Jump to content
Hundesonen.no

venninne mistet forhund, hvilke rettigheter har hun?


Hildestj

Recommended Posts

Posted

Venninna mi var forvert , en dvergschnauzer. Hun fikk valpen i november, og har siden da gjort sitt beste for å tilfredsstille eieren sine krav. Venninna mi har en uregistrert Jack Russel fra før av, og hadde ved en anledning skrevet i et forum på nett at hun mente uregistrerte, så vel som bastarder, var like gode hunder som registrerte og champions. At det var individet som var verdt noe, og ikke om dette individet gjorde de bra i ringen eller ikke. Plutselig kommer eier av hunden, og henter hunden, på grunnlag av de meningene min venninne sitter med. Hun kunne ikke ha en forvert med slike meninger, da hun fikk reaksjoner fra miljøet om at dette var HELT FORFERDELIG Å MENE. Jeg spør bare er det mulig? For det første er det ulovlig, da det foreligger en kontrakt. Men spørsmålet er vel hvor langt man kommer med en slik kontrakt.

Jeg skrev en lang mail hvor jeg sa akkurat hva jeg mente om både vedkommende og denne hundeklubben som hun, og andre bedrevitere sitter i styre i. Det er så ille hundemiljøet her, at folk får beskjed om å gå hjem og skyte den umulige hunden sin. Huff jeg begynner virkelig å bli lei av hele hundemiljøet, finnes det ingen normale mennesker i slike miljø? isåfall er det et fåtall.

Jeg forstår at man ikke skal avle på bastarder, og at man ikke skal avle på hunder man ikke kjenner linjene på, men å faktisk mene at en registrert hund er mer verdt enn andre hunder synes jeg blir helt bak mål.

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Posted
Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Signert. Og syntes det er helt på trynet det denne hundeeieren gjorde.

Posted

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

Posted

Det som er mest på trynet, er at folk faktisk skaffer seg hund på fôrvertavtaler som ikke holder mål - og lar seg bløffe til å gi fra seg hunden av ene årsaken eller andre. Trist hver gang, og så vet man aldri helt hva som var avtalen, hva oppdretter har for planer som kan bli forandret, om det er et menneske som faktisk holder avtaler, om det juridiske og så videre...

Å ha en hund i hus som man blir glad i, og at et annet menneske - altså oppdretter i dette tilfellet - skal ha eie- og disposisjonsrett over den.... vel, siden jeg fikk min første hund som niåring så har jeg aldri vært fristet. Her er hunden MIN, punktum.

Og det nettopp fordi det finnes like mange tullinger, så vel som like mange ulike meninger og synspunkter, i hundemiljøet som det finnes i resten av verden - med eller uten hund. I "vår verden" tror jeg neppe det begrenses til rasehundmiljøet... har møtt ganske så spesielle mennesker med minst like merkelige og bastante meninger om "alle andre" og hvor feil de tar, innen for eksempel omplasseringsmiljøet på hundefronten. For å si det mildt :rolleyes:

Har man ikke penger til å kjøpe hund fullt ut, får man heller skaffe seg en blandingshund/omplasseringshund, som fremdeles kan komme mye rimeligere - og som dessuten er mye tryggere å ha enn en fôrhund med mange betingelser knyttet til. Og så får man sørge for at man har solid eiendomsrett til sin blandings/omplasseringshund også.

Det er det beste rådet, utover det å være enig i at det er mye rare folk der ute.

Alt det andre du kommer med, om hvor grusomme folk er i utstillingsmiljøet idag... vel, for å si det slik: I riktig gamle dager, da ulike hunderaser ble skapt, var man MYE grusommere. På gamlerasen avlet man for 150-200 år siden mye, og tok kål på alle hunder som ikke holdt mål både til bruk og utseendemessig. Det var mye mer bruk og kast i riktig gamle dager, da kun et fåtall hunder - de som tilhørte de rike som hadde råd til kjæledyr - fikk leve utover at det var bruk for dem og at de dugde. Nå får nesten for mange leve, fordi man ser på individets rett til å leve - også de som for eksempel ikke har beste gemytt eller beste helse.

Posted
Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

En kontrakt er en kontrakt ja. Og en (kommende)seriøs oppdretter som denne personen gir seg ut for å være, skal ikke utnytte uerfarne hunde-folk på den måten, og hente hunden når forvert har gjort den verste jobben.

Posted

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Posted
Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Jeg vet at venninna mi ikke lyver til meg, hn er ei voksen dame, og har virkelig gjort hva hun har kunnet for den hunden. Hun har stellet pelsen etter punkt og prikke, og har vært svært lærevillig. Hun har ikke bare brukt mye tid på denne hunden, men hun har også brukt mye penger. Hun er en svært organisert jente, og har hun et ansvar, som man har når man er forvert, så er hun en av de bedre.

Årsaken til at hunden ble hentet var: eier kunne ikke ha en forvert som sto for slike meninger hvor man hevdet at en "bastard" var en like god hund, og like mye verd som en registrert.

Jeg vet at dette er tilfelle, jeg har sett flere meldinger som er blitt sendt fra denne personen til min venninne. Først virket hun utrolig hyggelig, men etterhvert har hun bare blitt verre og verre. Ingen takk eller noe for alt venninna mi har gjort... råtten gjort, ingenting annet! Det verste er jo faktisk at venninne mi mister en hund hun har blitt veldig glad, og som juridisk sett er hennes, ifølge kontrakten.

Posted

Hvis kontrakten holder vann så kan hun jo prøve Forliksrådet. Edit: da må hun selvfølgelig kunne dokumentere saken.

Selvfølgelig er det jo også slik at det finnes oppdrettere som ikke er rett navla. Det er mange rare dyr i skogen og de fleste andre steder.

Posted

Litt på siden, og jeg aner jo ikke om dette holder stikk i dette tilfellet, men jeg vet om oppdrettere som har fått litt hetta når de innser at valpekjøper/fôrvert er troendes til å sette valper på hunden de har fra oppdretteren... fordi de har hannhund hjemme og "de er jo så søte sammen og glad i hverandre".

Vet om et par oppdrettere som helst ikke selger til folk som har hund av motsatt kjønn allerede, fordi de har vært borti "å, det hadde vært så koselig om de har valper sammen", og oppdretter mener at dette er linjer som ikke bør kombineres - eller at hunden som er levert, ikke holder mål for å settes i avl. Eller kanskje at vedkommende ikke bør ha ansvaret for å få frem et kull uansett.

Dette kan jo forsåvidt gjelde et mulig blandingskull også. Husker en som bevisst laget en underlig blanding, fordi det så perfekt ut i vedkommendes hode - dog ikke andre steder, med sin renrasede import.

Eier du hund selv, kan du jo gjøre hva du vil - men jeg tror noen oppdrettere kanskje har motforestillinger mot slikt, eller frykter sitt rasemiljøs reaksjoner på hvem de har solgt til. Kanskje denne her er litt kaptein Vom, han som julte opp Knoll og Tott på forhånd fordi han mente at de sikkert kom til å gjøre noe galt?

Igjen... alt slikt løses enkelt og greit ved å eie hunden selv. Jeg håper venninnen din har lært, og at neste hund blir hennes egen - så hun slipper slike triste og høyst unødvendige erfaringer.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

Guest
This topic is now closed to further replies.
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...