Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å være ute alene?


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Vi bor på gård med et halvt mål inngjerdet hundehage. Jeg har 2 hunder, og har fokusert på at de skal være selvstendige og ikke avhengige av hverandre. Begge kan være alene hjemme uten den andre, kan ta med kun en ut, de kan være i hver sin etasje osv. Men akkurat det med hundehagen får jeg ikke til :hmm: Valpen, som er av type golden retriever, elsker å være ute! Hun kan være ute i timesvis uansett vær. Portiisen min liker ikke vær, men hun er glad i hundehagen når været er bra. Uansett så er ikke portisen interessert i å være med ut så ofte som valpen vil ut.

Valpen vil ut hele tiden... Men hun er veldig uselvstendig i hundehagen uten den voksne. Siden valpen er så glad i å være ute, og portisen ikke vil ut mer enn et par ganger om dagen så synes jeg det er dumt at valpen er så avhengig av å ha med seg den voksne ut.

Sånn er det: valpen maser og vil ut. Jeg slipper ut valpen. Når valpen kommer ut alene, står hun bare og ser på døra eller henger i vinduskarmen og ser på oss utenfra. Det har faktisk skjedd at hun har tissa på gulvet når vi har sluppet henne inn igjen fordi hun ikke gjør noe produktivt når hun er ute alene. Hun er nå snart 7 mnd, og har vært mye i hundehage fra hun var 8 uker. Mye alene også fordi jeg ville unngå denne problemstillingen, men har ikke klart det :/ Hun elsker jo å være ute, hvordan få henne til å rusle seg en tur i hagen selv om portisen ikke er med?

Bare for å unngå diskusjon om et annet tema: de får turer altså. Hver dag! :-D men valpen skal helst være ute masse, mens portisen er litt sofa-gris. Og jeg har lyst til å få til at valpen kan kose seg ute alene også.

Skrevet

Kan ikke hjelpe deg. Jeg har alltid bodd sånn at båndet må på før vi går ut av døra, for så evt å slippe hundene i skogen, eller slikt. Så heldig du er som kan slippe ut hundene. Men sånn rent teoretisk kan det jo virke som om unghunden føler seg en smule forlatt av flokken sin der ute alene. Kanskje du kan prøve å starte på "nytt", ved å alltid ta henne inn før hun viser tegn på å ikke ville være der. Om så: slippe ut - lukke døra - slippe inn. Omtrent slik man lærer valpen å være alene hjemme. Det spørs om hun ikke en eller annen gang har blitt litt for lenge ute alene litt for tidleg og forbinder det å bli sluppet ut alene med å bli forlatt.

EDIT: Ops, jeg hjalp visst litt, likevel.

Skrevet

Kanskje hvis du prøver å være ute med hvalpen litt, så gå inn. At du går ut og inn, først med korte mellomrom så lengre. Og til slutt klarer den kanskje være ute helt alene. Hvis du tar den andre hunden ut og inn og ut igjen kan det og kanskje gå.

Bare sånn at velpen vet at detkommer noen ut snart;) Prøv i fint vær!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...