Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyktig veterinær i oslo omegn


Raksha

Recommended Posts

Skrevet
Jeg går hos Mostue, og de er flinke der altså :) Jeg velger hvertfall og overse dumme kommentarer i det offentlig går jo ikke hos henne personlig uansett...Det er forresten ikke noe problem å komme seg dit med buss, ikke tog heller for den saks skyld :o

Kunne du gitt en veiforklaring til en forvilla vestlending? Helst med tog? Fra oslo s sånn ca.

Skrevet

Jeg har den siste tiden benyttet Oslo Dyreklinikk, både med Orrys problemer (som de ikke fant ut noe av, men nå er han jo plutselig fin igjen) og jeg var der med Norma når hun ble bitt av en hund denne uken. Jeg er veldig fornøyd med den klinikken, hyggelig atmosfære og dyktige veterinærer. Riktignok er det rimelig høy prisklasse der, men det er verdt det.

Ellers er jeg også fornøyd med Groruddalen Dyreklinikk, i hvert fall når det gjelder vanlige prosedyrer som vaksiner, ørebetennelser osv.

Skrevet

Jeg synes dette er fasinerende lesing, for når man bor på landet, i et område med lav befolkningstetthet, så er utvalget av veterinærer mer beskjedent. Fasinerende at det er mulig å ha veterinærer for enhver anledning, en til vaksinering, en til avlivning og andre til mer spesiell bruk. Eksotisk

Her på landet er det stort sett kuveterinærer og har man behov for veterinær i helgene er man spent på om man i det hele tatt får tak i en dyrlege og hvis man først får tak i en, hvor lang tid tar det før vedkommende har mulighet til å komme en tur?

I helgene er det en dyrlege på vakt i et område større enn Vestfold fylke, og vedkommende har alt av fjøs og staller i området. Det blir kanskje litt eksotisk for dere byboere? :D

PS:Hvis jeg hadde hatt en hund med en kronisk lidelse hadde jeg reist langt for å komme til en veterinær med spesialkompetanse, så jeg gjør ikke narrr av dere.

Skrevet

Jepp, det er fordelen med å bo i tettbygd strøk - en av dem. Man kan for så vidt bo riktig landlig til nord for Oslo, og likevel ha solide valgmuligheter :D

Jeg har bodd i grisgrendt strøk engang, med hele to dyrleger der valget mellom dem var omtrent som pest eller kolera. Forsåvidt gjaldt det samme også tannlege, så jeg reiste på ferie for å fikse en større tanngreie på meg selv!

Men det KOSTER... ikke minst hvis hunder blir dårlige på helligdager/natt, for å si det mildt.

Husker jeg engang fant en skadet pus, og ble enig med eier om å ta den til veterinær mens eieren prøvde fortvilet å komme seg hjem - hun var noen mil unna uten egen bil. Fikk sporet opp lokal kuveterinær, og fraktet pus til konsultasjon som fant sted i et rom i fjøset - der den fikk bli igjen til eier kom, etter at dyrlegen komplett med sånn blå vaktmesterfrakk hadde konstatert at det "virket ikke som den var skadd" gjennom å kjenne på den (den var påkjørt i høy fart, ikke av meg, jeg kom rett etterpå, og den hadde vært bevisstløs).

Oslo Dyreklinikk har forøvrig hjulpet to venner med å få en konkret diagnose - og en behandling som virker - på to hunder som har vært pasienter hos mer "trendy klinikker". Det var verdt pengene, sier eierne iallfall. Jeg er også fornøyd med Groruddalen, som også har noen drevne og dyktige veterinærer. Noen ganger ER de gamle eldst :rolleyes:

PS. Ja, vi har også egen "avlivningsveterinær"...

Skrevet

Og noen ganger trenger man veterinærer som tenker i andre baner enn den gode gamle boksen. Som tør å teste utradisjonelle ting og henvise videre om de føler det skorter på egen kompetanse. Ikke bare gir deg en resept på rimadyl og "vent og se" for 6. gang på et år...

Skrevet

Drar litt ut av byen jeg da, til Dyrehospitalet på Kolsås. Fulgte etter veterinæren min da h*n kjøpte seg inn der fordi jeg var utrolig fornøyd med måten h*n behandlet mine hunder på, både faglig og "menneskelig". Dessuten har de, etter mitt syn, og jeg er sær, ett meget godt tverrfaglig team. Og de unnslår seg heller ikke for å anbefale andre om de føler de ikke klarer av dette selv. Og det er noe jeg setter pris på, at en vet kan innse sin egen begrensing og sende mine hunder videre til andre (alternative) fagområder.

Min vet har min fulle tillit på alle områder, dessverre også avliving. Jeg glemmer aldri da min elskede søkte hånden med sprøyten, la snuten i den og logret svakt...

Skrevet
Uæh, neinei! Dit skal jeg aldri dra igjen.

Men skal AlternatiVet slå seg sammen med Mostuedama? Akk, da er jeg på ny veterinærleting igjen...

Hvem veterinær var du hos da. var en som jobbet der før som ikke var noe flink.

Skrevet
Jeg glemmer aldri da min elskede søkte hånden med sprøyten, la snuten i den og logret svakt...

Fint, der begynte jeg å grine.. :D

Skrevet

Tja, det som er litt synd er jo når de som er så veldig "nytenkende" ikke har noen særlig bred bakgrunn/lengre erfaring, og selv med sine gode tanker og intensjoner bommer på alt fra halthetsutredning til nettopp IKKE å finne frem til informasjon som selv eier fant ut av på internett om nettopp en nyere behandlingsmåte - og som en av de mer tradisjonelle (rettere sagt: En som ikke markedsfører seg som så veldig nytenkende og alternativ) fant rett ut av.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...