Gå til innhold
Hundesonen.no

alt for hunden ?


ipadda

Recommended Posts

Penger betyr ikke noe her, det er valget om hva som er best for hunden som avgjør alt.

Allergi og kjæreste: jeg hadde tre katter da jeg møtte mannen min. Han er allergisk mot katter, men klarer å leve med det, nå har vi 6 :P Han må virkelig elske meg. Våkner tett og legger seg tett.

Reise på ferie: Hva er ferie??? Fremmed ord for oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Kommer helt an på situasjonen, familien ville nok støtte meg om jeg trenger hjelp. Som mange allerede har sagt må en se an hunden/individet, om det er verdt å kjempe for. Jeg hadde nok aldri kvittet meg med hunden min om jeg hadde en kjæreste som var alergisk. Hadde nok heler tatt og "gjordt" om hundeholdet, slik at det ville blir levelig for begge parter. Og eventuelt byttet rase (etter at den første hunden er borte), til en som kanskje kjæresten tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så handler det ikke om penger (kanskje litt "snobbete" å si, men...) men om livskvalitet og utsikter...

Om hunden min hadde hatt store utsikter til å bli frisk, og rekonvalensen overkommelig (tidsmessig) hadde ikke prislappen spilt noen rolle. Om sjansene er små, han mest sannslynlig måtte leve med dårligere livskvalitet, lang rekonvalens (heter det det?) osv, tror jeg at jeg ville latt han få slippe...

Jeg er enig med Molly jeg.

Dersom jeg har en relativt ung og sprek hund, som har stor sjanse for å komme ordentlig til hektene etter skade/sykdom, så gjør jeg alt for å redde hunden. Om hunden derimot hadde vært gammel eller hadde hatt liten sjanse for å bli frisk, hadde jeg heller latt den slippe. Jeg vil gjøre mye for at mine hunder skal ha det godt, men jeg vil ikke holde dem i live på mine premisser.

Ditto :P Koste hva det koste vil.

Helt enig i det som skrives her. :P Penger skal ikke hinder om hunden skal få leve eller ei. Dersom hunden trenger mye tid for å komme til hektene etter sykdomen/skade og det ikke lar seg kombinere med jobb så ville jeg sagt opp jobben for å kunne være sammen med hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Helt enig i det som skrives her. :P Penger skal ikke hinder om hunden skal få leve eller ei. Dersom hunden trenger mye tid for å komme til hektene etter sykdomen/skade og det ikke lar seg kombinere med jobb så ville jeg sagt opp jobben for å kunne være sammen med hunden..

Det må være fint å leve i en sånn verden at man ikke trenger å tenke på penger.. Hvis hunden min var så syk at den trengte så lang tid for å komme seg etter en operasjon eller skade at det ikke kunne forenes med mitt arbeid, ja da hadde det vært en hund mindre her i huset.. Både fordi jeg syns ikke det hadde vært overkommelig livskvalitet for min hund (aktiv bruksrase) eller overkommelig livskvalitet for meg og ikke ha inntekt..

Jeg tror ikke man kan ha vært i en sånn situasjon selv, når man mener dette på ramme alvor. Men for all del, det ser fint ut på trykk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...