Gå til innhold
Hundesonen.no

Marillian


Arielle

Recommended Posts

Skrevet

I dag 15.02.2008 er det gått 1 år. For 1 år siden var det siste gang jeg hørte deg vrinse og siste gang jeg så dine vakre øyne i live...Mit første møte med deg var da jeg hadde kjøpt meg ny hest og var på vei med den ut av hengeren og skulle finne inngangen til stallen hvor den skulle så... Det kon det er vakkert hode over boksdøren og da viste jeg at det var noe med deg som var spesielt. Selv og jeg hadde fått ny hest ble det altid noen timer med deg hver eneste dag... Det hele ende opp med at da jeg solge News kjøpte min foreldre DEG TIL MEG..... Du va vrang, hadde en enorm vilje, og en stahet jeg bare viste om 1 annen person som hadde, men du var veldig snill.... Etter mye uenighet på din rygg så kom det seg, du ble en aldelses herlig hest på alle måter. Men mitt i all lykket sjedde det umulige.

Det var en ettermiddag, Vi var på tur langs veien da en bil kjørte rett i bakbena på deg. Idyllen ble fort endret til et mareritt. Etter at jeg hadde fått en stor hest på 600kg oppå meg kunne jeg ikke røre meg. Du hadde panikk, jeg så det i dine øyne der du virret rundt og skrek og hviste ikke hva som hadde skjedd eller skulle skje.... Det var forferdelig og se det som var alt for meg ha det så vont.... Jeg ble kjørt vekk og dine vrinsk satt i mitt hode. De sa du hadde det OK. Men OK er ikke nokk for en prinsesse som deg. Dine neste timer ville være med på å bestemme din frem tid.. Det ble lite søvn men dagen etter klare jeg og overtale de til og se deg. Jeg klare og kravle meg inn i din boks og da jeg så det forvirrede utrykke i dine øyne rant mine tårer som aldri før. Jeg satt der lenge og det så ut som du begynnte og forstå at du var trygg. Vrinsket da jeg måtte gå den dagen sitter enda i mitt hjerte.

Dagene gikk, ukene gikk og det så ut som det skulle gå bra med deg, men dagene var lange det tok sin tid og leie deg ut og inn av stallen faktisk 1 time. Det var bare et under at du 1 år etter ulykken var som før... Det ble noe spesielt mellom oss etter denne ulykken. En litt vrang hest før ulykken som kunne finne på og stoppe på et hinder på 40cm gikk nå 110cm på stevne og det var ikke mangen tørre øyne da vi fullførte vårt siste stevne.... Hadde jeg bare vist det var det siste stevnet vårt.... Bare 2 dager etter var du halt. Jeg hadde bestemt meg at du skulle få slippe livet som konkuranse hest og heller leve på gården som en turkamerat og leve resten av livet som en HEST!!. Men først var det inn til dyrlegen som syns du så sååå flott ut. Men det varte ikke lenge for da han tog bøyeprøve av det bene du haltet på datt du så lang du var på gulvet og tårene til "mor" kom frem. Etter mangen prøver og bilder viste det seg at da du ble påkjørt forskjøv hele skjelettet og musklaturen seg litt og det lå akkorat på et "vippe" tungt som gjordet at med tiden ville dette "dette over" og du ville få store smerter.

Turen som skulle være så fin og faktisk din siste tur før du skulle leve livet fult ut endte så mye allerledes en det jeg noen gang kunne tenkt meg. Jeg fikk 2 uker på meg så måtte vi ha avlivt henne... De 2 ukene gikk så alt for fort.. Din siste tur opp til agro var så lang men samtidig så kort og du var en hest med hjerte av gull og dine ører stå så fint rett frem til siste sekund. Da du forsvant inn døren og snudde hode rett før du gikk inn tror jeg er det mest smertefulle øyeblikket i mitt liv...

Marillian verdens beste Svenske Halvblods du ble bare 17år gammel.... Jeg elsker deg mer en noe annet...

I himmelen gjemt men aldri, aldri glemt

  • 1 month later...
Skrevet

trist sitter og råter orann dataen her :flowers: skjønner deg litt hadde en ponni på halvfor som fikk en skade også en til også ble han avlivet..........Men tror nok ikke det er det amme du var eieren og jeg var bare en for rytter......Men dere fikk noen fine øyeblikk. Etter ponniens død fikk jeg meg en ponnni og da bestemte jeg meg at jeg skulle nyte hver dag på ham, siden man hvet aldri når den siste dagen kommer.............

så tenk litt på det dere som leser dette, sett pris på den tiden du har sammen med hesten og ikke fin det negativ f.eks. at du strøk på en viktig prøve har hat en krangel eller noe lingnede. før du hvet ord av det hvar det din siste dag sammen med hesten og du angrer resten av livet :closedeyes:

  • 2 months later...
Skrevet

off.. ja jeg har lært og ta vare på hvert sekund etter dette..

Marillian mitt ALT.. tårene mine renne fremdeles... jeg kan ikke forstå at du ikke er her..

Håper enda at eg jeg våkne en dag og du er her med meg...

I never forget a perfect soul like you<3

Skrevet

you made my life worth living sweetheart, now I will never see you again. .But I love you from the bottom of my heart, you will allways be my only one and I can't belive that you are gone. . . forever. . .*crying* <'3

langt fra det fjerne, ser jeg en stjerne. den lyser opp, med gløden fra din kropp. da hviler mine tanker på deg, vær så snill og ikke glem meg. . .

i still cry for you baby, and i will allways do. . .

i'm in your heart, you'r in mine. i miss you<'3

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...