Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyktig veterinær i oslo omegn


Raksha

Recommended Posts

Jeg går hos Mostue, og de er flinke der altså :) Jeg velger hvertfall og overse dumme kommentarer i det offentlig går jo ikke hos henne personlig uansett...Det er forresten ikke noe problem å komme seg dit med buss, ikke tog heller for den saks skyld :o

Kunne du gitt en veiforklaring til en forvilla vestlending? Helst med tog? Fra oslo s sånn ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har den siste tiden benyttet Oslo Dyreklinikk, både med Orrys problemer (som de ikke fant ut noe av, men nå er han jo plutselig fin igjen) og jeg var der med Norma når hun ble bitt av en hund denne uken. Jeg er veldig fornøyd med den klinikken, hyggelig atmosfære og dyktige veterinærer. Riktignok er det rimelig høy prisklasse der, men det er verdt det.

Ellers er jeg også fornøyd med Groruddalen Dyreklinikk, i hvert fall når det gjelder vanlige prosedyrer som vaksiner, ørebetennelser osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er fasinerende lesing, for når man bor på landet, i et område med lav befolkningstetthet, så er utvalget av veterinærer mer beskjedent. Fasinerende at det er mulig å ha veterinærer for enhver anledning, en til vaksinering, en til avlivning og andre til mer spesiell bruk. Eksotisk

Her på landet er det stort sett kuveterinærer og har man behov for veterinær i helgene er man spent på om man i det hele tatt får tak i en dyrlege og hvis man først får tak i en, hvor lang tid tar det før vedkommende har mulighet til å komme en tur?

I helgene er det en dyrlege på vakt i et område større enn Vestfold fylke, og vedkommende har alt av fjøs og staller i området. Det blir kanskje litt eksotisk for dere byboere? :D

PS:Hvis jeg hadde hatt en hund med en kronisk lidelse hadde jeg reist langt for å komme til en veterinær med spesialkompetanse, så jeg gjør ikke narrr av dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er fordelen med å bo i tettbygd strøk - en av dem. Man kan for så vidt bo riktig landlig til nord for Oslo, og likevel ha solide valgmuligheter :D

Jeg har bodd i grisgrendt strøk engang, med hele to dyrleger der valget mellom dem var omtrent som pest eller kolera. Forsåvidt gjaldt det samme også tannlege, så jeg reiste på ferie for å fikse en større tanngreie på meg selv!

Men det KOSTER... ikke minst hvis hunder blir dårlige på helligdager/natt, for å si det mildt.

Husker jeg engang fant en skadet pus, og ble enig med eier om å ta den til veterinær mens eieren prøvde fortvilet å komme seg hjem - hun var noen mil unna uten egen bil. Fikk sporet opp lokal kuveterinær, og fraktet pus til konsultasjon som fant sted i et rom i fjøset - der den fikk bli igjen til eier kom, etter at dyrlegen komplett med sånn blå vaktmesterfrakk hadde konstatert at det "virket ikke som den var skadd" gjennom å kjenne på den (den var påkjørt i høy fart, ikke av meg, jeg kom rett etterpå, og den hadde vært bevisstløs).

Oslo Dyreklinikk har forøvrig hjulpet to venner med å få en konkret diagnose - og en behandling som virker - på to hunder som har vært pasienter hos mer "trendy klinikker". Det var verdt pengene, sier eierne iallfall. Jeg er også fornøyd med Groruddalen, som også har noen drevne og dyktige veterinærer. Noen ganger ER de gamle eldst :rolleyes:

PS. Ja, vi har også egen "avlivningsveterinær"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen ganger trenger man veterinærer som tenker i andre baner enn den gode gamle boksen. Som tør å teste utradisjonelle ting og henvise videre om de føler det skorter på egen kompetanse. Ikke bare gir deg en resept på rimadyl og "vent og se" for 6. gang på et år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar litt ut av byen jeg da, til Dyrehospitalet på Kolsås. Fulgte etter veterinæren min da h*n kjøpte seg inn der fordi jeg var utrolig fornøyd med måten h*n behandlet mine hunder på, både faglig og "menneskelig". Dessuten har de, etter mitt syn, og jeg er sær, ett meget godt tverrfaglig team. Og de unnslår seg heller ikke for å anbefale andre om de føler de ikke klarer av dette selv. Og det er noe jeg setter pris på, at en vet kan innse sin egen begrensing og sende mine hunder videre til andre (alternative) fagområder.

Min vet har min fulle tillit på alle områder, dessverre også avliving. Jeg glemmer aldri da min elskede søkte hånden med sprøyten, la snuten i den og logret svakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uæh, neinei! Dit skal jeg aldri dra igjen.

Men skal AlternatiVet slå seg sammen med Mostuedama? Akk, da er jeg på ny veterinærleting igjen...

Hvem veterinær var du hos da. var en som jobbet der før som ikke var noe flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det som er litt synd er jo når de som er så veldig "nytenkende" ikke har noen særlig bred bakgrunn/lengre erfaring, og selv med sine gode tanker og intensjoner bommer på alt fra halthetsutredning til nettopp IKKE å finne frem til informasjon som selv eier fant ut av på internett om nettopp en nyere behandlingsmåte - og som en av de mer tradisjonelle (rettere sagt: En som ikke markedsfører seg som så veldig nytenkende og alternativ) fant rett ut av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...