Jump to content
Hundesonen.no

Seperasjonsangst?


¤Silje¤

Recommended Posts

Har en hannhund på litt over 10 år som den siste tiden har endret adferden sin til det negative. Han har alltid vært vant med å være alene hjemme en arbeidsdag\skoledag, det har aldri vært noen problemer med dette, han har vært rolig hele tiden mens vi har vært borte, ikke oppført seg forstyrrende i det hele tatt.

Vi har og en tispe på 10 mnd., og det er her problemet ligger. Hver en eneste gang jeg eller sambo skal ut med henne, så tilter hannhunden fullstendig. Hvis jeg eller sambo blir igjen inne så går det stort sett greit, men blir han helt alene så hyler han og bjeffer helt til vi kommer inn igjen. Skjønner ikke helt hvorfor han oppfører seg slik, vi har vært veldig nøye med å ha hundene hver for seg for å unngå slike problemer.

I går f.eks brøt han seg ut av buret mens jeg var ute med tispa og sambo var på jobb. Det er et stålbur så det skal litt til for å få det opp. Han har gjort dette før, så jeg sjekka "låsen" på buret sikkert 10 ganger før jeg gikk ut.

Noen som vet hva det kommer av, hva jeg kan gjøre for å få det tilbake til normalen? Veldig irriterende dette her..

Link to comment
Share on other sites

Siden han bryter seg ut av buret så ville jeg vurdert å droppe det. Hvis han er så iherdig så er det en meget stor fare for at han kan skade seg selv i forsøket.

Så, du sier han er 10 år, har dere hatt en full helsesjekk på ham etter at han har begynt å endre adferd? Der tror jeg at jeg ville ha startet uansett. Hvis adferden startet helt samtidig som dere fikk den nye hunden, så ligger det nok her som du sier- men, ofte så overser folk at det faktisk er noe fysisk galt med hunden og tror endringen skyldes andre ting- som f.eks. en ny hund.

Link to comment
Share on other sites

Siden han bryter seg ut av buret så ville jeg vurdert å droppe det. Hvis han er så iherdig så er det en meget stor fare for at han kan skade seg selv i forsøket.

Så, du sier han er 10 år, har dere hatt en full helsesjekk på ham etter at han har begynt å endre adferd? Der tror jeg at jeg ville ha startet uansett. Hvis adferden startet helt samtidig som dere fikk den nye hunden, så ligger det nok her som du sier- men, ofte så overser folk at det faktisk er noe fysisk galt med hunden og tror endringen skyldes andre ting- som f.eks. en ny hund.

Tror ikke vi kommer til å droppe buret, buret har vi alltid brukt og det er kun de siste to ukene han har gjort dette, 2 ganger. Får heller prøve å finne en løsning slik at han ikke kommer seg ut. Han liker seg godt i buret og logrer med halen og går villig inn dit. Han takler bare ikke det å være alene lengre av en eller annen grunn.

Har ikke hatt full helsesjekk nei, det har gått så raskt de to siste ukene omtrent. Det startet ikke samtidig som vi fikk den nye hunden, vi har hatt henne siden juli 07 og det er som sagt de to siste ukene at han har oppført seg slik. Han virker frisk og rask, men det kan selvfølgelig være noe som vi ikke kan merke som feiler han. Blir nok tur til vet'en om dette gjentar seg. Men han gjør ingenting når han kommer seg ut av buret, ødelegger ingenting, bare legger seg i sofaen.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det bare er buret han ikke takler, så er det vel ingen grunn til å fortsette med å ha han der? Når han likevel ikke ødelegger noe?

Hva med å prøve å ha han løs nestegang, og se hva som skjer. Kanskje løsningen er så enkel at han rett og slett ikke vil være i bur lenger.

Link to comment
Share on other sites

Kommer ikke til å droppe buret bare fordi han av en eller annen grunn nå i to uker, av sitt ti år lange liv, ikke "gidder" å ligge i bur. Har hatt han løs før, og det har kun endt opp med ødelagte møbler, matvarer som er rast ut av kjøkkenskapene og søppel overalt. Er kun de gangene han har brutt seg ut at han ikke har ødelagt noe.

Tror rett og slett grunnen til at han holder på slik er fordi han føler seg oversett. Han har fått litt lite oppmerksomhet i det siste pga trening av den andre bikkja, flytting og at sambo har gått over i ny jobb. Han har hatt tendenser før til å ødelegge ting og gjøre ting som han vet er galt når han har fått lite oppmerksomhet.

Det er ikke buret han ikke takler, det er at han takler ikke å være alene lengre. Om så jeg går ut med tispa for en liten tissetur, og han er løs på stua, så hyler og bjeffer han like mye som han gjør i buret når jeg tar henne ut.

Link to comment
Share on other sites

Du skriver: "Tror rett og slett grunnen til at han holder på slik er fordi han føler seg oversett. Han har fått litt lite oppmerksomhet i det siste pga trening av den andre bikkja, flytting og at sambo har gått over i ny jobb. Han har hatt tendenser før til å ødelegge ting og gjøre ting som han vet er galt når han har fått lite oppmerksomhet."

Da har du jo svaret selv?

Mer oppmerksomhet, mer trening, etablering av fastere rutiner igjen på det nye stedet kan kanskje virke.

Og siden det hørtes ut som han har ødelagt mye hjemme tidligere når han har ligget uten bur, så har du kanskje en hund som faktisk ikke føler seg TRYGG når han er alene hjemme - trygge hunder over valpestadiet, iallefall alle de vi har hatt i hus her, har aldri hatt behov for å ødelegge noe som helst.

Burbruken har kanskje passivisert hunden sånn at det har gått bra å være alene hjemme. Men når små ting endrer seg - som disse endrede rutinene du skriver om, så kanskje det kan tippe?

Alder har også sitt å si - noen eldre hunder, som kanskje ikke har vært av de mest "bombesikre" i mentaliteten, kan bli mer usikre når alderen melder seg. Har kanskje med kroppslige forandringer å gjøre, at det blir det lille ekstra som gjør at den sikkerheten de har opparbeidet seg ikke "fungerer" lenger.

Så er det dette med den andre hunden: Kanskje den eldste hunden har knyttet seg mer til henne, i takt med de endrede rutinene eller at hun har vært der så lenge. At dere da ALLE sammen forsvinner, kan bli det som får ting til å tippe over - igjen "dråpen" etter øvrige endringer kanskje.

Øk på med trening og rutiner, og se om ikke det gjør terskelen høyere for å reagere igjen - det er nå det jeg ville gjort (pluss at jeg aldri ville hatt en hund i bur som voksen uansett da).

Link to comment
Share on other sites

Kankje han føler at han må passe på tispa?

En hannhund jeg kjenner fikk en enorm papapfølelse da det kom en ny valp i huset.

Er det noe å tenke på eller?

Det kan være, han har alltid vært veldig knyttet til henne, men synes dette her er litt ekstremt :) Men man vet jo aldri.

Du skriver: "Tror rett og slett grunnen til at han holder på slik er fordi han føler seg oversett. Han har fått litt lite oppmerksomhet i det siste pga trening av den andre bikkja, flytting og at sambo har gått over i ny jobb. Han har hatt tendenser før til å ødelegge ting og gjøre ting som han vet er galt når han har fått lite oppmerksomhet."

Da har du jo svaret selv?

Mer oppmerksomhet, mer trening, etablering av fastere rutiner igjen på det nye stedet kan kanskje virke.

Og siden det hørtes ut som han har ødelagt mye hjemme tidligere når han har ligget uten bur, så har du kanskje en hund som faktisk ikke føler seg TRYGG når han er alene hjemme - trygge hunder over valpestadiet, iallefall alle de vi har hatt i hus her, har aldri hatt behov for å ødelegge noe som helst.

Burbruken har kanskje passivisert hunden sånn at det har gått bra å være alene hjemme. Men når små ting endrer seg - som disse endrede rutinene du skriver om, så kanskje det kan tippe?

Alder har også sitt å si - noen eldre hunder, som kanskje ikke har vært av de mest "bombesikre" i mentaliteten, kan bli mer usikre når alderen melder seg. Har kanskje med kroppslige forandringer å gjøre, at det blir det lille ekstra som gjør at den sikkerheten de har opparbeidet seg ikke "fungerer" lenger.

Så er det dette med den andre hunden: Kanskje den eldste hunden har knyttet seg mer til henne, i takt med de endrede rutinene eller at hun har vært der så lenge. At dere da ALLE sammen forsvinner, kan bli det som får ting til å tippe over - igjen "dråpen" etter øvrige endringer kanskje.

Øk på med trening og rutiner, og se om ikke det gjør terskelen høyere for å reagere igjen - det er nå det jeg ville gjort (pluss at jeg aldri ville hatt en hund i bur som voksen uansett da).

Håper at det "bare" er det jeg tror det er i forhold til oppmerksomhet. Vi har bodd på dette stedet, i samme leilighet og faktisk, i 2,5 år tidligere så han er kjent her. Men han trenger jo uansett tid til å falle til ro, og det har han fått.

Blir mer trening med han fremover, hjelper ikke det så vet jeg ikke.. Han har vært mye syk de siste årene, som igjen henger sammen med det at han begynner å dra på årene..

Link to comment
Share on other sites

Ti år er jo ikke gammelt i seg selv. Men alder, samt at du skriver at han har vært mye syk, og at han kanskje ikke har vært blant de aller stødigste (?) i forhold til å være alene... det kan jo virke inn.

Noen hunder blir "bedre" når de er eldre over mot gamle, de blir sikrere, mer erfarne, og regner med at de fikser det meste. Andre hunder jeg har kjent, kan bli mer tullete og usikre - uten at det egentlig er noen "grunn". De tåler bare mindre, rett og slett. Så kanskje hunden din er der? Men det er jo synd på ham - at han blir sånn nå.

Du får gjøre det du kan ut fra veterinærsjekk og finne på ting som gjør at han også føler seg ivaretatt, og ikke bare den som må "være igjen" når den unge hunden får være med ut.

Link to comment
Share on other sites

Altså, min ide om å droppe buret har ingenting med hvorvidt bur i seg selv er en god eller dårlig ide. Tanken min var kun at det kan være risikabelt å bruke det mens han "oppfører" seg slik han gjør nå. Med tanke på at det faktisk kan medføre skade på ham selv.

Link to comment
Share on other sites

Ti år er jo ikke gammelt i seg selv. Men alder, samt at du skriver at han har vært mye syk, og at han kanskje ikke har vært blant de aller stødigste (?) i forhold til å være alene... det kan jo virke inn.

Noen hunder blir "bedre" når de er eldre over mot gamle, de blir sikrere, mer erfarne, og regner med at de fikser det meste. Andre hunder jeg har kjent, kan bli mer tullete og usikre - uten at det egentlig er noen "grunn". De tåler bare mindre, rett og slett. Så kanskje hunden din er der? Men det er jo synd på ham - at han blir sånn nå.

Du får gjøre det du kan ut fra veterinærsjekk og finne på ting som gjør at han også føler seg ivaretatt, og ikke bare den som må "være igjen" når den unge hunden får være med ut.

Nei 10 år er ikke så gammelt, han har vært en utrolig sprek hund for alderen, men de 2 siste årene har han vært mye plaget, spesielt med magen og tarmsystemet. Det er nok som du sier at enkelte hunder blir mer tullete og usikre med alderen, og at han er en av disse hundene. Får tvinge denne samboeren min, som egentlig er den som eier bikkja, til å være litt mer engasjert når det gjelder hundene, så begge to får nok stimuli.

Link to comment
Share on other sites

Bare husk at disse rømningsforsøkene fra buret innebærer risiko fra han.. Det er flere eksempler på hunder som har brukket bein/kjever ved å prøve å komme seg ut fra bur.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Synes jo det med en ny hund var en god ide, hvertfall med at de kan også være med.  Min har ingen hemninger her heller, så jeg må sette begrensninger- det driter ho hardt i.. Vi driver med nosework, men er ikke det beste miljøet her nede.. Synes også det er rart å ha gammel hund, det er mange begrensninger- men mye herlig også..
    • Ja, og stresser. Det er jo så mye som ikke er klart....
    • Åå så søt 🥰 Teller du ned dagene nå?
    • Det høres ut som en veldig fin ordning  Min senior kan ikke gå så lange turer lengre pga. en dårlig skulder, men samtidig har hun bare ett gir, og det går i hundre hver eneste tur. Så jeg må begrense henne veldig for at den skuldra ikke skal bli enda verre. Hun er jo en liten hund så jeg hadde håpet på å kunnen gå turer med henne i sekk, men det var hun i hvert fall ikke interessert i 🙈 Hun har også blitt fullstendig hemningsløs på sine gamle dager (et snev av demens?), så hvis jeg ikke følger med på henne hele tiden driver hun med de mest utrolige akrobatiske påfunn (som å kaste seg ned trappa), så her er det selvmordsforebygging på daglig basis... Heldigvis har vi Nosework da, som hun elsker. Det er virkelig en fantastisk aktivitet for gamle hunder, og ettersom, det er uoffisielt kan vi konkurrere selv om hun går på medisiner. Til helga skal vi på kurs i Nosework, og i juli er vi påmelding Nord-Norges første Nosework-konkurranse  Så helt dødt er det ikke her, men savner det livet vi hadde før utrolig mye. Dette er første gang jeg har gammel hund, så jeg er nok litt i sjokk over hvor begrensende det faktisk er.  Ellers luftet jeg så smått tanken på å kjøpe ny hund som kan bo hos min mor inntil videre, og hun var ikke helt fremmed for det. Den eneste innvendingen var "men hva gjør vi når jeg skal reise bort?" 😅 Hun og samboeren har hatt hund i "alle år", men nå som pensjonister ønsker de et litt friere liv uten hund. Men en hund som kan bo der, samtidig som jeg har det meste an ansvaret ellers, er kanskje ikke en helt fjern idé? 🤔
    • Hilse på Izuba. Henter i juni.)  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...