Gå til innhold
Hundesonen.no

miniatyrrase


WheatenMali

vil du ha en miniatyrhund?  

111 stemmer

  1. 1.

    • Nei
      46
    • ja!!!!
      35
    • har en allerde!
      30


Recommended Posts

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Miniatyrer er =D>

men kunne godt tenkt meg ett digert beist og jeg:) en dobbis elller en IW :) drit herlige..

vi slepper hundene på valpekurs og der var det en border valp på 12-13 uker el noe som la sin elsk på casper og gjetet ham rundt og rundt.. jeg måtte støtte meg til veggen jeg lo sånn.. drit artig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja greit at du ikke er såå hønemor, ( :wink: ) men du er jo forsiktig med å slippe en lille hund sammen med 2-3 andre svære unghunder feks. Det er liksom ikke alle hunder en slik liten tass kan leke med, og man må ha det i bakhodet. Hera feks, har ikke fått leke (elle kunne ha fått leke med en) med en liten hund, fordi hun tråkker fælt og skal oppå og er voldsom. Det minste hun har vært borti var en dachs, og den falt om og hun tråkket på den og den datt overende hele tiden. (hehe) Så man kan ikke leke med hvemsom helst. En stor hund kan leke med alle, så lenge de kommer overens. :) En liten hund kan lett skade seg.

OG dessuten hadde jeg ikke følt meg like trygg ute om kvelden med en liten hund ;)

Ja det har du helt rett i ;) Jeg er jo forsiktig med å sleppe henne på store raser når jeg ikke kjenner hunden (men det er jo alle) men man har forhåndsregler når man har liten rase. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ;) (og elsker det)

Bare så dere vet det, så er ikke alle rasene i gruppe 9 miniatyrer, og det finnes miniatyrer i de andre gruppene også. Pomeranian og yorkie f.eks. de er i gruppe 5 og 3, men de er fortsatt miniatyrhunder. Og Sheltie er som flere har sagt, er ikke en miniatyr.

Det kommer an på størrelsen, ikke gruppe :)

Aya: Du vet det sikkert, men de tre rasene (pap/pha, tibbe, cc) er veeeeldig forskjellige ;) hihi.. Bare så du ikke tror at tibben har papillon-gemytt eller omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ;) (og elsker det)

Bare så dere vet det, så er ikke alle rasene i gruppe 9 miniatyrer, og det finnes miniatyrer i de andre gruppene også. Pomeranian og yorkie f.eks. de er i gruppe 5 og 3, men de er fortsatt miniatyrhunder. Og Sheltie er som flere har sagt, er ikke en miniatyr.

Det kommer an på størrelsen, ikke gruppe :)

Aya: Du vet det sikkert, men de tre rasene (pap/pha, tibbe, cc) er veeeeldig forskjellige ;) hihi.. Bare så du ikke tror at tibben har papillon-gemytt eller omvendt.

Hehe, jeg er fullstendig klar over det altså!!! De er jo liksom.. De er jo totalt forskjellige! Men man kan jo ha lyst på flere hunder med forskjellig bruksområde, forskjellige, gemytt, utseendet osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.. Jeg trodde Jrt`en var miniatyr jeg da.. :?

Min er jo så liten :)

Jeg har ikke hørt det nei, men det kan jo være? Såvidt jeg vet så er det bare de lettere og mer "miniatyr-aktige" terrierne som blir omtalt som miniatyrhunder. Ikke de mer grove terrierne som JRT, Parson og sånn. På miniatyrhundklubben sine utstillinger f.eks, så er det noen raser fra andre grupper enn gruppe 9 med, og det er pomme, yorkie, silky, cavalier og kanskje fler som jeg ikke husker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Har alltid hatt en forkjærlighet for de små, spesielt Shih tzu og Kleinspitz. Men også russisk toy terrier kommer til å være i vårt hus engang ;)

For de større kan jeg (utenom Boxer) strekke meg til Norsk Grå Elghund (selvfølgelig), Islandsk fårehund og Snowboxer.

Også Basset Hound da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker nå relativt røffe hunder, og vil helst ha littegrann størrelse på dem - eller rettere sagt; at de tåler litt både mentalt og fysisk. Det har etter min mening litt med størrelse å gjøre, små hunder kan være tøffe til de får seg en smell og innser at de ER små.

En rase som jeg har møtt noen kjempefine utgaver av, og som blir helt passe, er dvergpinscher. Jeg mener... en flott litt frøken vi traff var fra Sverige, fra en oppdretter som også drev med dobermann - og BEGGE foreldrene var korad, altså en relativt krevende brukshundkåring som stiller solide mentale krav til hunden, og som det langt fra er selvsagt å få godkjent på selv om man har "stor, tøff hund".

Jeg hadde tatt henne med meg hjem på flekken, jeg ;)

Treffer et par andre iblant, og de har vært uredde, muntre små hunder med masse fart og futt. Relativt små kan de være også, så det burde være et hendig og flott alternativ til motehunder som chihuahua og nakenhund, der jeg synes jeg ser mye rart av gemytt på, nærmest uavhengig av eier og måte å behandle dem på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne du tenkt deg en miniatyrhund? Ja

Hvorfor? Hvilken? Synes det er en grei størrelse på en eventuell hund nr.2 og kommer nok en eller annen gang til å få meg en løwchen

Hvorfor løwchen? Fordi de har et gemytt som tiltaler meg og et nydelig utseende. De er i tillegg ganske robuste. Tror nok Lotta hadde kledd en liten løwchensøster ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei kunne ikke tenkt meg en minityrrase. Jeg vil kunne gå lange turer med hunden, og ha mulighet til å delta på det meste av hundeaktiviteter. Kanskje når jeg blir gammel :P

Mange av de små rasene går gladelig flere timer i skogen eller på fjellet. Mange av dem egner seg også utmerket til både lydighet og agility. Som med store hunder, har de små hundene ulike egenskaper og egnede bruksområder ettersom hvilken rase de tilhører. Miniatyrhunder er ikke ensbetydende med små hunder som ikke kan brukes til noe annet enn til å sitte i sofaen og som ikke kan gå lenger enn til postkassa. (Desverre er det en del folk som skaffer seg små hunder og ikke gjør annet enn akkurat det med dem, og de ender opp med overvektige og understimulerte hunder <_< )

Det er klart at de ikke er verdens beste IPO, rednings- eller trekkhunder, men man skal ikke undervurdere dem heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...