Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurranseomgivelser...


Ingvild

Recommended Posts

Tinka er egentlig klar for LP1. Øvelsene sitter noenlunde bra, og hun vil nok klare å jobbe seg gjennom et program uten å få belønning underveis, MEN... Det var dette med omgivelser, da. Tinka syns mat, mennesker, hunder, søppel, tisseflekker osv er veldig interessant, og hun syns ikke det har så mye å si om hun avbryter en øvelse for å sjekke ut sånne ting, eller i alle fall løper avgårde når øvelsen er ferdig. Jeg er jo selvsagt totalt uenig, men jeg sliter litt med å få bikkja til å mene det samme som meg. :)

Jeg har mista litt piffen for lp-trening i det siste, men har egentlig veldig lyst til å få til å trene opp Tinka til konkurranse. Jeg prøver å oppsøke nye/utfordrende omgivelser og trene der, men jeg har svært liten mulighet til å bli med på fellestreninger da det ikke er noen aktuelle treninger som jeg kan komme meg til når jeg ikke kjører bil.

På gode dager kan hun klare å jobbe ordentlig uten å tulle med å stikke av, hun har for eksempel klart å trene løs på torget i Trondheim en helt vanlig ettermiddag (det er et par stykker som går over der da, liksom), men på sånne dager er det fremdeles langt igjen før hun klarer å jobbe løs rundt hunder uten å løpe bort til dem OG uten at jeg belønner henne underveis.

På dårlige dager får vi ikke til noen ting, føles det ut som...

Jeg skjønner at greia er trening, trening og atter trening, men nå syns jeg at jeg har trent, trent og atter trent uten å få noe som helst framgang, og da skjønner jeg jo at det kanskje muligens kan ha noe med treninga å gjøre, for jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bikkja helt sånn med en gang. Derfor vil jeg veldig veldig gjerne ha deres tips og beste råd - hvordan får man hunden til å jobbe på konkurranse når det er en sosial og matglad labbis man har? Hvis det er en magisk, hemmelig kode, vil jeg helst at noen skal røpe den - men siden jeg regner med at det ikke er så enkelt, vil jeg få alle mulige tips som kanskje kan hjelpe, for jeg trenger sånne tips veldig veldig mye...

Hvordan bør jeg oppføre meg på konkurranse? Hva bør jeg gjøre mellom øvelsene? Bikkja hater kos, og å gire henne opp mellom øvelsene har kort sagt ingen positiv effekt. Hvordan bør jeg legge opp treningene? Bør jeg kjøre hele øvelser (som hun kan), f.eks. to-tre etter hverandre? Burde jeg prøve å trene mye med langline så jeg har mulighet til å stoppe henne om (når) hun løper? Burde jeg prøve å bruke så mye avstandsbelønning som mulig slik at hun enkelt og greit ser HVA det er hun jobber for på trening og etterhvert (kanskje) konkurranse - men da samtidig risikere at hun blir bølle og stikker avgårde midt under fvf på konkurranse for å stjele maten ("for nå har jeg vært flink en stund")? Hva bør jeg gjøre mellom fellesdekk og de andre øvelsene, forutsatt at jeg ikke er den første som skal gå etterpå?

I det hele tatt... Og bare sånn for ordens skyld, i tilfelle det skulle spille noen rolle, jeg belønner så å si kun med mat på Tinka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette som ingvild skriver kunne jeg også tenkt meg å få et svar på :angel:

Når vi trener agility hjemme (gjerne med andre hunder tilstede) gjør han som han skal. Han løper fort, er oppmerksom på meg og er ivrig etter å jobbe mer. Når vi kommer på "offentlige" agility treninger skal han bort å snuse på alle hunder, lukte på alle tisseflekker og markere så er han uumulig å få kontakt med. Leken han vanligvis gjør ALT for å få hjemme, funker heller ikke på trening. Utrolig irriterende, for jeg vet han kan liksom. Har prøvd alt av godbiter, og kalkun som han gjør alt for hjemme på treninger spytter han bare ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Kvalitetssikring med avstandsbelønning er vel det mest logiske å prøve, ja - men hvis jeg skal få trent ofte nok til å få framgang må jeg klare meg uten medhjelper... Det er da man skulle hatt en mekanisk godbitskål ellerno!

Flere gode råd mottas med veldig stor takk! :)

Kan det være en idè å trene på å belønne med noe annet enn mat?

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :)

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Ja - jeg har et lekelager som overhodet ikke står i forhold til bikkja sin lekelyst. :rolleyes: Greia er at hun kan være gira på ball sånn nå og da, men som belønning blir det for uforutsigbart, og dessuten slår det aldri i livet mat uansett (og med mat mener jeg ikke pølser og biff - doko, frolic og tørrfôr er så å si alltid bedre enn ball, liksom).

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Tja, hun har lykkes med det relativt ofte vil jeg si, men jeg er langt mer optimistisk til å få henne til å jobbe i konkurranselignende settinger enn jeg er til å f.eks. få henne fra å stjele mat fra kjøkkenbenken. SÅ sterk er ikke driften og ønsket om å stikke av, og SÅ mange ganger har hun ikke klart å stikke av (i forhold, altså).

Når det gjelder konkurranse så er vel det det mest fornuftige, ja. Dommeren kan vel heller ikke si noe på det om jeg setter meg ned på huk og holder fast i halsbåndet hennes? Det tror jeg egentlig er den beste måten å både holde henne fokusert OG hindre henne i å stikke ut av ringen mellom øvelsene...

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Boks var smart, det har jeg ikke tenkt på engang! :lol:

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Nei, hun er ikke interessert i leker. En ting er at ball kan fungere i kjente omgivelser, men på fellestrening driter hun i det...

Men altså... Jeg veit jo at en del av dere konkurrerer med hundene deres. Var det så lett som å bare koble den fri uten at den brød seg overhodet om omgivelsene? Er det ingen der ute som har slitt med at hunden tar seg en "undersøkelsesrunde" - men så har klart å jobbe bort dette og kan nå gå konkurranse med bikkja? Er det virkelig bare min hund som er så teit at hun syns det er morsommere med andre mennesker og hunder enn å utføre øvelser som hun ikke får belønning for? Det har jeg litt vanskelig for å tro, nemlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...