Gå til innhold
Hundesonen.no

venninne mistet forhund, hvilke rettigheter har hun?


Hildestj

Recommended Posts

Venninna mi var forvert , en dvergschnauzer. Hun fikk valpen i november, og har siden da gjort sitt beste for å tilfredsstille eieren sine krav. Venninna mi har en uregistrert Jack Russel fra før av, og hadde ved en anledning skrevet i et forum på nett at hun mente uregistrerte, så vel som bastarder, var like gode hunder som registrerte og champions. At det var individet som var verdt noe, og ikke om dette individet gjorde de bra i ringen eller ikke. Plutselig kommer eier av hunden, og henter hunden, på grunnlag av de meningene min venninne sitter med. Hun kunne ikke ha en forvert med slike meninger, da hun fikk reaksjoner fra miljøet om at dette var HELT FORFERDELIG Å MENE. Jeg spør bare er det mulig? For det første er det ulovlig, da det foreligger en kontrakt. Men spørsmålet er vel hvor langt man kommer med en slik kontrakt.

Jeg skrev en lang mail hvor jeg sa akkurat hva jeg mente om både vedkommende og denne hundeklubben som hun, og andre bedrevitere sitter i styre i. Det er så ille hundemiljøet her, at folk får beskjed om å gå hjem og skyte den umulige hunden sin. Huff jeg begynner virkelig å bli lei av hele hundemiljøet, finnes det ingen normale mennesker i slike miljø? isåfall er det et fåtall.

Jeg forstår at man ikke skal avle på bastarder, og at man ikke skal avle på hunder man ikke kjenner linjene på, men å faktisk mene at en registrert hund er mer verdt enn andre hunder synes jeg blir helt bak mål.

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Signert. Og syntes det er helt på trynet det denne hundeeieren gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er mest på trynet, er at folk faktisk skaffer seg hund på fôrvertavtaler som ikke holder mål - og lar seg bløffe til å gi fra seg hunden av ene årsaken eller andre. Trist hver gang, og så vet man aldri helt hva som var avtalen, hva oppdretter har for planer som kan bli forandret, om det er et menneske som faktisk holder avtaler, om det juridiske og så videre...

Å ha en hund i hus som man blir glad i, og at et annet menneske - altså oppdretter i dette tilfellet - skal ha eie- og disposisjonsrett over den.... vel, siden jeg fikk min første hund som niåring så har jeg aldri vært fristet. Her er hunden MIN, punktum.

Og det nettopp fordi det finnes like mange tullinger, så vel som like mange ulike meninger og synspunkter, i hundemiljøet som det finnes i resten av verden - med eller uten hund. I "vår verden" tror jeg neppe det begrenses til rasehundmiljøet... har møtt ganske så spesielle mennesker med minst like merkelige og bastante meninger om "alle andre" og hvor feil de tar, innen for eksempel omplasseringsmiljøet på hundefronten. For å si det mildt :rolleyes:

Har man ikke penger til å kjøpe hund fullt ut, får man heller skaffe seg en blandingshund/omplasseringshund, som fremdeles kan komme mye rimeligere - og som dessuten er mye tryggere å ha enn en fôrhund med mange betingelser knyttet til. Og så får man sørge for at man har solid eiendomsrett til sin blandings/omplasseringshund også.

Det er det beste rådet, utover det å være enig i at det er mye rare folk der ute.

Alt det andre du kommer med, om hvor grusomme folk er i utstillingsmiljøet idag... vel, for å si det slik: I riktig gamle dager, da ulike hunderaser ble skapt, var man MYE grusommere. På gamlerasen avlet man for 150-200 år siden mye, og tok kål på alle hunder som ikke holdt mål både til bruk og utseendemessig. Det var mye mer bruk og kast i riktig gamle dager, da kun et fåtall hunder - de som tilhørte de rike som hadde råd til kjæledyr - fikk leve utover at det var bruk for dem og at de dugde. Nå får nesten for mange leve, fordi man ser på individets rett til å leve - også de som for eksempel ikke har beste gemytt eller beste helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

En kontrakt er en kontrakt ja. Og en (kommende)seriøs oppdretter som denne personen gir seg ut for å være, skal ikke utnytte uerfarne hunde-folk på den måten, og hente hunden når forvert har gjort den verste jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Jeg vet at venninna mi ikke lyver til meg, hn er ei voksen dame, og har virkelig gjort hva hun har kunnet for den hunden. Hun har stellet pelsen etter punkt og prikke, og har vært svært lærevillig. Hun har ikke bare brukt mye tid på denne hunden, men hun har også brukt mye penger. Hun er en svært organisert jente, og har hun et ansvar, som man har når man er forvert, så er hun en av de bedre.

Årsaken til at hunden ble hentet var: eier kunne ikke ha en forvert som sto for slike meninger hvor man hevdet at en "bastard" var en like god hund, og like mye verd som en registrert.

Jeg vet at dette er tilfelle, jeg har sett flere meldinger som er blitt sendt fra denne personen til min venninne. Først virket hun utrolig hyggelig, men etterhvert har hun bare blitt verre og verre. Ingen takk eller noe for alt venninna mi har gjort... råtten gjort, ingenting annet! Det verste er jo faktisk at venninne mi mister en hund hun har blitt veldig glad, og som juridisk sett er hennes, ifølge kontrakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, og jeg aner jo ikke om dette holder stikk i dette tilfellet, men jeg vet om oppdrettere som har fått litt hetta når de innser at valpekjøper/fôrvert er troendes til å sette valper på hunden de har fra oppdretteren... fordi de har hannhund hjemme og "de er jo så søte sammen og glad i hverandre".

Vet om et par oppdrettere som helst ikke selger til folk som har hund av motsatt kjønn allerede, fordi de har vært borti "å, det hadde vært så koselig om de har valper sammen", og oppdretter mener at dette er linjer som ikke bør kombineres - eller at hunden som er levert, ikke holder mål for å settes i avl. Eller kanskje at vedkommende ikke bør ha ansvaret for å få frem et kull uansett.

Dette kan jo forsåvidt gjelde et mulig blandingskull også. Husker en som bevisst laget en underlig blanding, fordi det så perfekt ut i vedkommendes hode - dog ikke andre steder, med sin renrasede import.

Eier du hund selv, kan du jo gjøre hva du vil - men jeg tror noen oppdrettere kanskje har motforestillinger mot slikt, eller frykter sitt rasemiljøs reaksjoner på hvem de har solgt til. Kanskje denne her er litt kaptein Vom, han som julte opp Knoll og Tott på forhånd fordi han mente at de sikkert kom til å gjøre noe galt?

Igjen... alt slikt løses enkelt og greit ved å eie hunden selv. Jeg håper venninnen din har lært, og at neste hund blir hennes egen - så hun slipper slike triste og høyst unødvendige erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...