Bikkja skiftet personlighet

[Huldra]

I helgen skjedde det noe utrivelig. Vi var på spesialsøkstrening, samtidig som det var kurs i spesialsøk, noe som betyr at det var endel hunder der. Men det er Tulla vant til; det er alltid andre hunder der og det har alltid gått bra. Vi kan vanligvis gå forbi andre hunder uten at hun bryr seg, hun jobber fint selv om det er andre hunder tilstede. Siden det er langt å kjøre, overnatter vi, og når vi avslutter treningen sånn utpå ettermiddagen, har hun alltid vært en av de greie hundene som har kunnet ligge (ofte løs, men ikke alltid avhengig av de andre hundene som er der) ved beina mine i fellesarealet. Det har aldri vært et problem med andre hunder; uhøflige som høflige, tisper (med eller uten løpetid) som hanner (grisete eller uinteresserte) eller valper eller gamle.

Så kom vi på fredag da, jeg ante fred og ingen fare, og tenkte ikke over at det skulle bli noe problem (sånn apropos å ikke tro at noe kan bli et problem og da blir det heller ikke et problem, som noen her later til å tro at ting fungerer ). Men der tok jeg feil! Vi satt i stua, hun var da i bånd siden bestekompisen også var med denne gangen, og for å forhindre at de rev ned vegger og tak i hengiven lek og herjing, hadde vi de i bånd. Etterhvert begynte det å komme flere hunder, som gikk forbi oss. Som sagt; dette har aldri noensinne vært et problem før, men da skulle hun bjeffe på de. Eller rettere sagt brøle! Jeg ble jo litt paff; hva hadde skjedd med greie hunden min? Var den hunden en hund hun ikke likte? Det er ikke ofte vi møter på de, og hun har ikke gjort sånn før. Men sånn fortsatte hun i alle fall. Jeg ba henne ligge ved beina mine, og hundene passerte noen meter unna. Mellom oss var bord og stoler. Og Tulla knurret eller "brølte". Dagen etterpå, når vi skulle passere andre hunder på vei inn/ut fra treningsrommet, gjorde hun igjen denne typen utfall. Jeg forstår ikke hva som skjedde? Og det ble plutselig veldig frustrerende for meg å skulle være nødt til å passe på at alle andre hunder holdt seg unna min hund, og avlede henne så godt jeg kunne hvis de kom for nærme (DE visste jo ikke at hun var sånn, og jeg var jo heller aldri sikker på om hun plutselig kom til å oppføre seg normalt igjen, men jeg gikk unna/avledet hver gang uansett).

Den kvelden vi kom, trente vi ikke, og jeg tenkte at hun kanskje kom dit med svære forhåpninger om trening (det gjør hun) og at hun var frustrert for ikke å få trene, og at hun derfor tok ut energien sin på en mindre koselig måte. Men dagen etterpå, da hun var dausliten etter flere timers trening, gjorde hun likedan, så det kan ikke har vært grunnen.. Alt i alt forsurte jo det hele helgen, siden hun var en dritthund av dimensjoner. Jeg tenkte at hadde det kommet noen nå og sagt de ville ha henne, så hadde jeg kastet henne etter de! Og dette merker jo sikkert hun; at jeg er irritert på henne, og frustrert i det hele tatt, og det gjør sikkert ikke ting bedre?

Det merkelige var, at før som sagt, så har hunder vært helt OK å møte på der. Aldri noe tullball. Men før har mennesker derimot ikke alltid vært like kult. De fleste har hun da hilst på, men bare hvis de har tatt kontakt selv, eller hun kjenner de fra før av (da har hun hilst hjertelig). Ellers har hun forholdt seg avventende, ikke innbydd til kontakt med fremmede folk. Noen har hun til og med direkte trukket seg unna og ikke likt hvis de har vært påtrengende, men de har det blitt gradvis færre av etterhvert, og hun har de siste gangene (det siste året) hilst pent og snilt og normalt på alle som har villet hilse. Men denne helgen, da var hun jammen rar på det punktet også. Hun oppførte seg som en kontakt-sultet retriever! Hvis jeg satt i en stol med henne i bånd, og noen gikk forbi, så skulle hun av og til på død og liv hilse på de, og dro meg nesten bortover gulvet i sin iver. Og dette var da fremmede folk hun aldri har sett før den helgen (hadde det vært noen kjente som plutselig kom, så hadde jeg skjønt det litt mer..), og hun kunne gjerne ha hilst på de tidligere på dagen. Hun hilste da fint, men utrolig hjertelig på alle sammen, og var rett og slett en veldig kontaktsøkende (men dog relativt høflig) springer spaniel (ikke hopping/bjeffing osv, men litt krafsing på beina deres). Man kan si at hun oppførte seg mot fremmede personer, som hun gjør mot meg når jeg kommer hjem etter å ha vært borte en stund, og DET er ikke vanlig for henne! Spørsmålet er om disse to tingene henger sammen? At hun er teit på andre hunder, og overøsende mot andre mennesker? Jeg ser ikke helt logikken, i alle fall ikke enda..

Jeg vil ha tilbake min gamle snille Tulla.. Hun som oppførte seg pent mot alle, godtok alle hunder og kunne ligge ved føttene mine uten å bry seg om masete hunder som gikk forbi. Og ei Tulla som tar kontakt med meg for å tigge godis når vi skal gå forbi andre hunder.. Hun kan gå tilbake til å ikke være kjempetrygg og hilse hjertelig på alt på to bein, så lenge hun er grei å ha med å gjøre med hunder.. sånn at hun fremdeles kan få friheten sin ved å være med meg, i stedet for å være innesperret i et bur, eller et rom, i flere timer, mens jeg sitter og er sosial etter kursdagen.. Men hva skal jeg gjøre? Vi skal tilbake neste helg, da er det spanieltreff. Der kjenner hun flere hunder, og de hundene hun kjente i helgen var hun jo grei med, men det kommer jo sikkert noe nye også. Egentlig har jeg bare lyst å våkne opp etter en dårlig drøm, men HVIS hun skulle være like teit og dum og oppføre seg som om hun ville blitt gitt bort - hva skal jeg gjøre da?

[Einstein&Charlie]

Har Tulla's bedste ven været på de her træningsweekender med jer før?

Hvis den ikke har, så kan det være at Tulla ville holde andre væk fra hendes ven og domæne, trigget af at hendes bedste legekammerat er der.

[Huldra]

Har Tulla's bedste ven været på de her træningsweekender med jer før?

Hvis den ikke har, så kan det være at Tulla ville holde andre væk fra hendes ven og domæne, trigget af at hendes bedste legekammerat er der.

Nei, han har aldri vært med der før.. Men jeg syns det er en litt for "dårlig" forklaring likevel (og siden du ikke kjenner noen av hundene, så var det egentlig et greit forslag). Det er en hannhund i sin beste alder, og joda, de leker da sammen, men absolutt på hans vis. Tulla har til tider store problemer med å holde han "i sjakk", men det går overraskende bra til at han er nesten dobbelt så stor som henne og ikke så lett tar et hint.. Leken blir til tider litt røff, men det er alltid hun som ender med å knøvle han, og han som kviner etter å bli knøvlet mer. Når de møtes er de begge to veldig glad for å hilse på hverandre, og overøser hverandre med masse rare lyder og store bevegelser; ikke helt normalt, haha.. Får de ikke hilse, så syter de begge to og klager sin nød over å bli holdt borte fra hverandre. Halene går på begge to, og de viser vennlige, men våkne signaler til hverandre. Men jeg kan vel si det slik: jeg har sett henne leke bedre med andre hunder, men denne hunden leker hun ofte med. Skulle det være noe å forsvare? Han var heller ikke alltid i nærheten, noen ganger var han ikke der i det hele tatt (satt i bilen fx).

Jeg skulle hatt en annen situasjon å sammenlignet med, men hun og han har ikke vært sammen på noe slikt på veldig lenge, så kanskje ting har forandret seg? Før (senest i høst) gikk det i alle fall helt fint å møtes på utstilling ol., aldri noe tull med noen ting. Og for ordens skyld i tilfelle oppfølingsspørsmål; hun gjorde disse utfallene både når han var der og når han ikke var der.

[Guest 2ne]

Så kom vi på fredag da, jeg ante fred og ingen fare, og tenkte ikke over at det skulle bli noe problem (sånn apropos å ikke tro at noe kan bli et problem og da blir det heller ikke et problem, som noen her later til å tro at ting fungerer ).

Bare for å ta det først - dette blir som med den evige "overse hunden når den..."-greia, det funker på NOEN ting, og den funker IKKE på andre, og den KAN funke på NOE, så sant omstendighetene ligger til rette for det.. Bare for å gjøre det passe tåkete

Men det er vanskelig å si noe om hvorfor hun oppførte seg sånn i helgen. Hvor gammel er hun, hvordan er løpetidssyklusen hennes, pleier hun evt å bli innbilt drektig, er det noen forandringer i rutiner, har hun vondt noe sted, hvordan er almenntilstanden hennes, hva gjorde dere før dere dro på fredag, har hun spist noe spesielt osv osv..

En sånn forvandling har neppe BARE med kurset å gjøre, men kan være flere forskjellige faktorer som spiller inn og gir et sånt resultat.. Ikke spesielt morsomt, og dessverre ikke veldig enkelt å si at "DET er det". Beklager

[Mud]

Enig med 2ne.. Sånt er uhyre vanskelig.. Det kan tilmed være forskjellige grunner på samme hund slik som jeg har oppdaget på Loke. Noen ganger er han bare bølle for å være bølle liksom, ikke pga usikkerhet, slik var han aldri før . Jeg har bestemt meg for å legge ned "klikkeren" og ta meg en runde rundt i byen og lære han at slikt ikke er lov rett og slett.

Andre ganger er det bedre å rose han når han ser den andre hunden eller å bare ignorere hele greia. *sukk* Det er med sånne problemer man skulle ønske det gikk ann å ta en alvorsprat med bikkja og finne ut hva som faktisk foregår i topplokket..

[Huldra]

Bare for å ta det først - dette blir som med den evige "overse hunden når den..."-greia, det funker på NOEN ting, og den funker IKKE på andre, og den KAN funke på NOE, så sant omstendighetene ligger til rette for det.. Bare for å gjøre det passe tåkete

Neinei! Jeg snakker ikke om å overse. Hvis det var det "dere" snakket om, så må jeg ha misforstått. (Ikke rart jeg ikke har fått det til..)

Men det er vanskelig å si noe om hvorfor hun oppførte seg sånn i helgen. Hvor gammel er hun, hvordan er løpetidssyklusen hennes, pleier hun evt å bli innbilt drektig, er det noen forandringer i rutiner, har hun vondt noe sted, hvordan er almenntilstanden hennes, hva gjorde dere før dere dro på fredag, har hun spist noe spesielt osv osv..

En sånn forvandling har neppe BARE med kurset å gjøre, men kan være flere forskjellige faktorer som spiller inn og gir et sånt resultat.. Ikke spesielt morsomt, og dessverre ikke veldig enkelt å si at "DET er det". Beklager

Hmm.. tenke høyt.. Hun er midt mellom to løpetider; burde altså være helt normal. Vi har veldig få rutiner å forandre, så jeg tror ikke det er det. Hun spiser til tider alt mulig rart og aldri reagert på sånt, men hun bajset kanskje litt lite i helgen, når jeg tenker meg om, i forhold til mengde godis hun fikk. Får se om det kommer noe i kveld, kanskje magevondt? Men allerede på fredag var hun teit, men da hadde hun ikke fått noe enda.. Hun er vant til å være med dit og trene diverse, og møte andre hunder.. Jeg har lurt litt på om det kan være ørene hennes, de var litt hovne på fredag etter at jeg renset de (ligger i tråden om hjemmelaget ørerens). De ble verre etter at jeg renset, så jeg skjønner ikke hva som skjedde. Virket nesten som om hun syns det var litt ekkelt. En annen spanieldame var der og snuste i ørene hennes og undersøkte de, siden hun har masse peiling på problemører, og det likte ikke Tulla; trakk seg unna da hun slapp tak i øret og ville ikke bli snust i øret igjen. Og sånne ting har aldri vært noe problem heller, ikke hos dyrlegen, ikke med meg, eller med andre.. Kanskje jeg skal følge litt mer med, de virker mye bedre i dag, men det ene øret er ikke helt på topp enda. Hmm.. skal følge med litt på magen og ørene, kanskje det kan være noe!

[lise og bajas]

det kan jo være årsaken akkurat der?

kanskje hun ikke hører som hun skal eller det gjør vondt?

[Huldra]

det kan jo være årsaken akkurat der?

kanskje hun ikke hører som hun skal eller det gjør vondt?

Kanskje.. Hun har veldig høy terskel for å vise smerte, da.. Og det virker ikke som om hun har vondt i øret sånn sett. Jeg har ingen problemer med å få styre på med de - merker ingen forskjell i hennes oppførsel når jeg styrer på med ørene hennes nå i forhold til før.. Som 2ne sier; det kan jo være flere ting som virker sammen..

[Guest 2ne]

Neinei! Jeg snakker ikke om å overse. Hvis det var det "dere" snakket om, så må jeg ha misforstått. (Ikke rart jeg ikke har fått det til..)

hehe - Nei, jeg mente ikke at du skulle overse, jeg mente at det rådet - å oppføre seg "normalt" og ikke lage en big deal av ting - omtrent er som rådet om å overse. Det misforstås og brukes i settinger som det ikke vil funke i, og er ikke "løsningen" på alt (ref. det å "overse uønsket atferd" ikke funker på en hund som hopper på benken og stjeler mat, om det ble mer forståelig?)

Hmm.. tenke høyt.. Hun er midt mellom to løpetider; burde altså være helt normal. Vi har veldig få rutiner å forandre, så jeg tror ikke det er det. Hun spiser til tider alt mulig rart og aldri reagert på sånt, men hun bajset kanskje litt lite i helgen, når jeg tenker meg om, i forhold til mengde godis hun fikk. Får se om det kommer noe i kveld, kanskje magevondt? Men allerede på fredag var hun teit, men da hadde hun ikke fått noe enda.. Hun er vant til å være med dit og trene diverse, og møte andre hunder.. Jeg har lurt litt på om det kan være ørene hennes, de var litt hovne på fredag etter at jeg renset de (ligger i tråden om hjemmelaget ørerens). De ble verre etter at jeg renset, så jeg skjønner ikke hva som skjedde. Virket nesten som om hun syns det var litt ekkelt. En annen spanieldame var der og snuste i ørene hennes og undersøkte de, siden hun har masse peiling på problemører, og det likte ikke Tulla; trakk seg unna da hun slapp tak i øret og ville ikke bli snust i øret igjen. Og sånne ting har aldri vært noe problem heller, ikke hos dyrlegen, ikke med meg, eller med andre.. Kanskje jeg skal følge litt mer med, de virker mye bedre i dag, men det ene øret er ikke helt på topp enda. Hmm.. skal følge med litt på magen og ørene, kanskje det kan være noe!

Hvor gammel er hun nå da? Det kan være så "enkelt" at hun bare har blitt voksen og rett og slett er ei purke og "tør" å gjøre noe med det nå?

Det er som nevnt en vanskelig ting å finne ut av, så jeg ville vel bare venta og sett det an litt, evt. tatt en sjekk hos veterinær for å se om det kan være noe fysisk.

[akela]

Uten å ane noe om ÅRSAKEN, så høres jo "symptomet" mest ut som om hun vil være i fred fra andre hunder - at hun ikke orker at de kommer for nære henne. Og at hun nærmest søker seg til en "støttegruppe" - altså menneskene rundt - fordi belastningen av en eller annen grunn er så stor at hun trenger folk. Tenk på hunder som går en Funksjonsanalyse; der ser man jo hvordan enkelte hunder søker mot flokken/menneskene når belastningen blir større.

Alt dette kan så skyldes ulike ting - alder, at hun ikke føler seg helt vel, "noe" i stemningen der, at hunder KAN påvirke hverandre (kanskje "vennen" hennes ikke er av den mest positive påvirkningen, eller at det gir ringvirkninger), eller en kombinasjon.

Jeg hadde kanskje prøvd å være rolig og skape trygghet; at "nei, det er ikke lov å bjeffe og utagere, du er her, så passer jeg på deg, stol på meg", men vært VELDIG varsom med å si noe "nei" eller "fy". Selv om det er lett!

[Huldra]

hehe - Nei, jeg mente ikke at du skulle overse, jeg mente at det rådet - å oppføre seg "normalt" og ikke lage en big deal av ting - omtrent er som rådet om å overse. Det misforstås og brukes i settinger som det ikke vil funke i, og er ikke "løsningen" på alt (ref. det å "overse uønsket atferd" ikke funker på en hund som hopper på benken og stjeler mat, om det ble mer forståelig?)

Joda, nå ble det forståelig.

Hvor gammel er hun nå da? Det kan være så "enkelt" at hun bare har blitt voksen og rett og slett er ei purke og "tør" å gjøre noe med det nå?

Det er som nevnt en vanskelig ting å finne ut av, så jeg ville vel bare venta og sett det an litt, evt. tatt en sjekk hos veterinær for å se om det kan være noe fysisk.

Hun er ca 2,5 år og holder definitivt på å bli voksen. Har også merket at hun "tør" mer enn tidligere. Men jeg syns dette er kommet sånn helt over natten nesten, og for alt jeg vet fungerer det kanskje sånn av og til? I underkant av to uker siden var vi også der og trente, og da var det ikke noen antydning til sånn atferd. Kjipt om hun er en purke; går det ikke an å trene på sånt?

Uten å ane noe om ÅRSAKEN, så høres jo "symptomet" mest ut som om hun vil være i fred fra andre hunder - at hun ikke orker at de kommer for nære henne. Og at hun nærmest søker seg til en "støttegruppe" - altså menneskene rundt - fordi belastningen av en eller annen grunn er så stor at hun trenger folk. Tenk på hunder som går en Funksjonsanalyse; der ser man jo hvordan enkelte hunder søker mot flokken/menneskene når belastningen blir større.

Alt dette kan så skyldes ulike ting - alder, at hun ikke føler seg helt vel, "noe" i stemningen der, at hunder KAN påvirke hverandre (kanskje "vennen" hennes ikke er av den mest positive påvirkningen, eller at det gir ringvirkninger), eller en kombinasjon.

Jeg hadde kanskje prøvd å være rolig og skape trygghet; at "nei, det er ikke lov å bjeffe og utagere, du er her, så passer jeg på deg, stol på meg", men vært VELDIG varsom med å si noe "nei" eller "fy". Selv om det er lett!

Ja, jeg synes også det virket som om hun ville ha de andre hundene bort fra seg. Det er ikke helt normalt henne, og derfor kommer jeg over på sånne tanker om at hun kanskje må ha vondt et sted eller noe ubehag. Får følge med litt, så krysser jeg fingre for at hun blir normal; det er ikke såå morsomt å ha en brøleapehund..

[Guest 2ne]

Hun er ca 2,5 år og holder definitivt på å bli voksen. Har også merket at hun "tør" mer enn tidligere. Men jeg syns dette er kommet sånn helt over natten nesten, og for alt jeg vet fungerer det kanskje sånn av og til? I underkant av to uker siden var vi også der og trente, og da var det ikke noen antydning til sånn atferd. Kjipt om hun er en purke; går det ikke an å trene på sånt?

Jo, man trener sånt på omtrent samme måte som man trener bort ressursforsvar ellers (var det ikke du som hadde en tråd om det og?). Man belønner at hun tolererer de nær, avviser henne når hun er "purkete", og unngår de situasjonene du kan unngå, sånn i veldig korte trekk.. hehe Om det er "bare" det at hun har blitt voksen og tør å være purkete, så må hun rett og slett lære seg at det ikke lønner seg å være sånn..

[Huldra]

Jo, man trener sånt på omtrent samme måte som man trener bort ressursforsvar ellers (var det ikke du som hadde en tråd om det og?). Man belønner at hun tolererer de nær, avviser henne når hun er "purkete", og unngår de situasjonene du kan unngå, sånn i veldig korte trekk.. hehe Om det er "bare" det at hun har blitt voksen og tør å være purkete, så må hun rett og slett lære seg at det ikke lønner seg å være sånn..

Tråd om ressursforsvar; hvis du mener den om at hun plutselig kunne ha tyggebein fremme sammen med foreldrene mine sin hund, så er det nok oss ja. Men der trente vi jo ikke noe særlig; vi bare unngikk situasjoner som kunne trigge forsvaret så godt vi kunne, og plutselig en dag da vi ikke hadde vært så flinke å rydde bort, viste det seg at det gikk bra likevel.. (*fjerner alle andre hunder*)

Når det gjelder at det ikke skal lønne seg, så blir jo det veldig vanskelig, hvis motivasjonen hennes er å få hundene på avstand.. Det jeg gjorde nå i helga, i mangel på bedre råd kanskje, var å putte i bikkja godis mens vi passerte, eller når det kom andre hunder, eller når hun så på meg når det var andre hunder til stede. Vi prøvde også å unngå situasjoner hvor hun kom for nærme, og på søndag gjorde hun ingen utfall. Kanskje fordi hun ikke fikk sjansen, det er ikke så godt å si..

[Guest 2ne]

Tråd om ressursforsvar; hvis du mener den om at hun plutselig kunne ha tyggebein fremme sammen med foreldrene mine sin hund, så er det nok oss ja. Men der trente vi jo ikke noe særlig; vi bare unngikk situasjoner som kunne trigge forsvaret så godt vi kunne, og plutselig en dag da vi ikke hadde vært så flinke å rydde bort, viste det seg at det gikk bra likevel.. (*fjerner alle andre hunder*)

Nå ble jeg litt usikker, jeg mener det var en tråd om en hund som voktet sekken/stolen til eieren når de var på trening, men det var kanskje ikke deg?

Når det gjelder at det ikke skal lønne seg, så blir jo det veldig vanskelig, hvis motivasjonen hennes er å få hundene på avstand.. Det jeg gjorde nå i helga, i mangel på bedre råd kanskje, var å putte i bikkja godis mens vi passerte, eller når det kom andre hunder, eller når hun så på meg når det var andre hunder til stede. Vi prøvde også å unngå situasjoner hvor hun kom for nærme, og på søndag gjorde hun ingen utfall. Kanskje fordi hun ikke fikk sjansen, det er ikke så godt å si..

Vel, du er nok inne på rett spor med å putte i henne godis når dere passerte osv. Det man gjør, er jo å øke toleransegrensa for hvor nære andre hunder "får lov" å komme før hun utaggerer. Du kan og lære henne "alternativ atferd", at istedetfor å utaggere, skal hun gå bak deg f.eks (forutsetter jo at hunden ikke kommer bak deg). Jeg ville også gitt henne en slags timeout når hun utaggerer (men dette forutsetter at det "bare" er at hun tør å være mer purkete, og ikke er en mer alvorlig grunn til at hun er som hun er), og lagt henne unna når hun er "sur", da får hun ikke være med å "leke", liksom.. Det blir en slags lightversjon av hvordan man trener hunder som er hundeaggressive, om det gir deg litt mer input?

[Huldra]

Nå ble jeg litt usikker, jeg mener det var en tråd om en hund som voktet sekken/stolen til eieren når de var på trening, men det var kanskje ikke deg?

Nei, det var nok ikke oss..

Vel, du er nok inne på rett spor med å putte i henne godis når dere passerte osv. Det man gjør, er jo å øke toleransegrensa for hvor nære andre hunder "får lov" å komme før hun utaggerer. Du kan og lære henne "alternativ atferd", at istedetfor å utaggere, skal hun gå bak deg f.eks (forutsetter jo at hunden ikke kommer bak deg). Jeg ville også gitt henne en slags timeout når hun utaggerer (men dette forutsetter at det "bare" er at hun tør å være mer purkete, og ikke er en mer alvorlig grunn til at hun er som hun er), og lagt henne unna når hun er "sur", da får hun ikke være med å "leke", liksom.. Det blir en slags lightversjon av hvordan man trener hunder som er hundeaggressive, om det gir deg litt mer input?

Skjønner hva du mener. Jeg håper jo egentlig at det er en annen forklaring (øret for eksempel, som nå viser seg å antageligvis ha sopp, men usikker på om det er vondt..?), og at det bare skal gå over. Ellers høres jo opplegget greit ut, tror jeg skal få til det.

Jeg gadd ikke å ha henne ute så mye på stua, siden hun jo var så teit, så jeg plasserte henne på rommet sånn innimellom mens jeg satt i stuen rett utenfor og var sosial. Ville ikke at hun skulle få så veldig mange anledninger til å gjøre utfall, så det var delvis grunnen (i tillegg til at hun på lørdag var veldig sliten). Vanligvis så takler hun fint å ligge på rommet, ligger da i sengen og sover; men det forutsetter at jeg ikke er rett utenfor, eller i alle fall at hun ikke vet at jeg er der (dvs at jeg ikke snakker/bare går forbi). Vet hun at jeg er i nærheten vil hun heller ut og være med meg. Men i helgen var det tydeligvis helt ok å være alene på rommet, selv om jeg satt rett utenfor og pratet. Hun peip bittelitt en gang, ellers var hun rolig. Og det syns jeg var litt rart og kom til å lure på om hun hadde behov for å slippe å være "sosial", og heller trengte å være alene? Noe som også kan forklare atferden mot hundene som var der (men ikke menneskene?). Hun ville vanligvis ha pepet, bjeffet litt når hun har hørt meg, og krafset på døren (som sagt, hvis jeg var rett utenfor og hun hørte meg). Mulig hun rett og slett ikke var helt i form? Hun var heller ikke som hun pleier å være på trening alltid, noen ganger falt hun ut (og det er veldig uvanlig), og noen ganger var hun litt... rar..? Det er litt vanskelig å forklare, men hun var ikke helt "på nett" som hun pleier å være, men jeg tenkte ikke så hardt over det bortsett fra at jeg tenkte at dagsformen kan variere, forstyrrelsene var større denne gangen og vi trente på endel nye ting.. Alle som har trent litt hund vet jo at hunden kan være litt forskjellig fra gang til gang, ganske enkelt, så det var vel det jeg tenkte.. Men som du og akela sier, det kan jo ha vært flere ting som innvirket og som til sammen gjorde at hun var som hun var.

[akela]

Jeg "morer" meg for tiden med å lese boken "Fight" av Jean Donaldson, som er ganske tankevekkende. Der står det endel om det du selv er inne på, ganske verdt å minne seg selv på - selv om jeg føler sjøl at jeg i løpet av årene har plukket opp en god del, så er det dette med å sette ting inn i en sammenheng og en helhet såvel som å få bekreftelse på at man ikke "sklir ut".

Må lese den en gang til, litt grundigere andre gang, så jeg husker ikke så mye detaljer. Men der er det blant annet endel om å trene hunder som er ømtålige for nærhet (!) av andre hunder, og hvordan det kan skje.

Er hun "sur"... eller vil hun bare ikke at hunder skal trå henne for nære? Det er ofte ganske så logisk, det de gjør, bare man finner nøkkelen. Kanskje evner hun ikke si fra på en for oss mer akseptabel måte?

Det interessante er jo å se om de andre hundene bryr seg særlig med henne. Minsten her behøver aldri "si" noe - han kan, hvis han føler for det, utstråle en nærgrense som andre hunder respekterer uten å mukke. Andre kan stå og gaule og bjeffe på andre hunder, som bare overhører dem og fortsetter ståket sitt. Så det i helgen... da kom det noen med en "sint fuglehund", som stod der og knurret og brisket seg til andre hannhunder. En retrieverhann ble likevel bare stående og geite seg til, logret litt, gadd ikke gå, mens det buret og brølte i setteren. Så setter retrieverhannen kursen mot minsten, som bare stiller seg opp stivt og "poserer", og retrieveren bare bøyer av tvert uten å gå helt bort en gang og holdt seg unna etterpå, mens den var bortpå og "pirket" på setteren i bånd flere ganger...

Så HVIS det er en slags naturlig utvikling, så er det jo nyttige tips (etter at du har sjekket at det ikke er helserelatert), også til å snu det. For selv om hunden din er i ferd med å bli eldre, og hun kanskje får for seg at "dette vil jeg ikke lenger", der hun før har dempet seg og ikke "turt" å si noe - så kan hun likevel være usikker på hva som er lov og lurt og så videre av sin NYE atferd.

Så det på ene hunden her; det vanskelige skjæringspunktet mellom "dette gidder jeg ikke mer" når skjels år og alder meldte seg, og hvordan dette "burde" løses - det var ikke så lett, og da blir det litt viktig hva man utsetter dem for, og hvordan man selv opptrer i en slags "innlærings/overgangsfase". Får de lov/anledning/erfaring til/med å bli utagerende, så kan jo det bli et slags mønster kanskje?

Men ting endrer seg jo hele tiden for hunder... ser en "vennehund" her, som i en alder av fem år er svært annerledes - uten at noe "egentlig" har skjedd. Tror vi. Men denne hundens bestevenn døde brått, den som var hundens "mentor" og store idol selv om de ikke bodde sammen og gikk tur et par-tre ganger i uken; nå later det til at den prøver å ta litt grep selv, samtidig som den har blitt "førstetispe" etter å ha vært "hjelpetispe" noen år. Eier er jo tatt på sengen, men det er heldigvis en snill hund likevel.

[Huldra]

Dette du skriver om å ikke la det bli en vane, det er det jeg er kjemperedd for. Jeg har hatt en utagerende hund (det gjaldt passeringer på turer, ikke i sånne settinger), og det er nødig noe jeg vil ha igjen.. Men kommer sånne "alders-foranringer" bare over natten da? Det er kanskje ikke noe fasitsvar på sånt.. og det er jo ganske vanskelig å tilpasse seg som eier/trener, sånn over natten. Plutselig virker det som om man har en helt annen hund (lurer på om noen har byttet henne ut med en annen?), og så blir man litt lei seg, litt irritert for at det skjer, litt frustrert for at man ikke klarer å takle det så plutselig og så bra, og så blir det kanskje en liten ond sirkel av alt sammen..

Hun har egentlig ikke dempet andre hunder før, ikke sånn som jeg ser for meg i alle fall. Hun har selv villet bort til de, vært nysgjerrig og åpen. Om hun nå er "sur" eller om hun bare ikke vil at andre hunder skal være nær henne.. tja.. det virket kanskje mer som om hun var sur fordi hun ikke ville at andre hunder skulle nærme seg.. Det er så ulikt henne, det er bare det, for hun har alltid taklet spinnville unghunder som ikke har oppført seg korrekt - de har blitt oversett/avvist til de har oppført seg, hilst på en skikkelig måte, og først da kunne leken ha begynt. I helgen var slike unghunder (det var endel av de på kurset) ikke noe særlig syns hun tydeligvis. Når jeg tenker meg om var det kanskje hun som var den eldste tispen der, eller så møtte hun ikke på de som var eldre, om det har noe å si..? Egentlig tror jeg jeg heller mot forklaringen på at hun har vondt/ubehag et sted. Hun har alltid vært veldig tålmodig med små valper, og det var en valp der i helgen på 12uker, og den var hun ikke like tålmodig med som hun pleier. Den fikk ikke i nærheten av ørene hennes og hodet, noe som aldri har vært noe problem før. Småvalper har kunnet henge i ørene hennes mens hun bare har gått bort (med de på slep et stykke, hehe..). Rart med det; at det hjelper å skrive ting, få litt innspill og så kommer det frem ting man ikke har tenkt på.. Det kan jo fremdeles være alderen, men dette øret er jo også en forklaring som kan virke sannsynlig syns jeg.

[akela]

Øret kan jo føre til at hun får en mye lavere terskel for å ville være i fred? Du kjenner jo best smerteterskelen hennes, og hvordan hun preges av ting som ikke er helt som de skal. Det er jo individuelt - og ikke alltid avhengig av hundens psyke ellers, eller kanskje nettopp det?

En av de mest selvsikre hundene jeg har hatt, kunne bli ganske puslete når den var litt utilpass; da mistet den kontrollen og det var visst ikke noe særlig. En annen en, som egentlig var mer usikker, så du ingenting på - den var som den pleide, selv om ting virkelig kunne være sjabre; den var like munter og gåpå nær sagt uansett.

Så alvoret av "sykdommen" behøver ikke proporsjonalt gjenspeiles i atferd... noen blir mer nedfor enn andre kanskje? Det interessante er jo det du skriver om arbeidsviljen/iveren hennes også. Men da vet du også nå hvordan hun kanskje risikerer å reagere når hun har det litt dårlig; det er jo greit å vite, da kan man ta passe hensyn ved senere anledninger.

[Huldra]

Øret kan jo føre til at hun får en mye lavere terskel for å ville være i fred? Du kjenner jo best smerteterskelen hennes, og hvordan hun preges av ting som ikke er helt som de skal. Det er jo individuelt - og ikke alltid avhengig av hundens psyke ellers, eller kanskje nettopp det?

En av de mest selvsikre hundene jeg har hatt, kunne bli ganske puslete når den var litt utilpass; da mistet den kontrollen og det var visst ikke noe særlig. En annen en, som egentlig var mer usikker, så du ingenting på - den var som den pleide, selv om ting virkelig kunne være sjabre; den var like munter og gåpå nær sagt uansett.

Så alvoret av "sykdommen" behøver ikke proporsjonalt gjenspeiles i atferd... noen blir mer nedfor enn andre kanskje? Det interessante er jo det du skriver om arbeidsviljen/iveren hennes også. Men da vet du også nå hvordan hun kanskje risikerer å reagere når hun har det litt dårlig; det er jo greit å vite, da kan man ta passe hensyn ved senere anledninger.

Ja, jeg vurderte å ikke trene i det hele tatt på søndagen, for hun virket ikke helt på nett som sagt. Men det gikk greit; måtte jo tilpasse ting litt, men den aller største fremgangen lot vente på seg..

Jeg tror ikke hun har så lav smerteterskel, men det er ikke så lett å si. Hun har ikke hatt slike problemer med øret før, så jeg kan ikke sammenligne der. Da hun var liten (6mnd) kuttet hun poten sin og måtte sy, og da merket vi ingenting til at hun hadde kuttet den før vi så blod på gulvet og lurte på om hun hadde fått løpetid! Da hun hadde sydd merket vi heller ikke noen ting, og vi fikk pirke på bandasjen og stelle såret uten at hun brydde seg i det hele tatt. Og så vet jeg jo heller ikke om dette med øret kanskje gjør vondere, eller kanskje hun er blitt så voksen at hun tør å vise at hun har vondt? Ikke godt å si. Får håpe ørene blir bra, sånn at jeg kan se om det blir en endring i atferden igjen. Blir det ikke det, er det ikke ørene som gjør det i alle fall..

[belgerac]

Uff, jeg føler så med deg. Skjønner veldig godt at du er bekymret for utviklingen her, siden du allerede vet hva det vil si å ha en utagerende hund. Sånt vil man for alt i verden ikke oppleve igjen..

Adferden er kommet som lyn fra klar himmel, og det kan som du selv er inne på tyde på smerte eller noe helsemessig ved hunden som du bør følge med på. En artikkel jeg kom over er ganske tankevekkende angående sammenhengen mellom adferd og helse: http://www.hundhjalpen.se/artikel/artikel.smarta.htm. Den påpeker at det kan være smart å føre en hverdagslogg for å ha noe å vise til ved en evt utredning av hunden. Bare som et tips

Ønsker deg ellers lykke til med å komme til bunns i saken

[Huldra]

Enig med 2ne.. Sånt er uhyre vanskelig.. Det kan tilmed være forskjellige grunner på samme hund slik som jeg har oppdaget på Loke. Noen ganger er han bare bølle for å være bølle liksom, ikke pga usikkerhet, slik var han aldri før . Jeg har bestemt meg for å legge ned "klikkeren" og ta meg en runde rundt i byen og lære han at slikt ikke er lov rett og slett.

Andre ganger er det bedre å rose han når han ser den andre hunden eller å bare ignorere hele greia. *sukk* Det er med sånne problemer man skulle ønske det gikk ann å ta en alvorsprat med bikkja og finne ut hva som faktisk foregår i topplokket..

Oi! Så ikke innlegget her før nå.. Jeg tror mindre og mindre at det er mentaliteten det er snakk om i dette tilfellet, men jeg er enig med deg i at alvorsprater skulle man kunne tatt med bikkja uansett! Sukk.. hadde likt å vite hva som foregår i det hodet til tider..

Uff, jeg føler så med deg. Skjønner veldig godt at du er bekymret for utviklingen her, siden du allerede vet hva det vil si å ha en utagerende hund. Sånt vil man for alt i verden ikke oppleve igjen..

Adferden er kommet som lyn fra klar himmel, og det kan som du selv er inne på tyde på smerte eller noe helsemessig ved hunden som du bør følge med på. En artikkel jeg kom over er ganske tankevekkende angående sammenhengen mellom adferd og helse: http://www.hundhjalpen.se/artikel/artikel.smarta.htm. Den påpeker at det kan være smart å føre en hverdagslogg for å ha noe å vise til ved en evt utredning av hunden. Bare som et tips

Ønsker deg ellers lykke til med å komme til bunns i saken

Tusen takk for linken, den var veldig interessant! Etter å ha undersøkt litt har jeg fått vite at sopp i øret gjør vondt (jeg var jo usikker på det), og jeg tror også det er snakk om sopp (etter tips fra Anette med springer i en annen tråd om ører). Hun ligger nå her og klør seg og grynter, men nå skal vi prøve å fikse dette, så ser vi hvordan det går. Igjen; veldig interessant link!

[Kathja]

kanskje hunden hadde vondt og det at Kompisen var med trigga noe?

Min skal forsvare eller hva du vil kalle det ,når kompisene er ute sammen .Hvis en fremmed hund kommer forbi blir zhigan oppjaga og bjeffer masse. Akkurat som han er overbeskyttendes over kompisen sin.Ser nesten ut som sjalusi "du får ikke leke med min kompis" opplegg..

Øre sopp ja..*grynt* Vi bruker canis sin øre rens her,spruter en dært i uka for å holde området surt .Dyrlegen anbefalte dette og vi fjerner også en del hår fra ørene hans.Det har hjulpet masse

[Huldra]

kanskje hunden hadde vondt og det at Kompisen var med trigga noe?

Min skal forsvare eller hva du vil kalle det ,når kompisene er ute sammen .Hvis en fremmed hund kommer forbi blir zhigan oppjaga og bjeffer masse. Akkurat som han er overbeskyttendes over kompisen sin.Ser nesten ut som sjalusi "du får ikke leke med min kompis" opplegg..

Øre sopp ja..*grynt* Vi bruker canis sin øre rens her,spruter en dært i uka for å holde området surt .Dyrlegen anbefalte dette og vi fjerner også en del hår fra ørene hans.Det har hjulpet masse

Det er en skikkelig infeksjon hun har fått, av sopp altså. Renset ørene på fredag med Optima pH, som jo er surt. Og det var på fredag ondskapen begynte! Så jeg skjønner ikke helt jeg.. Hun har tydelig vondt, jeg ser de bittesmå tegnene nå; litt stressa og biter på leker hun ikke pleier å bite på, piper litt, osv. Holder på å behandle det, men hvis det ikke blir bedre, så drar vi til dyrlegen og får noe heftigere enn det vi har tilgjengelig. Syns akkurat nå at hun er utrolig rød på øynene også, men det kan være tilfeldig siden hun nettopp har gnidd seg hardt i noen puter her.. Men jeg liker det ikke..

Hun oppførte seg forresten fint med kompisen sin i går. Var ute på en liten heisatur der de fikk løpe av seg, og hun var veldig på å ville leke med han, mens han nesten overså henne. Så det går litt opp og ned med de to raringene.. Fin lek var det også, finere enn jeg har sett noen gang tror jeg..

[Kathja]

Om du ikke har vært hos Vet'n ,kan du prøve canesten liniment .Det funka rått på soppen til Zhigan.Vetrinæren som anbefalte oss dette etter X ganger med sopp i øra til vovva. Nå spruter jeg som sagt en dæsj (ørerens fra canis,IKKE canesten) i øre hver uke for å holde skiten unna.

[Huldra]

Om du ikke har vært hos Vet'n ,kan du prøve canesten liniment .Det funka rått på soppen til Zhigan.Vetrinæren som anbefalte oss dette etter X ganger med sopp i øra til vovva. Nå spruter jeg som sagt en dæsj (ørerens fra canis,IKKE canesten) i øre hver uke for å holde skiten unna.

Har begynt på Canesten nå, ser ut til å funke bra. Optima pH (som canis også selger) funker så som så. Men som jeg skrev i en annen tråd; jeg renset ørene fredag, samme dag som soppen kom. Så den har vel sine svakheter. Jeg renser forøvrig ørene jevnlig, så jeg tviler på at det har så mye med saken å gjøre..