Jump to content
Hundesonen.no

Dachs


SaraS

Recommended Posts

Jeg har en venninne (med en flat fra før) som ønsker seg en Dachs langhår over alt i verden.

Problemet(?) er at de veldig ofte er på hyttetur på fjellet. Turen inn til hytta er lang (kanskje 6 km) og veldig ulent oppover i fjellet.

Venninna mi ser for seg at det blir vanskelig for en så kortbent rase, særlig om vinteren da det er mye snø i området.

Noen som har erfaring med dette her?

Link to comment
Share on other sites

Dachs er en jakthund og vil nok klare det bra hvis den er normalt trent, også når det er snø. Det skal ikke så mye skare til for å holde ”oppe” en dachs. Men hvis det er så mye løs snø at det er vanskelig for den å komme seg frem, er den jo så liten at den får plass i en pulk o.l (har vel kanskje det siden hytta er så langt innover?).

Utrolig hvor de kommer seg frem. Tror ikke det skal bli noe problem:)

Link to comment
Share on other sites

Litt usikker på hvordan langhårs dachs er, men hadde ei venninne med korthår, og den var med på mye lengre turer enn 6 km (er det langt??). Og da var det vinter og snø. Den gikk løs, og hoppet i våre spor hvis det ble for tungt å gå utenom. Grunnen til at jeg er usikker på langhår, er pga snøballer i pelsen. Selv min "store" hund har problemer med å ta seg frem hvis pelsen er full av snøballer, og det er 40 cm snø.. Men tar man hensyn til det og finner en dress/spray som løser problemet, så går det sikkert bra. De er jo som andre påpeker, i utgangspunktet jakthunder, det er IKKE en daff rase, de har mye energi og skal tåle såpass. Men med den ryggen de har, så er det kanskje greit å passe litt ekstra på i forhold til raser med mer normal rygg? Med tanke på hopping og sånt..

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ingen vet hva den klarer :P Rasen har imponert meg med sin vanvittige arbeidslyst og sist men ikke minst-energi.

Hadde med en på fjelltur for 2 år siden sammen med en riesen og en malle, selvsagt var tempoet lavere men vi slapp å vente på ovnsrøret. Den var hele tiden foran og rundt meg, og den var vel ikke spesiellt godt trent men turen tok nærmere 5 timer.

Så det er vel store sjanser for at det er eieren som blir først sliten.

God tur ;)

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Dachene tar seg fint frem i terrenget, og er utholdende aktive hunder. Men, i løssnø har ihvertfall de (få) jeg kjenner hatt mer problemer med å ta seg frem enn hunder med lengre bein i forhold til kroppslengden (men i oppkjørte løyper har jeg møtt folk som snørekjører med dach i full fart langt ine på fjellet, selv om trekkraften kanskje ikke er så stor er vilja det). Steinur og annet hardt terreng er som nevnt også litt krunglete med så korte bein. Jeg ville ikke valgt den rasen hvis jeg skulle brukt den på lange turer i ulendt terreng. Jeg hadde valgt en rase med lengre bein. Men, til å være en rase med så korte bein og så lang rygg er de veldig utholdende og flinke til å ta seg frem i terrenget. Det er jo egentlig jakthunder...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...