Hva slags rase?

[Toya]

Tror nok sheltien er bedre for en liten jente enn en kookier, de kan vel bli rimlig stressa om de ikke får masse masse mosjon og trening hele tiden?

Jeg har jo også lyst å anbefale collien jeg da hihi ( sjokk?) de blir ikke sååå store, de er fører orienterte og shower på utstilling

kanskje litt for stor for henne, men det er en herlig rase

[Aya]

Tror nok sheltien er bedre for en liten jente enn en kookier, de kan vel bli rimlig stressa om de ikke får masse masse mosjon og trening hele tiden?

Jeg har jo også lyst å anbefale collien jeg da hihi ( sjokk?) de blir ikke sååå store, de er fører orienterte og shower på utstilling

kanskje litt for stor for henne, men det er en herlig rase

Dersomatte hvisomatte man skulle gått opp en størrelse eller to til Collie, ville jeg definitivt anbefalt korthåret foran langhåret tror jeg. Fineste hundene det:D

[Guest 2ne]

Hvis vi ville gått opp en størrelse eller to og havna på collie-størrelse, hadde vi jo kunnet kjøpe belger - de er jo å få i mindre varianter enn mine to bulldoserfrøkner og, liksom. Det er jo litt av poenget at hunden skal være liten

[Yodel]

Jeg må si meg enig i at Sheltie virker perfekt... Herligere små, tøffe, sprettne og førerorienterte hunder finnes ikke

Når jeg så at det var du som trengte "raseråd" lurte jeg på hvorfor du ikke bare skaffet deg en basenji. Når jeg så at det var til datteren din, og at hun ønsket seg en søt og ukpmplisert og førerorientert liten bissevovv tilga jeg deg for ikke å umiddelbart falle for basenji-fristelsen. (Selvom jeg hadde ene ansvar for min første hund- en basenji- som jeg fikk 13-14 år gammel)

Men altså: De kan rappe håndkler fra kenguruer, hvis det er et pluss??

Basenji vs Kengeru

(Siden det ble lagt inn en mittelspitz video her, må jeg også få lov )

[xxx12345]

Jeg har møtt SÅ mange DS'er som er fryktelig hissige på andre hunder, som ikke kan gå løse osv, og det kan jo ikke bare være linjer heller? Men kikk litt på DSG da!

Bare for å poengtere en ting: dette er et resultat av loven for småhunder. Den som tilsier at små hunder ikke får oppdragelse for det trenger de jo ikke.

[Caroline]

De som tror shelties kun er innadvendte er velkommen til å besøke mine anytime Spesielt Villa gir hvemsomhelst en hjertelig velkomst.

[Siri]

Nei 2ne - det er nok sheltie som er tingen .

Spanieltyper ? Jaktinstiktet er vel godt i behold på mange av dem (selv om de kun er utstillingsavlet), snusing har du nevnt... kooiker har jeg inntrykk av at er noen sarte, lett skvetne sjeler ? Iallefall dem jeg har møtt (men det begynner å bli noen år siden)...

Spisshunder i liten size ? Nooooo... blir fort veldig mye lyd. Søte ja, men lydnivået kan få selv den mest nervesterke eier til å tilte .

Jeg ville definitivt stort sett kikket på gruppe 1-hunder (men siden jeg synes schipperke er stygge, så skal jeg ikke engang foreslå dem... ). Og skal man ha LITEN hund fra gruppe 1 som ikke er for komplisert og vanskelig - så er det liksom ett valg: sheltie .

[Mud]

Hun kan få Loke... Han er sikkert et rått agility talent, han er halvpen og han er liten inni seg <_<

Ellers stemmer jeg for Sheltie jeg og..eller whippet

[Lemen]

Jeg synes det høres ut som at datteren din kunne trives med en Pomme jeg. Mini til "Mini" her inne er jo et fantastisk flott eksempel på hva miniatyrhunder kan brukes til. Ang lydnivået så kan det reduseres med trening, det kommer jo alltids litt ann på oppdragelsen hunden får også. Ellers så er Schipperken artig synes jeg, en micro-belger på en måte?

Ser dere helt bort fra pelstell kunne en dvergpuddel eller en Havanais vært midt i blinken. Friske raser med godt gemytt og en sterk tilknytning til eieren sin, og de elsker å jobbe. Pelstellsmessig synes jeg at Sølve krever utrolig lite, men så kommer det jo ann på hva en er vant til.. Utstillingsfrisyrer på puddel klippes gjerne hos profesjonelle hundefrisører, det eier må gjøre er å børste, vaske og vedlikeholde sveisen (holde den flokefri, sette strikk osv). Det er faktisk ganske koselig å sitte med hunden i fanget og børste, nappe ører og ha en kosestund.

[Nirm]

Må bare si noe her:P Sitter "barnevakt" på en manchester terrier nå og denne hunden er verfall langt i fra enkel ^^ Synes han er veldig overhyper og slapper aldri av. Har gått i full rulle siden jeg kom her kl syv. Han er bare 6 mnd, så er jo bare valpen da- Ville uansett valgt en litt "enklere" rase. Dette er EN hund da, aner ikke hvordan andre eksemplarer av rasen er. Nirm sitt eksemplar av rasen hørtes "bedre" ut da hehe

Min var en av de strieste jeg har truffet innen rasen faktisk, og jeg har truffet en god del av de... Det finnes selvfølgelig både strie og pysete hunder i den rasen, og som i alle andre raser, er det å velge oppdretter nøye.

Kanskje jeg som har et litt dårlig inntrykk av Sheltien, men jeg synes de er pinglete og veike, og ikke en hund man kan prøve og feile litt med og som tåler en trøkk. Men de vil sikkert være enklere enn en MT sikkert.

[Siri]

Jeg synes det høres ut som at datteren din kunne trives med en Pomme jeg. Mini til "Mini" her inne er jo et fantastisk flott eksempel på hva miniatyrhunder kan brukes til. Ang lydnivået så kan det reduseres med trening, det kommer jo alltids litt ann på oppdragelsen hunden får også.

Ehhhhh... helt uenig . Det kommer ikke alltid an på oppdragelsen - det ligger som regel i hundene... Er en rase bjeffete av seg så ER det mye vanskeligere å få det bort eller dempe det enn på en rase som IKKE er like lett-bjeffete. Jeg ville ikke satset på at en 10-åring uten erfaring i hundetrening greier å dempe sånn bjeffing - når jeg ser at voksne folk heller ikke greier det...

[Lemen]

Ehhhhh... helt uenig . Det kommer ikke alltid an på oppdragelsen - det ligger som regel i hundene... Er en rase bjeffete av seg så ER det mye vanskeligere å få det bort eller dempe det enn på en rase som IKKE er like lett-bjeffete. Jeg ville ikke satset på at en 10-åring uten erfaring i hundetrening greier å dempe sånn bjeffing - når jeg ser at voksne folk heller ikke greier det...

Jeg ser poenget ditt, min erfaring med Pommer er at de prater mer hele tiden, fremfor hysterisk gneldring/varsling, mulig jeg har møtt unntakene fremfor regelen? Min erfaring med minatyrpuddel ("ûber-gneldrings" rasen) er at ved å velge det individet som har minst lyd i valpekassen samt konsekvent oppdragelse ifht lyd kan dempe gneldringen/lyden.

Jeg synes også at hundevantebarn ofte er langt mer kontante og konsekvente i sin behandling av dyr og dermed mer tydelig, og det er jo alltid positivt når det gjelder hundeoppdragelse. Hvorvidt Pomme er rasen for datterbarnet lar jeg 2ne og datterbarnet vurdere

[TonjeM]

Nam nam - hundemeny! Det er jo så moro med hunderaser.. men praten minner meg litt om når gubben sitter og blar gjennom kokeboken og skal planlegge gourmet-middag.. (Hmm.. ja fisk kan jo være godt, men så liker ikke x sånn fisk eller det passer ikke sammen med de deilige aspargesene jeg har fått tak i..)

Jeg forstår at dere forsøker å se litt forbi sheltie også. For selv om dette med en førermyk og førervar hunderase er viktig, så må jeg si at en hund som kanskje blir alt for avhengig av datterbarnet er ikke så moro når hun er i den alderen hun er. Kanskje det kunne vært moro med en og annen lørdagskveld ute etterhvert og la mamma passe bisken (og fantasere om alt det dattera kan rote seg borti..! Gjerne med henvisning til egen ungdom hvor man husker med gru alt det gærne man gjorde uten at ens foreldre noensinne fant det ut..!), men hvis hunden blir så avhengig av henne at den bare ligger hjemme og venter på at hun skal komme hjem, så kan det fort bli mye dårlig samvittighet ville jeg tro, spesielt for en veldig snill pike.. Og mitt inntrykk av de få sheltiene jeg har kjent er at de har lett for å bikke over til "er ikke min eier her så eksisterer jeg ikke", og jo mer trent med fører de er, jo mer avhengige er de.

Perosnlig synes jeg at pudler er flotte hunder - hadde man bare orket ta på dem (jeg klarer ikke klappe pudler jeg, får gåsehud og grøsser..). Vedr pelsstell - stortsett så er det jo kun å barbere den ned? Og det finnes en del innmari tøffe, lette å vedlikeholde puddelsveiser (bodde mange år ved siden av en dame som drev med puddeloppdrett.. de er utrolig kule hunder). Da synes jeg vel en mellompuddel ville være å foretrekke fremfor de små typene med tanke på størrelsen til "medsøstrene" (men nå er jeg blitt ganske hysterisk mht størrelsesforskjeller jeg da, etter at flat-tomsingen skadet lille basenji bare ved å være litt vilter flat..).

Og så vil jeg trekke frem en hunderase som man sjeldent ser nå til dags, og jeg vet ikke hvordan de er nå, men i min barndom kjente jeg mange glatthårede fox-terriere. Robuste, tøffe men også ganske lett-trente og veldig veldig greie.. kunne det vært noe?

For hun skal jo ha hund i mange år, kanskje ha kjæreste osv osv, det bør jo være en hund som kan være med hele tiden - eventuelt at den havner hjemme hos sære mor slik at sære mor bør jo også like den mener jeg..

[Havana]

Hvor mye er MYE pelsstell da? I forhold til puddel eller cocker f.eks? Må innrømme at de havaniasene jeg har sett, stort sett har vært nedklippet så sant det ikke har vært på utstilling, så det spørs kanskje om det ikke blir for mye pelsstell..

Havanaispels er nok litt lettere å holde i utstillingsform enn puddelpels, men jeg tror at cockerpelsen er enklere (uten at jeg egentlig kan så mye om stell av cockere). På den annen side skal havanaisene se naturlige ut og man slipper å vedlikeholde en bestemt klipp på hunden.

Hvor ofte havanaisene bør børstes og bades er det delte meninger om, og det kommer i grunnen mye an på pelsen til den enkelte hund. Vær og årstid har også en del å si. De bør få en skikkelig gjennombørsting et par ganger i uka. I perioden hvor de skifter pels fra valpepels til voksenpels, bør de børstes hver dag. Havanaisen bør bades gjennomsnittlig hver 14. dag hvis man skal holde en utstillingspels.

(Her er forresten en link til noen som har både belgere og havanaiser : http://www.123hjemmeside.no/fosserod )

Kanskje jeg som har et litt dårlig inntrykk av Sheltien, men jeg synes de er pinglete og veike, og ikke en hund man kan prøve og feile litt med og som tåler en trøkk.

Jeg er litt enig med deg. Jeg syns det virker som om det er ganske stor variasjon i gemyttet på sheltiene. Har møtt alt fra veldig skeptiske individer til "labradorer". Desverre har det kanskje vært flere i den førstnevnte kategorien enn i den sistnevnte. Jeg har absolutt sansen for rasen, men ville vært ekstremt nøye med valg av linjer hvis jeg skulle hatt en selv.

[Jane]

[Ja, jeg så det når jeg var inne og kikka, jeg bare huska feil rase Tuva er utrolig søt da, så kanskje det er noe for meg å tenke på når jeg ikke skal ha belger mer *flir* Men hvordan er gemyttet på Boston Terrieren da? Sånn i forhold til noe vi kjenner, liksom?

[Guest 2ne]

Jeg må si meg enig i at Sheltie virker perfekt... Herligere små, tøffe, sprettne og førerorienterte hunder finnes ikke *klippe bort smile pga teit sonen-regel*

Når jeg så at det var du som trengte "raseråd" lurte jeg på hvorfor du ikke bare skaffet deg en basenji. Når jeg så at det var til datteren din, og at hun ønsket seg en søt og ukpmplisert og førerorientert liten bissevovv tilga jeg deg for ikke å umiddelbart falle for basenji-fristelsen. (Selvom jeg hadde ene ansvar for min første hund- en basenji- som jeg fikk 13-14 år gammel)

*ler* Jeg har helt klart lyst på basenji, men så tror jeg at jeg har mer sansen for sære og "snåle" hunder enn det datterbarnet har, så kanskje ikke denne gangen? Men jeg skal ha basenji en gang ja.. Du har tenkt å være oppdretter lenge du? hehe

Bare for å poengtere en ting: dette er et resultat av loven for småhunder. Den som tilsier at små hunder ikke får oppdragelse for det trenger de jo ikke.

Vi hadde tenkt å gi den oppdragelse da, selv om den var liten Men det er i hovedsak datterbarnet som skal oppdra den (vel, vi får se hvor flink mor i huset blir til å holde seg unna kanskje *kremt*) og gå kurser og sånne ting - derav ønskene om liten, førerorientert og "lettvint" hund

De som tror shelties kun er innadvendte er velkommen til å besøke mine anytime *klippe bort smile pga teit sonen-regel* Spesielt Villa gir hvemsomhelst en hjertelig velkomst. *klippe bort smile pga teit sonen-regel*

Har vel ikke hørt at de er innadvente i stor grad (hva mener du med innadvendt, btw?), men hvordan er de med lyder og miljøer og sånne ting, sånn generelt?

Nei 2ne - det er nok sheltie som er tingen *klippe bort smile pga teit sonen-regel*.

Spanieltyper ? Jaktinstiktet er vel godt i behold på mange av dem (selv om de kun er utstillingsavlet), snusing har du nevnt... kooiker har jeg inntrykk av at er noen sarte, lett skvetne sjeler ? Iallefall dem jeg har møtt (men det begynner å bli noen år siden)...

Spisshunder i liten size ? Nooooo... blir fort veldig mye lyd. Søte ja, men lydnivået kan få selv den mest nervesterke eier til å tilte *klippe bort smile pga teit sonen-regel*.

Jeg ville definitivt stort sett kikket på gruppe 1-hunder (men siden jeg synes schipperke er stygge, så skal jeg ikke engang foreslå dem... *klippe bort smile pga teit sonen-regel*). Og skal man ha LITEN hund fra gruppe 1 som ikke er for komplisert og vanskelig - så er det liksom ett valg: sheltie *klippe bort smile pga teit sonen-regel*.

Vi er ganske enige, jeg syns vel heller ikke at spanieltyper er det beste valget for ei småjente som datterbarnet, selv voksne folk sliter med å få nesa deres opp av bakken, liksom. Spisshunder er delvis valgt bort fordi at det ikke er noen nervesterk (voksen) eier i huset *flir* Og jeg syns heller ikke shipperke er spesielt pene..

Hun kan få Loke... Han er sikkert et rått agility talent, han er halvpen og han er liten inni seg *klippe bort smile pga teit sonen-regel*

Ellers stemmer jeg for Sheltie jeg og..eller whippet *klippe bort smile pga teit sonen-regel*

hehe - Du er kul, du skal overlate hunden du ikke får startklar til en 11-12åring, liksom? Whippet har jeg prøvd å overtale henne til, men hun syns vel ikke de var like vakre som jeg syns de var, og de er vel ikke spesielt lettmotiverte?

Jeg synes det høres ut som at datteren din kunne trives med en Pomme jeg. Mini til "Mini" her inne er jo et fantastisk flott eksempel på hva miniatyrhunder kan brukes til. *klippe bort smile pga teit sonen-regel*Ang lydnivået så kan det reduseres med trening, det kommer jo alltids litt ann på oppdragelsen hunden får også. Ellers så er Schipperken artig synes jeg, en micro-belger på en måte?

Ser dere helt bort fra pelstell kunne en dvergpuddel eller en Havanais vært midt i blinken. Friske raser med godt gemytt og en sterk tilknytning til eieren sin, og de elsker å jobbe. Pelstellsmessig synes jeg at Sølve krever utrolig lite, men så kommer det jo ann på hva en er vant til.. *klippe bort smile pga teit sonen-regel* Utstillingsfrisyrer på puddel klippes gjerne hos profesjonelle hundefrisører, det eier må gjøre er å børste, vaske og vedlikeholde sveisen (holde den flokefri, sette strikk osv). Det er faktisk ganske koselig å sitte med hunden i fanget og børste, nappe ører og ha en kosestund. *klippe bort smile pga teit sonen-regel*

Nei, pomme er ikke aktuelt, den skal bo sammen med meg og, liksom.. hehe - Som nevnt, jeg liker puddel, men jeg syns det blir mye pelsstell med dem, særlig når de skal holdes i utstillingskondisjon. Ei venninne hadde puddel, og den ble børsta gjennom annenhver dag eller noe, og det blir litt drøyt. Jeg er ikke så glad i å børste (og har ikke hender til det heller), og selv om hun sikkert hadde syns det var moro, så veit jeg ikke om det blir litt i overkant.

Min var en av de strieste jeg har truffet innen rasen faktisk, og jeg har truffet en god del av de... Det finnes selvfølgelig både strie og pysete hunder i den rasen, og som i alle andre raser, er det å velge oppdretter nøye.

Kanskje jeg som har et litt dårlig inntrykk av Sheltien, men jeg synes de er pinglete og veike, og ikke en hund man kan prøve og feile litt med og som tåler en trøkk. Men de vil sikkert være enklere enn en MT sikkert.

Jeg må innrømme at jeg ikke har lagt merke til at sheltien er så pinglete og veike jeg, men så har jeg vel ikke studert de veldig heller før nå, liksom. Men hva gjør MT'en bedre mentalt da, syns du?

Ehhhhh... helt uenig *klippe bort smile pga teit sonen-regel*. Det kommer ikke alltid an på oppdragelsen - det ligger som regel i hundene... Er en rase bjeffete av seg så ER det mye vanskeligere å få det bort eller dempe det enn på en rase som IKKE er like lett-bjeffete. Jeg ville ikke satset på at en 10-åring uten erfaring i hundetrening greier å dempe sånn bjeffing - når jeg ser at voksne folk heller ikke greier det...

Jeg må vel presisere da - ja, jeg kommer til å hjelpe datterbarnet med oppdragelse og trening av hunden, men det er i utgangspunktet hennes ansvar og hennes jobb, og da er jeg enig med deg (igjen), når voksne og mer erfarne folk sliter med å lære hundene å ikke gneldre, så vil jeg vel ikke akkurat forvente at pikebarnet på 11-12 klarer å lære bikkja å holde kjeft.. Og jeg liker ikke gneldrehunder selv, det holder lenge med vakthund-Dina, det er gneldring nok (jada, vi veit at en valp/unghund vil hive seg på gneldringa, men vi trenger jo ikke å velge et "værre" utgangspunkt, liksom).

[xxx12345]

Vi hadde tenkt å gi den oppdragelse da, selv om den var liten Men det er i hovedsak datterbarnet som skal oppdra den (vel, vi får se hvor flink mor i huset blir til å holde seg unna kanskje *kremt*) og gå kurser og sånne ting - derav ønskene om liten, førerorientert og "lettvint" hund

Det handler om å rettlede og veilede uten at hun skjønner at du faktisk gjør det da vet du

Men hvis datterbarnet vil ha sheltie og du synes det er et greit alternativ så hvorfor ikke.

[Linepip]

Vel, hvis din datter skal satse "seriøst" på agility, dvs drive aktivt med dette med en hund som er lettlært og har arbeidskapasitet til nettopp det, er mange av rasene som er nevnt utelukket. Det er fordi jeg pr dags dato ikke har sett feks verken en pomme eller en MT i agilityringen og sagt :" Wow, den er bra, gitt!" Og jeg har sett rimelig mye agility etterhvert, både innenlands og utenlands...

Men som sagt, det kommer helt an på hvor langt din datter ha lyst "å nå" på agilitybanen

Noen nevnte her Mittelspetz, og jeg har sett et par svenske individer som går knallbra!

Skal man se på det sånn generelt, og da drar jeg inn VM som et eksempel...når det gjelder små og mellomhunder er det sheltien som dominerer i antall. Forutenom det er det noen terriere, mest parson og jack, pudler og berger des pyrenees (poil long) og èn face rase (verdensmester La). Ellers er det selvsagt noen individer av andre raser...feks har jeg sett en japansk cocker spaniel som løp noe så "innforjævlig" fort!

Så, konklusjon min, må være at jeg holder en knapp på sheltien! For meg virker det som en rase som ville passet din datter utmerket!

[Havana]

Dette med gneldring har en god del med vaner og oppdragelse å gjøre, men det ER forskjell på raser. Men er det ikke mye lyd i sheltier også? Min rase er sånn middels bjeffere (de varsler, men så er de ferdig med det) og jeg opplever sheltiene som ganske bråkete hunder.

[Guest Snusmumrikk]

DSG er et alterantiv, tror jeg? Jeg liker pudler jeg da, hadde lyst på selv den gangen jeg leita etter ny rase (altså før jeg fikk belger) men kom frem til at jeg ikke orker pelsstellet.. Kooiker og welsh springer spaniel er ikke så aktuelt tror jeg? Skalvi ha spaniel i hus, blir det en søt yndig engelsk cocker spaniel-tispe - men jeg tror ikke det er helt greia for pikebarnet, de har en tendens til å være opptatt av lukter på bakken, har de ikke? (kooiker og welsh'en altså)

Ja, enig i at spanielen er en snuserase, og det kan bli slitsomt på ag-banen. Men ellers syns jeg de kan passe. Artige aktive hunder. Men kooikern syns jeg ikke er så veldig snusete av seg. Ihvertfall ikke de få jeg har kjent.

Min var en av de strieste jeg har truffet innen rasen faktisk, og jeg har truffet en god del av de... Det finnes selvfølgelig både strie og pysete hunder i den rasen, og som i alle andre raser, er det å velge oppdretter nøye.

Kanskje jeg som har et litt dårlig inntrykk av Sheltien, men jeg synes de er pinglete og veike, og ikke en hund man kan prøve og feile litt med og som tåler en trøkk. Men de vil sikkert være enklere enn en MT sikkert.

Ja, det er det da. Jeg har også møtt og kjent mange usikre, veike sheltier. Men jeg har også møtt noen tøffe og glade. Og en av sistenevne type tror jeg kunne passe veldig bra. Spørsmålet er jo om man vil satse på å klare å finne det rette kullet etter mentalt sterke foreldre. Det er litt sjangsespill, men ved å undersøke skikkelig på forhånd bedrer man sjangsene sine betraktelig. Og Tone har ei som kan hjelpe henne med det.

Når det gjelder mancherster har jeg faktsik bare møtt pysete individer jeg. Men den ene var et skikkelig talent i ag da. Så lenge det ikke var noen andre hunder i nærheten av banen <_< . Skikkelig hissig og usikker. Men jeg har ikke kjent så veldig mange da.

[Nirm]

Jeg må innrømme at jeg ikke har lagt merke til at sheltien er så pinglete og veike jeg, men så har jeg vel ikke studert de veldig heller før nå, liksom. Men hva gjør MT'en bedre mentalt da, syns du?

Kan være jeg som er farget av de sheltiene jeg kjenner, men mange av de går i kategorien at man ikke kan ta på de en gang og skvetter for "alt og ingenting" og gneldrer. (Kanskje jeg må treffe noen som er bedre mentalt?). Men det er sikkert stor forskjell på sheltiene og.

Jeg synes MTen virker stødigere på miljø og lyder. Like sosial som en labrador er de ikke, men av de virkelig sky hundene har jeg truffet et par stykker, der eier har vel vært årsaken. I tillegg så tålte han litt, og gikk han "på snørra" i AG banen, så var det like full fart opp igjen. Min var født i 1991, så kan jo hende rasen har forandra seg på de årene...

[Mud]

hehe - Du er kul, du skal overlate hunden du ikke får startklar til en 11-12åring, liksom? Whippet har jeg prøvd å overtale henne til, men hun syns vel ikke de var like vakre som jeg syns de var, og de er vel ikke spesielt lettmotiverte?

Hun skal vel ikke starte Lp skal hun vel? Loke er flink på alt som ikke innebærer å konsentrere seg over lengre tid i vanskelige miljøer han..Og agilty er over på noen sekunder liksom. At jeg ikke vil prøve agility med han fordi jeg tror han blir for heit og ukontrollerbar på banen er en heeelt annen histore *flir*

Rar datter du har..Whippeter er jo nydelige

[Guest 2ne]

Hvorvidt Pomme er rasen for datterbarnet lar jeg 2ne og datterbarnet vurdere

Pomme passer nok for datterbarnet, men ikke moren til datterbarnet.. Men tanken var god.. hehe

Nam nam - hundemeny! Det er jo så moro med hunderaser.. men praten minner meg litt om når gubben sitter og blar gjennom kokeboken og skal planlegge gourmet-middag.. (Hmm.. ja fisk kan jo være godt, men så liker ikke x sånn fisk eller det passer ikke sammen med de deilige aspargesene jeg har fått tak i..)

Jeg forstår at dere forsøker å se litt forbi sheltie også. For selv om dette med en førermyk og førervar hunderase er viktig, så må jeg si at en hund som kanskje blir alt for avhengig av datterbarnet er ikke så moro når hun er i den alderen hun er. Kanskje det kunne vært moro med en og annen lørdagskveld ute etterhvert og la mamma passe bisken (og fantasere om alt det dattera kan rote seg borti..! Gjerne med henvisning til egen ungdom hvor man husker med gru alt det gærne man gjorde uten at ens foreldre noensinne fant det ut..!), men hvis hunden blir så avhengig av henne at den bare ligger hjemme og venter på at hun skal komme hjem, så kan det fort bli mye dårlig samvittighet ville jeg tro, spesielt for en veldig snill pike.. Og mitt inntrykk av de få sheltiene jeg har kjent er at de har lett for å bikke over til "er ikke min eier her så eksisterer jeg ikke", og jo mer trent med fører de er, jo mer avhengige er de.

Perosnlig synes jeg at pudler er flotte hunder - hadde man bare orket ta på dem (jeg klarer ikke klappe pudler jeg, får gåsehud og grøsser..). Vedr pelsstell - stortsett så er det jo kun å barbere den ned? Og det finnes en del innmari tøffe, lette å vedlikeholde puddelsveiser (bodde mange år ved siden av en dame som drev med puddeloppdrett.. de er utrolig kule hunder). Da synes jeg vel en mellompuddel ville være å foretrekke fremfor de små typene med tanke på størrelsen til "medsøstrene" (men nå er jeg blitt ganske hysterisk mht størrelsesforskjeller jeg da, etter at flat-tomsingen skadet lille basenji bare ved å være litt vilter flat..).

Og så vil jeg trekke frem en hunderase som man sjeldent ser nå til dags, og jeg vet ikke hvordan de er nå, men i min barndom kjente jeg mange glatthårede fox-terriere. Robuste, tøffe men også ganske lett-trente og veldig veldig greie.. kunne det vært noe?

For hun skal jo ha hund i mange år, kanskje ha kjæreste osv osv, det bør jo være en hund som kan være med hele tiden - eventuelt at den havner hjemme hos sære mor slik at sære mor bør jo også like den mener jeg..

Ja, altså.. Jeg prøver jo å ta høyde for at pikebarnet plutselig ikke har tid til hund mer, ihvertfall i en periode, eller at det er mindre hund enn andre ting sånn etterhvert (selv om hun selvsagt lover på tro og ære at det ikke kommer til å bli sånn - de er jo litt søte i den alderen *flir*) og at det derfor er nødt til å være en hund jeg og trives med. Derfor blir det ingen pomme eller cavalier.. hehe

Ang puddel, så er det en rase jeg har sansen for (jeg har sansen for mange raser, har jeg kommet frem til *kremt*), men hun vil drive med juniorhandling, og da kan den ikke klippes ned, da skal den vel være i utstillingskondisjon. Jeg vil vel heller ha dverg enn både toy eller mellom jeg da, men det kan jo bli litt vanskelig å finne den valpen som blir dverg i et miniatyrpuddel-kull har jeg skjønt.. Også er det jo dette med pelsstellet..

I all beskjedenhet *flir* må jeg vel innrømme at jeg tviler på at jeg ikke helt ser det som et stort problem at hunden skal bli for avhengig av pikebarnet - snarere tvert i mot. Hun lider som sagt av "snill pike"-syndromet og er så opptatt av å bli likt (både av folk og dyr) at det tipper over, av de hundene vi har hatt til nå, så er det vel bare frk. Dinersen som liker datterbarnet bedre enn guttebarnet, til tross for (eller nettopp fordi) at hun prøver så hardt, og han gir blanke - frk. Dinersen syns datterbarnet er hennes personlige slave, matgiver og "kosemoser", men datterbarnet er allikevel ikke bedre enn meg (men frk. Dinersen og jeg har et litt spesielt forhold, kanskje?). Virre-Em syns guttebarnet er kulest, Zarten syns guttebarnet var kulest, Herverket syns guttebarnet var kulest, Gubbelille ga blanke så lenge han fikk det han ville.. Vi er alle enige om at det er jeg som bestemmer her, og guttebarnet er som sagt kulest (og ikke så interessert i hund, dessverre), men nå er det pikebarnet som skal ha hund, og da er det bare positivt at en evt hund blir veldig knytta til henne - selv om jeg ser poenget ditt (jeg visste dog ikke at sheltien kunne være sånn).

Havanaispels er nok litt lettere å holde i utstillingsform enn puddelpels, men jeg tror at cockerpelsen er enklere (uten at jeg egentlig kan så mye om stell av cockere). På den annen side skal havanaisene se naturlige ut og man slipper å vedlikeholde en bestemt klipp på hunden.

Hvor ofte havanaisene bør børstes og bades er det delte meninger om, og det kommer i grunnen mye an på pelsen til den enkelte hund. Vær og årstid har også en del å si. De bør få en skikkelig gjennombørsting et par ganger i uka. I perioden hvor de skifter pels fra valpepels til voksenpels, bør de børstes hver dag. Havanaisen bør bades gjennomsnittlig hver 14. dag hvis man skal holde en utstillingspels.

Så kort oppsummert så er havanais-pelsstell omtrent som puddelpelsstell, sånn bortsett fra at havanaisen skal se mer "naturlig ut?

Jeg er litt enig med deg. Jeg syns det virker som om det er ganske stor variasjon i gemyttet på sheltiene. Har møtt alt fra veldig skeptiske individer til "labradorer". Desverre har det kanskje vært flere i den førstnevnte kategorien enn i den sistnevnte. Jeg har absolutt sansen for rasen, men ville vært ekstremt nøye med valg av linjer hvis jeg skulle hatt en selv.

Jeg får som sagt hjelp av en oppdretter jeg stoler på om hun ikke skulle ha kull selv når vi skal ha valp - og det er jo flust av sheltie-oppdrettere og eiere her - så jeg tror ikke det skal være noe kjempeproblem å finne en som "virker".

Jeg valgte Boxer etter at jeg hadde hatt Boston i 15 år, de 2 rasene er utrolig like i gemytt og oppførsel, glede og lek er noe som gjenspeiler seg veldig i de 2 rasene.

Jeg var så fornøyd med Boston, men ønsket meg en stor rase.. valget var lett : Boxeren er en stor Boston Terrier.

Boxergemytt høres morsomt ut! Vi liker boxer og vi (og med vi mener jeg meg.. hehe)

Det handler om å rettlede og veilede uten at hun skjønner at du faktisk gjør det da vet du

Men hvis datterbarnet vil ha sheltie og du synes det er et greit alternativ så hvorfor ikke.

Hviske noe om at jeg ikke egentlig ville ha sheltie, det bare virker som det mest fornuftige valget, og det er jo "greie nok" hunder som jeg og kan leve med, selv om det er pikebarnet som skal ha hund

[Guest Jonna]

Hei

Jeg har sjekket med hun jeg kjenner med Mittel nå (dem driver også oppdrett av det) og hun er inni AG miljøet og jeg har fått henne til å sammenligne litt shelti mot mittel. Dette er hva hun skrev (MSN samtale)

Sheltie är överlag försiktigare än en mittel är

En mittel skulle passa en tjej på 12 år utmärkt Det är en glad hund som är mycket framåt, har (oftast) föremålsintresse och älskar godis. Lettmotiverade. Sen är dom överlag friskare än shelties.

Om man säger så, det är lättare att få tag i en bra mentalt mittelspitz än en sheltie, sen finns det ju underbara shelties också. Men jag valde bort dom då mittel är en mer social hund.

Skällandet har du både hos sheltie och mittel, ja dom larmar om det kommer folk. Dom är avlad för att larma. Sen har vissa det mer än andra. Och självklart har det även med uppfostran. Nej spetsarna håller sig till flocken. Ingen av våra har någonsin lämnat flocken.

Det är INGEN jakthund som andra spetsar

Om du har noe mer du lurer på der, så kan jeg spørre henne mer

[Guest 2ne]

Vel, hvis din datter skal satse "seriøst" på agility, dvs drive aktivt med dette med en hund som er lettlært og har arbeidskapasitet til nettopp det, er mange av rasene som er nevnt utelukket. Det er fordi jeg pr dags dato ikke har sett feks verken en pomme eller en MT i agilityringen og sagt :" Wow, den er bra, gitt!" Og jeg har sett rimelig mye agility etterhvert, både innenlands og utenlands...

Men som sagt, det kommer helt an på hvor langt din datter ha lyst "å nå" på agilitybanen

Noen nevnte her Mittelspetz, og jeg har sett et par svenske individer som går knallbra!

Skal man se på det sånn generelt, og da drar jeg inn VM som et eksempel...når det gjelder små og mellomhunder er det sheltien som dominerer i antall. Forutenom det er det noen terriere, mest parson og jack, pudler og berger des pyrenees (poil long) og èn face rase (verdensmester La). Ellers er det selvsagt noen individer av andre raser...feks har jeg sett en japansk cocker spaniel som løp noe så "innforjævlig" fort!

Så, konklusjon min, må være at jeg holder en knapp på sheltien! For meg virker det som en rase som ville passet din datter utmerket!

Jeg er ikke helt sikker på hvor seriøst hun satser på agility, hun er for øyeblikket 10 år og har bare gått et kurs med frk. Dinersen - noe hun hadde syns var dritgøy om det ikke var fordi at frk. Dinersen var mer opptatt av hva jeg gjorde enn hva de to gjorde. Men når hun allikevel skal få hund, så syns jeg ikke det er hunden som skal være bremsen.

Parson og Jack er ikke aktuelt om de er like aktive og "gale" som en viss parson-frøken vi kjenner *flir* Veldig søte hunder, men litt for mye hund i liten pakke, kanskje? Guttebarnet derimot kunne nok fint hatt parson, men så var det ikke han som skulle ha hund (han ønsker seg el-gitar.. Hva galt har jeg gjort, liksom? ) Berger des pyrenees - jeg er ikke helt på den bølgen med face rase, og jeg liker ikke dreads på hund, jeg får kløe og angst av "floker" i pelsen.. hehe (unnskyld )

Dette med gneldring har en god del med vaner og oppdragelse å gjøre, men det ER forskjell på raser. Men er det ikke mye lyd i sheltier også? Min rase er sånn middels bjeffere (de varsler, men så er de ferdig med det) og jeg opplever sheltiene som ganske bråkete hunder.

Jo, det er ihvertfall gneldring på banen, men det er det ganske mange raser som har, er mitt inntrykk fra å ha sittet ringside. Det har vel noe med iver og stress å gjøre akkurat der. Det er gneldring hjemme som "irriterer" meg, og der er noen raser lettere å stoppe enn andre.. Og en ting er at de varsler - de kan de godt få lov til, bare det går over innen rimelighetens tid.. Bare for å være vanskelig

Ja, enig i at spanielen er en snuserase, og det kan bli slitsomt på ag-banen. Men ellers syns jeg de kan passe. Artige aktive hunder. Men kooikern syns jeg ikke er så veldig snusete av seg. Ihvertfall ikke de få jeg har kjent.

Jeg kjenner ikke kooikeren så godt, men det er en jakthundrase, er det ikke? Og da vil vel snusing være et "problem" uansett?

Ja, det er det da. Jeg har også møtt og kjent mange usikre, veike sheltier. Men jeg har også møtt noen tøffe og glade. Og en av sistenevne type tror jeg kunne passe veldig bra. Spørsmålet er jo om man vil satse på å klare å finne det rette kullet etter mentalt sterke foreldre. Det er litt sjangsespill, men ved å undersøke skikkelig på forhånd bedrer man sjangsene sine betraktelig. Og Tone har ei som kan hjelpe henne med det.

Når det gjelder mancherster har jeg faktsik bare møtt pysete individer jeg. Men den ene var et skikkelig talent i ag da. Så lenge det ikke var noen andre hunder i nærheten av banen <_< . Skikkelig hissig og usikker. Men jeg har ikke kjent så veldig mange da.

Pysete og veike individer finnes det i alle raser, problemet er jo om det er flest av de.. Og jeg har tydeligvis ikke fulgt nøye nok med på sheltien, for jeg har vel ikke sett at de er så innmari skvetne og pysete..? Mer at de kvekker og gneldrer.. hehe

Kan være jeg som er farget av de sheltiene jeg kjenner, men mange av de går i kategorien at man ikke kan ta på de en gang og skvetter for "alt og ingenting" og gneldrer. (Kanskje jeg må treffe noen som er bedre mentalt?). Men det er sikkert stor forskjell på sheltiene og.

Jeg synes MTen virker stødigere på miljø og lyder. Like sosial som en labrador er de ikke, men av de virkelig sky hundene har jeg truffet et par stykker, der eier har vel vært årsaken. I tillegg så tålte han litt, og gikk han "på snørra" i AG banen, så var det like full fart opp igjen. Min var født i 1991, så kan jo hende rasen har forandra seg på de årene...

De trenger ikke å være labradorsosial (vi har belger fra før av, liksom.. Selv om den ene av dem rett nok tror hun er labrador innimellom), den trenger strengt tatt ikke å være sosial i det hele tatt, så lenge den er opptatt av henne/oss. Og de tåler jo tydeligvis smelling og lyder på agilitybanen, der flommer det jo over med sheltier..

Hun skal vel ikke starte Lp skal hun vel? Loke er flink på alt som ikke innebærer å konsentrere seg over lengre tid i vanskelige miljøer han..Og agilty er over på noen sekunder liksom. At jeg ikke vil prøve agility med han fordi jeg tror han blir for heit og ukontrollerbar på banen er en heeelt annen histore *flir*

Rar datter du har..Whippeter er jo nydelige

Nei, altså.. Ville jeg at hun skulle ha en heit og ukontrollerbar belger på agilitybanen, så har jeg ei i huset sjøl hun kunne lånt *ler* Men hun er litt rar ja, hun skal ha for det

Jeanette - (jeg gidder ikke å quote og dille nå) Mittelspetzen høres jo mer og mer interessant ut, må jeg innrømme.. Jeg må vel sjekke ut litt, og se om det er noe mer jeg lurer på, jeg viste pikebarnet bilder istad og da ble det (overraskende nok ) mye "aaawww" og "ooooiii" og "så søte", så tanken var tydeligvis ikke helt gal.. Selv om hun lurte på om det ikke var sheltie vi skulle ha rett etterpå.. hehe