Gå til innhold
Hundesonen.no

Masse gult øyegugg


Recommended Posts

Med mindre du har medisinsk bakgrunn så synes jeg kanskje du skal være forsiktig med å fraråde folk å oppsøke hjelp og få antibiotika til sin hund. Noen kan kanskje trenge det - og en øyebetennelse som du mener er uskyldig kan faktisk i ekstreme tilfeller føre til blindhet og/eller varige skader på øyet.

Gugg i øynene kan være kronisk tette tårekanaler (som kan og bør opereres), det kan være hår på øyet, det kan være svært mye og bør sjekkes av veterinær...... Det kan være så mangt.

Om man er skeptisk til antibiotika så bør man nevne det for veterinæren, de fleste kommer da med vettuge argumenter for hvorfor du bør bruke det - eller alternativer.

Det bør få være opp til veterinærer å avgjøre hvorvidt en betennelse skal behandles med antibiotika eller ikke.

Jeg synes det er direkte hårreisende at du i ett forum uttrykker at antibiotika er tull.

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Huldra her. Det er for mye bruk av antibiotika på både mennesker og dyr. Siden dette også dreper de friske bakteriene, og kan svekke immunforsvaret, gir/tar jeg det selv kun i ekstreme tilfeller.

Dette er min MENING, og jeg regner med vi er voksne folk som tar en foruminnlegg for det der er: Meningsytringer, ikke veterinærmedisinske råd.

Når det er sagt, så hadde min valp også "gædd" i øyet en stund, men det gikk bort med daglig øyebadevann et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Når folk spørr i en tråd og er en helt vanlig gjennomsnitts hundeeier med ikke såå stor kunnskap om hundens helse så vil de ofte følge de rådene de får i en tråd som feks dette :P

Gøgg i øyet kan faktisk være akutt, kan være et fremmed legme som ligger på øyet og irriterer det, ikke alltid man får skylt vekk det hjemme heller :P

Har ikke lyst til å inngå en stor debatt om man skal gå til vet eller ikke,men som Belgerpia sier så skal man være forsiktig med hva man råder folk til på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i at det ofte skrives ut antibiotika over en lav sko, men i dette tilfellet synes jeg det er bedre med en tur for mye til veterinæren enn en for lite... Øyne er ikke noe å spøke med, og øyeguff KAN tyde på mer alvorlige ting enn "bare" en øyebetennelse (som Belgerpia allerede har nevnt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært fremmedlegemer o.l så hadde vel neppe begge øynene vært fulle av guff og bli røde? Uansett, skal følge nøye med og ringe vet imorgen og høre med dem for sikkerhetsskyld samtidig som jeg skal kjøpe noe å skylle med.. Gir det noen dager og ser jeg ikke forbedringer så er det rett til veterinær.

Hvis My får det hun også er det vel iallefall ikke noe som ligger på øyet og irriterer (?) Da er det vel en "sykdom" av noe slag som setter seg i øynene og irriterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...