Gå til innhold
Hundesonen.no

Marillian


Arielle

Recommended Posts

Skrevet

I dag 15.02.2008 er det gått 1 år. For 1 år siden var det siste gang jeg hørte deg vrinse og siste gang jeg så dine vakre øyne i live...Mit første møte med deg var da jeg hadde kjøpt meg ny hest og var på vei med den ut av hengeren og skulle finne inngangen til stallen hvor den skulle så... Det kon det er vakkert hode over boksdøren og da viste jeg at det var noe med deg som var spesielt. Selv og jeg hadde fått ny hest ble det altid noen timer med deg hver eneste dag... Det hele ende opp med at da jeg solge News kjøpte min foreldre DEG TIL MEG..... Du va vrang, hadde en enorm vilje, og en stahet jeg bare viste om 1 annen person som hadde, men du var veldig snill.... Etter mye uenighet på din rygg så kom det seg, du ble en aldelses herlig hest på alle måter. Men mitt i all lykket sjedde det umulige.

Det var en ettermiddag, Vi var på tur langs veien da en bil kjørte rett i bakbena på deg. Idyllen ble fort endret til et mareritt. Etter at jeg hadde fått en stor hest på 600kg oppå meg kunne jeg ikke røre meg. Du hadde panikk, jeg så det i dine øyne der du virret rundt og skrek og hviste ikke hva som hadde skjedd eller skulle skje.... Det var forferdelig og se det som var alt for meg ha det så vont.... Jeg ble kjørt vekk og dine vrinsk satt i mitt hode. De sa du hadde det OK. Men OK er ikke nokk for en prinsesse som deg. Dine neste timer ville være med på å bestemme din frem tid.. Det ble lite søvn men dagen etter klare jeg og overtale de til og se deg. Jeg klare og kravle meg inn i din boks og da jeg så det forvirrede utrykke i dine øyne rant mine tårer som aldri før. Jeg satt der lenge og det så ut som du begynnte og forstå at du var trygg. Vrinsket da jeg måtte gå den dagen sitter enda i mitt hjerte.

Dagene gikk, ukene gikk og det så ut som det skulle gå bra med deg, men dagene var lange det tok sin tid og leie deg ut og inn av stallen faktisk 1 time. Det var bare et under at du 1 år etter ulykken var som før... Det ble noe spesielt mellom oss etter denne ulykken. En litt vrang hest før ulykken som kunne finne på og stoppe på et hinder på 40cm gikk nå 110cm på stevne og det var ikke mangen tørre øyne da vi fullførte vårt siste stevne.... Hadde jeg bare vist det var det siste stevnet vårt.... Bare 2 dager etter var du halt. Jeg hadde bestemt meg at du skulle få slippe livet som konkuranse hest og heller leve på gården som en turkamerat og leve resten av livet som en HEST!!. Men først var det inn til dyrlegen som syns du så sååå flott ut. Men det varte ikke lenge for da han tog bøyeprøve av det bene du haltet på datt du så lang du var på gulvet og tårene til "mor" kom frem. Etter mangen prøver og bilder viste det seg at da du ble påkjørt forskjøv hele skjelettet og musklaturen seg litt og det lå akkorat på et "vippe" tungt som gjordet at med tiden ville dette "dette over" og du ville få store smerter.

Turen som skulle være så fin og faktisk din siste tur før du skulle leve livet fult ut endte så mye allerledes en det jeg noen gang kunne tenkt meg. Jeg fikk 2 uker på meg så måtte vi ha avlivt henne... De 2 ukene gikk så alt for fort.. Din siste tur opp til agro var så lang men samtidig så kort og du var en hest med hjerte av gull og dine ører stå så fint rett frem til siste sekund. Da du forsvant inn døren og snudde hode rett før du gikk inn tror jeg er det mest smertefulle øyeblikket i mitt liv...

Marillian verdens beste Svenske Halvblods du ble bare 17år gammel.... Jeg elsker deg mer en noe annet...

I himmelen gjemt men aldri, aldri glemt

  • 1 month later...
Skrevet

trist sitter og råter orann dataen her :flowers: skjønner deg litt hadde en ponni på halvfor som fikk en skade også en til også ble han avlivet..........Men tror nok ikke det er det amme du var eieren og jeg var bare en for rytter......Men dere fikk noen fine øyeblikk. Etter ponniens død fikk jeg meg en ponnni og da bestemte jeg meg at jeg skulle nyte hver dag på ham, siden man hvet aldri når den siste dagen kommer.............

så tenk litt på det dere som leser dette, sett pris på den tiden du har sammen med hesten og ikke fin det negativ f.eks. at du strøk på en viktig prøve har hat en krangel eller noe lingnede. før du hvet ord av det hvar det din siste dag sammen med hesten og du angrer resten av livet :closedeyes:

  • 2 months later...
Skrevet

off.. ja jeg har lært og ta vare på hvert sekund etter dette..

Marillian mitt ALT.. tårene mine renne fremdeles... jeg kan ikke forstå at du ikke er her..

Håper enda at eg jeg våkne en dag og du er her med meg...

I never forget a perfect soul like you<3

Skrevet

you made my life worth living sweetheart, now I will never see you again. .But I love you from the bottom of my heart, you will allways be my only one and I can't belive that you are gone. . . forever. . .*crying* <'3

langt fra det fjerne, ser jeg en stjerne. den lyser opp, med gløden fra din kropp. da hviler mine tanker på deg, vær så snill og ikke glem meg. . .

i still cry for you baby, and i will allways do. . .

i'm in your heart, you'r in mine. i miss you<'3

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...