Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å være ute alene?


Lilleulv

Recommended Posts

Vi bor på gård med et halvt mål inngjerdet hundehage. Jeg har 2 hunder, og har fokusert på at de skal være selvstendige og ikke avhengige av hverandre. Begge kan være alene hjemme uten den andre, kan ta med kun en ut, de kan være i hver sin etasje osv. Men akkurat det med hundehagen får jeg ikke til :hmm: Valpen, som er av type golden retriever, elsker å være ute! Hun kan være ute i timesvis uansett vær. Portiisen min liker ikke vær, men hun er glad i hundehagen når været er bra. Uansett så er ikke portisen interessert i å være med ut så ofte som valpen vil ut.

Valpen vil ut hele tiden... Men hun er veldig uselvstendig i hundehagen uten den voksne. Siden valpen er så glad i å være ute, og portisen ikke vil ut mer enn et par ganger om dagen så synes jeg det er dumt at valpen er så avhengig av å ha med seg den voksne ut.

Sånn er det: valpen maser og vil ut. Jeg slipper ut valpen. Når valpen kommer ut alene, står hun bare og ser på døra eller henger i vinduskarmen og ser på oss utenfra. Det har faktisk skjedd at hun har tissa på gulvet når vi har sluppet henne inn igjen fordi hun ikke gjør noe produktivt når hun er ute alene. Hun er nå snart 7 mnd, og har vært mye i hundehage fra hun var 8 uker. Mye alene også fordi jeg ville unngå denne problemstillingen, men har ikke klart det :/ Hun elsker jo å være ute, hvordan få henne til å rusle seg en tur i hagen selv om portisen ikke er med?

Bare for å unngå diskusjon om et annet tema: de får turer altså. Hver dag! :-D men valpen skal helst være ute masse, mens portisen er litt sofa-gris. Og jeg har lyst til å få til at valpen kan kose seg ute alene også.

Link to comment
Share on other sites

Kan ikke hjelpe deg. Jeg har alltid bodd sånn at båndet må på før vi går ut av døra, for så evt å slippe hundene i skogen, eller slikt. Så heldig du er som kan slippe ut hundene. Men sånn rent teoretisk kan det jo virke som om unghunden føler seg en smule forlatt av flokken sin der ute alene. Kanskje du kan prøve å starte på "nytt", ved å alltid ta henne inn før hun viser tegn på å ikke ville være der. Om så: slippe ut - lukke døra - slippe inn. Omtrent slik man lærer valpen å være alene hjemme. Det spørs om hun ikke en eller annen gang har blitt litt for lenge ute alene litt for tidleg og forbinder det å bli sluppet ut alene med å bli forlatt.

EDIT: Ops, jeg hjalp visst litt, likevel.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje hvis du prøver å være ute med hvalpen litt, så gå inn. At du går ut og inn, først med korte mellomrom så lengre. Og til slutt klarer den kanskje være ute helt alene. Hvis du tar den andre hunden ut og inn og ut igjen kan det og kanskje gå.

Bare sånn at velpen vet at detkommer noen ut snart;) Prøv i fint vær!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...