Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurranseomgivelser...


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Tinka er egentlig klar for LP1. Øvelsene sitter noenlunde bra, og hun vil nok klare å jobbe seg gjennom et program uten å få belønning underveis, MEN... Det var dette med omgivelser, da. Tinka syns mat, mennesker, hunder, søppel, tisseflekker osv er veldig interessant, og hun syns ikke det har så mye å si om hun avbryter en øvelse for å sjekke ut sånne ting, eller i alle fall løper avgårde når øvelsen er ferdig. Jeg er jo selvsagt totalt uenig, men jeg sliter litt med å få bikkja til å mene det samme som meg. :)

Jeg har mista litt piffen for lp-trening i det siste, men har egentlig veldig lyst til å få til å trene opp Tinka til konkurranse. Jeg prøver å oppsøke nye/utfordrende omgivelser og trene der, men jeg har svært liten mulighet til å bli med på fellestreninger da det ikke er noen aktuelle treninger som jeg kan komme meg til når jeg ikke kjører bil.

På gode dager kan hun klare å jobbe ordentlig uten å tulle med å stikke av, hun har for eksempel klart å trene løs på torget i Trondheim en helt vanlig ettermiddag (det er et par stykker som går over der da, liksom), men på sånne dager er det fremdeles langt igjen før hun klarer å jobbe løs rundt hunder uten å løpe bort til dem OG uten at jeg belønner henne underveis.

På dårlige dager får vi ikke til noen ting, føles det ut som...

Jeg skjønner at greia er trening, trening og atter trening, men nå syns jeg at jeg har trent, trent og atter trent uten å få noe som helst framgang, og da skjønner jeg jo at det kanskje muligens kan ha noe med treninga å gjøre, for jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bikkja helt sånn med en gang. Derfor vil jeg veldig veldig gjerne ha deres tips og beste råd - hvordan får man hunden til å jobbe på konkurranse når det er en sosial og matglad labbis man har? Hvis det er en magisk, hemmelig kode, vil jeg helst at noen skal røpe den - men siden jeg regner med at det ikke er så enkelt, vil jeg få alle mulige tips som kanskje kan hjelpe, for jeg trenger sånne tips veldig veldig mye...

Hvordan bør jeg oppføre meg på konkurranse? Hva bør jeg gjøre mellom øvelsene? Bikkja hater kos, og å gire henne opp mellom øvelsene har kort sagt ingen positiv effekt. Hvordan bør jeg legge opp treningene? Bør jeg kjøre hele øvelser (som hun kan), f.eks. to-tre etter hverandre? Burde jeg prøve å trene mye med langline så jeg har mulighet til å stoppe henne om (når) hun løper? Burde jeg prøve å bruke så mye avstandsbelønning som mulig slik at hun enkelt og greit ser HVA det er hun jobber for på trening og etterhvert (kanskje) konkurranse - men da samtidig risikere at hun blir bølle og stikker avgårde midt under fvf på konkurranse for å stjele maten ("for nå har jeg vært flink en stund")? Hva bør jeg gjøre mellom fellesdekk og de andre øvelsene, forutsatt at jeg ikke er den første som skal gå etterpå?

I det hele tatt... Og bare sånn for ordens skyld, i tilfelle det skulle spille noen rolle, jeg belønner så å si kun med mat på Tinka.

Skrevet

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Skrevet

Akkurat dette som ingvild skriver kunne jeg også tenkt meg å få et svar på :angel:

Når vi trener agility hjemme (gjerne med andre hunder tilstede) gjør han som han skal. Han løper fort, er oppmerksom på meg og er ivrig etter å jobbe mer. Når vi kommer på "offentlige" agility treninger skal han bort å snuse på alle hunder, lukte på alle tisseflekker og markere så er han uumulig å få kontakt med. Leken han vanligvis gjør ALT for å få hjemme, funker heller ikke på trening. Utrolig irriterende, for jeg vet han kan liksom. Har prøvd alt av godbiter, og kalkun som han gjør alt for hjemme på treninger spytter han bare ut.

Skrevet
Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Kvalitetssikring med avstandsbelønning er vel det mest logiske å prøve, ja - men hvis jeg skal få trent ofte nok til å få framgang må jeg klare meg uten medhjelper... Det er da man skulle hatt en mekanisk godbitskål ellerno!

Flere gode råd mottas med veldig stor takk! :)

Kan det være en idè å trene på å belønne med noe annet enn mat?

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :D

Skrevet
Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :)

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Skrevet

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Skrevet
Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Ja - jeg har et lekelager som overhodet ikke står i forhold til bikkja sin lekelyst. :rolleyes: Greia er at hun kan være gira på ball sånn nå og da, men som belønning blir det for uforutsigbart, og dessuten slår det aldri i livet mat uansett (og med mat mener jeg ikke pølser og biff - doko, frolic og tørrfôr er så å si alltid bedre enn ball, liksom).

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Tja, hun har lykkes med det relativt ofte vil jeg si, men jeg er langt mer optimistisk til å få henne til å jobbe i konkurranselignende settinger enn jeg er til å f.eks. få henne fra å stjele mat fra kjøkkenbenken. SÅ sterk er ikke driften og ønsket om å stikke av, og SÅ mange ganger har hun ikke klart å stikke av (i forhold, altså).

Når det gjelder konkurranse så er vel det det mest fornuftige, ja. Dommeren kan vel heller ikke si noe på det om jeg setter meg ned på huk og holder fast i halsbåndet hennes? Det tror jeg egentlig er den beste måten å både holde henne fokusert OG hindre henne i å stikke ut av ringen mellom øvelsene...

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Boks var smart, det har jeg ikke tenkt på engang! :lol:

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Nei, hun er ikke interessert i leker. En ting er at ball kan fungere i kjente omgivelser, men på fellestrening driter hun i det...

Men altså... Jeg veit jo at en del av dere konkurrerer med hundene deres. Var det så lett som å bare koble den fri uten at den brød seg overhodet om omgivelsene? Er det ingen der ute som har slitt med at hunden tar seg en "undersøkelsesrunde" - men så har klart å jobbe bort dette og kan nå gå konkurranse med bikkja? Er det virkelig bare min hund som er så teit at hun syns det er morsommere med andre mennesker og hunder enn å utføre øvelser som hun ikke får belønning for? Det har jeg litt vanskelig for å tro, nemlig...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...