Å sosialisere valpen hos veterinæren?

[PsychoLynx]

Ei venninne har fått seg schæfervalp nå, og med mine erfaring med schæfern sånn "fresh in mind" så kom jeg inn på tanken på dette med å sosialisere valpen hos veterinæren fra den er liten.

Da jeg hadde Buffy så var hu jevnt og trutt hos veterinæren fra hu kom til oss, og det var jo sjelden noen positiv opplevelse. Dette gjorde at hver gang vi måtte inn der, hadde jeg en livredd hund som hylte seg hele veien inn, og som bjeffet så fort hu så grønnkledde folk.. Altså ikke noe særlig moro når man måtte inn der minst 1 gang i måneden under hele oppveksten.

Når jeg fikk meg valp sist, så var jeg innom klinikken med henne ca 1 gang i uken. For at hu sku lære at dette var en hyggelig plass å komme til, her koser folk med meg, og her får jeg godbiter. Og jeg blir IKKE stukket i nakken hver gang jeg er her...

Nå hadde jeg jo ikke valpen så lenge, men da jeg fikk Bridie så fortsatte jeg denne treninga, selv om hu var godt voksen.

Vi var innom for vektkontroll minst annenhver uke, gjerne oftere, og fra å krype inn døra å kjefte på alt og alle, så løper hu nå logrende inn og vil ha kos. en himmelvid forskjell!

Så jeg anbefalte min venninne å stikke innom klinikken her for å si hei hver gang hu passerer dem. Bare for at valpen skal lære at "jøss, DETTE er virkelig en hyggelig plass!"

Er dette noe dere med valper tenker på?? Eller er veterinæren et sted man kun drar om man skal sette valpevaksiner osv?

I min verden har det liksom vært mer vanlig med veterinær besøk enn at bikkja sku hilse på gamle folk liksom, (det var med Buffy), men allikevel var det jo ikke akkurat sosialisering med veterinærer som ble prioritert annet enn når vi måtte...

Tanker?

[SCRM]

Når vi kommer til vetten logrer Mira hele tiden, men hun er Flat da. Nå har ikke vi hadd noen "fæl" opplevelse til vetten, for vi har ikke vært der siden valp sprøytene. Skal tilbake en tur i Aug. Men nå er det slik da, at vi bor ikke nært en vettklinikk så det er ikke noe hun har opplevd så ofte. Men de gangene hun har vært der, har hun vært helt superglad og ville hilst på alle.

Jeg synes nok at dette er verdt å trene på, selv om jeg har null erfaring.

[vipsen]

Har aldri trent på at noen av mine skal trives hos veterinæren jeg, der går man når det er behov og sånn er det med den saken liksom. Aldri vært noe problem, selv med den med litt veikere psyke. Ikke om jeg hadde utsatt en valp for smitterisikoen som finnes på et veterinærkontor/venteværelse bare 'for å gjøre det'...

[Miriam]

Jeg var ofte innom hos vetten med Josie da hun var liten, også de gangene hun ikke var syk... Vi veide henne hver gang, og sørget for at hun fikk mye positive opplevelser der. Nå hadde jeg jo en ekstra fordel ved at jeg jobbet som instruktør, og hadde mye hverdagslydighetskurs hvor det også var en veterinærdag, hvor Josie var "fast" demohund når vetten skulle vise hvordan man legger på en potebandasje. Det har jeg hatt mye nytte av, særlig siden hun har vært såpass mye hos vetten med allergier, hud, ører osv...

Jeg kommer nok til å gjøre det samme med veslefrøkna som kommer snart også, og gi henne mye positive opplevelser hos vetten. Ikke bare de gangene vi må dit, men i det store og hele.

[Turnip]

Jeg tar med Mike til veterinæren innimellom for å oppleve hyggelige ting der, pleier å gi han godbiter og veie han der. Ha han litt på "det skumle undersøkelses bordet" og sånne ting.

Nå er jo Mike livredd veterinærer pga alt det styret etter kastereringen i sommer. Men har noen veldig forståelsesfulle veterinærer som har fulgt med Mike etter den hendelsen og som vil hjelpe han. Men han har blitt betraktelig bedre hos veterinær nå enn det han var for 6 måneder siden.

[Raksha]

Jeg hadde nok heller gjort det jeg kunne for å få de nødvendige besøkene til å bli bra, jeg. Nå var jo Knøttis omtrent fast inventar hos vet. fra 4 mnds alder, siden hun stort sett var med da Aro var dårlig, og etter det var vi der en gang i uka pga. skade. Så knøttis syns veterinærer er utrolig kule gobitmaskiner, så lenge de ligger unna ryggen hennes. Men jeg kommer ikke bevisst til å trene på veterinærbesøk med min neste, med mindre det utvikler seg til et stort problem.

[Guest lijenta]

Flatene jeg har hatt har da vært svert glade i veten. Vorstehr`ner også svært glad i veten. Helt uten at vi har trent på det. Så her må jeg ta inn en og en hund ellers blir det overfall med god rundvask av alt som kan kalles vet altså ha sanne klær som dem går med.

[Maritaa]

Synes det var kjempe lurt. Jeg har ikke behov for det nå ettersom min hund synes et vet.besøk er helt greit. Mulig jeg gjør det med neste hund

[Huldra]

Nei, det har jeg aldri gjort. Men jeg har derimot prøvd å få Tulla (forrige hunden var håpløs) å få en positiv assosiasjon til stedet, og jeg syns det er viktig at vi avslutter, dvs drar hjem, når hun har avreagert (hvis det trengs), og gjort noe moro. Det er kombinert dyrlege/dyrebutikk hos oss, så vi shopper alltid en liten leke, og da går vi rundt i butikken etterpå og hun får godis av personalet, og får velge ut leke selv (sterkt påvirket av meg, da..).

Tror det kommer litt an på hvilken hund man har. Forrige hunden hylte og prøvde å krafse seg ut døra, men selv om Tulla til tider kan synes det er litt rart med alle som skal pirke og stikke og kikke hist og her, så godtar hun det helt greit. Hun finner seg ganske enkelt i det; og akkurat DET har jeg trent på. Det er mye viktigere enn at jeg skal klare å overgå alle de kjipe assosiasjonene hun KAN få hvis hun hadde vært syk og måtte gjøre noe spesielt vondt der. Dyrlegene var også flinke med å gi henne godis da hun var valp, og koste mye med henne. Hun var jo veldig søt, da..

Ellers har vi vært innom for vektkontroll en periode, men det var ikke for treningens del. Resultatet er en hund som ikke går inn og logrer og håper på julaften (det skjer jo heller ikke), men hun finner seg i absolutt alt de vil gjøre med henne, og hun går derfra med et fornøyd sinn (bortsett fra den gangen hun var dopet for å ta HD-røntgen da, for da gikk hun knapt selv, hehe..)

[Guest 2ne]

Nei, jeg har aldri trent på å gå til veterinæren, jeg har gått ut fra at det har gått greit jeg, og heldigvis så har alle mine hunder vært svært håndterbare og greie hos veterinær.

De blir jo håndtert ellers og, liksom. Hvorfor skulle jeg trene på at de skal håndteres på veterinærklinikken og?

[Huldra]

Nei, jeg har aldri trent på å gå til veterinæren, jeg har gått ut fra at det har gått greit jeg, og heldigvis så har alle mine hunder vært svært håndterbare og greie hos veterinær.

De blir jo håndtert ellers og, liksom. Hvorfor skulle jeg trene på at de skal håndteres på veterinærklinikken og?

Fordi forskjellige hunder har forskjellige terskler for hva de tillater at folk gjør med de, og at det nok kan variere fra om det er eieren eller en dyrlege som gjør det. Noen spreller mer enn andre, for å si det slik..

[Guest 2ne]

Fordi forskjellige hunder har forskjellige terskler for hva de tillater at folk gjør med de, og at det nok kan variere fra om det er eieren eller en dyrlege som gjør det. Noen spreller mer enn andre, for å si det slik..

Høh? Jeg er alltid med hunden min til veterinæren jeg, så det er jeg som håndterer der og, så jeg ser fortsatt ikke helt forskjellen her?

[netteliten]

var innom å veide valp, og de som jobbet der hilste på han!

Aldri hatt noe problemer med hund hos vetterinær, men like bra å sosialisere den i alle situasjoner så hvorfor ikke hos en vetterinær! Så kunne jeg spørre om ting om det var noe jeg lurte på etc!

Om det er en dag den må bli igjen der, er det ille nok å være bekymret for helsa på hunden, men enda verre om hunden virkelig vantrives! For det skjer! (har jobbet hos vetterinær i 2 år)

Han har fått vaksiner og sånt også, og med tanke på smitte, hvor ofte er det smittsomme ting?

Smitte finnes jo over alt! Da kan aldri hunder oppholde seg med andre hunder, eller i parker det vanker hunder osv!

Så det er ikke noen grunn for å la være å sosialisere hunden hos vettrinæren!

Det er jo å tydelig at norske hunder burde blitt veid og veiledet oftere også, ta en titt på hundene i parkene!

Flere og flere blir overvektige! Så en fast veiing er ikke dumt, da vet en hva sin hunde trivselvekt ligger på, om den 1 år senere plutselig er opp noen kg!

[Pan]

Pan er faktisk veldig glad i veterinæren, og når han forstår hvor vi skal klarer han ikke vente med å komme seg inn døra..

Det til tross for at han har vært der en god del.

Først for vaksinene som vanlig..

Og deretter:

Fredag 11. Januar for å ta røntgen (4 ganger den dagen)

Lørdag 12. Januar for å ta røntgen, og senere samme dag operasjon (Var hos vetten fra 11 til 19!)

Søndag 13. Januar på kontroll

Mandag 14. Januar på kontroll

En gang til samme uke på kontroll

En gang uka etter på kontroll

Torsdag 24. Januar ble stingene tatt..

Etter det har det vært to turer til vetten, en for å bare sjekke hvordan det stod til med såret etter operasjonen, og den siste gangen for å sjekke pga blod i avføring, da ble det finger i baken, ta tempen og sånt bare..

Men fortsatt er Pan overlykkelig hver gang vi skal til vetten!

Jeg tror naturligvis det skyldes at vi bruker en klinikk der de setter dyret i fokus, og jeg kan rett og slett ikke fullrose Groruddalen Dyreklinikk på det punktet!

Tirsdag skal vi opp dit igjen, men da bare for å veie Pan. Da er han nemlig 6 mnd!

[Akita]

Nei aldri noe sånt her.

Men her er det kjekt å dra til vetten selv om foten er ødelagt eller om det bare er en vanlig sjekk.

Er så heldig at vetrinæren som vi bruker har dropp in timer mellom 12 og 18.

Så når vi kjem er det alltid noen hunder som vil hilse, og da er jo dagen reddet.

sist vi var det, var i forrgie uke. bare en helse sjekk og en sprøyte og vi satte mickrochip.

Men før det så var det jo 2 hunder på vente rommet som ville hilse, og leke!

det kan jo ik bli bedre

[ElZorro]

Jeg studerer selv til å bli veterinær, og med fare for å høres uhørt blærete ut så synes jeg det får være opp til folk selv å sosialisere hundene sine. Det er noe så "lett" som å ha en godt sosialisert hund som er vant med å bli håndtert og som er vant med å hilse på fremmede folk. At det er en i grønne scrubs eller om det er ei gammel dame på hjørnet synes jeg er likegyldig.

Selvfølgelig har jeg forståelse for at dette er en setting hunden ikke er i så ofte, med litt andre lukter, med en eier som gjerne er nervøs og en selv har litt vondt her og der eller ikke føler seg i helt toppform. Derfor er jeg obs på at dette skal være en så behagelig opplevelse for hunden som mulig, men det er ikke til å stikke under en stol at min fremtidige jobb er også å fremprovosere smerte (i undersøkelsessammenhenger, ved vaksiner og injeksjoner), og dette kan ikke trenes på!

Man kan ha en aldri så kul dyrlege i hundens øyne, men så fort den dyrlegen har fremprovosert smerte hos hunden vil den miste kontakt med dyret. Og dette er noe hunden vil huske for en stund framover, om ikke for evig i noen tilfeller det kommer an på hundens psyke og smertenivå som ble påført.

[netteliten]

Jeg studerer selv til å bli veterinær, og med fare for å høres uhørt blærete ut så synes jeg det får være opp til folk selv å sosialisere hundene sine. Det er noe så "lett" som å ha en godt sosialisert hund som er vant med å bli håndtert og som er vant med å hilse på fremmede folk. At det er en i grønne scrubs eller om det er ei gammel dame på hjørnet synes jeg er likegyldig.

Selvfølgelig har jeg forståelse for at dette er en setting hunden ikke er i så ofte, med litt andre lukter, med en eier som gjerne er nervøs og en selv har litt vondt her og der eller ikke føler seg i helt toppform. Derfor er jeg obs på at dette skal være en så behagelig opplevelse for hunden som mulig, men det er ikke til å stikke under en stol at min fremtidige jobb er også å fremprovosere smerte (i undersøkelsessammenhenger, ved vaksiner og injeksjoner), og dette kan ikke trenes på!

Man kan ha en aldri så kul dyrlege i hundens øyne, men så fort den dyrlegen har fremprovosert smerte hos hunden vil den miste kontakt med dyret. Og dette er noe hunden vil huske for en stund framover, om ikke for evig i noen tilfeller det kommer an på hundens psyke og smertenivå som ble påført.

Jeg tenker mer på at hunden venner seg til så mange situasjoner som mulig!

Det å bli veid, håntert av fremmede som kjente, det å stå på et bord, ikke markere der inne, ikke hilse på dyrene der inne.

Jeg tar også hunden innom butikk/kjøpesenter der det er lov.

Da det var lov å kjøre buss gjorde jeg det med hunden.

Noen hunder er greie, de takler de fleste situasjoner uansett trent eller ikke. Men desverre er det ikke alltid sånn!

Har hunden opplevd ubehag hos dyrlegen har mine hunder likevel godtatt venteværelset og assistentene som koser og gir godbit, men vært reservert mot personen som gjorde ubehaget. Men de ble venner igjen. Det har med tillitt å gjøre.

[LeneG]

Jeg forstår at man vil venne hunden sin til å gå til dyrlegen men

synes ikke de på dyrlegekontoret at det blir plagsomt hvis alle kommer dit med hundene for å trene?

Synes det virker trangt og kaotisk nok der fra før av jeg.

[Aussieglis]

Emma elsker å dra til veterinæren.. Går vi på tur forbi der draaar hun mot døra og vil inn. Vi går ofte innom veterinæren da de ligger bare 10min. unna oss til fots og de har en grei liten butikk med en god del leker og litt godbiter + stelleutstyr og mat. Blir som regel sånn at hun får med seg en leke og godbiter/griseører derifra også My har ikke vært hos veterinæren enda men planen er å ta henne med dit en tur i nesteuke. Hun skal jo dit når hun er 12 uker gammel og det tviler jeg på at blir noe problem overhodet men hun har ikke vondt av å dra dit noen turer ekstra hun heller

[netteliten]

Jeg forstår at man vil venne hunden sin til å gå til dyrlegen men

synes ikke de på dyrlegekontoret at det blir plagsomt hvis alle kommer dit med hundene for å trene?

Synes det virker trangt og kaotisk nok der fra før av jeg.

Jeg kikker alltid inn, er det mye folk der drar jeg forbi, er det ledig så stikker jeg innom. Handler også maten der etc.

Det er aldri flere hunder som trener på en gang! Har ikke opplevd det. Og dyrlegene der jeg har bodd har lagt opp til at man kan komme der å trene, veie, spørre om råd.

Skal jeg ringe å bestille time for et av dyra om vaksinering, spaserer jeg bort å tar med hunden samtidig.

Da får den trent, sitte pent å vente mens jeg ordner det jeg skal!

Synes det er kjempe praktisk!

[Siri]

Om det er en dag den må bli igjen der, er det ille nok å være bekymret for helsa på hunden, men enda verre om hunden virkelig vantrives! For det skjer! (har jobbet hos vetterinær i 2 år)

Han har fått vaksiner og sånt også, og med tanke på smitte, hvor ofte er det smittsomme ting?

Smitte finnes jo over alt! Da kan aldri hunder oppholde seg med andre hunder, eller i parker det vanker hunder osv!

Så det er ikke noen grunn for å la være å sosialisere hunden hos vettrinæren!

Det er jo å tydelig at norske hunder burde blitt veid og veiledet oftere også, ta en titt på hundene i parkene!

Flere og flere blir overvektige! Så en fast veiing er ikke dumt, da vet en hva sin hunde trivselvekt ligger på, om den 1 år senere plutselig er opp noen kg!

Dette blir litt som å trene hunden til å være i bur hver dag bare fordi den kanskje en gang i løpet av livet har behov for å ligge i bur hos veterinæren... . Nei, kjære vene - la nå veterinærkontoret være for folk som har et behov for å være der, og ikke bli en treningsanstalt for hysteriske hundeeiere. En hund som må være igjen hos veterinæren en dag, er vel sannsynligvis så dårlig at den ikke er nevneverdig opptatt av at den er alene, evt bør vel de fleste hunder tåle dette uten at man har trent år ut og år inn for å takle det.

JEG ville faktisk vært mer bekymret for smitte på et veterinærkontor enn ellers - for det er SYKE hunder som kommer dit (ok - mange trenger bare vaksiner og sånne ufarlige ting, men altså...). Hunder kan ha lus og lopper og alskens skit - så jeg ser ingen som helst grunn til at en hund skal hilse på en annen hund på et veterinærkontor. Hundehilsing får man da pinadø gjøre andre steder.

Og apropos overvekt på hund: om folk ikke greier å se eller kjenne at hunden er overvektig, greier de sannsynligvis ikke å innse at den er for tung om den blir veid hos veterinær heller...

Men før det så var det jo 2 hunder på vente rommet som ville hilse, og leke! det kan jo ik bli bedre

Jeg bare gjentar jeg: Man LAR IKKE SIN HUND HILSE PÅ ANDRE HUNDER PÅ ET VETERINÆRKONTOR ! Sånn sosialisering/miljøtrening får man gjøre andre steder.

[Ingvild]

Vi gikk på valpekurs på veterinærkontoret, så det ble naturlig positivt, det. Dessuten får hun jo alltid mat der, så da kan vel livet stort sett ikke bli bedre.

Med neste hund kommer jeg ikke til å bevisst sosialisere hos veterinæren - valpen må uansett innom for vaksine, og da vil jeg gjøre den opplevelsen så positiv som mulig, så får det være det.

Jeg tror mange overdramatiserer denne sosialiseringa. Min var for eksempel 10 mnd da hun første gang tok buss, men hun var da ikke noe nervevrak av den grunn, selv om bussen var stappfull med barnevogner og merkelige (ja, for meg også) mennesker. Det har litt med eierens attitude også - "dakar liten, du må få litt pusterom nå ja" kontra "neida, herregud, dette er da ikke noe problem!"

[netteliten]

de hundene som er i bur hos vetten er stort sett så friske som de hundene du treffer i parken.

Det er hunder som skal ha undersøkelser utover tid, slik at eier overlater hund til dyrlegen frem til arbeidsslutt.

Det er hunder som skal stelle tenner.

Det er hunder som skal fjerne en kul.

det er yttterst sjeldent heldivis at de er så syke at det er traumatisk, eller de er "bortevekk"

Å ha med seg hunden sin rundt kaller jeg ikke hysteri. Jeg drar ikke til vetten KUN for å sosialisere hunden, men ser fordelene for å ha den med når jeg først skal dit.

Og de som ønsker å ta den dit for å veie, handle småting, spørre om ting, la hunden hilse og bli håntert av fremmede , jeg ser det som en pluss, men ikke et must.

På to år hadde vi en smittsom hund.

Så det er hysteri at vetten er full av smitte. Det kan skje, men de fleste ting er tannpleie, vaksinering, HD rtg, sy sår, fettkuler, kanskje kreft. Det er lite dramatikk.

Men det skjer, selvsagt gjør det. Livmorkreft, påkjørsel. nyrestein, magedreiing osv.

Men heldigvis sjeldent smitte. Og da må jo klinikken desinfiseres straks.

Så det går hysteri alle veier, for mye og for lite av alt er like galt.

Og nei, ikke alle ser at hunden sin er feit, og om alle hadde vært perfekte hundeeiere hadde dette forumet vært overflødig.

Så please, SNILL TONE!

[helle]

Nei, jeg har aldri trent på å gå til veterinæren, jeg har gått ut fra at det har gått greit jeg, og heldigvis så har alle mine hunder vært svært håndterbare og greie hos veterinær.

De blir jo håndtert ellers og, liksom. Hvorfor skulle jeg trene på at de skal håndteres på veterinærklinikken og?

Fordi hos veterinæren opplever de ting som gjør vondt.

DPen min er redd hos min faste veterinær. Hun måtte dit en gang å få kortisonsprøyte da hun var 12 uker gammel, og etter det har hun alltid vært redd hos han. Hun syns sprøyten gjorde sinnsykt vondt. Andre veterinærer er hun ikke redd for.

Jeg har tatt henne med innimellom til min faste veterinær, og nå det bedre og bedre for hver gang. Selvsagt lar hun seg håndtere av han, men hun syns det er skummelt.

[Guest 2ne]

Så please, SNILL TONE!

Høh?

Fordi hos veterinæren opplever de ting som gjør vondt.

DPen min er redd hos min faste veterinær. Hun måtte dit en gang å få kortisonsprøyte da hun var 12 uker gammel, og etter det har hun alltid vært redd hos han. Hun syns sprøyten gjorde sinnsykt vondt. Andre veterinærer er hun ikke redd for.

Jeg har tatt henne med innimellom til min faste veterinær, og nå det bedre og bedre for hver gang. Selvsagt lar hun seg håndtere av han, men hun syns det er skummelt.

Da har du et spesielt problem med din hund, sant? Normale hunder tåler å få en sprøyte (og ja, jeg har fått kortisonsprøyte selv opptil flere ganger, så jeg veit åssen det føles) uten å være livredde for evig og alltid, liksom.