. stemmer dette ?

Dere som har kastrert hannhundene deres, har de endret atferd ?

Hva betalte dere ?

Skrevet
Hei.

jeg har fått en liten tispevalp i hus, og har fra før av en blandingshund på 8år, hannhund.

Jeg har funnet ut at det beste for begge parter er å kastrere hannen, han er blanding, så han skal ikke brukes noe selfølgelig.

Jeg tenker kastrering blir best, under løpetider osv.. stemmer dette ?

Dere som har kastrert hannhundene deres, har de endret atferd ?

Hva betalte dere ?

Heisann.

nå stikker du hånda inn i ett vepsebol (kastrering er ikke poppis her inne akkurat)

Jeg tror ikke hunden din vil forandre adferd for han er såpass opp i årene.

Jeg ville nok heller tatt problemet med løpetiden med å skille dem fysisk enn å kastrere en gammel hund.

Skrevet

Jeg betalte kr 2500,-

Jeg kastererte pga han sleit mye med løpende tisper, og ja han har blitt bedre med de. Men han er fortsatt veldig snusete i baken dems. Men han var helt ekstrem før, han hylte og peip i 3 døgn, sikla og spiste ikke. Han var så og si umulig å få kontakt med.

Han har endret endel adferd, men han var noe usikker fra før. Han har blitt litt mer "veik" etter kastereringen.

Kastereringen gikk veldig dårlig, og vi holdte på å miste han, og etter alt han måtte igjen mht kastereringen, så endret han dessverre mye adferd. Men nå har det gått 1 år, og han har blitt betraktelig mye bedre og har blitt en "normal" hund igjen :)

Skrevet

Jeg betalte 1700 kr. for kasterering for et par år siden. Jeg tror ikke jeg ville ha belastet et 8 år gammel hund med kasterering. Kasterering er ikke i seg selv et stort inngrep, men jo eldre hunden er jo værre er det for hunden å komme seg på beina igjen.

Kan du ikke finne en løsning med å skille de under løpetid?

Skrevet

Jeg betalte 1250, hunden veide ca 20kg, hadde han vært tyngre, hadde det kostet mer pga narkose. Dette var vel i 2004 tror jeg.

Han endret atferd etterpå, ja. Han ble mer glad i mat, og mer kosetet. Han brydde seg mindre om løpetisper etterpå. Merket ikke noe om at andre hunder behandlet han annerledes, slik noen hevder skjer. Han ble også mer redd. Jeg angrer på at jeg kastrerte han.

At han er åtte år og om det er for gammelt eller ikke, tror jeg kommer an på rasen, eller forventet levealder. En finsk (?) lapphund jeg kjenner, ble kastrert i ca den alderen, og det var ikke noe problem med han etterpå. Kom seg raskt og fint, sluttet å markere inne, ble mer glad i mat, bryr seg mindre om lukteflekker og løpetisper. Kjenner han ikke såå godt, så jeg vet ikke hva mer skjedde. Andre hunder har blitt litt plagsomme mot han etter kastreringen, men ikke alle. Ville ikke kastrert en GD på åtte år (hvis de blir så gamle), mens en dvergpuddel ville vært noe annet.

Jeg synes det er viktig å se på helheten når man vurderer kastrering. Manimal.no har interessante artikler, i alle fall en, om kastrering, og hva som skjer etterpå. Noen hunder bør man rett og slett ikke kastrere, andre blir det anbefalt at man kastrerer. Vil råde deg til å lese artikkelen. :)

Hvis løpetid er eneste grunnen til at du vurderer kastrering, ville jeg vurdert, og i det minste PRØVD andre alternativ før jeg betalte så mye. Noen hunder, spesielt de med noen år og erfaring på baken, kan nemlig fremdeles stresse seg opp av å bo sammen med løpetisper, og de kan fremdeles prøve å parre. Hvis du først skal kastrere pga løpetiden, så er det jo ikke kun for å unngå valper du gjør det, håper jeg (!), men også for hannhundens del, for at han ikke skal stresse så mye med det. Men altså; det er ingen garanti for at han ikke vil stresse og prøve å parre, selv om du kastrerer.

Skrevet
Jeg betalte kr 2500,-

Jeg kastererte pga han sleit mye med løpende tisper, og ja han har blitt bedre med de. Men han er fortsatt veldig snusete i baken dems. Men han var helt ekstrem før, han hylte og peip i 3 døgn, sikla og spiste ikke. Han var så og si umulig å få kontakt med.

Han har endret endel adferd, men han var noe usikker fra før. Han har blitt litt mer "veik" etter kastereringen.

Kastereringen gikk veldig dårlig, og vi holdte på å miste han, og etter alt han måtte igjen mht kastereringen, så endret han dessverre mye adferd. Men nå har det gått 1 år, og han har blitt betraktelig mye bedre og har blitt en "normal" hund igjen :)

Hvor kastrerte du han?

Skrevet

Jeg synes ikke kasterering er noe ille alternativ!

Vanligvis blir det ikke annet endring når hunden er blitt såpass voksen enn at den gjerne på passes mer i matfatet.

8 år er ingen avskrekkende alder for kasterering heller, etter min mening! Så lenge hunden ellers er sunn og frisk og i god form - så ser jeg ikke problemstillingen.

Tvert imot så kan det være positivt i orhold til svært mange hanner, som sliter ekstremt under løpetid - med både stress og dårlig matlyst osv.

Jeg skal selv kasterere min 5 år gamle hanne til våren. Dette fordi han er til nå blitt brukt det han skal i avl og jeg ønsker ikke han skal ha flere avkom. Han er nå far til 17 avkom fordelt på 3 kull. Han skal ikke stilles mer heller, fordi han har oppnådd de premieringer han kan. Han vil i fremtiden være kun spann-hund hos meg.

dessuten ser jeg det som positivt at han da kan få gå sammen med sin halvøster i hundegården hele tiden uten fare for tjyvparring. Så slipper han gå alene - noe som han ellers gjør pga faren for tjyvparring. Tisper kan være svært lure sånn sett, har jeg erfart.

Kasterering kan være til det positive også. Så at det å vurdere temaet kasterering inne på dette forumet som å "stikke hånden i ett vepsebol", skjønner jeg ikke!

Skrevet

Jeg skal også kastrere hannhunden min. Det fordi han har en testikkel i buken. Gad jeg skulle ønske han hadde to i pungen. Også lurt på dette med pris . Liten tass på 2,5 kg så narkosekostnaden bør vel være greit. Vi kjenner også testikkelen så vetrinæren sa de ble ett lett og kort inngrep. Han er snart 1 år nå og mange anbefaler å ikke vente lenge med å gjøre det.

Skrevet
Jeg skal også kastrere hannhunden min. Det fordi han har en testikkel i buken. Gad jeg skulle ønske han hadde to i pungen. Også lurt på dette med pris . Liten tass på 2,5 kg så narkosekostnaden bør vel være greit. Vi kjenner også testikkelen så vetrinæren sa de ble ett lett og kort inngrep. Han er snart 1 år nå og mange anbefaler å ikke vente lenge med å gjøre det.

Fjerner de bare den som ikke har kommet ned, eller fjerner de begge? Og hvorfor det?

Skrevet

Bør fjerne begge testiklene. Litt av grunnen er det at kryptorchisme har en arvelig komponent slik at hunden ikke bør få avkom. Og i tillegg så har den testikkelen som har kommet ned også økt risiko for å utvikle neoplasi.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...