Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyktig veterinær i oslo omegn


Raksha

Recommended Posts

Jeg går hos Mostue, og de er flinke der altså :) Jeg velger hvertfall og overse dumme kommentarer i det offentlig går jo ikke hos henne personlig uansett...Det er forresten ikke noe problem å komme seg dit med buss, ikke tog heller for den saks skyld :o

Kunne du gitt en veiforklaring til en forvilla vestlending? Helst med tog? Fra oslo s sånn ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har den siste tiden benyttet Oslo Dyreklinikk, både med Orrys problemer (som de ikke fant ut noe av, men nå er han jo plutselig fin igjen) og jeg var der med Norma når hun ble bitt av en hund denne uken. Jeg er veldig fornøyd med den klinikken, hyggelig atmosfære og dyktige veterinærer. Riktignok er det rimelig høy prisklasse der, men det er verdt det.

Ellers er jeg også fornøyd med Groruddalen Dyreklinikk, i hvert fall når det gjelder vanlige prosedyrer som vaksiner, ørebetennelser osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er fasinerende lesing, for når man bor på landet, i et område med lav befolkningstetthet, så er utvalget av veterinærer mer beskjedent. Fasinerende at det er mulig å ha veterinærer for enhver anledning, en til vaksinering, en til avlivning og andre til mer spesiell bruk. Eksotisk

Her på landet er det stort sett kuveterinærer og har man behov for veterinær i helgene er man spent på om man i det hele tatt får tak i en dyrlege og hvis man først får tak i en, hvor lang tid tar det før vedkommende har mulighet til å komme en tur?

I helgene er det en dyrlege på vakt i et område større enn Vestfold fylke, og vedkommende har alt av fjøs og staller i området. Det blir kanskje litt eksotisk for dere byboere? :D

PS:Hvis jeg hadde hatt en hund med en kronisk lidelse hadde jeg reist langt for å komme til en veterinær med spesialkompetanse, så jeg gjør ikke narrr av dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er fordelen med å bo i tettbygd strøk - en av dem. Man kan for så vidt bo riktig landlig til nord for Oslo, og likevel ha solide valgmuligheter :D

Jeg har bodd i grisgrendt strøk engang, med hele to dyrleger der valget mellom dem var omtrent som pest eller kolera. Forsåvidt gjaldt det samme også tannlege, så jeg reiste på ferie for å fikse en større tanngreie på meg selv!

Men det KOSTER... ikke minst hvis hunder blir dårlige på helligdager/natt, for å si det mildt.

Husker jeg engang fant en skadet pus, og ble enig med eier om å ta den til veterinær mens eieren prøvde fortvilet å komme seg hjem - hun var noen mil unna uten egen bil. Fikk sporet opp lokal kuveterinær, og fraktet pus til konsultasjon som fant sted i et rom i fjøset - der den fikk bli igjen til eier kom, etter at dyrlegen komplett med sånn blå vaktmesterfrakk hadde konstatert at det "virket ikke som den var skadd" gjennom å kjenne på den (den var påkjørt i høy fart, ikke av meg, jeg kom rett etterpå, og den hadde vært bevisstløs).

Oslo Dyreklinikk har forøvrig hjulpet to venner med å få en konkret diagnose - og en behandling som virker - på to hunder som har vært pasienter hos mer "trendy klinikker". Det var verdt pengene, sier eierne iallfall. Jeg er også fornøyd med Groruddalen, som også har noen drevne og dyktige veterinærer. Noen ganger ER de gamle eldst :rolleyes:

PS. Ja, vi har også egen "avlivningsveterinær"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen ganger trenger man veterinærer som tenker i andre baner enn den gode gamle boksen. Som tør å teste utradisjonelle ting og henvise videre om de føler det skorter på egen kompetanse. Ikke bare gir deg en resept på rimadyl og "vent og se" for 6. gang på et år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar litt ut av byen jeg da, til Dyrehospitalet på Kolsås. Fulgte etter veterinæren min da h*n kjøpte seg inn der fordi jeg var utrolig fornøyd med måten h*n behandlet mine hunder på, både faglig og "menneskelig". Dessuten har de, etter mitt syn, og jeg er sær, ett meget godt tverrfaglig team. Og de unnslår seg heller ikke for å anbefale andre om de føler de ikke klarer av dette selv. Og det er noe jeg setter pris på, at en vet kan innse sin egen begrensing og sende mine hunder videre til andre (alternative) fagområder.

Min vet har min fulle tillit på alle områder, dessverre også avliving. Jeg glemmer aldri da min elskede søkte hånden med sprøyten, la snuten i den og logret svakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uæh, neinei! Dit skal jeg aldri dra igjen.

Men skal AlternatiVet slå seg sammen med Mostuedama? Akk, da er jeg på ny veterinærleting igjen...

Hvem veterinær var du hos da. var en som jobbet der før som ikke var noe flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det som er litt synd er jo når de som er så veldig "nytenkende" ikke har noen særlig bred bakgrunn/lengre erfaring, og selv med sine gode tanker og intensjoner bommer på alt fra halthetsutredning til nettopp IKKE å finne frem til informasjon som selv eier fant ut av på internett om nettopp en nyere behandlingsmåte - og som en av de mer tradisjonelle (rettere sagt: En som ikke markedsfører seg som så veldig nytenkende og alternativ) fant rett ut av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...