Gå til innhold
Hundesonen.no

Marillian


Arielle

Recommended Posts

I dag 15.02.2008 er det gått 1 år. For 1 år siden var det siste gang jeg hørte deg vrinse og siste gang jeg så dine vakre øyne i live...Mit første møte med deg var da jeg hadde kjøpt meg ny hest og var på vei med den ut av hengeren og skulle finne inngangen til stallen hvor den skulle så... Det kon det er vakkert hode over boksdøren og da viste jeg at det var noe med deg som var spesielt. Selv og jeg hadde fått ny hest ble det altid noen timer med deg hver eneste dag... Det hele ende opp med at da jeg solge News kjøpte min foreldre DEG TIL MEG..... Du va vrang, hadde en enorm vilje, og en stahet jeg bare viste om 1 annen person som hadde, men du var veldig snill.... Etter mye uenighet på din rygg så kom det seg, du ble en aldelses herlig hest på alle måter. Men mitt i all lykket sjedde det umulige.

Det var en ettermiddag, Vi var på tur langs veien da en bil kjørte rett i bakbena på deg. Idyllen ble fort endret til et mareritt. Etter at jeg hadde fått en stor hest på 600kg oppå meg kunne jeg ikke røre meg. Du hadde panikk, jeg så det i dine øyne der du virret rundt og skrek og hviste ikke hva som hadde skjedd eller skulle skje.... Det var forferdelig og se det som var alt for meg ha det så vont.... Jeg ble kjørt vekk og dine vrinsk satt i mitt hode. De sa du hadde det OK. Men OK er ikke nokk for en prinsesse som deg. Dine neste timer ville være med på å bestemme din frem tid.. Det ble lite søvn men dagen etter klare jeg og overtale de til og se deg. Jeg klare og kravle meg inn i din boks og da jeg så det forvirrede utrykke i dine øyne rant mine tårer som aldri før. Jeg satt der lenge og det så ut som du begynnte og forstå at du var trygg. Vrinsket da jeg måtte gå den dagen sitter enda i mitt hjerte.

Dagene gikk, ukene gikk og det så ut som det skulle gå bra med deg, men dagene var lange det tok sin tid og leie deg ut og inn av stallen faktisk 1 time. Det var bare et under at du 1 år etter ulykken var som før... Det ble noe spesielt mellom oss etter denne ulykken. En litt vrang hest før ulykken som kunne finne på og stoppe på et hinder på 40cm gikk nå 110cm på stevne og det var ikke mangen tørre øyne da vi fullførte vårt siste stevne.... Hadde jeg bare vist det var det siste stevnet vårt.... Bare 2 dager etter var du halt. Jeg hadde bestemt meg at du skulle få slippe livet som konkuranse hest og heller leve på gården som en turkamerat og leve resten av livet som en HEST!!. Men først var det inn til dyrlegen som syns du så sååå flott ut. Men det varte ikke lenge for da han tog bøyeprøve av det bene du haltet på datt du så lang du var på gulvet og tårene til "mor" kom frem. Etter mangen prøver og bilder viste det seg at da du ble påkjørt forskjøv hele skjelettet og musklaturen seg litt og det lå akkorat på et "vippe" tungt som gjordet at med tiden ville dette "dette over" og du ville få store smerter.

Turen som skulle være så fin og faktisk din siste tur før du skulle leve livet fult ut endte så mye allerledes en det jeg noen gang kunne tenkt meg. Jeg fikk 2 uker på meg så måtte vi ha avlivt henne... De 2 ukene gikk så alt for fort.. Din siste tur opp til agro var så lang men samtidig så kort og du var en hest med hjerte av gull og dine ører stå så fint rett frem til siste sekund. Da du forsvant inn døren og snudde hode rett før du gikk inn tror jeg er det mest smertefulle øyeblikket i mitt liv...

Marillian verdens beste Svenske Halvblods du ble bare 17år gammel.... Jeg elsker deg mer en noe annet...

I himmelen gjemt men aldri, aldri glemt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

trist sitter og råter orann dataen her :flowers: skjønner deg litt hadde en ponni på halvfor som fikk en skade også en til også ble han avlivet..........Men tror nok ikke det er det amme du var eieren og jeg var bare en for rytter......Men dere fikk noen fine øyeblikk. Etter ponniens død fikk jeg meg en ponnni og da bestemte jeg meg at jeg skulle nyte hver dag på ham, siden man hvet aldri når den siste dagen kommer.............

så tenk litt på det dere som leser dette, sett pris på den tiden du har sammen med hesten og ikke fin det negativ f.eks. at du strøk på en viktig prøve har hat en krangel eller noe lingnede. før du hvet ord av det hvar det din siste dag sammen med hesten og du angrer resten av livet :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

off.. ja jeg har lært og ta vare på hvert sekund etter dette..

Marillian mitt ALT.. tårene mine renne fremdeles... jeg kan ikke forstå at du ikke er her..

Håper enda at eg jeg våkne en dag og du er her med meg...

I never forget a perfect soul like you<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

you made my life worth living sweetheart, now I will never see you again. .But I love you from the bottom of my heart, you will allways be my only one and I can't belive that you are gone. . . forever. . .*crying* <'3

langt fra det fjerne, ser jeg en stjerne. den lyser opp, med gløden fra din kropp. da hviler mine tanker på deg, vær så snill og ikke glem meg. . .

i still cry for you baby, and i will allways do. . .

i'm in your heart, you'r in mine. i miss you<'3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...