Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp eller dele på den vi har?


Poter

Recommended Posts

Min mann og jeg er i en litt interessant problemstilling. Aller mest er den jo bare trist siden vi måtte omplassere vår eldste hund, men for i det hele tatt å holde motet oppe etter å ha mistet to hunder på ett år, prøver vi å se fremover. Vår eldste hund var min manns agilityhund og han står altså nå uten hund. Vi har en hund fra før av, Arn, som jeg trener agility og bruks med. Vår første tanke var å finne en ny hund til mannen, en valp, men vi ser også muligheten for at vi kan dele på Arn som agilityhund. Det er jo ikke til å legge under en stol at det er veldig enkelt å bare ha en hund og ingen av oss er særlig fristet til å få en valp. Valper er jo noe pes! Arn er bare 2 år og vil uansett trenge enda ei stund på å modnes i hodet før en eventuell valp kommer i hus, så en ny hund kommer ikke før tidligst til sommeren.

Vil gjerne tenke litt høyt rundt dette. Argumenter for å få en valp og argumenter for å dele på Arn. Er det noen par som har erfaring med å dele på konkurransehunden?

Jeg har jo trent Arn fra starten av, så mannen føler litt det blir å jukse og bare skulle overta ham og litt dårlig gjort ovenfor meg. Han kommer liksom til en ferdigtrent hund og kan bare surfe inn konkurransene, liksom. Arn og jeg har ikke debutert i agility enda, men tenker å gjøre det i løpet av året. Noe innlæring på slalom, felt og vippa, samt hjulet trengs, så det kan jo mannen delta i -om jeg greier å slippe ham til!

Rent praktisk på konkurranser kan vi jo dele det opp slik at den ene av oss konkurrere i agility og den andre i hopp. På treninger får vi bare fordele oss, slik at Arn får trent omtrent samme mengde, men hver enkelt av oss litt mindre.

Samtidig synes jeg det er vanskelig å overlate Arn til mannen. Mannen er flink med hund, men ikke liiiike flink som meg, hehe. Mitt pedagogiske jeg forsvinner ut av vinduet når jeg skal instruere mannen... jeg greide det når han holdt på med sin egen hund, men jeg kjenner det blir skikkelig vanskelig når han holder på med Arn. Ikke for det, det kan jeg alltids bare lære meg og vi må jo tilpasse oss hverandre.

Hva synes dere? Kan legge til at mannen ikke har konkurrert i agilty før, mens jeg har konkurrert noen få ganger. Jeg har mest erfaring og kunnskap om hund, men mannen kommer stormende etter. Og ja, dette er jo litt av et luksusproblem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ekssamboer og jeg forsøkte å dele på en hund, men det ble bare baluba av det. :) Vi hadde selvsagt våre egne meninger om hvordan ting skulle trenes inn og vi ble aldri enige om èn måte å gjøre ting på. Alt gikk meget bedre da vi fikk hver vår hund å holde på med. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har delt hund to ganger. Først med broderen. Det gikk veldig fint siden vi begge da bare holdt på "for moro skyld" på lavt nivå. Litt senere prøvde jeg og kona oss, det var ikke like vellykket. Selv om vi var ganske enige om hvordan det skulle trenes så ble det litt for lite for hver av oss og kvaliteten sank.

Utenfor konkurranser har aldri hundene tilhørt en spesiell person i huset. Jeg ville prøvd og sett hvordan det går, man finner jo ganske fort ut om man ønsker en hund til eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med og kjøpe en unghund (2-3år) da?:)

Nei, det er ikke aktuelt. Vi vil ikke ha en omplasseringshund, hvis vi skal ha en til hund, skal det være en valp som vi kan sosialisere og miljøtrene helt i fra starten av. Vi er ganske så strikse på hva en hund bør kunne takle i dagliglivet sitt siden vi bor i by og vil helst selv ha orden på sosialiseringen på vårt nye familiemedlem.

Mannen og jeg er nesten helt enige om hvordan ting skal gjøres. Ganske greit siden det er jeg som har mest kunnskaper og erfaringer, så er mannen flink til å høre på meg :) Men jeg får jo spader de gangene han gjør "feil", så det kan jo være en utfordring :rolleyes: Han er flinkest på handling, da, så der får jeg mange tips.

Vi synes det er veldig godt å ha en hund nå og ingen av oss er noe særlig giret på en til hund med det første. Det er derfor vi tenker at vi kunne dele. Men det kan jo hende akkurat det forandrer seg om ei stund.

Hvordan ble kvaliteten på treningen dårligere, Moondance?

Den største utfordringen vi begge ser akkurat nå ved å skulle dele hund, er at det er jeg som har lagt alt grunnlaget med Arn og at det kanskje vil kjennes urettferdig ut at mannen kan hoppe over all grunntreningen og gå rett til handlingen og konkurreringen. Samtidig kan jo dette være greie utfordringer å komme over når det tross alt er enklest med bare en hund.

EDIT: ikke for det, vi synes det er trivelig med to hunder og synes det er et ypperlig antall. Blant annet er vi glade i å gå på ski og å snørekjøre, sammen, så da er det fint at begge har hund og ikke en må halse heseblesende etter. Så har jo hundene selskap i hverandre osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg ville (hvis jeg var dere) forsøkt å "dele" på Arn og se hvordan dere voksne klarer å samarbeide. Jeg kan ikke se at det er noe betenkeligheter ved at mannen kommer til "duk og dekket bord" med en opplært hund. Jeg tror nok at hovedproblemet vil være hvorvidt du er interessert i å bare trene bruks og ikke agility? Fordi hvis dere skal veksle mellom hvem som fører Arn på hvilket stevne, så tror jeg at stemningen raskt kan bli litt amper...

Hvis du er fornøyd å bare gå bruks med ham, så ville jeg gitt det litt tid og se hvordan dere klarer å kommunisere dere imellom :)

(fikk nesten litt sånn "skilsmissebarn" feeling her jeg *ler*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg ville (hvis jeg var dere) forsøkt å "dele" på Arn og se hvordan dere voksne klarer å samarbeide. Jeg kan ikke se at det er noe betenkeligheter ved at mannen kommer til "duk og dekket bord" med en opplært hund. Jeg tror nok at hovedproblemet vil være hvorvidt du er interessert i å bare trene bruks og ikke agility? Fordi hvis dere skal veksle mellom hvem som fører Arn på hvilket stevne, så tror jeg at stemningen raskt kan bli litt amper...

Hvis du er fornøyd å bare gå bruks med ham, så ville jeg gitt det litt tid og se hvordan dere klarer å kommunisere dere imellom :)

(fikk nesten litt sånn "skilsmissebarn" feeling her jeg *ler*)

Ang agility.. Hvis en av dere satser på hopp og den andre agiity så ser jeg ikke noe problem med det. Det er jo flere i klubben vår som konkurrerer med andres hunder "på kryss og tvers" av ag-grenene uten problemer:) Så lenge hunden er vant til at "mor" eller "far", den som ikke fører, kan stå på utsiden av ringen å se på, evt holder seg unna når det hoppløpet/ag-løpet går,så ser ikke jeg på det som noe stort problem.

Og i bruksen får du han vel for deg selv regner jeg med, så er han innslag av fig i ny og ne? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Jeg vil også ha et slikt luksusproblem..! :)

Fra spøk til revolver; er det veldig vanskelig for deg å prøve å være mer pedagogisk i forhold til mannen din? Du sier dere syns det er flott å ha bare en hund nå, og da bør dere utnytte det og forsøke det. En aussie tåler litt trening (så vidt jeg har forstått, hehe..), så DEN biten burde jo ikke by på store problemer (for det var ikke han som hadde en fin balansegang mellom for mye og for lite aktivitet?)? Hva med at dere trener hver for dere, dvs at du ikke står og ser på når han trener Arn, og at han kanskje ikke står og ser på deg? Så slipper du å være pedagogisk og politisk korrekt, og hvis han har problemer med det samme slipper du bråkebøtten på sidelinjen.. :)

Det blir jo ikke helt rett å få en ny valp nå, som du selv sier, fordi dere føler Arn ikke er gammel/moden nok, OG dere nyter å ha bare en hund. Så selv om en hund til er målet i det lange løp, så er det ikke rettferdig å hente inn en hund til uten at den virkelig er ønsket og velkommen og ståa ellers er grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bedre alternativ her Lone... Dere flytter hit, så tar TE over trening og konkurranse med Bridie, så får hu drevet med det hu liker best, jeg slipper å pese rundt på agility banen, dere slipper unna med å eie en hund, du får ha Arn "for deg selv", vi får nye naboer og alle blir fornøyd.

Deal? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at hovedproblemet vil være hvorvidt du er interessert i å bare trene bruks og ikke agility? Fordi hvis dere skal veksle mellom hvem som fører Arn på hvilket stevne, så tror jeg at stemningen raskt kan bli litt amper...

Hang ikke helt med her? Jeg akter ikke å slutte å trene agility bare for at mannen skal få trene agility med Arn, hehe. Nei, det er snakk om at vi deler på Arn som agilityhund. Hvorfor tror du semningen vil bli litt amper av at vi eventuelt veksler på hvem som konkurrerer på hvilket stevne?

Ang agility.. Hvis en av dere satser på hopp og den andre agiity så ser jeg ikke noe problem med det. Det er jo flere i klubben vår som konkurrerer med andres hunder "på kryss og tvers" av ag-grenene uten problemer:) Så lenge hunden er vant til at "mor" eller "far", den som ikke fører, kan stå på utsiden av ringen å se på, evt holder seg unna når det hoppløpet/ag-løpet går,så ser ikke jeg på det som noe stort problem.

Og i bruksen får du han vel for deg selv regner jeg med, så er han innslag av fig i ny og ne? :)

Ja, tanken var at vi vekslet på hvem som går ag og hvem som går hopp. Når det gjelder bruksen så har jeg ikke fått noen signaler om at han har tenkt å overta der :)

:) Jeg vil også ha et slikt luksusproblem..! :)

Fra spøk til revolver; er det veldig vanskelig for deg å prøve å være mer pedagogisk i forhold til mannen din? Du sier dere syns det er flott å ha bare en hund nå, og da bør dere utnytte det og forsøke det. En aussie tåler litt trening (så vidt jeg har forstått, hehe..), så DEN biten burde jo ikke by på store problemer (for det var ikke han som hadde en fin balansegang mellom for mye og for lite aktivitet?)? Hva med at dere trener hver for dere, dvs at du ikke står og ser på når han trener Arn, og at han kanskje ikke står og ser på deg? Så slipper du å være pedagogisk og politisk korrekt, og hvis han har problemer med det samme slipper du bråkebøtten på sidelinjen.. :D

Det blir jo ikke helt rett å få en ny valp nå, som du selv sier, fordi dere føler Arn ikke er gammel/moden nok, OG dere nyter å ha bare en hund. Så selv om en hund til er målet i det lange løp, så er det ikke rettferdig å hente inn en hund til uten at den virkelig er ønsket og velkommen og ståa ellers er grei.

Njæi, det er vel ikke SÅ vanskelig å prøve å være mer pedagogisk. Jeg er jo kvinne, jeg kan jo greie det meste :P Jeg har absolutt greid å legge bort monster konen når han trener, så er kommet langt på vei, så å bli enda mer pedagogisk skal jeg nok få til. Men det er nok også lurt at den ene gjør noe annet mens den andre trener, for det er ikke bare jeg som får upedagogiske monstertendenser når den andre trener :D

Jada, aussien tåler godt med trening og Arn takler fint både veldig mye trening og veldig lite, ingen tikkende bomber her i hus lenger, takk og pris for det (vår første aussie hadde en syltynn ballanse mellom for mye og for lite, så vet hvordan det er). Arn vil nok bare bli glad for litt ekstra trening, om det blir det. Jeg har jo en litt annen formening om hva som er nok trening i forhold til mannen, han trener gjerne litt mindre og litt mer usystematisk enn det jeg gjør, så det er jo også en utfordring.

Men enig i at det blir urettferdig for en valp å komme til oss hvis vi ikke er helt giret på å ha den! På sikt vil jeg tro at det blir en til hund, men akkurat nå er det i grunn bra godt med en, ja.

Mye bedre alternativ her Lone... Dere flytter hit, så tar TE over trening og konkurranse med Bridie, så får hu drevet med det hu liker best, jeg slipper å pese rundt på agility banen, dere slipper unna med å eie en hund, du får ha Arn "for deg selv", vi får nye naboer og alle blir fornøyd.

Deal? :P

:P veldig bra ordning hørtes det ut som, men hadde vært enda bedre om dere flyttet hit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men kan dere ikke prøve da? Dere vet jo ikke hvordan det går før dere har prøvd. Jeg har trent ag sammen med par som har klart det helt fint, men de har bare trent for moro og starta på uoffesielle klubbkonkurraner ikke satsa, så det kan sikkert bli litt annerledes der. Men nå starter jo agilitysessongen for fult. Hva med å prøve denne sessongen og så gjøre en vurdering til høsten om dette funker eller ikke. Gjør det ikke det kan dere ta det opp til ny vurdering, samtidig har Arn blitt litt mer moden hvis det skulle bli til at dere satser på en hund hver allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan dere ikke prøve da? Dere vet jo ikke hvordan det går før dere har prøvd. Jeg har trent ag sammen med par som har klart det helt fint, men de har bare trent for moro og starta på uoffesielle klubbkonkurraner ikke satsa, så det kan sikkert bli litt annerledes der. Men nå starter jo agilitysessongen for fult. Hva med å prøve denne sessongen og så gjøre en vurdering til høsten om dette funker eller ikke. Gjør det ikke det kan dere ta det opp til ny vurdering, samtidig har Arn blitt litt mer moden hvis det skulle bli til at dere satser på en hund hver allikevel.

Høres egentlig veldig lurt ut, Tijon :) Ser du bor i Tromsø, trener du ag? Vi bor også i Tromsø.

Så er det bare å finne ut hvordan vi skal legge dette opp praktisk. For mannen er det viktig at han ikke kommer inn og bare får alt gratis liksom, og for meg er det viktig at han trener like mye som jeg gjør med Arn :) Kjennes egentlig ganske smålig ut av meg å sette slike "krav", skulle gjerne bare vært supersnill og tenkt at det er veldig koselig at han har lyst å trene med Arn og at det er skikkelig trivelig å kunne dele på hunden slik. Hm, antakelig toucher vi borti noe her som er viktig i ekteskapet vårt... :):) Så blir vel viktig å sette opp noen spilleregler her, tenker jeg. Skulle funnet noen andre par som trener og konkurrerer med samme hund og hørt hvordan de gjør det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de jeg har trent med som har "delt" hund har endt opp med en hund til hver. Imponerende om dere får det til! Spent på å se hvordan det går. Lykke til! :ahappy:

De har det, ja? Jeg kjenner heller ingen par som konkurrerer med en og samme hund... På mange måter er det jo fristende å bare ha en hund, men... ja, jeg er i tvil, altså. Man har jo nok utfordringer i hverdagen om man ikke skal teste forholdet på hundefronten også *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har det, ja? Jeg kjenner heller ingen par som konkurrerer med en og samme hund... På mange måter er det jo fristende å bare ha en hund, men... ja, jeg er i tvil, altså. Man har jo nok utfordringer i hverdagen om man ikke skal teste forholdet på hundefronten også *ler*

Hehe ja. De jeg har trent med starta gjerne den ene med ag, og så syns den andre det så spennende ut, og ville prøve. Og vips så satt de med en hund som begge ville gå med, eller som helt klart foretrakk å trene med en av dem. Da har veien vært kort til ny hund til den andre. Trente også sammen med en fyr som lånte kona sin LPhund til å gå agility med. Det funka en stund, helt til han ville gå konkuranser i ag, når hun ville gå LP. Siste jeg hørte der og var at han fikk seg valp selv.

Men det er jo bare å prøve å se hvordan det funker for dere. Det kan gå helt utmerket og det kan hende at dere finner ut til sommeren at dere jaggu er klare for en ny gal valp inn. Dere har jo gått fra tre til en, så at det er digg med bare en hund enstund er ikke så rart, men jeg blir ikke forundra om lystren på en ny kommer kjappere enn dere tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall lettere å prøve å dele hunden først, og se om det fungerer enn å kjøpe ny valp og se om dét fungerer. Fungerer det ikke å dele er vel saken grei? :ahappy:

Helt enkelt og greit og veldig sant! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har selv "byttet" litt på tjenestehund med tidligerer samboer. Nå var vi så heldig at vi hadde ett meget likt system på hvordan vi jobbet. Men, den andre personen måtte ikke være innen rekkevidde når vi holdt på ettersom hundene søkte mot "sin" fører. (noe som faller naturlig for hund som jobber løst og normalt står på høyde med den personen).

Eneste jeg merket var at vi hadde forsjellige mål og ønsker. Jeg ønsket mer eller mindre av noe og vis a versa. Det var også en av årsakene til at vi "skygget banen" når den andre holdt på.

Men generellt så hadde vi ingen problemer med å bytte eller trene. Men vi var vel gjerne "benådet" med stor enighet innen problemløsning, føring o.l.

Men innen lydighet kunne vi faktisk se at det kunne bli litt konflikter. Jeg er selv veldig pirkete, og han var ikke det... Men føringsmessig, komandoer var likt. Men hunden ble jo da litt frustrert når jeg forventet mer av dem.

Det er også en av årsakene til at han bare fikk være sidekomentator når jeg trente Blaze opp. (eller han hadde henne dem 7 første mnd av hennes liv uten min innblanding)

Men jeg ville ikke delt en hund med hvem som helt... og faktisk tror jeg ikke det fins noen andre der ute jeg kunne gjort det med. Vi var så like og av "samme skole", jeg tror faktisk det er mer krevende for en fører som må omstille seg og enda vanskeligere å få hunden til å gjøre det. OM dere vet at dere er veldig like så trenger det ikke bli noe problem, men det krever en dialog dere imellom og ikke "nazi" tendenser :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lurt at dere prøver å dele hund først, bli enige om hvordan dere skal trene ol. og se om det fungerer. Hvis ikke dette fungerer hadde jeg nok kjøpt en til hund. Men om dere absolutt ikke vil ha en ny hund er saken grei, da MÅ dere få det til å fungere å trene samme hund :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...