Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyktig veterinær i oslo omegn


Raksha

Recommended Posts

Jeg går hos Mostue, og de er flinke der altså :) Jeg velger hvertfall og overse dumme kommentarer i det offentlig går jo ikke hos henne personlig uansett...Det er forresten ikke noe problem å komme seg dit med buss, ikke tog heller for den saks skyld :o

Kunne du gitt en veiforklaring til en forvilla vestlending? Helst med tog? Fra oslo s sånn ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har den siste tiden benyttet Oslo Dyreklinikk, både med Orrys problemer (som de ikke fant ut noe av, men nå er han jo plutselig fin igjen) og jeg var der med Norma når hun ble bitt av en hund denne uken. Jeg er veldig fornøyd med den klinikken, hyggelig atmosfære og dyktige veterinærer. Riktignok er det rimelig høy prisklasse der, men det er verdt det.

Ellers er jeg også fornøyd med Groruddalen Dyreklinikk, i hvert fall når det gjelder vanlige prosedyrer som vaksiner, ørebetennelser osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er fasinerende lesing, for når man bor på landet, i et område med lav befolkningstetthet, så er utvalget av veterinærer mer beskjedent. Fasinerende at det er mulig å ha veterinærer for enhver anledning, en til vaksinering, en til avlivning og andre til mer spesiell bruk. Eksotisk

Her på landet er det stort sett kuveterinærer og har man behov for veterinær i helgene er man spent på om man i det hele tatt får tak i en dyrlege og hvis man først får tak i en, hvor lang tid tar det før vedkommende har mulighet til å komme en tur?

I helgene er det en dyrlege på vakt i et område større enn Vestfold fylke, og vedkommende har alt av fjøs og staller i området. Det blir kanskje litt eksotisk for dere byboere? :D

PS:Hvis jeg hadde hatt en hund med en kronisk lidelse hadde jeg reist langt for å komme til en veterinær med spesialkompetanse, så jeg gjør ikke narrr av dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er fordelen med å bo i tettbygd strøk - en av dem. Man kan for så vidt bo riktig landlig til nord for Oslo, og likevel ha solide valgmuligheter :D

Jeg har bodd i grisgrendt strøk engang, med hele to dyrleger der valget mellom dem var omtrent som pest eller kolera. Forsåvidt gjaldt det samme også tannlege, så jeg reiste på ferie for å fikse en større tanngreie på meg selv!

Men det KOSTER... ikke minst hvis hunder blir dårlige på helligdager/natt, for å si det mildt.

Husker jeg engang fant en skadet pus, og ble enig med eier om å ta den til veterinær mens eieren prøvde fortvilet å komme seg hjem - hun var noen mil unna uten egen bil. Fikk sporet opp lokal kuveterinær, og fraktet pus til konsultasjon som fant sted i et rom i fjøset - der den fikk bli igjen til eier kom, etter at dyrlegen komplett med sånn blå vaktmesterfrakk hadde konstatert at det "virket ikke som den var skadd" gjennom å kjenne på den (den var påkjørt i høy fart, ikke av meg, jeg kom rett etterpå, og den hadde vært bevisstløs).

Oslo Dyreklinikk har forøvrig hjulpet to venner med å få en konkret diagnose - og en behandling som virker - på to hunder som har vært pasienter hos mer "trendy klinikker". Det var verdt pengene, sier eierne iallfall. Jeg er også fornøyd med Groruddalen, som også har noen drevne og dyktige veterinærer. Noen ganger ER de gamle eldst :rolleyes:

PS. Ja, vi har også egen "avlivningsveterinær"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen ganger trenger man veterinærer som tenker i andre baner enn den gode gamle boksen. Som tør å teste utradisjonelle ting og henvise videre om de føler det skorter på egen kompetanse. Ikke bare gir deg en resept på rimadyl og "vent og se" for 6. gang på et år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar litt ut av byen jeg da, til Dyrehospitalet på Kolsås. Fulgte etter veterinæren min da h*n kjøpte seg inn der fordi jeg var utrolig fornøyd med måten h*n behandlet mine hunder på, både faglig og "menneskelig". Dessuten har de, etter mitt syn, og jeg er sær, ett meget godt tverrfaglig team. Og de unnslår seg heller ikke for å anbefale andre om de føler de ikke klarer av dette selv. Og det er noe jeg setter pris på, at en vet kan innse sin egen begrensing og sende mine hunder videre til andre (alternative) fagområder.

Min vet har min fulle tillit på alle områder, dessverre også avliving. Jeg glemmer aldri da min elskede søkte hånden med sprøyten, la snuten i den og logret svakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uæh, neinei! Dit skal jeg aldri dra igjen.

Men skal AlternatiVet slå seg sammen med Mostuedama? Akk, da er jeg på ny veterinærleting igjen...

Hvem veterinær var du hos da. var en som jobbet der før som ikke var noe flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det som er litt synd er jo når de som er så veldig "nytenkende" ikke har noen særlig bred bakgrunn/lengre erfaring, og selv med sine gode tanker og intensjoner bommer på alt fra halthetsutredning til nettopp IKKE å finne frem til informasjon som selv eier fant ut av på internett om nettopp en nyere behandlingsmåte - og som en av de mer tradisjonelle (rettere sagt: En som ikke markedsfører seg som så veldig nytenkende og alternativ) fant rett ut av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...