Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyra BIR på Crufts


Marianne

Recommended Posts

Skrevet

Takker for alle gratulasjonene, jeg har ikke landet riktig enda, så da kan jeg tenke meg hvordan de nye eierene og oppdretterene til Lyra har det :) Dette var virkelig morsomt...

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Om jeg ikke tar heelt feil, så ser du lyra ganske godt på denne filmen

Ja! Der står jenta mi! :lol: Brigitte handler henne selv. Vakreste vesla, det føles ut som om hun flyttet ut i går..

Skrevet
Her er man meget stolte! Hun er og blir vesle gulljenta til mor og at hun skulle gjøre det så bra bare ett år gammel var fantastisk morsomt! Ikke fritt for at både jeg og ny eier gråt en skvett på telefonen i går rett etter hun var i ringen :lol:

Har fått mange spørsmål fra folk som lurer på om jeg ikke angrer for at jeg ga henne bort etter dette resultatet, men det gjør jeg absolutt ikke. Brigitte har gjort en flott jobb med henne og jeg er ikke overbevist om at hun hadde gjort det like bra med meg som eier. At hun er en fryktelig vakker liten krølle har jeg jo visst hele tiden, det var jo en av grunnene til at jeg ga henne videre til noen som kunne få mer ut av potensialet hennes. Ingen tvil om at Brigitte er rett eier til den hunden, hun får stadig skryt av det åpne og positive temperamentet sitt i kritikkene. Lyra er utvilsomt en svært lykkelig hund, og hun elsker visst å showe i ringen.

Hun ble ikke plassert i gruppen så vidt jeg skjønte (litt komunikasjonsproblemer med belgia *flir*) , men det var det vel ingen som trodde uansett. :)

Og Lyra er sonenhund ja, hun har jo vært medlem her siden før hun ble født! :)

skjønner jeg det rett ?

Hunden det er snakk om som akkurat har blitt BIR på cruft, har du akkurat gitt bort?

Hvorfor det?

Skrevet
skjønner jeg det rett ?

Hunden det er snakk om som akkurat har blitt BIR på cruft, har du akkurat gitt bort?

Hvorfor det?

Fordi jeg ikke hadde kapasitet til å gi henne alt hun fortjente. Hun er mer enn en fryktelig vakker hund, hun er også en lovende og krevende hund på flere måter. I Belgia skal hun bli IPO hund og igjennom avl, forhåpentligvis være med på å redde rasens fremtid i rasens hjemland ( Laekenoisen sliter med ikke bare gemyttproblemer og raseutypiske individer men også alt for lavt registreringsantall på verdensbasis) De nye eierene har 22 års erfaring med rasen og brenner for å bevare den så vakker, brukanes og stødig i hodet som mulig og ønsker å bruke Lyra som stamtispe om hun er frisk.

At hun ble BIR på Crufts i så ung alder, besto socialetesten i belgia bare 10mnd gammel og får skryt for temperament og treningsvillighet bekrefter egentlig at jeg gjorde det rette valget. Her i krøderen hadde hun råtnet bort i forhold og muligens blitt problemhund. I Belgia kan hun bli den stjernen hun burde være.

Det er flere som har stusset på at jeg ga vekk en hund jeg visste var fryktelig pen, men det viktigste er ikke å ha en penest mulig hund, det viktigste er at hunden har det best mulig og jeg er overbevist om at Lyra har det bedre der enn hos meg :lol:

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...