Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å være ute alene?


Lilleulv

Recommended Posts

Vi bor på gård med et halvt mål inngjerdet hundehage. Jeg har 2 hunder, og har fokusert på at de skal være selvstendige og ikke avhengige av hverandre. Begge kan være alene hjemme uten den andre, kan ta med kun en ut, de kan være i hver sin etasje osv. Men akkurat det med hundehagen får jeg ikke til :hmm: Valpen, som er av type golden retriever, elsker å være ute! Hun kan være ute i timesvis uansett vær. Portiisen min liker ikke vær, men hun er glad i hundehagen når været er bra. Uansett så er ikke portisen interessert i å være med ut så ofte som valpen vil ut.

Valpen vil ut hele tiden... Men hun er veldig uselvstendig i hundehagen uten den voksne. Siden valpen er så glad i å være ute, og portisen ikke vil ut mer enn et par ganger om dagen så synes jeg det er dumt at valpen er så avhengig av å ha med seg den voksne ut.

Sånn er det: valpen maser og vil ut. Jeg slipper ut valpen. Når valpen kommer ut alene, står hun bare og ser på døra eller henger i vinduskarmen og ser på oss utenfra. Det har faktisk skjedd at hun har tissa på gulvet når vi har sluppet henne inn igjen fordi hun ikke gjør noe produktivt når hun er ute alene. Hun er nå snart 7 mnd, og har vært mye i hundehage fra hun var 8 uker. Mye alene også fordi jeg ville unngå denne problemstillingen, men har ikke klart det :/ Hun elsker jo å være ute, hvordan få henne til å rusle seg en tur i hagen selv om portisen ikke er med?

Bare for å unngå diskusjon om et annet tema: de får turer altså. Hver dag! :-D men valpen skal helst være ute masse, mens portisen er litt sofa-gris. Og jeg har lyst til å få til at valpen kan kose seg ute alene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke hjelpe deg. Jeg har alltid bodd sånn at båndet må på før vi går ut av døra, for så evt å slippe hundene i skogen, eller slikt. Så heldig du er som kan slippe ut hundene. Men sånn rent teoretisk kan det jo virke som om unghunden føler seg en smule forlatt av flokken sin der ute alene. Kanskje du kan prøve å starte på "nytt", ved å alltid ta henne inn før hun viser tegn på å ikke ville være der. Om så: slippe ut - lukke døra - slippe inn. Omtrent slik man lærer valpen å være alene hjemme. Det spørs om hun ikke en eller annen gang har blitt litt for lenge ute alene litt for tidleg og forbinder det å bli sluppet ut alene med å bli forlatt.

EDIT: Ops, jeg hjalp visst litt, likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hvis du prøver å være ute med hvalpen litt, så gå inn. At du går ut og inn, først med korte mellomrom så lengre. Og til slutt klarer den kanskje være ute helt alene. Hvis du tar den andre hunden ut og inn og ut igjen kan det og kanskje gå.

Bare sånn at velpen vet at detkommer noen ut snart;) Prøv i fint vær!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...