Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med dyretolker


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har prøvd det på hesten min, riktignok med en annen. Den gangen hadde dyretolken med seg en hel gjeng med elever. Jeg ser ikke helt for meg at hvem som helst kan gå på kurs og lære slikt, men at noen har medfødte evner, ja det kan jeg tro på.

Selv hadde jeg positiv erfaring med å bruke dyretolk. Mange ting som hesten min "sa", var ting om meg osv, som ingen av elevene eller dyretolken kunne vite, men som likevel stemte. Det hele var veldig rørende, og å få høre ting som "jeg er så uendelig glad i deg, mamma" gjorde at jeg grein som bare det. Jeg kan ennå ta fram arkene fra "seansen" og begynne å gråte. I tillegg var det en liten ting som ble sagt som var litt spesielt. Hesten min hevdet at han hadde litt vondt i munnen, og at han derfor ville at jeg skulle bytte bitt til det bittet han hadde som var annerledes enn de andre. Dette bittet kunne han i tillegg fortelle at var grønt. Jeg hadde et slikt bitt, som i tillegg smakte mint, og dette hang ikke synlig noen plass.

Skrevet

dette syns jeg er sprøyt.. På hundeskolen i alle fall så fortalte jo bare tolken ting som hvem som helst kunne sakt.. Altså sa ting som var åpne sånn at eieren tolket det på den måten at det stemte for hunden.. Litt spesielt det med lotta som hadde vondt i ryggen, men ja, hun kan ha hørt det på forhånd, ikke vet jeg.. men jah, jeg ville ikke brukt penger på noe sånt i alle fall..

Da ville jeg heller gått til en hunde fysio, eller en som var adferdspesialist som kunne fortalt deg litt om kroppspråket til hunden eller noe..

Skrevet

Men hva tenker dere når f. eks Andrea sier ting som hun opplevde i forbindelse med sin seanse? Ting som de ikke kunne vite på forhånd.

Skrevet

Noen vil jo aldri tro på sånt, og jeg tror heller ikke på alt. Hun jeg brukte tok litt av etter hvert som hun ble "kjent", og da kom det de sprøeste ting. Ting hesten min hadde sagt om meg gikk på tanker jeg har tenkt om meg selv, og disse tankene er ikke noe som stemmer for alle. Hun ville heller ikke vite noe om meg eller hesten på forhånd. Hesten min hadde også kommentert en person som hadde gått forbi mens seansen pågikk, og uttalt seg om denne personens handlinger og personlighet. Dyretolken kjente overhodet ikke denne personen, og jeg hadde sett denne personene komme, så jeg visste hvem det var. Og det hesten min hadde sagt, var skremmende, og stemte helt! Vil ikke nevne hva det gikk ut på her, men kan si det slik at dette heller ikke var noe man kunne sagt om hvem som helst.

Edit: Jeg var heller ikke med under seansen, de snakket kun med hesten, og meg etterpå. Jeg betalte heller ikke for dette, hun trengte hester for at elevene skulle øve på, så jeg syntes det var gøy å la henne prøve :ahappy:

Skrevet

Jeg synes de er så diffuse i det som blir sagt jeg, også spinnes det videre på eiers reaksjon....

Som med "damen" hunden til Stig savnet liksom...

Jeg får litt sånn asosiasjoner til spåkoner på tivoli jeg... Jeg var i min grønne ungdom hos ei slik, og var mektig imponert over at hun visste at jeg nylig hadde "mistet" min store kjærlighet (hvilken 16-åring har ikke det liksom?).

Og at Lotta hadde så god innsikt i konkurransen, og at hun ville vinne osv osv... DET er ikke bare LITT i overkant hos meg altså, om hun var så innsiktsfull så burde hun jo lett lære seg å apportere liksom...

Nei, jeg tror jeg skulle vært temmelig desperat på å finne svar, før jeg ville oppsøkt en dyretolk...

Skrevet

Etter at jeg så Penn & Teller (usikker på om jeg husker riktige navn nå), en liten serie på fire episoder som gikk nå rett før jul, så har jeg blit skeptisk. Veldig interessant å se hvordan de bryter ned hva sånne synske gjøre, og gjerne også uten at de synske er klar over at de gjør det på den måten.

Når det er sagt, så har jeg prøvd. Er ikke sikker på om jeg tror det var Tulla som "sa" det (fjerntolk, jeg fikk samtalen deres på et ark). Jeg spurte lurespørsmål for å prøve å teste, og da spurte jeg hva NN (moren min sitt navn) betydde for Tulla. Hun betydde ingenting, var svaret. Enten så blir Tulla helt tussete uten grunn når hun møter moren min, eller så vet hun ikke hva hun heter..! :ahappy:

Men for all del; det er fint å sitte her og lese på et ark som liksom skal være Tullas ord. Selv om jeg vet med meg selv at sjansen for at det er Tulla som "snakker" er jo ganske liten..

Betalte 200 kr.

Skrevet

Jeg brukte en dyretolk for 1 års tid på hunden min.

Hun sa endel ting som var riktig, men som er relevant for enhver hundeeier følte jeg. Type; "jeg hater å være uten deg" " jeg lever bare for deg" "la meg være med deg overalt"

Og hun sa også endel andre ting, noe som var ganske urovekkende, som jeg sjekket ut litt mer nøye, som viste seg å ikke stemme i det hele tatt.

Kan jo også nevne at hun ikke visste noe annet en Mike sitt navn og alder før hun kom på besøk. men er noe jeg ikke kommer til å bruke penger på en gang til hvertfall...

Skrevet

Jeg kan gå med på at noen kan sies å ha sterkere intuisjon enn andre og alt det der; det har alltid vært noen som har "senset" ting mer.

Men når de samme klarsynte/dyretolkene/engledamene (Märtha...) så i neste øyeblikk sier at ALLE kan lære det, og setter igang kostbar kursvirksomhet uten krav til deltagerne... da er det over og ut med enhver form for aksept hos meg iallfall.

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg har et noe ambivalent forhold til dette med dyretolker, jeg vil gjerne tro at noen kan, men det blir for ofte litt sånne "lettvinte" tanker dyrene "sender" til/om eierene sine. Jeg mener, hvilken hund ville vel ikke "sagt" at den er glad i eieren sin, og at den vil være med overalt?

Jeg kunne dog tenkt meg å prøvd, en dag jeg har veldig mye mer penger enn jeg trenger. Det hadde vært interessant å se hva dyretolker hadde kunne fortelle meg om jeg f.eks opplyste om at eldstefrøkna ikke kom til meg før hun var 2 år gammel - alle veit jo at "omplasseringshunder" har hatt det vondt før, så jeg er nysgjerrig på hva vedkommende hadde hatt å si om det - særlig fordi jeg veit med sikkerhet at hun ikke har hatt det hverken traumatisk eller vondt før. Med yngstemann og forsåvidt, for henne har jeg kjent hele livet - bokstavelig talt - ville det vært interessant høre hva tolken mener har å si (skal jeg gjette, blir det noe sånt som "assa.. Jeg er for krig og fred og sånt, også heier jeg på Ozonlaget".. hehe). Men så er det ikke så viktig heller, den eneste hunden jeg følte at jeg trengte å "høre" tankene til, er død.

Jeg syns jo som andre her har nevnt, at det er rart at hunder som tilsynelatende er flinke til å formidle tanker og følelser og virker rett og slett oppegående i følge dyretolken, skal ha sine "greier". Som Tex i tv-programmet, som visste så mye og hadde en imponerende selvinnsikt når det gjalt visse ting, men som allikevel ikke klarte å formidle helt hvorfor han ble så stressa av "bagateller". Eller Lotta, som så gjerne ville vinne at hun ikke syns at eieren og hun skulle ta hensyn til sykdom/skade, men tydeligvis ikke nok til å "gidde" å lære seg å apportere.. Det slår meg som litt selvmotsigende, liksom.

At det i tillegg kan læres, sånn Akela er inne på, er jeg svært skepiskt til. Ja, det finnes nok de som er mer følsomme og mottakelig for litt sånne overnaturlige greier, men at det kan læres av hvem som helst med penger nok til å ta et kurs, det kommer jeg aldri til å tro på.

  • 10 months later...
Skrevet

Jeg har hatt veldig god erfaring med dyrekommunikasjon, jeg har selv godt kurs på www.lotusgaarden.com Hun som driver disse kursene har også kommunisert med mine dyr flere ganger. Etter det har jeg fått en bedre forståelse og en nærere kontakt med mine dyr.

Skrevet

For moro skyld og interessens del har jeg forsøkt flere, også S.G. Det er artig at slike som påstår de kan snakke med dyrene klarer å komme med så mange forskjellige ting sm en og samme hund sier til dem. Spesielt interessant var det at det en sa at hunden likte, det sa en annen at hunden ikke likte.

Var det Mari tro, om hadde hatt Töddel til dyretolk? Hennes referat om denne hendelsen er slik jeg mener det er. Svada fra ende til annen.

Det er jo en meget rik person som lover en mengde penger til den dyreprater som beviser dette for han. Han har laget et opplegg som helt klart vil vise om noen kan prate med dyr eller ikke, men ingen har forsøkt seg på det. De dyretolker jeg har spurt om hvorfor de ikke tar denne testen og får masse penger, svarer alle likt: Jeg bryr meg ikke om penger! Allikevel skal de ha penger for å prate med bikkja di. Javelnei? Man kunen jo gitt pengene til veldedighet da, om man ikke vil ha dem selv.

Summa sumarum: Nei, jeg tror slettes ikke på det.

Skrevet

Litt OT men nå har jeg lest endel tråder om dyretolkning her inne, og inntrykket mitt er at de fleste her ikke tror på det i det hele tatt.

Mens på hesteforumet jeg er på er inntryket mitt at det er naturlig å tro på. Kanskje hester er flinkere til å kommunisere ^^

Jeg syntes ihvertfall at på en måte er hunder mer 'jordnære' eller hva jeg skal kalle det, mens hester er litt mer 'flytende' enn hunder. :rolleyes:

Jeg har prøvd på hesten min, og da var det mye som stemte. Aldri prøvd på hund.

Men med hesten min så bruker jeg mye tankeovføringer som han responderer på, så det er kanskje ikke så rart likevel ?

'Feel' er noe som er ettertraktet å ha med hesten i alle fall, og det er noe alle kan få til...

blabla... :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

jeg harb hatt dyretolk på flere av hestene jeg har drevet med :D og det synes jeg har vært veldig bra. eks. da jeg spurte om den ene hesten (Rajah) hadde vondt noen steder. fikk til svar at han hadde vondt i munnen etter en gammel tannskade og i nakken :shocked: altså Rajah har en gammel tannskade, han han seg fast i boksen en gang, og dette så dyretolk ut i fra et bilde! hadde kiropraktor og ja det var noen skiveutglidninger i nakken.

synes nesten dette var litt skummelt jeg, men veldig spennende :) serlig når de sier ting om deg og fortida til hesten, som du ikke har nevn no om :)

har vurdert kurs selv, men synes det er litt i dyreste laget for min del :D

hadde jo vært spennende å prøvd tyrtolk på hunder på doggis da :) noen som er interressert i å prøve det?? kanskje vi får bevist om det fungerer eller ikke??! :);)

hvis noen ikke veit hvem de skal kontakte, har jeg kontakt med ei jeg synes er veldig flink i hvertfall :D

Skrevet

Merkelig hvor klissete dyrene er i talemåten: Kjære mamman min, jeg elsker deg, du er verdens beste, osvosv

ALLE dyrene denne sissel snakker med snakker likt(etter hva jeg har lest). Jeg tror dyr er like oss mennesker, de er forskjellige, og har forskjellige måter å snakke på.

Hvordan skal en hest vite hvilken farge GRØNN er ?? Jeg tviler på at dyr vet hva rød,grønn og gul er, med mindre vi trener de til å kjenne igjen den og den fargen :)

Skrevet

Jeg tror på dyretolk og har prøvd det på Shira.

Min mor har også prøvd det på sin hund og den ene katten.

Men desverre så fins det nok useriøse folk også.

Skrevet

Jeg har hatt Tassen hos dyretolk og må helt ærlig si at hun var rimelig på tur til tider, hadde endel feil. Det hun traff på var i grunn ganske generelle ting som jeg mener ville passe på de fleste. Feilene mener jeg kommer av at hun så en bc og snakket ut fra bc'er generelt... men han her er jo unik :yes: Ingenting som jeg følte var utrolig at hun sa...

Skrevet
Merkelig hvor klissete dyrene er i talemåten: Kjære mamman min, jeg elsker deg, du er verdens beste, osvosv

ALLE dyrene denne sissel snakker med snakker likt(etter hva jeg har lest). Jeg tror dyr er like oss mennesker, de er forskjellige, og har forskjellige måter å snakke på.

Hvordan skal en hest vite hvilken farge GRØNN er ?? Jeg tviler på at dyr vet hva rød,grønn og gul er, med mindre vi trener de til å kjenne igjen den og den fargen :)

Det kommer jo an på hvordan dyretolken prater, ikke dyret. Dyret formidler følelser og bilder, veldig sjelden ord og setninger.

Så om en hest viser bildet av et grønt bitt, så vil jo dyretolken automatisk si grønn. ;) Fordi den er grønn for ham/henne. For hesten er det bare *vise bilde via tankeoverføring* + følelse av å ønske/like det.

Så da kommer jo hele greia an på hvordan dyretolken snakker og formulerer seg, ikke dyret.

Men ja, er nok mange svindlere der ute, eller folk som faktisk tror at de vet hva de driver med, men som ikke har snøring. Jeg skulle gjerne prøve det mer på Roya, men har ikke råd, ei heller orker jeg å prøve 15 forskjellige for å finne en som jeg synes er bra. :P For så å prøve på kattene. :yes:

Skrevet

Jeg har en bok som heter "Snakk med dyr og få svar" av Amelia Kinkade.

Det er en bok som lærer deg i å kommunisere med dyr. Er opp til enhver om man vil tro på det, men boka har åpnet øynene mine for noe litt videre enn at en hund bare har fire bein og en nese. Er en bok som faktisk har rørt meg dypt og som jeg alltid vil huske.

Skrevet

Personlig trur jeg at mange av de er som de som skrive horoskopene i ukeblad. De har lært hva de skal si/skrive. Alle vil vel høre at "lille voffen sin elsker mamma over alt på jord"? At man kan gå kurs for å lære å bli en dyretolker, er for meg en bekreftelse på dette. Det kan godt hende at det finnes noen som virkelig kan dette, men jeg trur faktisk at 99% av de folkene som holde på ikke eier en eneste evne utenom hvordan si ting for å gjøre kunden fornøyd, og hvordan man skal skrive/snakke seg litt rundt ting for å få ting til å stemme...

Skrevet
Det er jo en meget rik person som lover en mengde penger til den dyreprater som beviser dette for han. Han har laget et opplegg som helt klart vil vise om noen kan prate med dyr eller ikke, men ingen har forsøkt seg på det. De dyretolker jeg har spurt om hvorfor de ikke tar denne testen og får masse penger, svarer alle likt: Jeg bryr meg ikke om penger! Allikevel skal de ha penger for å prate med bikkja di. Javelnei? Man kunen jo gitt pengene til veldedighet da, om man ikke vil ha dem selv.

Summa sumarum: Nei, jeg tror slettes ikke på det.

Det er kanskje James Randi du sikter til? Han utlover en pris på en million dollar til den som kan vise til at en har paranormale evner. Her kan du søke om å bli testet

The James Randi Educational Foundation

Du finner flere snutter om James Randi på YouTube

Det er også noe som heter Forer Effekt. Vi hører det vi vil høre. Se bl.a på Wikipedia

Artikkel om dyretolker m.m.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...