Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebørster!


Recommended Posts

mitt problem er jeg har 2 grå hunder og de røyter og røyter:-S og har kjøpt flere forskjelige typer av børster og ingen av de har hatt en god effekt på pelsen... Er det noen som har peil, eller veit om hva slags børster som passer best for en norsk elghund??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har ikke noen så langragget selv men en vennine har tatt til seg en samojed og hun kjøpte noen børster og diverse før hun faktisk endte opp med å bruke kammen som hun hadde fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) jeg har ett par kammer men de kommer ikk igjenom den tykke pelsen , spes rundt nakken. eller er det noe spes kammer som kommer igjenom tykke pelser som du vet om?

2)Okay, jeg skal prøve den:D men, jeg har problemer å komme igjenom den tykke pelsen på de grå hundene:-S trur du at den kommer igjenom den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Hundesport (nr 3/2008, side 45, www.petandplay.com) står det i alle fall en reklame for kammer (Furminator) som er laget for nettopp dette problemet. Egentlig er nok dette bare tynne (tette) metallkammer, men med klart mere fornuftig håndtak (og vinkel på kammen kontra håndtaket).

"Clou'et" med å komme helt igjenom pelsen er vel å se til at man kammer lag for lag - dvs løfter bort den pelsen som ikke er kammet og så begynner man bare helt nederst og kammer seg lagvis oppover/fremover...

Jeg har også hørt at sånn "spisshundpels" virkelig slipper når hunden er nybadet - så hva med en litt halvstor kam (evt. en karde) som man kammer lagvis mens hunden fremdeles er litt fuktig etter et bad?

Jeg tror dette såkalte "torturredskapet" ikke har noen som helst funksjon på lang pels som elghund har.. Det er er "rake" for korthårshunder, og du skulle nok ikke se noen som helst effekt...

Det finnes nok et produkt som KANSKJE funker, men er ikke sikker.. Det er en såkalt "Coat King" .. Bilder finnes her: http://www.fourpaws.com.au/shop/index.php?cPath=25 - de to øverste til høyre..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Furminatoren er genial, og myyye bedre enn alskens børster, kammer og også bedre enn shredderen som Maria viser til. Jeg har prøvd det som er av redskaper, ettersom jeg har solgt slikt i mange år, og det er ingenting som kan måle seg med furminator! Merk at dette ikke er noen hverdagsbørste, til det er den alt for "effektiv". Jeg har kjøpt min på www.furminator.no, og bruker den på kattene mine (har både korthårete og langhårete katter).

Coat King vil også funke godt på elghundull, men det er en viss fare for at dekkhår kuttes i prosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet med håret til en norsk elghund er det den er ikke som vanilge hår, når man ser på ett hår strå så ser det ut som mange zig-zag og det er ikke så let å få ut. jeg har brukt børster med tagger, korte tagger og lange. det kommer bare ikk igjenom pelsen.

The furminator, den hakke jeg prøvd. jeg skal kikke etter:D

Etter jeg fikk sett på den, så har jeg det. den kom heller ikk igjenom pelsen:S og man kan ikke bruke shampo midler på elghund, det så vanskelig å få rensket ut. Og shampoen blir bare sittendes i pelsen.

Coat-King, jeg får kikke etter. har ikk brukt den før.

Takker får tipsa, til alle sammen

Bare skriv in flere om du har flere:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel bruke shampo på alle typer pels? Har jo hatt collie i noen år, og mye pels med masser av underull.

Bland shampo'n ut i vann på ei ketchup flaske og skyll veeldig godt, har du tilgang til en blåser så gjør det jobben enklere for deg etterpå.

Av kammer så har jeg veldig god erfaring med "puddelkammen" det er en grov tannet med store mellomrom og treskaft. Den tar underull heelt supert på collie ihvertfall. Også er den billig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Bad hunden

2) Kjøp en kam som er grov, dvs at det ikke er tett mellom taggene. For jo tettere taggene står (jo mer lusekam det er), jo vanskeligere er det å gre gjennom tykk pels. Denne bruker du i starten, før du bruker karde. Du kan alternativt droppe denne, og gå rett på karde. Men hvis problemet er at du ikke kommer igjennom i det hele tatt, vil en grovere kam komme bedre gjennom enn en som er "fin". Etter at du har gått gjennom pelsen med karde, kan du bruke en finere kam, som du kanskje har fra før av, for å få bort "siste rest".

3) Karde. En slik, eller en slik, den siste gjerne med bøyde tagger. Den siste ser litt ekkel ut, men så lenge hunder har så tykk pels som en elghund, så går det bra. Denne syns jeg er veldig effektiv på slik pels! Nesten så effektiv at det er irriterende å måtte plukke ut pels for hvert tak man tar.. :) Den første passer bedre til mer langhårsraser, som langhåret schäfer.

4) Kam/gre ofte, gjerne flere ganger hver dag

5) Det går over! :) (Tror jeg.. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...