Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sosialisere valpen hos veterinæren?


PsychoLynx

Recommended Posts

Ei venninne har fått seg schæfervalp nå, og med mine erfaring med schæfern sånn "fresh in mind" så kom jeg inn på tanken på dette med å sosialisere valpen hos veterinæren fra den er liten.

Da jeg hadde Buffy så var hu jevnt og trutt hos veterinæren fra hu kom til oss, og det var jo sjelden noen positiv opplevelse. Dette gjorde at hver gang vi måtte inn der, hadde jeg en livredd hund som hylte seg hele veien inn, og som bjeffet så fort hu så grønnkledde folk.. Altså ikke noe særlig moro når man måtte inn der minst 1 gang i måneden under hele oppveksten.

Når jeg fikk meg valp sist, så var jeg innom klinikken med henne ca 1 gang i uken. For at hu sku lære at dette var en hyggelig plass å komme til, her koser folk med meg, og her får jeg godbiter. Og jeg blir IKKE stukket i nakken hver gang jeg er her...

Nå hadde jeg jo ikke valpen så lenge, men da jeg fikk Bridie så fortsatte jeg denne treninga, selv om hu var godt voksen.

Vi var innom for vektkontroll minst annenhver uke, gjerne oftere, og fra å krype inn døra å kjefte på alt og alle, så løper hu nå logrende inn og vil ha kos. en himmelvid forskjell!

Så jeg anbefalte min venninne å stikke innom klinikken her for å si hei hver gang hu passerer dem. Bare for at valpen skal lære at "jøss, DETTE er virkelig en hyggelig plass!"

Er dette noe dere med valper tenker på?? Eller er veterinæren et sted man kun drar om man skal sette valpevaksiner osv?

I min verden har det liksom vært mer vanlig med veterinær besøk enn at bikkja sku hilse på gamle folk liksom, (det var med Buffy), men allikevel var det jo ikke akkurat sosialisering med veterinærer som ble prioritert annet enn når vi måtte...

Tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Når vi kommer til vetten logrer Mira hele tiden, men hun er Flat da. Nå har ikke vi hadd noen "fæl" opplevelse til vetten, for vi har ikke vært der siden valp sprøytene. Skal tilbake en tur i Aug. Men nå er det slik da, at vi bor ikke nært en vettklinikk så det er ikke noe hun har opplevd så ofte. Men de gangene hun har vært der, har hun vært helt superglad og ville hilst på alle.

Jeg synes nok at dette er verdt å trene på, selv om jeg har null erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri trent på at noen av mine skal trives hos veterinæren jeg, der går man når det er behov og sånn er det med den saken liksom. Aldri vært noe problem, selv med den med litt veikere psyke. Ikke om jeg hadde utsatt en valp for smitterisikoen som finnes på et veterinærkontor/venteværelse bare 'for å gjøre det'...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ofte innom hos vetten med Josie da hun var liten, også de gangene hun ikke var syk... Vi veide henne hver gang, og sørget for at hun fikk mye positive opplevelser der. Nå hadde jeg jo en ekstra fordel ved at jeg jobbet som instruktør, og hadde mye hverdagslydighetskurs hvor det også var en veterinærdag, hvor Josie var "fast" demohund når vetten skulle vise hvordan man legger på en potebandasje. Det har jeg hatt mye nytte av, særlig siden hun har vært såpass mye hos vetten med allergier, hud, ører osv...

Jeg kommer nok til å gjøre det samme med veslefrøkna som kommer snart også, og gi henne mye positive opplevelser hos vetten. Ikke bare de gangene vi må dit, men i det store og hele. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med Mike til veterinæren innimellom for å oppleve hyggelige ting der, pleier å gi han godbiter og veie han der. Ha han litt på "det skumle undersøkelses bordet" og sånne ting.

Nå er jo Mike livredd veterinærer pga alt det styret etter kastereringen i sommer. Men har noen veldig forståelsesfulle veterinærer som har fulgt med Mike etter den hendelsen og som vil hjelpe han. Men han har blitt betraktelig bedre hos veterinær nå enn det han var for 6 måneder siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok heller gjort det jeg kunne for å få de nødvendige besøkene til å bli bra, jeg. Nå var jo Knøttis omtrent fast inventar hos vet. fra 4 mnds alder, siden hun stort sett var med da Aro var dårlig, og etter det var vi der en gang i uka pga. skade. Så knøttis syns veterinærer er utrolig kule gobitmaskiner, så lenge de ligger unna ryggen hennes. Men jeg kommer ikke bevisst til å trene på veterinærbesøk med min neste, med mindre det utvikler seg til et stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Flatene jeg har hatt har da vært svert glade i veten. Vorstehr`ner også svært glad i veten. Helt uten at vi har trent på det. Så her må jeg ta inn en og en hund ellers blir det overfall med god rundvask av alt som kan kalles vet altså ha sanne klær som dem går med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg aldri gjort. Men jeg har derimot prøvd å få Tulla (forrige hunden var håpløs) å få en positiv assosiasjon til stedet, og jeg syns det er viktig at vi avslutter, dvs drar hjem, når hun har avreagert (hvis det trengs), og gjort noe moro. Det er kombinert dyrlege/dyrebutikk hos oss, så vi shopper alltid en liten leke, og da går vi rundt i butikken etterpå og hun får godis av personalet, og får velge ut leke selv (sterkt påvirket av meg, da..).

Tror det kommer litt an på hvilken hund man har. Forrige hunden hylte og prøvde å krafse seg ut døra, men selv om Tulla til tider kan synes det er litt rart med alle som skal pirke og stikke og kikke hist og her, så godtar hun det helt greit. Hun finner seg ganske enkelt i det; og akkurat DET har jeg trent på. Det er mye viktigere enn at jeg skal klare å overgå alle de kjipe assosiasjonene hun KAN få hvis hun hadde vært syk og måtte gjøre noe spesielt vondt der. Dyrlegene var også flinke med å gi henne godis da hun var valp, og koste mye med henne. Hun var jo veldig søt, da..

Ellers har vi vært innom for vektkontroll en periode, men det var ikke for treningens del. Resultatet er en hund som ikke går inn og logrer og håper på julaften (det skjer jo heller ikke), men hun finner seg i absolutt alt de vil gjøre med henne, og hun går derfra med et fornøyd sinn (bortsett fra den gangen hun var dopet for å ta HD-røntgen da, for da gikk hun knapt selv, hehe..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri trent på å gå til veterinæren, jeg har gått ut fra at det har gått greit jeg, og heldigvis så har alle mine hunder vært svært håndterbare og greie hos veterinær.

De blir jo håndtert ellers og, liksom. Hvorfor skulle jeg trene på at de skal håndteres på veterinærklinikken og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri trent på å gå til veterinæren, jeg har gått ut fra at det har gått greit jeg, og heldigvis så har alle mine hunder vært svært håndterbare og greie hos veterinær.

De blir jo håndtert ellers og, liksom. Hvorfor skulle jeg trene på at de skal håndteres på veterinærklinikken og?

Fordi forskjellige hunder har forskjellige terskler for hva de tillater at folk gjør med de, og at det nok kan variere fra om det er eieren eller en dyrlege som gjør det. Noen spreller mer enn andre, for å si det slik..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi forskjellige hunder har forskjellige terskler for hva de tillater at folk gjør med de, og at det nok kan variere fra om det er eieren eller en dyrlege som gjør det. Noen spreller mer enn andre, for å si det slik..

Høh? Jeg er alltid med hunden min til veterinæren jeg, så det er jeg som håndterer der og, så jeg ser fortsatt ikke helt forskjellen her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var innom å veide valp, og de som jobbet der hilste på han!

Aldri hatt noe problemer med hund hos vetterinær, men like bra å sosialisere den i alle situasjoner så hvorfor ikke hos en vetterinær! Så kunne jeg spørre om ting om det var noe jeg lurte på etc!

Om det er en dag den må bli igjen der, er det ille nok å være bekymret for helsa på hunden, men enda verre om hunden virkelig vantrives! For det skjer! (har jobbet hos vetterinær i 2 år)

Han har fått vaksiner og sånt også, og med tanke på smitte, hvor ofte er det smittsomme ting?

Smitte finnes jo over alt! Da kan aldri hunder oppholde seg med andre hunder, eller i parker det vanker hunder osv!

Så det er ikke noen grunn for å la være å sosialisere hunden hos vettrinæren!

Det er jo å tydelig at norske hunder burde blitt veid og veiledet oftere også, ta en titt på hundene i parkene!

Flere og flere blir overvektige! Så en fast veiing er ikke dumt, da vet en hva sin hunde trivselvekt ligger på, om den 1 år senere plutselig er opp noen kg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan er faktisk veldig glad i veterinæren, og når han forstår hvor vi skal klarer han ikke vente med å komme seg inn døra..

Det til tross for at han har vært der en god del.

Først for vaksinene som vanlig..

Og deretter:

Fredag 11. Januar for å ta røntgen (4 ganger den dagen)

Lørdag 12. Januar for å ta røntgen, og senere samme dag operasjon (Var hos vetten fra 11 til 19!)

Søndag 13. Januar på kontroll

Mandag 14. Januar på kontroll

En gang til samme uke på kontroll

En gang uka etter på kontroll

Torsdag 24. Januar ble stingene tatt..

Etter det har det vært to turer til vetten, en for å bare sjekke hvordan det stod til med såret etter operasjonen, og den siste gangen for å sjekke pga blod i avføring, da ble det finger i baken, ta tempen og sånt bare..

Men fortsatt er Pan overlykkelig hver gang vi skal til vetten!

Jeg tror naturligvis det skyldes at vi bruker en klinikk der de setter dyret i fokus, og jeg kan rett og slett ikke fullrose Groruddalen Dyreklinikk på det punktet!

Tirsdag skal vi opp dit igjen, men da bare for å veie Pan. Da er han nemlig 6 mnd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei aldri noe sånt her.

Men her er det kjekt å dra til vetten selv om foten er ødelagt eller om det bare er en vanlig sjekk.

Er så heldig at vetrinæren som vi bruker har dropp in timer mellom 12 og 18.

Så når vi kjem er det alltid noen hunder som vil hilse, og da er jo dagen reddet.

sist vi var det, var i forrgie uke. bare en helse sjekk og en sprøyte og vi satte mickrochip.

Men før det så var det jo 2 hunder på vente rommet som ville hilse, og leke!

det kan jo ik bli bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer selv til å bli veterinær, og med fare for å høres uhørt blærete ut så synes jeg det får være opp til folk selv å sosialisere hundene sine. Det er noe så "lett" som å ha en godt sosialisert hund som er vant med å bli håndtert og som er vant med å hilse på fremmede folk. At det er en i grønne scrubs eller om det er ei gammel dame på hjørnet synes jeg er likegyldig.

Selvfølgelig har jeg forståelse for at dette er en setting hunden ikke er i så ofte, med litt andre lukter, med en eier som gjerne er nervøs og en selv har litt vondt her og der eller ikke føler seg i helt toppform. Derfor er jeg obs på at dette skal være en så behagelig opplevelse for hunden som mulig, men det er ikke til å stikke under en stol at min fremtidige jobb er også å fremprovosere smerte (i undersøkelsessammenhenger, ved vaksiner og injeksjoner), og dette kan ikke trenes på!

Man kan ha en aldri så kul dyrlege i hundens øyne, men så fort den dyrlegen har fremprovosert smerte hos hunden vil den miste kontakt med dyret. Og dette er noe hunden vil huske for en stund framover, om ikke for evig i noen tilfeller det kommer an på hundens psyke og smertenivå som ble påført.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer selv til å bli veterinær, og med fare for å høres uhørt blærete ut så synes jeg det får være opp til folk selv å sosialisere hundene sine. Det er noe så "lett" som å ha en godt sosialisert hund som er vant med å bli håndtert og som er vant med å hilse på fremmede folk. At det er en i grønne scrubs eller om det er ei gammel dame på hjørnet synes jeg er likegyldig.

Selvfølgelig har jeg forståelse for at dette er en setting hunden ikke er i så ofte, med litt andre lukter, med en eier som gjerne er nervøs og en selv har litt vondt her og der eller ikke føler seg i helt toppform. Derfor er jeg obs på at dette skal være en så behagelig opplevelse for hunden som mulig, men det er ikke til å stikke under en stol at min fremtidige jobb er også å fremprovosere smerte (i undersøkelsessammenhenger, ved vaksiner og injeksjoner), og dette kan ikke trenes på!

Man kan ha en aldri så kul dyrlege i hundens øyne, men så fort den dyrlegen har fremprovosert smerte hos hunden vil den miste kontakt med dyret. Og dette er noe hunden vil huske for en stund framover, om ikke for evig i noen tilfeller det kommer an på hundens psyke og smertenivå som ble påført.

Jeg tenker mer på at hunden venner seg til så mange situasjoner som mulig!

Det å bli veid, håntert av fremmede som kjente, det å stå på et bord, ikke markere der inne, ikke hilse på dyrene der inne.

Jeg tar også hunden innom butikk/kjøpesenter der det er lov.

Da det var lov å kjøre buss gjorde jeg det med hunden.

Noen hunder er greie, de takler de fleste situasjoner uansett trent eller ikke. Men desverre er det ikke alltid sånn!

Har hunden opplevd ubehag hos dyrlegen har mine hunder likevel godtatt venteværelset og assistentene som koser og gir godbit, men vært reservert mot personen som gjorde ubehaget. Men de ble venner igjen. Det har med tillitt å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at man vil venne hunden sin til å gå til dyrlegen men

synes ikke de på dyrlegekontoret at det blir plagsomt hvis alle kommer dit med hundene for å trene?

Synes det virker trangt og kaotisk nok der fra før av jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma elsker å dra til veterinæren.. Går vi på tur forbi der draaar hun mot døra og vil inn. Vi går ofte innom veterinæren da de ligger bare 10min. unna oss til fots og de har en grei liten butikk med en god del leker og litt godbiter + stelleutstyr og mat. Blir som regel sånn at hun får med seg en leke og godbiter/griseører derifra også :) My har ikke vært hos veterinæren enda men planen er å ta henne med dit en tur i nesteuke. Hun skal jo dit når hun er 12 uker gammel og det tviler jeg på at blir noe problem overhodet men hun har ikke vondt av å dra dit noen turer ekstra hun heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at man vil venne hunden sin til å gå til dyrlegen men

synes ikke de på dyrlegekontoret at det blir plagsomt hvis alle kommer dit med hundene for å trene?

Synes det virker trangt og kaotisk nok der fra før av jeg.

Jeg kikker alltid inn, er det mye folk der drar jeg forbi, er det ledig så stikker jeg innom. Handler også maten der etc.

Det er aldri flere hunder som trener på en gang! Har ikke opplevd det. Og dyrlegene der jeg har bodd har lagt opp til at man kan komme der å trene, veie, spørre om råd.

Skal jeg ringe å bestille time for et av dyra om vaksinering, spaserer jeg bort å tar med hunden samtidig.

Da får den trent, sitte pent å vente mens jeg ordner det jeg skal!

Synes det er kjempe praktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er en dag den må bli igjen der, er det ille nok å være bekymret for helsa på hunden, men enda verre om hunden virkelig vantrives! For det skjer! (har jobbet hos vetterinær i 2 år)

Han har fått vaksiner og sånt også, og med tanke på smitte, hvor ofte er det smittsomme ting?

Smitte finnes jo over alt! Da kan aldri hunder oppholde seg med andre hunder, eller i parker det vanker hunder osv!

Så det er ikke noen grunn for å la være å sosialisere hunden hos vettrinæren!

Det er jo å tydelig at norske hunder burde blitt veid og veiledet oftere også, ta en titt på hundene i parkene!

Flere og flere blir overvektige! Så en fast veiing er ikke dumt, da vet en hva sin hunde trivselvekt ligger på, om den 1 år senere plutselig er opp noen kg!

Dette blir litt som å trene hunden til å være i bur hver dag bare fordi den kanskje en gang i løpet av livet har behov for å ligge i bur hos veterinæren... :hmm: . Nei, kjære vene - la nå veterinærkontoret være for folk som har et behov for å være der, og ikke bli en treningsanstalt for hysteriske hundeeiere. En hund som må være igjen hos veterinæren en dag, er vel sannsynligvis så dårlig at den ikke er nevneverdig opptatt av at den er alene, evt bør vel de fleste hunder tåle dette uten at man har trent år ut og år inn for å takle det.

JEG ville faktisk vært mer bekymret for smitte på et veterinærkontor enn ellers - for det er SYKE hunder som kommer dit (ok - mange trenger bare vaksiner og sånne ufarlige ting, men altså...). Hunder kan ha lus og lopper og alskens skit - så jeg ser ingen som helst grunn til at en hund skal hilse på en annen hund på et veterinærkontor. Hundehilsing får man da pinadø gjøre andre steder.

Og apropos overvekt på hund: om folk ikke greier å se eller kjenne at hunden er overvektig, greier de sannsynligvis ikke å innse at den er for tung om den blir veid hos veterinær heller...

Men før det så var det jo 2 hunder på vente rommet som ville hilse, og leke! det kan jo ik bli bedre :P

Jeg bare gjentar jeg: Man LAR IKKE SIN HUND HILSE PÅ ANDRE HUNDER PÅ ET VETERINÆRKONTOR ! Sånn sosialisering/miljøtrening får man gjøre andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk på valpekurs på veterinærkontoret, så det ble naturlig positivt, det. Dessuten får hun jo alltid mat der, så da kan vel livet stort sett ikke bli bedre.

Med neste hund kommer jeg ikke til å bevisst sosialisere hos veterinæren - valpen må uansett innom for vaksine, og da vil jeg gjøre den opplevelsen så positiv som mulig, så får det være det.

Jeg tror mange overdramatiserer denne sosialiseringa. Min var for eksempel 10 mnd da hun første gang tok buss, men hun var da ikke noe nervevrak av den grunn, selv om bussen var stappfull med barnevogner og merkelige (ja, for meg også) mennesker. Det har litt med eierens attitude også - "dakar liten, du må få litt pusterom nå ja" kontra "neida, herregud, dette er da ikke noe problem!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de hundene som er i bur hos vetten er stort sett så friske som de hundene du treffer i parken.

Det er hunder som skal ha undersøkelser utover tid, slik at eier overlater hund til dyrlegen frem til arbeidsslutt.

Det er hunder som skal stelle tenner.

Det er hunder som skal fjerne en kul.

det er yttterst sjeldent heldivis at de er så syke at det er traumatisk, eller de er "bortevekk"

Å ha med seg hunden sin rundt kaller jeg ikke hysteri. Jeg drar ikke til vetten KUN for å sosialisere hunden, men ser fordelene for å ha den med når jeg først skal dit.

Og de som ønsker å ta den dit for å veie, handle småting, spørre om ting, la hunden hilse og bli håntert av fremmede , jeg ser det som en pluss, men ikke et must.

På to år hadde vi en smittsom hund.

Så det er hysteri at vetten er full av smitte. Det kan skje, men de fleste ting er tannpleie, vaksinering, HD rtg, sy sår, fettkuler, kanskje kreft. Det er lite dramatikk.

Men det skjer, selvsagt gjør det. Livmorkreft, påkjørsel. nyrestein, magedreiing osv.

Men heldigvis sjeldent smitte. Og da må jo klinikken desinfiseres straks.

Så det går hysteri alle veier, for mye og for lite av alt er like galt.

Og nei, ikke alle ser at hunden sin er feit, og om alle hadde vært perfekte hundeeiere hadde dette forumet vært overflødig.

Så please, SNILL TONE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri trent på å gå til veterinæren, jeg har gått ut fra at det har gått greit jeg, og heldigvis så har alle mine hunder vært svært håndterbare og greie hos veterinær.

De blir jo håndtert ellers og, liksom. Hvorfor skulle jeg trene på at de skal håndteres på veterinærklinikken og?

Fordi hos veterinæren opplever de ting som gjør vondt.

DPen min er redd hos min faste veterinær. Hun måtte dit en gang å få kortisonsprøyte da hun var 12 uker gammel, og etter det har hun alltid vært redd hos han. Hun syns sprøyten gjorde sinnsykt vondt. Andre veterinærer er hun ikke redd for.

Jeg har tatt henne med innimellom til min faste veterinær, og nå det bedre og bedre for hver gang. Selvsagt lar hun seg håndtere av han, men hun syns det er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så please, SNILL TONE!

Høh? :hmm:

Fordi hos veterinæren opplever de ting som gjør vondt.

DPen min er redd hos min faste veterinær. Hun måtte dit en gang å få kortisonsprøyte da hun var 12 uker gammel, og etter det har hun alltid vært redd hos han. Hun syns sprøyten gjorde sinnsykt vondt. Andre veterinærer er hun ikke redd for.

Jeg har tatt henne med innimellom til min faste veterinær, og nå det bedre og bedre for hver gang. Selvsagt lar hun seg håndtere av han, men hun syns det er skummelt.

Da har du et spesielt problem med din hund, sant? Normale hunder tåler å få en sprøyte (og ja, jeg har fått kortisonsprøyte selv opptil flere ganger, så jeg veit åssen det føles) uten å være livredde for evig og alltid, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...