Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har sterilisert min tispe og trenger råd


Recommended Posts

Skrevet

Kan det ikke "bare" være plasteret på magen som plager hunden din? På Bridie hadde de fått satt fast bittelitt pels i plasteret,så hver gang bikkja reiste seg, så lugget det som f*** og hu kastet seg rundt for å sku få vekk det vonde.

Dette løste seg ved at jeg så over plasteret og løsnet den vesle pelsen (vi snakker 3 strå eller noe) som satt fast. Da ble hu mye bedre.

Men, om hunden har så vondt som det kan virke som, så hadde jeg nok vært hos vet'n fortere enn svint jeg også.

Her ble det doble doser med smertestillende (i samråd med veterinær) de første dagene, så enkel dose i litt flere dager enn planlagt. I tilegg lå Bridie rolig de to første dagene. Kun en liten tur ut for å tisse på morran, en gang på dagen og en på kveld.

Hu streiket også med tanke på bevegelse pga skjermen hu hadde på seg da.

Men, etter 4-5 dager var hu sprek som f*** igjen, og de nese 10 dagene som hu sku holdes i ro ble et "lite *******".

Dagen vi tok av skjerm og body er nok den lykkeligeste i Bridies minne. Hu LØP kontinuerlig rundt og rundt på gårdsplassen til mamma og pappa i sikkert 20 min uten pause. Hoppet i bekken, under traktoren, rundt oss, over skog og kvist og var helt gal. (vi tok forøvrig av body'n rett ETTER denne herjinga for å spare såret mest mulig).

Håper det går bra med voffen din. Bare gi hu tid til å slappe av og komme seg igjen. De første dagene vil hu nok mest sannsynlig ikke bevege seg så mye uansett. Bare gi smertestillende og tid.

Og ellers håper jeg vet'n har funnet ut om det er noe annet som plager henne.

God Bedring til lille voff!

Skrevet

Husker når Tini ble kastrert.. Er glad jeg ikke var der.. var hos en venninne som bodde like ved.

Hadde flask for var en venninne som var uplassert der da( hun skal bli veterinær) så hadde en jeg kjente og hun kjente med seg hele tiden... Er glad jeg ikke valgte å være der. Var der til hun ble bedøvet. Var helt forferdelig å ha henne liggende i fanget helt slapp..( som om hun skulle vært død) :) Men hun var jo bare i narkose.

Første 1 1/2 døgnet var jævelig. Hun reiste deg hver 3 -4 min. Hun synes det var vondt å ligge. hun synes det var vondt å stå vondt og gå. Så stod der helt hjelpes løs. Hun la seg ikke til ro og hun hadde vondt hele tiden. Men etter det var hun fin og angrer ikke for at jeg gjordet det.. Hun har mye mer livsglede og hun lider ikke lengre på den måten.. :)

Lykke til videre med hunden din.. ring vetten 15 ganger for mye enn 1 gang for lite.

Skrevet

Da har vi vært hos veterinæren. Fått en grundig sjekk og fått med oss sterkere smertestillende. Da vi kom inn og han så henne, så ville han sende henne til røntgen. Men så gikk de litt med henne først for å se, og da ble det mye bedre. Dyrlegen mente hunden hadde smerter, men at det verste var at hun hadde så angst. Så når de gikk litt med henne og hun liksom ble vant til det og forsto at hun ikke kom til å dø, så ble det noe helt annet.

Hun er jo helt vill i bevegelsene da, i sta løp hun rundt og hoppet opp i sofaen. Skulle ønske hun kunne være mer forsiktig :)

Dyrlegen sa: herregud, jeg skjønner at du har hatt litt å stri med. dette er ikke normalt i det hele tatt. Men han synes det virket som om hunden var redd og hysterisk...

Nå ligger hun i sofaen da, jeg tør ikke be henne gå ned :closedeyes: men hun er mye bedre nå enn tidligere på dagen i dag kan man si!

Skrevet
Da har vi vært hos veterinæren. Fått en grundig sjekk og fått med oss sterkere smertestillende. Da vi kom inn og han så henne, så ville han sende henne til røntgen. Men så gikk de litt med henne først for å se, og da ble det mye bedre. Dyrlegen mente hunden hadde smerter, men at det verste var at hun hadde så angst. Så når de gikk litt med henne og hun liksom ble vant til det og forsto at hun ikke kom til å dø, så ble det noe helt annet.

Hun er jo helt vill i bevegelsene da, i sta løp hun rundt og hoppet opp i sofaen. Skulle ønske hun kunne være mer forsiktig :)

Dyrlegen sa: herregud, jeg skjønner at du har hatt litt å stri med. dette er ikke normalt i det hele tatt. Men han synes det virket som om hunden var redd og hysterisk...

Nå ligger hun i sofaen da, jeg tør ikke be henne gå ned :closedeyes: men hun er mye bedre nå enn tidligere på dagen i dag kan man si!

Det var veldig godt å høre! :) Får håpe det ikke blir noe mer enn at hun er litt drama queen! :)

Skrevet

Det var bra at det tilsynelatende var en litt drama aksjon fra damen. Men, når du vet at du har en slik en i hus, så ville jeg vært litt streng med å vise henne at det hun driver med bare er tull hvis du skjønner. Sånn som med turene. Hvis du mener at hun har behov for å gå ut for å tisse eller annet, så skal hun det. Ja, du tar det jo forsiktig osv. men dyrene må gjøre fra seg, ellers kan de få andre problemer i tillegg.. Og det er vel generelt litt vanlig å forsøke å unngå forstoppelse o.l. på nyopererte dyr?

Jeg tror du må bite tennene dine sammen og vise frøkna at du har kontroll :)

Lykke til og GOoOOOD bedring!

Skrevet

ja jeg skjønner hva du tenker Vala. I går måtte jeg bli litt streng fordi hun peip sammenhengende i 5 timer. Hun ble stille til slutt... Og vi får henne med oss ut nå :) men hun spinner det hun klarer i båndet og vil helst løpe for å få det overstått. Men jeg synes det går bedre nå. Hun er en raring da...

da vi var hos veterinæren så spant hun inn som om det var livet om å gjøre, og hun skulle ikke stoppe i luka nei. hun skulle rett inn til dyrlegen, løp inn på kontoret hans og spratt opp på bordet med et hyl:O må legge til at jeg vanligvis ikke får henne inn døra der en gang... hehe. hun hater vanligvis dyrlegen. hun er en hund med mye personlighet. jeg tror hun ville til dyrlegen for å få hjelp. "hjelp meg dyrlegen! ta deg av meg, ta bort smertene. mamma har jo ikke peiling!" prøvde hun desperat å formidle til dyrlegen.

Jeg merker jo det at hun blir mer sutrete hvis vi duller med henne, så jeg prøver å oppføre meg som vanlig nå... :)

Skrevet
ja jeg skjønner hva du tenker Vala. I går måtte jeg bli litt streng fordi hun peip sammenhengende i 5 timer. Hun ble stille til slutt... Og vi får henne med oss ut nå :lol: men hun spinner det hun klarer i båndet og vil helst løpe for å få det overstått. Men jeg synes det går bedre nå. Hun er en raring da...

da vi var hos veterinæren så spant hun inn som om det var livet om å gjøre, og hun skulle ikke stoppe i luka nei. hun skulle rett inn til dyrlegen, løp inn på kontoret hans og spratt opp på bordet med et hyl:O må legge til at jeg vanligvis ikke får henne inn døra der en gang... hehe. hun hater vanligvis dyrlegen. hun er en hund med mye personlighet. jeg tror hun ville til dyrlegen for å få hjelp. "hjelp meg dyrlegen! ta deg av meg, ta bort smertene. mamma har jo ikke peiling!" prøvde hun desperat å formidle til dyrlegen.

Jeg merker jo det at hun blir mer sutrete hvis vi duller med henne, så jeg prøver å oppføre meg som vanlig nå... ;)

For en hund..! :ahappy: Jeg sier som Vala; vær litt "streng" (bestemt), og bare ta henne med ut og få henne til å oppføre seg. Ikke gå på tullet hennes i alle fall! Men så morsomt det var at hun ville ha hjelp av dyrlegen, haha!

Skrevet

Jeg har kastrert flere tisper, og vært borti noen andre større operasjoner på hund også, og aldri vært borti maken - så jeg tror kanskje at du har en litt høyspent liten frøken? Jeg har sett hunder som har prøvd å "løpe fra" det som er ubehagelig, og det har vel litt sammenheng med ting - som dette med å lære selvbeherskelse, og det å "tvinge seg" til å roe seg.

Kjente en omplasseringshund som virkelig er helt hysterisk når det gjelder noe så enkelt som å måle tempen, den blir FULLSTENDIG hysterisk - og de må være flere for å holde den. Eier har naturligvis ikke trent noe på dette når den er bra, og da den ble syk så måtte de vite om den hadde feber. Veldig interessant!

Samme hunden tålte tidligere ikke å bli tørket med håndkle på bena, og man kunne ikke såvidt TA på halen dens heller - jeg tror den ble null håndtert hos første eier. Samt at den HAR anlegg for litt hysteri og "ubeherskelse". Negleklipp var også utenkelig, men med en blanding av at noen som kunne klippe negler gjorde det regelmessig - med en viss tvang og tillit, samt en solid dose godis hele tiden underveis, så er den nå blitt der at den sitter pent og får neglene klippet. Beintørking er også blitt greit, og etter at hunden slet med endel sykdom som krevde håndtering er den også blitt utrolig grei hos dyrlegen - der den pleide å hyle så det hørtes over hele klinikken bare veterinæren tok i den... Såvidt vi vet, har den INGEN negative erfaringer - den bare ble ikke håndtert, og har litt anlegg for drama :ahappy:

Så en kombinasjon av psyke og redsel for det ukjente, kombinert med dere eieres (naturlige) bekymring kan nok slå ut sånn. Men jeg skjønner at dere var bekymret, det høres helt grusomt ut å se hunden sin slik - så det gjelder å sjekke ting. Det kan jo være ting med såret/operasjonen også, men følg med på tempen og på generell almentilstand også.

Er det en portugiser forresten? Kjenner en litt dramatisk sånn en :rolleyes:

Skrevet

portugiser ja! :-D Hun er litt hysterisk, men hun er vant til å bli håndtert altså. jeg kan jo legge henne på ryggen og gjøre alt jeg vil med henne.

I dag har det vært noe helt annet. hun ligger og slumrer store deler av dagen, piper litt, men det er mye bedre! Hun synes det er kjempeskummelt å røre seg og begynner å stresse med en gang jeg tar frem båndet. men når vi går litt så roer hun seg.

Hun har vært ute og tissa flere ganger i dag, men enda ikke bæsja etter operasjonen. 2 døgn uten bæsj altså. så nå bekymrer jeg meg litt for forstoppelse eller noe sånt. Hun har kun fått 2 bokser med A/D (?) for hunder som er operert, så jeg vet ikke om man må så mye på do etter sånn mat? men er vel uansett på tide at hun gjør noe... :ahappy:

Skrevet

Bruker du body på hunden din, eller bare krage? Hunden min ble operert for en stund siden pga mistanke om fremmedlegeme i tarmen. Han var rolig og grei så lenge han hadde body'en på, men så fort den ble tatt av ble han hysterisk og sprang rundt i ring osv. Merkelige hunden :ahappy:

Det vi kom frem til var at stingene stakk han i magen når han ikke på bodyen og han ble redd/hysterisk.

Hunden min bajset forresten ikke før etter 3 dager etter operasjonen, men så var han jo også helt tom pga oppkast og diare før operasjonen.

Skrevet
Bruker du body på hunden din, eller bare krage? Hunden min ble operert for en stund siden pga mistanke om fremmedlegeme i tarmen. Han var rolig og grei så lenge han hadde body'en på, men så fort den ble tatt av ble han hysterisk og sprang rundt i ring osv. Merkelige hunden :ahappy:

Det vi kom frem til var at stingene stakk han i magen når han ikke på bodyen og han ble redd/hysterisk.

Hunden min bajset forresten ikke før etter 3 dager etter operasjonen, men så var han jo også helt tom pga oppkast og diare før operasjonen.

Hun har på seg body. Hun gjør ikke noe av å ha på seg klær, men kragen takler hun ikke. så jeg ville ikke påføre henne mer stress med å putte på kragen i tillegg. Hun har vært under overvåkning hele tiden, aldri alene. tror ikke jeg kommer til å reise fra henne igjen noen sinne :lol:

Hun har enda ikke gjort fra seg...

Skrevet
Hun har på seg body. Hun gjør ikke noe av å ha på seg klær, men kragen takler hun ikke. så jeg ville ikke påføre henne mer stress med å putte på kragen i tillegg. Hun har vært under overvåkning hele tiden, aldri alene. tror ikke jeg kommer til å reise fra henne igjen noen sinne :ahappy:

Hun har enda ikke gjort fra seg...

Hi hi, kjenner til den følelsen om å aldri reise fra igjen :lol: Jeg tror ikke det er uvanlig at det tar litt tid før de gjør ifra seg etter operasjon. De ligger jo for det meste i ro og beveger seg jo ikke så mye. Som jeg nevnte tidligere så gjorde ikke hunden min ifra seg før 3 dager etter operasjonen og da gikk vi en fin liten tur sånn at han fikk bevege seg litt. Jeg tror det fikk fortgang på ting.

Skrevet

Jeg angrer sånn akkurat nå. Det er et ******* å se henne sånn her, og jeg savner glade jenta mi :ahappy: *gråter* Jeg lurer liksom på åssen det er nå etterpå... risikoene er infeksjon eller at stingene kan gå opp? er det noe mer det er risiko for?

hun er litt bedre nå altså, men blir så trist av å bare se henne ligge der...

Kjenner nå at jeg kunne ført på i tråden om hvor mye man er villig til å gjøre for å redde hunden sin at jeg glatt hadde tatt en kule for denna. ofra et bein også.. minst.

jeg som liksom skal forberede denne på at det kommer en baby og at hun kanskje får mindre oppmerksomhet fremover. det tror jeg bare jeg kan glemme med det første, for denna skal få oppmerksomhet!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...