Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å være ute alene?


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Vi bor på gård med et halvt mål inngjerdet hundehage. Jeg har 2 hunder, og har fokusert på at de skal være selvstendige og ikke avhengige av hverandre. Begge kan være alene hjemme uten den andre, kan ta med kun en ut, de kan være i hver sin etasje osv. Men akkurat det med hundehagen får jeg ikke til :hmm: Valpen, som er av type golden retriever, elsker å være ute! Hun kan være ute i timesvis uansett vær. Portiisen min liker ikke vær, men hun er glad i hundehagen når været er bra. Uansett så er ikke portisen interessert i å være med ut så ofte som valpen vil ut.

Valpen vil ut hele tiden... Men hun er veldig uselvstendig i hundehagen uten den voksne. Siden valpen er så glad i å være ute, og portisen ikke vil ut mer enn et par ganger om dagen så synes jeg det er dumt at valpen er så avhengig av å ha med seg den voksne ut.

Sånn er det: valpen maser og vil ut. Jeg slipper ut valpen. Når valpen kommer ut alene, står hun bare og ser på døra eller henger i vinduskarmen og ser på oss utenfra. Det har faktisk skjedd at hun har tissa på gulvet når vi har sluppet henne inn igjen fordi hun ikke gjør noe produktivt når hun er ute alene. Hun er nå snart 7 mnd, og har vært mye i hundehage fra hun var 8 uker. Mye alene også fordi jeg ville unngå denne problemstillingen, men har ikke klart det :/ Hun elsker jo å være ute, hvordan få henne til å rusle seg en tur i hagen selv om portisen ikke er med?

Bare for å unngå diskusjon om et annet tema: de får turer altså. Hver dag! :-D men valpen skal helst være ute masse, mens portisen er litt sofa-gris. Og jeg har lyst til å få til at valpen kan kose seg ute alene også.

Skrevet

Kan ikke hjelpe deg. Jeg har alltid bodd sånn at båndet må på før vi går ut av døra, for så evt å slippe hundene i skogen, eller slikt. Så heldig du er som kan slippe ut hundene. Men sånn rent teoretisk kan det jo virke som om unghunden føler seg en smule forlatt av flokken sin der ute alene. Kanskje du kan prøve å starte på "nytt", ved å alltid ta henne inn før hun viser tegn på å ikke ville være der. Om så: slippe ut - lukke døra - slippe inn. Omtrent slik man lærer valpen å være alene hjemme. Det spørs om hun ikke en eller annen gang har blitt litt for lenge ute alene litt for tidleg og forbinder det å bli sluppet ut alene med å bli forlatt.

EDIT: Ops, jeg hjalp visst litt, likevel.

Skrevet

Kanskje hvis du prøver å være ute med hvalpen litt, så gå inn. At du går ut og inn, først med korte mellomrom så lengre. Og til slutt klarer den kanskje være ute helt alene. Hvis du tar den andre hunden ut og inn og ut igjen kan det og kanskje gå.

Bare sånn at velpen vet at detkommer noen ut snart;) Prøv i fint vær!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...