Gå til innhold
Hundesonen.no

venninne mistet forhund, hvilke rettigheter har hun?


Hildestj

Recommended Posts

Venninna mi var forvert , en dvergschnauzer. Hun fikk valpen i november, og har siden da gjort sitt beste for å tilfredsstille eieren sine krav. Venninna mi har en uregistrert Jack Russel fra før av, og hadde ved en anledning skrevet i et forum på nett at hun mente uregistrerte, så vel som bastarder, var like gode hunder som registrerte og champions. At det var individet som var verdt noe, og ikke om dette individet gjorde de bra i ringen eller ikke. Plutselig kommer eier av hunden, og henter hunden, på grunnlag av de meningene min venninne sitter med. Hun kunne ikke ha en forvert med slike meninger, da hun fikk reaksjoner fra miljøet om at dette var HELT FORFERDELIG Å MENE. Jeg spør bare er det mulig? For det første er det ulovlig, da det foreligger en kontrakt. Men spørsmålet er vel hvor langt man kommer med en slik kontrakt.

Jeg skrev en lang mail hvor jeg sa akkurat hva jeg mente om både vedkommende og denne hundeklubben som hun, og andre bedrevitere sitter i styre i. Det er så ille hundemiljøet her, at folk får beskjed om å gå hjem og skyte den umulige hunden sin. Huff jeg begynner virkelig å bli lei av hele hundemiljøet, finnes det ingen normale mennesker i slike miljø? isåfall er det et fåtall.

Jeg forstår at man ikke skal avle på bastarder, og at man ikke skal avle på hunder man ikke kjenner linjene på, men å faktisk mene at en registrert hund er mer verdt enn andre hunder synes jeg blir helt bak mål.

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Signert. Og syntes det er helt på trynet det denne hundeeieren gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er mest på trynet, er at folk faktisk skaffer seg hund på fôrvertavtaler som ikke holder mål - og lar seg bløffe til å gi fra seg hunden av ene årsaken eller andre. Trist hver gang, og så vet man aldri helt hva som var avtalen, hva oppdretter har for planer som kan bli forandret, om det er et menneske som faktisk holder avtaler, om det juridiske og så videre...

Å ha en hund i hus som man blir glad i, og at et annet menneske - altså oppdretter i dette tilfellet - skal ha eie- og disposisjonsrett over den.... vel, siden jeg fikk min første hund som niåring så har jeg aldri vært fristet. Her er hunden MIN, punktum.

Og det nettopp fordi det finnes like mange tullinger, så vel som like mange ulike meninger og synspunkter, i hundemiljøet som det finnes i resten av verden - med eller uten hund. I "vår verden" tror jeg neppe det begrenses til rasehundmiljøet... har møtt ganske så spesielle mennesker med minst like merkelige og bastante meninger om "alle andre" og hvor feil de tar, innen for eksempel omplasseringsmiljøet på hundefronten. For å si det mildt :rolleyes:

Har man ikke penger til å kjøpe hund fullt ut, får man heller skaffe seg en blandingshund/omplasseringshund, som fremdeles kan komme mye rimeligere - og som dessuten er mye tryggere å ha enn en fôrhund med mange betingelser knyttet til. Og så får man sørge for at man har solid eiendomsrett til sin blandings/omplasseringshund også.

Det er det beste rådet, utover det å være enig i at det er mye rare folk der ute.

Alt det andre du kommer med, om hvor grusomme folk er i utstillingsmiljøet idag... vel, for å si det slik: I riktig gamle dager, da ulike hunderaser ble skapt, var man MYE grusommere. På gamlerasen avlet man for 150-200 år siden mye, og tok kål på alle hunder som ikke holdt mål både til bruk og utseendemessig. Det var mye mer bruk og kast i riktig gamle dager, da kun et fåtall hunder - de som tilhørte de rike som hadde råd til kjæledyr - fikk leve utover at det var bruk for dem og at de dugde. Nå får nesten for mange leve, fordi man ser på individets rett til å leve - også de som for eksempel ikke har beste gemytt eller beste helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

En kontrakt er en kontrakt ja. Og en (kommende)seriøs oppdretter som denne personen gir seg ut for å være, skal ikke utnytte uerfarne hunde-folk på den måten, og hente hunden når forvert har gjort den verste jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Jeg vet at venninna mi ikke lyver til meg, hn er ei voksen dame, og har virkelig gjort hva hun har kunnet for den hunden. Hun har stellet pelsen etter punkt og prikke, og har vært svært lærevillig. Hun har ikke bare brukt mye tid på denne hunden, men hun har også brukt mye penger. Hun er en svært organisert jente, og har hun et ansvar, som man har når man er forvert, så er hun en av de bedre.

Årsaken til at hunden ble hentet var: eier kunne ikke ha en forvert som sto for slike meninger hvor man hevdet at en "bastard" var en like god hund, og like mye verd som en registrert.

Jeg vet at dette er tilfelle, jeg har sett flere meldinger som er blitt sendt fra denne personen til min venninne. Først virket hun utrolig hyggelig, men etterhvert har hun bare blitt verre og verre. Ingen takk eller noe for alt venninna mi har gjort... råtten gjort, ingenting annet! Det verste er jo faktisk at venninne mi mister en hund hun har blitt veldig glad, og som juridisk sett er hennes, ifølge kontrakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, og jeg aner jo ikke om dette holder stikk i dette tilfellet, men jeg vet om oppdrettere som har fått litt hetta når de innser at valpekjøper/fôrvert er troendes til å sette valper på hunden de har fra oppdretteren... fordi de har hannhund hjemme og "de er jo så søte sammen og glad i hverandre".

Vet om et par oppdrettere som helst ikke selger til folk som har hund av motsatt kjønn allerede, fordi de har vært borti "å, det hadde vært så koselig om de har valper sammen", og oppdretter mener at dette er linjer som ikke bør kombineres - eller at hunden som er levert, ikke holder mål for å settes i avl. Eller kanskje at vedkommende ikke bør ha ansvaret for å få frem et kull uansett.

Dette kan jo forsåvidt gjelde et mulig blandingskull også. Husker en som bevisst laget en underlig blanding, fordi det så perfekt ut i vedkommendes hode - dog ikke andre steder, med sin renrasede import.

Eier du hund selv, kan du jo gjøre hva du vil - men jeg tror noen oppdrettere kanskje har motforestillinger mot slikt, eller frykter sitt rasemiljøs reaksjoner på hvem de har solgt til. Kanskje denne her er litt kaptein Vom, han som julte opp Knoll og Tott på forhånd fordi han mente at de sikkert kom til å gjøre noe galt?

Igjen... alt slikt løses enkelt og greit ved å eie hunden selv. Jeg håper venninnen din har lært, og at neste hund blir hennes egen - så hun slipper slike triste og høyst unødvendige erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...