Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på kastrering ?


ipadda

Recommended Posts

Hei.

jeg har fått en liten tispevalp i hus, og har fra før av en blandingshund på 8år, hannhund.

Jeg har funnet ut at det beste for begge parter er å kastrere hannen, han er blanding, så han skal ikke brukes noe selfølgelig.

Jeg tenker kastrering blir best, under løpetider osv.. stemmer dette ?

Dere som har kastrert hannhundene deres, har de endret atferd ?

Hva betalte dere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

jeg har fått en liten tispevalp i hus, og har fra før av en blandingshund på 8år, hannhund.

Jeg har funnet ut at det beste for begge parter er å kastrere hannen, han er blanding, så han skal ikke brukes noe selfølgelig.

Jeg tenker kastrering blir best, under løpetider osv.. stemmer dette ?

Dere som har kastrert hannhundene deres, har de endret atferd ?

Hva betalte dere ?

Heisann.

nå stikker du hånda inn i ett vepsebol (kastrering er ikke poppis her inne akkurat)

Jeg tror ikke hunden din vil forandre adferd for han er såpass opp i årene.

Jeg ville nok heller tatt problemet med løpetiden med å skille dem fysisk enn å kastrere en gammel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte kr 2500,-

Jeg kastererte pga han sleit mye med løpende tisper, og ja han har blitt bedre med de. Men han er fortsatt veldig snusete i baken dems. Men han var helt ekstrem før, han hylte og peip i 3 døgn, sikla og spiste ikke. Han var så og si umulig å få kontakt med.

Han har endret endel adferd, men han var noe usikker fra før. Han har blitt litt mer "veik" etter kastereringen.

Kastereringen gikk veldig dårlig, og vi holdte på å miste han, og etter alt han måtte igjen mht kastereringen, så endret han dessverre mye adferd. Men nå har det gått 1 år, og han har blitt betraktelig mye bedre og har blitt en "normal" hund igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 1700 kr. for kasterering for et par år siden. Jeg tror ikke jeg ville ha belastet et 8 år gammel hund med kasterering. Kasterering er ikke i seg selv et stort inngrep, men jo eldre hunden er jo værre er det for hunden å komme seg på beina igjen.

Kan du ikke finne en løsning med å skille de under løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 1250, hunden veide ca 20kg, hadde han vært tyngre, hadde det kostet mer pga narkose. Dette var vel i 2004 tror jeg.

Han endret atferd etterpå, ja. Han ble mer glad i mat, og mer kosetet. Han brydde seg mindre om løpetisper etterpå. Merket ikke noe om at andre hunder behandlet han annerledes, slik noen hevder skjer. Han ble også mer redd. Jeg angrer på at jeg kastrerte han.

At han er åtte år og om det er for gammelt eller ikke, tror jeg kommer an på rasen, eller forventet levealder. En finsk (?) lapphund jeg kjenner, ble kastrert i ca den alderen, og det var ikke noe problem med han etterpå. Kom seg raskt og fint, sluttet å markere inne, ble mer glad i mat, bryr seg mindre om lukteflekker og løpetisper. Kjenner han ikke såå godt, så jeg vet ikke hva mer skjedde. Andre hunder har blitt litt plagsomme mot han etter kastreringen, men ikke alle. Ville ikke kastrert en GD på åtte år (hvis de blir så gamle), mens en dvergpuddel ville vært noe annet.

Jeg synes det er viktig å se på helheten når man vurderer kastrering. Manimal.no har interessante artikler, i alle fall en, om kastrering, og hva som skjer etterpå. Noen hunder bør man rett og slett ikke kastrere, andre blir det anbefalt at man kastrerer. Vil råde deg til å lese artikkelen. :)

Hvis løpetid er eneste grunnen til at du vurderer kastrering, ville jeg vurdert, og i det minste PRØVD andre alternativ før jeg betalte så mye. Noen hunder, spesielt de med noen år og erfaring på baken, kan nemlig fremdeles stresse seg opp av å bo sammen med løpetisper, og de kan fremdeles prøve å parre. Hvis du først skal kastrere pga løpetiden, så er det jo ikke kun for å unngå valper du gjør det, håper jeg (!), men også for hannhundens del, for at han ikke skal stresse så mye med det. Men altså; det er ingen garanti for at han ikke vil stresse og prøve å parre, selv om du kastrerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte kr 2500,-

Jeg kastererte pga han sleit mye med løpende tisper, og ja han har blitt bedre med de. Men han er fortsatt veldig snusete i baken dems. Men han var helt ekstrem før, han hylte og peip i 3 døgn, sikla og spiste ikke. Han var så og si umulig å få kontakt med.

Han har endret endel adferd, men han var noe usikker fra før. Han har blitt litt mer "veik" etter kastereringen.

Kastereringen gikk veldig dårlig, og vi holdte på å miste han, og etter alt han måtte igjen mht kastereringen, så endret han dessverre mye adferd. Men nå har det gått 1 år, og han har blitt betraktelig mye bedre og har blitt en "normal" hund igjen :)

Hvor kastrerte du han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke kasterering er noe ille alternativ!

Vanligvis blir det ikke annet endring når hunden er blitt såpass voksen enn at den gjerne på passes mer i matfatet.

8 år er ingen avskrekkende alder for kasterering heller, etter min mening! Så lenge hunden ellers er sunn og frisk og i god form - så ser jeg ikke problemstillingen.

Tvert imot så kan det være positivt i orhold til svært mange hanner, som sliter ekstremt under løpetid - med både stress og dårlig matlyst osv.

Jeg skal selv kasterere min 5 år gamle hanne til våren. Dette fordi han er til nå blitt brukt det han skal i avl og jeg ønsker ikke han skal ha flere avkom. Han er nå far til 17 avkom fordelt på 3 kull. Han skal ikke stilles mer heller, fordi han har oppnådd de premieringer han kan. Han vil i fremtiden være kun spann-hund hos meg.

dessuten ser jeg det som positivt at han da kan få gå sammen med sin halvøster i hundegården hele tiden uten fare for tjyvparring. Så slipper han gå alene - noe som han ellers gjør pga faren for tjyvparring. Tisper kan være svært lure sånn sett, har jeg erfart.

Kasterering kan være til det positive også. Så at det å vurdere temaet kasterering inne på dette forumet som å "stikke hånden i ett vepsebol", skjønner jeg ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også kastrere hannhunden min. Det fordi han har en testikkel i buken. Gad jeg skulle ønske han hadde to i pungen. Også lurt på dette med pris . Liten tass på 2,5 kg så narkosekostnaden bør vel være greit. Vi kjenner også testikkelen så vetrinæren sa de ble ett lett og kort inngrep. Han er snart 1 år nå og mange anbefaler å ikke vente lenge med å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også kastrere hannhunden min. Det fordi han har en testikkel i buken. Gad jeg skulle ønske han hadde to i pungen. Også lurt på dette med pris . Liten tass på 2,5 kg så narkosekostnaden bør vel være greit. Vi kjenner også testikkelen så vetrinæren sa de ble ett lett og kort inngrep. Han er snart 1 år nå og mange anbefaler å ikke vente lenge med å gjøre det.

Fjerner de bare den som ikke har kommet ned, eller fjerner de begge? Og hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør fjerne begge testiklene. Litt av grunnen er det at kryptorchisme har en arvelig komponent slik at hunden ikke bør få avkom. Og i tillegg så har den testikkelen som har kommet ned også økt risiko for å utvikle neoplasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...