Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens "språk"


Karina+cathy

Recommended Posts

Skrevet

Var på tur i dag og da traff vi en risen tispe som min ikke har tålt tryne på fra dag en,di var vel 5mnd første gang di møttes.

Som sagt så møttes di igjen i dag, og det funket dårlig,min BB ga klar beskjed om at hun ikke likte henne og ville ha henne bort di var da begge løse...

I førsteomgang så la hun denne hunden i bakken å bare sto over henne til hun ga seg,når hunden forsatte å komme bort til oss så ble hun igjen lagt i bakken av min og BBholdt munnen sin på stupen til den andre,jeg velger da å ta min hund i bånd å gå bort i fra di andre hundene,vi hopper så over en bekk på ett annet jorde for å stå der å observere hva som skjer med di andre hundene på avstand,den det som da skjer selv etter gjentatte ganger med tyn så hopper den andre hunden over bekken å oppsøker min hund og nok engang tar min igjen denne andre hunden så hun denne gangen piper,jeg prøver å få damen til å ta sin hund mens jeg sleper min hund med meg,men denne andre hunden forsetter å oppsøke oss hele tiden,

så det jeg lurer på hvorfor tok ikke denne hunden ett hint om at den skulle holde seg vekk?

Virket på meg som at den prøvde å smiske med min,men når den blir tynt opptil flere ganger hvorfor forsetter den da liksom?

Skrevet
Var på tur i dag og da traff vi en risen tispe som min ikke har tålt tryne på fra dag en,di var vel 5mnd første gang di møttes.

Som sagt så møttes di igjen i dag, og det funket dårlig,min BB ga klar beskjed om at hun ikke likte henne og ville ha henne bort di var da begge løse...

I førsteomgang så la hun denne hunden i bakken å bare sto over henne til hun ga seg,når hunden forsatte å komme bort til oss så ble hun igjen lagt i bakken av min og BBholdt munnen sin på stupen til den andre,jeg velger da å ta min hund i bånd å gå bort i fra di andre hundene,vi hopper så over en bekk på ett annet jorde for å stå der å observere hva som skjer med di andre hundene på avstand,den det som da skjer selv etter gjentatte ganger med tyn så hopper den andre hunden over bekken å oppsøker min hund og nok engang tar min igjen denne andre hunden så hun denne gangen piper,jeg prøver å få damen til å ta sin hund mens jeg sleper min hund med meg,men denne andre hunden forsetter å oppsøke oss hele tiden,

så det jeg lurer på hvorfor tok ikke denne hunden ett hint om at den skulle holde seg vekk?

Virket på meg som at den prøvde å smiske med min,men når den blir tynt opptil flere ganger hvorfor forsetter den da liksom?

Ikke alle hunde forstår det, hvis de for eksempel ikke har været socialiseret ordentlig, eller er socialiseret med hunde med dårligt hundesprog, på den ene eller anden måde.

Skrevet

Tja... kanskje riesentispa prøvde å bli venn med din, men at din fortsatte å knøvle henne? Hva gjorde den andre tispa for å trigge din hund til slik atferd? Slik du beskriver det, høres det jo ut som om det er din hund som ikke likte den andre, og ikke at det var gjensidig misliking?

Noen hunder er veldig slik at de skal være venn (eller på godfot i alle fall) med alt og alle, og får overdreven hilseatferd. Noen hunder, som din, kan da reagere med aggresive signaler, fordi den andre er så intens. Da blir det nesten bare verre, fordi da må jo den andre hunden virkelig vise at den ikke er slem, men vil bare være venner. Dette er noe som også kan skje mellom hund og menneske, hvor hunden viser såkalt intens hilseatferd; hopper opp og vil slikke i ansiktet/munnviken, logrer med hele seg samtidig som de er veldig nedtrykte mot bakken, og gjerne vil ha kos. Dette er litt typisk valper å gjøre, men også voksne hunder som har lært seg at andre hunder da blir vennlig innstilte til de; de havner jo ikke i bråk når de gjør sånn! Bortsett fra når de møter slike som din hund, som ikke liker sånt og svarer negativt på det. Da må den andre hunden som sagt prøve enda hardere å blidgjøre din hund. Slike hunder som den du møtte, vil da som oftest ikke frivillig forlate den de prøver å komme på godfot med, før de virkelig er på godfot. Det beste er om man har en hund som overser det, eller hvis man opplever det mot seg selv, at man overser det og heller tar kontakt når hunden har roet seg og ikke hilser slik. Årsaken til denne atferden bunner ut i at hunden er utrygg, men den har i det minste lært seg at det nytter å være "snill og grei" med andre hunder, så den overdriver disse signalene. Du gjør rett i å fjerne din hund fra en slik situasjon, siden den ikke reagerer spesielt fint.

Jeg var jo ikke tilstede da det skjedde, så jeg vet jo ikke om det er en slik hund, men det kan være. Kan du beskrive litt mer om hvordan den andre hunden var kanskje?

Skrevet

Noen hunder bare liker ikke hverandre. Rett og slett. Det kan ha med raseforskjeller å gjøre, det kan ha med ulike erfaringer, ulik psyke, personlighet, whatever. Dette sånn apropos at din hund aldri har likt denne hunden. Det kan ha vært en liten episode som dere kanskje ikke har lagt merke til, og så blir det et agg.

Når det kommer til det den andre hunden gjør, så er det DEN som viser en feilslått hilseatferd som den egentlig burde ha "vokst fra". Som Huldra er inne på, dette er "barneatferd" - og denne hunden klarer ikke å skjønne at den er uønsket, den bare prøver enda hardere med det som vel ofte kalles "aktiv underkastelse".

Jeg har hatt hunder som har kommet løpende etter de jeg hadde av gamlerasen, som ofte var ganske uinteressert i andre hunder - og overså dem glatt. De bare gikk, og lot som den andre ikke var der. Da hadde vi iblant overintense hunder som nærmest kastet seg UNDER gamlerasen (som var stor), som prøvde å klatre inn i munnen deres - om ikke annet så med hodet, og som var helt spinnville. Og da gikk det gjerne som det gikk; etter flere forsøk på å gå sin vei, og vise avvisning, så fikk disse hundene nokså kontant beskjed om at nå fikk det for ******* være nok.

Og jeg legger da skylden på disse hundene! Ikke mine, som viser tydelig nok at "nå er det nok", og har lang lunte. Jeg ville ikke likt om de øyeblikkelig behandlet FREMMEDE hunder slik din gjorde, men denne riesenen har problemer med å ta signaler - og har tydeligvis ikke lært at "nei, alle kan ikke være venner".

Noen hunder "tar det" bare på et blikk eller en kroppsholdning, andre må det omtrent "bankes inn" i - eller de må få det overtydelig og med teskje. Når en hund som selv tydelig mener den viser avvisning, så får en slik unormal "overhilser" etter seg, så BLIR det kanskje aldri bra. Det kommer an på rase og individ og erfaring også kanskje: Noen hunder er mer tolerante overfor andres hunder sviktende språk enn andre, andre er det jeg kaller nøye uansett.

Nå har jeg minsten, som etter beste evne ignorerer hunder som for ham er uinteressante, ikke minst valper - som er ham revnende likegyldig. Der er det STORE raseforskjeller, og jeg ser at han sukker oppgitt når det kommer raser som staff og flatcoated, som maser noe så inn i hampen - der andre, mer signalvare eller mindre "røffe" raser tar avvisningen ved første øyekast og skjønner seg uønsket.

Dette er helt tydelig å se helt på små valper! Så det er kanskje heller erfaringen med at aktiv underkastelse VIRKER - heller enn hva de har med seg fra valpekassa. Vi omgås jo flere oppdrettere, og minsten er suveren med deres helt "ferske" valper, som selv om de er av helt andre raser og er like store som ham som 7-8 uker gamle likevel "hører". Det er verre når valper kommer ut i verden, og så blir helt avslepet og "lærer" at slik atferd på en eller annen måte virker. Kanskje har denne riesenen "kommet seg unna" med ting gjennom å smiske, kanskje er den "oversosial", kanskje er den så skrudd usikker at den "må" bli venner med alt og alle, det er ikke godt å vite. Men det er jo "mot normalen" å gå etter det "farlige", så det er jo pussig? Pussig at det er en riesen, høres mer ut som en flat...

Mitt inntrykk er også at noen valper bare ikke ORKER å bli oversett :ahappy:

De MÅ MÅ MÅ hilse på minsten. Selv om den andre hunden her er ivrig etter å si hei, så er det minsten de har som mål - om det er størrelse, at han overser dem, ikke vet jeg.

Men jeg ville ikke latt min hund få erfare om att og om att at språket dens ikke virker - at den må ta til store ord. Du får prøve å gå mellom, stoppe riesenen, og også snakke med eier om at vedkommende får den inn. For tenk når disse to hundene blir eldre, og du kan risikere et realt hundeslagsmål når dette her ikke "virker" lenger på grunn av alder?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...