Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurranseomgivelser...


Ingvild

Recommended Posts

Tinka er egentlig klar for LP1. Øvelsene sitter noenlunde bra, og hun vil nok klare å jobbe seg gjennom et program uten å få belønning underveis, MEN... Det var dette med omgivelser, da. Tinka syns mat, mennesker, hunder, søppel, tisseflekker osv er veldig interessant, og hun syns ikke det har så mye å si om hun avbryter en øvelse for å sjekke ut sånne ting, eller i alle fall løper avgårde når øvelsen er ferdig. Jeg er jo selvsagt totalt uenig, men jeg sliter litt med å få bikkja til å mene det samme som meg. :)

Jeg har mista litt piffen for lp-trening i det siste, men har egentlig veldig lyst til å få til å trene opp Tinka til konkurranse. Jeg prøver å oppsøke nye/utfordrende omgivelser og trene der, men jeg har svært liten mulighet til å bli med på fellestreninger da det ikke er noen aktuelle treninger som jeg kan komme meg til når jeg ikke kjører bil.

På gode dager kan hun klare å jobbe ordentlig uten å tulle med å stikke av, hun har for eksempel klart å trene løs på torget i Trondheim en helt vanlig ettermiddag (det er et par stykker som går over der da, liksom), men på sånne dager er det fremdeles langt igjen før hun klarer å jobbe løs rundt hunder uten å løpe bort til dem OG uten at jeg belønner henne underveis.

På dårlige dager får vi ikke til noen ting, føles det ut som...

Jeg skjønner at greia er trening, trening og atter trening, men nå syns jeg at jeg har trent, trent og atter trent uten å få noe som helst framgang, og da skjønner jeg jo at det kanskje muligens kan ha noe med treninga å gjøre, for jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bikkja helt sånn med en gang. Derfor vil jeg veldig veldig gjerne ha deres tips og beste råd - hvordan får man hunden til å jobbe på konkurranse når det er en sosial og matglad labbis man har? Hvis det er en magisk, hemmelig kode, vil jeg helst at noen skal røpe den - men siden jeg regner med at det ikke er så enkelt, vil jeg få alle mulige tips som kanskje kan hjelpe, for jeg trenger sånne tips veldig veldig mye...

Hvordan bør jeg oppføre meg på konkurranse? Hva bør jeg gjøre mellom øvelsene? Bikkja hater kos, og å gire henne opp mellom øvelsene har kort sagt ingen positiv effekt. Hvordan bør jeg legge opp treningene? Bør jeg kjøre hele øvelser (som hun kan), f.eks. to-tre etter hverandre? Burde jeg prøve å trene mye med langline så jeg har mulighet til å stoppe henne om (når) hun løper? Burde jeg prøve å bruke så mye avstandsbelønning som mulig slik at hun enkelt og greit ser HVA det er hun jobber for på trening og etterhvert (kanskje) konkurranse - men da samtidig risikere at hun blir bølle og stikker avgårde midt under fvf på konkurranse for å stjele maten ("for nå har jeg vært flink en stund")? Hva bør jeg gjøre mellom fellesdekk og de andre øvelsene, forutsatt at jeg ikke er den første som skal gå etterpå?

I det hele tatt... Og bare sånn for ordens skyld, i tilfelle det skulle spille noen rolle, jeg belønner så å si kun med mat på Tinka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette som ingvild skriver kunne jeg også tenkt meg å få et svar på :angel:

Når vi trener agility hjemme (gjerne med andre hunder tilstede) gjør han som han skal. Han løper fort, er oppmerksom på meg og er ivrig etter å jobbe mer. Når vi kommer på "offentlige" agility treninger skal han bort å snuse på alle hunder, lukte på alle tisseflekker og markere så er han uumulig å få kontakt med. Leken han vanligvis gjør ALT for å få hjemme, funker heller ikke på trening. Utrolig irriterende, for jeg vet han kan liksom. Har prøvd alt av godbiter, og kalkun som han gjør alt for hjemme på treninger spytter han bare ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Kvalitetssikring med avstandsbelønning er vel det mest logiske å prøve, ja - men hvis jeg skal få trent ofte nok til å få framgang må jeg klare meg uten medhjelper... Det er da man skulle hatt en mekanisk godbitskål ellerno!

Flere gode råd mottas med veldig stor takk! :)

Kan det være en idè å trene på å belønne med noe annet enn mat?

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :)

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Ja - jeg har et lekelager som overhodet ikke står i forhold til bikkja sin lekelyst. :rolleyes: Greia er at hun kan være gira på ball sånn nå og da, men som belønning blir det for uforutsigbart, og dessuten slår det aldri i livet mat uansett (og med mat mener jeg ikke pølser og biff - doko, frolic og tørrfôr er så å si alltid bedre enn ball, liksom).

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Tja, hun har lykkes med det relativt ofte vil jeg si, men jeg er langt mer optimistisk til å få henne til å jobbe i konkurranselignende settinger enn jeg er til å f.eks. få henne fra å stjele mat fra kjøkkenbenken. SÅ sterk er ikke driften og ønsket om å stikke av, og SÅ mange ganger har hun ikke klart å stikke av (i forhold, altså).

Når det gjelder konkurranse så er vel det det mest fornuftige, ja. Dommeren kan vel heller ikke si noe på det om jeg setter meg ned på huk og holder fast i halsbåndet hennes? Det tror jeg egentlig er den beste måten å både holde henne fokusert OG hindre henne i å stikke ut av ringen mellom øvelsene...

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Boks var smart, det har jeg ikke tenkt på engang! :lol:

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Nei, hun er ikke interessert i leker. En ting er at ball kan fungere i kjente omgivelser, men på fellestrening driter hun i det...

Men altså... Jeg veit jo at en del av dere konkurrerer med hundene deres. Var det så lett som å bare koble den fri uten at den brød seg overhodet om omgivelsene? Er det ingen der ute som har slitt med at hunden tar seg en "undersøkelsesrunde" - men så har klart å jobbe bort dette og kan nå gå konkurranse med bikkja? Er det virkelig bare min hund som er så teit at hun syns det er morsommere med andre mennesker og hunder enn å utføre øvelser som hun ikke får belønning for? Det har jeg litt vanskelig for å tro, nemlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...