Jump to content
Hundesonen.no

Forberede hundene på at det kommer en baby


Lilleulv

Recommended Posts

Posted

Hvordan forberede hundene best mulig på at det kommer et barn? Jeg har 2 stk hunder, og venter barn. Jeg er jo utrolig spent på hvordan det kommer til å gå med hundene, og jeg må innrømme at jeg bekymrer meg litt. Er det noe jeg bør gjøre nå i månedene frem mot barnet kommer for å gjøre det lettere?

Hund 1: blir 4 år gammel, mammadalt. Kanskje en smule menneskeliggjort av meg :ahappy: denne hunden betyr ekstremt mye for meg, hun lå ved siden av meg hele tiden da jeg var syk her for noen uker siden, vi har en unik kontakt. Da vi fikk en valp i hus i høst, ble hun sjalu ja. Og selv om de 2 er kjempegode venner nå (herlig å se!), så sutrer hun verre når jeg koser og steller med valpen. dersom hun ligger ved siden av meg i sofaen, og valpen også vil komme opp vil hun prøve å hindre henne. dersom jeg koser med valpen, ligger hun og sutrer og vil gjerne ta valpen når kosestunden er ferdig akkurat som hun skal markere noe. Jeg har kontroll på dette til en viss grad, men er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere det og. Råd ang dette tar jeg også gjerne i mot!

Så jeg frykter at hun skal bli sjalu på samme måte med barnet... hva tror dere?

Hund 2: en rolig, trivelig golden som ELSKER barn og generelt alle mennesker! Hun kan bli noe voldsom rundt barn (skal helst slikke øret og opp i ansiktet og er helt vill), men hun er liten enda da så hun roer seg nok. 6 mnd gammel er hun. hun er ekstremt glad i oppmerksomhet, og når jeg koser med Hund 1, så kommer hun løpende og stuper i mellom. noe som fører til et hvin fra Hund 1 som går sin vei og sutrer. Jeg tror Hund 2 vil bli en veldig barnevennlig hund fordi hun er så utrolig glad i barn. Hun er dessuten grei og lydig, bråker aldri. Bare hun roer seg litt ned så, og ikke overfaller barnet.

Jeg vil gjerne ha hjelp av dere til hvordan stabilisere forholdene best mulig før den lille kommer. jeg tror hund 1 vil bli sjalu, og jeg tror hund 2 kan bli noe overstrømmende. men sånn jeg ser det er den potensielle sjalusien til hund 1 det skumleste her...

Posted

Har du noen anelse om hvordan hund 1 er med barn? Er hun vant til barn fra før av?

Jeg ville satset på å (hos begge forsåvidt) belønne ro når babyen er til stede. Ellers ville jeg vært obs på signaler hund 1 gir. Du sier den er en typisk "sjalu" hund, og det kan bli litt trøbbel med, men likevel fullt mulig å få til! Jeg tror det handler om at hunden er usikker på om den fremdeles betyr noe for deg, sagt på en litt teit måte. Jeg ville tatt med denne hunden på ting med babyen, og gjort det til en koselig ting. Interaksjon mellom hund og barn kan også være fint, men veldig vanskelig når det er en baby! Tenker på at ungen kunne gitt hunden noe godt, det funket veldig bra hos oss, men det klarer jo ikke små babyer å gjøre..

Posted

Sørg for at give hund 1 lidt alene tid med dig, så den ikke hele tiden skal dele dig med den anden.

Hund 2 er stadig valp, men den skal lære at forholde sig roligt i nærheden af babyen, når i får barn, og der er det jeg der skal fortælle den hvor grænserne går, og hvad der er acceptabel opførsel med og i nærheden af barnet.

Når mine veninder er kommet hjem fra hospitalet med nye babyer, så har de sat sig på hug sammen med hundene en og en og givet dem et par minutter med babyen der er i liften, så de kan få lært babyens lugt, da babyen lugter af dig og af barn.

Mine veninder har aldrig haft problemer med accept af nyt barn i familen.

Posted
Har du noen anelse om hvordan hund 1 er med barn? Er hun vant til barn fra før av?

Jeg ville satset på å (hos begge forsåvidt) belønne ro når babyen er til stede. Ellers ville jeg vært obs på signaler hund 1 gir. Du sier den er en typisk "sjalu" hund, og det kan bli litt trøbbel med, men likevel fullt mulig å få til! Jeg tror det handler om at hunden er usikker på om den fremdeles betyr noe for deg, sagt på en litt teit måte. Jeg ville tatt med denne hunden på ting med babyen, og gjort det til en koselig ting. Interaksjon mellom hund og barn kan også være fint, men veldig vanskelig når det er en baby! Tenker på at ungen kunne gitt hunden noe godt, det funket veldig bra hos oss, men det klarer jo ikke små babyer å gjøre..

Ja, hund 1 ble litt sosialisert med barn som valp (vi oppsøkte barn rundt omkring husker jeg), og har også truffet små barn ved noen anledninger seinere. Hun har vært veldig rolig og forsiktig rundt babyer, snust forsiktig og logret. og med små hundevante barn har hun vært skikkelig grei. Husker jeg hadde besøk av ei med en 3 år gammel datter. denne datteren løp frem og tilbake med en vaffel i ene hånda og en hundeleke i den andre mens hun hylte og lo. Jeg var skikkelig redd for at hunden min bare skulle ta helt av, men moren til ungen sa: slapp av, dette går så bra. og det gjorde det. Hunden storkoste seg, løp ved siden av barnet og rørte henne ikke. herregud hadde jeg holdt på sånn så hadde hun hoppet meg i senk og bitt i klærne mine... så mitt inntrykk er at hun er GOD med barn!! men med større barn (når de blir sånn 8-10 år) har hun vært noe voldsom ute synes jeg...

Men jeg tror det kan bli noe annet dersom det blir sjalusi inn i bildet... så jeg må være litt taktisk her. hunden har aldri vist aggresive tendenser, hun har et godt gemytt!

Posted

Jeg ville ikke bekymret meg så veldig mye i forhold til hundene dine og babyen.

La hundene bli presentert for babyen og gi klare signaler overfor hunden at babyen er nr 1 foran hundene.

Hundene vil nok snart akseptere det, fordi du som leder har fastslått posisjon og rang. Hundene dine virker - ut fra beskrivelsen din - som sunne friske hunder med godt gemytt. Så de vil fort avfinne seg med den nye situasjonen, og heller da regne det som sin plikt å verne og passe på babyen.

Forlang ro rundt babyen når den er i rommet, men hindre ikke hundene i å få ha kontakt med barnet - la dem få gjøre det men på dine premisser.

Lykke til!

Posted
Jeg ville ikke bekymret meg så veldig mye i forhold til hundene dine og babyen.

La hundene bli presentert for babyen og gi klare signaler overfor hunden at babyen er nr 1 foran hundene.

Hundene vil nok snart akseptere det, fordi du som leder har fastslått posisjon og rang. Hundene dine virker - ut fra beskrivelsen din - som sunne friske hunder med godt gemytt. Så de vil fort avfinne seg med den nye situasjonen, og heller da regne det som sin plikt å verne og passe på babyen.

Forlang ro rundt babyen når den er i rommet, men hindre ikke hundene i å få ha kontakt med barnet - la dem få gjøre det men på dine premisser.

Lykke til!

Takk for optimistisk svar! :ahappy: jeg håper det går bra. Det er bare det at jeg vet at jeg har bedrevet en del menneskeliggjøring av hund 1 som jeg måtte betale litt for da valpen kom. hund 1 anser seg gjerne som ungen min... hehe. og det at hun fortsatt sutrer og styrer når jeg koser med valpen etter 4 mnd...

Posted

Og hunder skjønner raskt forskjell på at noen er på besøk, og at noen kommer hjem til de på permanent basis. Noen hunder kan jo være engler med små valper, og gjerne ha besøk av andre hunder over lengre tid, gjerne flere uker. Men så snart det kommer noen som de merker virkelig skal bo der "for evig og alltid" kan de forandre seg, og kanskje vise tendenser til sjalusi eller noe annet. Men det går vel som oftest bra! :ahappy:

Posted

Jeg er i grunn i samme situasjon selv, og er kjempespent på hvordan det skal gå med hund og baby. Tina er 1 år nå, og vil være 1,5 når babyen kommer, altså skikkelig unghund! Hun er veldig glad i folk og barn, men problemet er at hun fort kan bli for voldsom, så det er jeg litt bekymret for. Av tiltak vi har satt i gang til nå for å forbrede hunden, er:

* Lært henne av med å sove i sengen med oss. Ser ikke helt for meg baby og hund i samme seng :rolleyes:

* Den ene sofaen har blitt "off limits", rett og slett pga hygiene. Den er av stoff, og ikke så lett å holde ren for hundehår.

* Vi prøver også å ignorere henne en del. Tina er en hund som er vant til masse oppmerksomhet hele tiden, og hun har godt av å lære seg å "vente på tur". :P

I tillegg vurderer vi å kjøpe lekegrind til babyen, evt valpegrind til hunden, slik at jeg kan f.eks gå på do uten å være redd for at hunden er oppi babyen, og etterhvert at babyen ikke plager hunden :P

Det jeg personlig er mest bekymret for, er om jeg klarer å gi Tina det hun trenger av aktivitet og stimuli den første tiden, da hun er en hund som trenger en del. Vi bor i leilighet, og hun kommer seg ikke ut uten at jeg er med liksom... :P

Vi får ta å dele litt erfaringer etter som tiden går! Når har du termin? :P

Posted
Jeg er i grunn i samme situasjon selv, og er kjempespent på hvordan det skal gå med hund og baby. Tina er 1 år nå, og vil være 1,5 når babyen kommer, altså skikkelig unghund! Hun er veldig glad i folk og barn, men problemet er at hun fort kan bli for voldsom, så det er jeg litt bekymret for. Av tiltak vi har satt i gang til nå for å forbrede hunden, er:

* Lært henne av med å sove i sengen med oss. Ser ikke helt for meg baby og hund i samme seng :rolleyes:

* Den ene sofaen har blitt "off limits", rett og slett pga hygiene. Den er av stoff, og ikke så lett å holde ren for hundehår.

* Vi prøver også å ignorere henne en del. Tina er en hund som er vant til masse oppmerksomhet hele tiden, og hun har godt av å lære seg å "vente på tur". :D

I tillegg vurderer vi å kjøpe lekegrind til babyen, evt valpegrind til hunden, slik at jeg kan f.eks gå på do uten å være redd for at hunden er oppi babyen, og etterhvert at babyen ikke plager hunden :)

Det jeg personlig er mest bekymret for, er om jeg klarer å gi Tina det hun trenger av aktivitet og stimuli den første tiden, da hun er en hund som trenger en del. Vi bor i leilighet, og hun kommer seg ikke ut uten at jeg er med liksom... :)

Vi får ta å dele litt erfaringer etter som tiden går! Når har du termin? :)

Hei! Jeg har termin 1. september. Hva med deg? De tiltakene du har gjort synes jeg var bra. Jeg har vent hundene mine til å sove nede i 1. etasje mens vi sover i 2. etasje. men de går fortsatt i seng og sofa ellers. Den der kan bli vanskelig.... Nå er nemi blitt litt vant til å dele meg med Nora, og det tror jeg er lurt. Men i det siste har jeg dulla big time med henne pga steriliseringen i dag... :)

Posted

Når det gjelder det med aktivisering...

Kjøp en jogge vogn eller en av de nyere trekantvognene til babyen, da kommer dere fram overalt (har bodd i skogen og gått de værslt stier med sånn vogn). Kjøp kvalitet og pass på at babyen kan ligge helt eller nesten helt flatt i starten og gå over til sittende etter hvert. (også viktig at det er plass til voksi/skinnpose e.l. Da kommer dere på tur uten problem (skjønt med TO hunder OG barnevogn kan det jo bli mye...men alt går med litt trening). De aller aller fleste barn sovner på tur, og da er det bare å sette fra dere vogna og ta litt trening på sparket :) Jobb blir det, men dere har villet det selv :D Lykke til!

Posted
Når det gjelder det med aktivisering...

Kjøp en jogge vogn eller en av de nyere trekantvognene til babyen, da kommer dere fram overalt (har bodd i skogen og gått de værslt stier med sånn vogn). Kjøp kvalitet og pass på at babyen kan ligge helt eller nesten helt flatt i starten og gå over til sittende etter hvert. (også viktig at det er plass til voksi/skinnpose e.l. Da kommer dere på tur uten problem (skjønt med TO hunder OG barnevogn kan det jo bli mye...men alt går med litt trening). De aller aller fleste barn sovner på tur, og da er det bare å sette fra dere vogna og ta litt trening på sparket :) Jobb blir det, men dere har villet det selv :D Lykke til!

jeg vet :-D 2 hunder og baby blir knall! dem er jo så greie på tur også. (l) ingen som drar! tror det blir kjempestas jeg! Takk for tipset om den vogna!

Posted

Dette går nok bra :P

Eldar vokste opp på babyteppet sammen med sønnen vår, de er like gamle.

To år senre kom datteren vår til verden. Vi gjorde ikke annet enn at da vi kom hjem så gikk jeg med sønnen vår inn på et annet rom, så det var kun mannen min som var sammen med Eldar og babyen så han fikk hilse og lukte ordentlig på henne.

Glad i lillesøsteren sin fra første sekund :P

Venninna mi sendte med samboeren sin et teppe fra føden så hunden dems kunne få lukte på det før de kom hjem.

Ellers lot vi både sønn og hund få være med på alt de ville med babyen. Se på bleieskift, bading osv..

Posted

Litt filosofering fra min side men...

I ulveflokken får jo alfaparet valper. (Dere er jo alfaparet i denne sammenhengen vil jeg håpe)

Da er jo hele flokken med og passer på?

Vil ikke noe av det samme kunne bli situasjonen her?

Posted
Litt filosofering fra min side men...

I ulveflokken får jo alfaparet valper. (Dere er jo alfaparet i denne sammenhengen vil jeg håpe)

Da er jo hele flokken med og passer på?

Vil ikke noe av det samme kunne bli situasjonen her?

veldig søt tanke! blir spennende å se :lol: skal inkludere de fra første stund, men håper denna golden-bølla skjønner at hun må være litt rolig rundt den lille. hadde besøk av en på 6 mnd her og da overfalt hun den jo nesten av vill glede...

Guest Dratini
Posted

(har ikke lest de andre innleggene, men her er våre erfaringer rundt spørsmålet)

Vi hadde akkurat kjøp en valp da vi fant ut at det skulle komme en liten på to ben også (denne hunden var 8 mnd da gutten vår kom til verden) og fra før hadde vi to andre hunder (7 år og 1,5 år når barnet kom til). Vi lot alle hundene få lov til å lukte på klær og annet utstyr som vi kjøpte (eller fikk). Da gutten kom til verden og vi kom hjem fikk en og en hund "hilse på", dvs snuse på gutten. Vi begynte med den eldste hunden og gikk nedover i alder. eneste som skjedde var at hundn på 1,5 år "boffet" en gang første gang han hørte barnet gråte. Og det var det.

Nå har sønnen vår blitt 4 år og er veldig glad i hunder, men han er ikke av den typen som springer bort til alle hunder han ser (virker nesten som om han mener at våre hunder er nok), og det er vi veldig fonøyd med. Han viser interesse også for å trene hundene og til jul i 2006 fikk han en "batterihund" av noen. Denne hunden "trener" han også:

2007_04260086.jpg

Lykke til med "småfolk" og hunder :)

Edit: linken til bildet fungerte ikke, rettet opp nå :lol:

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...