Gå til innhold
Hundesonen.no

En slags haleknekk? Vri? Bøy?


Aussieglis

Recommended Posts

En av valpene i kullet jeg venter valp fra har en haleknekk/bøy/vri ganske langt innpå halen. Man kjenner det godt hvis man kjenner over halen og det vises i visse situasjoner men ikke hele tiden. Er dette en utstillingsfeil og burde jeg skrive mail til oppdretter i full fart å si noe? Jeg har lyst på en korrekt valp (i form av at den ikke har haleknekk, feil farge, er overtegnet, for liten/for stor osv) siden jeg har lyst til å stille hunden min også. Jeg leter ikke etter noen utstillingsstjerne, men det er liksom min aller første rasehund, og da vil jeg jo at den skal være et ganske så korrekt eksemplar.. På en måte. Og jeg har jo lyst til å stille hunden min, så da er det vel kanskje ikke noe sjakktrekk å vente på en valp som kanskje har utstillingsfeil?

Skal jeg si ifra?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke nødvendigvis...

Men si gjerne ifra at du har lyst til å stille ut din nye hund, og at du gleder deg til det. Hvis da oppdretteren likevel ønsker å selge deg denne valpen - kanskje du skal finne en annen oppdretter...

Sjekk først om dette faktisk ER et problem på rasen, og om det er noe som dommere generelt bryr seg om eller ikke.. PÅ akkurat MIN rase vil man nok kunne lete lenge før man finner en eneste dommer som engang skulle merket det, men på andre raser er dette nærmeste en automatisk "null" i premie på utstilling..

Selvsagt finnes det langt værre feil enn en haleknekk - men det ER dog noe som endel dommere virkelig dømmer "nedenom og hjem", så en slik valp må være EKSTREMT bra ellers for at en oppdretter skal selge en slik til utst.interesserte..

Og hvis da valpen er eksteriørt SÅ ekstremt bra, så er den kanske likevel "god nok" for ditt bruk. Dvs om de aller fleste dommere vil faktisk IKKE si noe spesielt om dette problemet?

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er en aussie du skal ha, og det er en stumphale det er snakk om har veldig mange av stumpene haleknekk. Vet om flere aussier med en 90 graders vinkel i stumphalen. Og på aussien er det bare halefestet som skal bedømmes, dermed skal det ikke ha noenting å si. De jeg vet om med knekk er champions og det har heller aldri blitt bemerket av dommere.

Tror det var en liten avstemming på aussieforumet for en tid tilbake, og der viste det seg at overraskende mange av landets stumphale-aussier har knekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har NBT, men hun har ikke kort stump hale.. Nærmest halv hale vil jeg si. Og "knekken" eller "bøyen" sitter veldig langt inn, nesten ved festet syns jeg å huske.

Hmm.. Jeg har postet spm på aussieforumet men ingen har visst lyst til å svare meg der idag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dersom hunden ikke har korrekt stumphale, og ei heller korrekt lang hale - men en sånn midtimellom hale som i tillegg har knekk så ville jeg sagt til oppdretter at jeg ikke ville hatt den valpen.

Selv om haleknekken nå er av en slik karakter at den bare kjennes, så vil antagelig synes godt når hunden vokser til og det kan tidvis se skrekkelig rart ut.

Dersom ønsket ditt er å ha en utstillingshund så bør den være fri for slike lyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halv hale går også som 'stump'. Halen skal ikke bedømmes, uansett om den er 2 cm eller 50 cm.... Det er halefestet som bedømmes, men som i alle andre raser har du dommere som ikke kan standarden og da skjer jo som oftest følgende:

-Dommer dømmer øyefarge nedenom og hjem, selv om alle farger og kombinasjoner av disse er tillatt

-Dommer dømmer blue merle med for mye svart, selv om dette ikke skal dømmes på aussie, men på sheltie/collie

-Dommer dømmer overtegnet, på hunder som etter standarden ikke er overtegnet

Så jeg hadde ikke hatt noe imot den aktuelle valpen, sånn foruten at jeg ikke liker aussien med halv hale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Halv hale går også som 'stump'. Halen skal ikke bedømmes, uansett om den er 2 cm eller 50 cm.... Det er halefestet som bedømmes, men som i alle andre raser har du dommere som ikke kan standarden og da skjer jo som oftest følgende:

-Dommer dømmer øyefarge nedenom og hjem, selv om alle farger og kombinasjoner av disse er tillatt

-Dommer dømmer blue merle med for mye svart, selv om dette ikke skal dømmes på aussie, men på sheltie/collie

-Dommer dømmer overtegnet, på hunder som etter standarden ikke er overtegnet

Så jeg hadde ikke hatt noe imot den aktuelle valpen, sånn foruten at jeg ikke liker aussien med halv hale.

Vel, siden det nå engang er slik at det ofte er helheten som har størt innvirkning på resultatet på de fleste utstillinger så vil man vel neppe gjøre det særlig bra om man kommer med en hund med tjafsehale, dvs. halvlang med knekk/bøy på - det ser jo ikke lekkert ut i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..

Kan jeg skrive dette:

"Men du? Jeg lurte på en liten ting.. Halen til Mojo med den lille bøyen på, er det noe som blir sett på som utstillingsfeil? Jeg har hørt at i Norge så skal ikke halen på aussien bedømmes, bare halefestet. Jeg husker ikke helt nøyaktig hvor bøyen satt, men satt den ikke ganske langt inn ved halefestet? Det er jo ikke en utstillingsstjerne jeg ønsker meg, men jeg har alikevel lyst på en valp som er så "korrekt" som mulig med tanke på farge, overtegninger, hale osv. Kanskje du kunne hatt det i bakhodet mens du spekulerer videre? Jeg blir ikke skuffet hvis jeg får en valp med en liten feil med halen sin, men det hadde vært litt ekstra stas å fått en valp man føler er helt "rett" på en måte.. Uff det ble vanskelig å forklare.. Håper du skjønner hvor jeg vil hen. :)"

for eksempel?? Jeg må få det ut på en hyggelig og litt forklarende måte uten å høres for utseendefiksert ut. Selv om det kanskje er det jeg er..?

Oppdretter spurte jo om jeg hadde noen ønsker og favoritter. Kan ikke mitt ønske bli å få en valp med så korrekt hale som mulig? Eller blir det feil??

Mange rare spørsmål kanskje, men det er mitt første SERIØSE hundekjøp på en måte.. Jeg aner ikke hvordan ting helst burde gjøres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at det høres helt greit ut. Det må for all del være lov å komme med ønsker når man kjøper valp, fremfor å bli prakket på noe man egentlig ikke vil ha... Jeg var veldig sær og kresen når jeg kjøpte valp for noen måneder siden, uten at oppdretter tok seg nær av dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aussie har bøy på stumphalen sin, nå har vi bare stilt på valpeshow og ingen dommere har bemerket det :) Heller ikke autoriserte dommere som har møtt henne senere, og det er en par.

På min ser man det når hun logrer og man kjenner det, men det er mange som ikke har oppdaget det før jeg har sakt det, selv ikke dommere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...