Gå til innhold
Hundesonen.no

venninne mistet forhund, hvilke rettigheter har hun?


Hildestj

Recommended Posts

Venninna mi var forvert , en dvergschnauzer. Hun fikk valpen i november, og har siden da gjort sitt beste for å tilfredsstille eieren sine krav. Venninna mi har en uregistrert Jack Russel fra før av, og hadde ved en anledning skrevet i et forum på nett at hun mente uregistrerte, så vel som bastarder, var like gode hunder som registrerte og champions. At det var individet som var verdt noe, og ikke om dette individet gjorde de bra i ringen eller ikke. Plutselig kommer eier av hunden, og henter hunden, på grunnlag av de meningene min venninne sitter med. Hun kunne ikke ha en forvert med slike meninger, da hun fikk reaksjoner fra miljøet om at dette var HELT FORFERDELIG Å MENE. Jeg spør bare er det mulig? For det første er det ulovlig, da det foreligger en kontrakt. Men spørsmålet er vel hvor langt man kommer med en slik kontrakt.

Jeg skrev en lang mail hvor jeg sa akkurat hva jeg mente om både vedkommende og denne hundeklubben som hun, og andre bedrevitere sitter i styre i. Det er så ille hundemiljøet her, at folk får beskjed om å gå hjem og skyte den umulige hunden sin. Huff jeg begynner virkelig å bli lei av hele hundemiljøet, finnes det ingen normale mennesker i slike miljø? isåfall er det et fåtall.

Jeg forstår at man ikke skal avle på bastarder, og at man ikke skal avle på hunder man ikke kjenner linjene på, men å faktisk mene at en registrert hund er mer verdt enn andre hunder synes jeg blir helt bak mål.

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Signert. Og syntes det er helt på trynet det denne hundeeieren gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er mest på trynet, er at folk faktisk skaffer seg hund på fôrvertavtaler som ikke holder mål - og lar seg bløffe til å gi fra seg hunden av ene årsaken eller andre. Trist hver gang, og så vet man aldri helt hva som var avtalen, hva oppdretter har for planer som kan bli forandret, om det er et menneske som faktisk holder avtaler, om det juridiske og så videre...

Å ha en hund i hus som man blir glad i, og at et annet menneske - altså oppdretter i dette tilfellet - skal ha eie- og disposisjonsrett over den.... vel, siden jeg fikk min første hund som niåring så har jeg aldri vært fristet. Her er hunden MIN, punktum.

Og det nettopp fordi det finnes like mange tullinger, så vel som like mange ulike meninger og synspunkter, i hundemiljøet som det finnes i resten av verden - med eller uten hund. I "vår verden" tror jeg neppe det begrenses til rasehundmiljøet... har møtt ganske så spesielle mennesker med minst like merkelige og bastante meninger om "alle andre" og hvor feil de tar, innen for eksempel omplasseringsmiljøet på hundefronten. For å si det mildt :rolleyes:

Har man ikke penger til å kjøpe hund fullt ut, får man heller skaffe seg en blandingshund/omplasseringshund, som fremdeles kan komme mye rimeligere - og som dessuten er mye tryggere å ha enn en fôrhund med mange betingelser knyttet til. Og så får man sørge for at man har solid eiendomsrett til sin blandings/omplasseringshund også.

Det er det beste rådet, utover det å være enig i at det er mye rare folk der ute.

Alt det andre du kommer med, om hvor grusomme folk er i utstillingsmiljøet idag... vel, for å si det slik: I riktig gamle dager, da ulike hunderaser ble skapt, var man MYE grusommere. På gamlerasen avlet man for 150-200 år siden mye, og tok kål på alle hunder som ikke holdt mål både til bruk og utseendemessig. Det var mye mer bruk og kast i riktig gamle dager, da kun et fåtall hunder - de som tilhørte de rike som hadde råd til kjæledyr - fikk leve utover at det var bruk for dem og at de dugde. Nå får nesten for mange leve, fordi man ser på individets rett til å leve - også de som for eksempel ikke har beste gemytt eller beste helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

En kontrakt er en kontrakt ja. Og en (kommende)seriøs oppdretter som denne personen gir seg ut for å være, skal ikke utnytte uerfarne hunde-folk på den måten, og hente hunden når forvert har gjort den verste jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Jeg vet at venninna mi ikke lyver til meg, hn er ei voksen dame, og har virkelig gjort hva hun har kunnet for den hunden. Hun har stellet pelsen etter punkt og prikke, og har vært svært lærevillig. Hun har ikke bare brukt mye tid på denne hunden, men hun har også brukt mye penger. Hun er en svært organisert jente, og har hun et ansvar, som man har når man er forvert, så er hun en av de bedre.

Årsaken til at hunden ble hentet var: eier kunne ikke ha en forvert som sto for slike meninger hvor man hevdet at en "bastard" var en like god hund, og like mye verd som en registrert.

Jeg vet at dette er tilfelle, jeg har sett flere meldinger som er blitt sendt fra denne personen til min venninne. Først virket hun utrolig hyggelig, men etterhvert har hun bare blitt verre og verre. Ingen takk eller noe for alt venninna mi har gjort... råtten gjort, ingenting annet! Det verste er jo faktisk at venninne mi mister en hund hun har blitt veldig glad, og som juridisk sett er hennes, ifølge kontrakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, og jeg aner jo ikke om dette holder stikk i dette tilfellet, men jeg vet om oppdrettere som har fått litt hetta når de innser at valpekjøper/fôrvert er troendes til å sette valper på hunden de har fra oppdretteren... fordi de har hannhund hjemme og "de er jo så søte sammen og glad i hverandre".

Vet om et par oppdrettere som helst ikke selger til folk som har hund av motsatt kjønn allerede, fordi de har vært borti "å, det hadde vært så koselig om de har valper sammen", og oppdretter mener at dette er linjer som ikke bør kombineres - eller at hunden som er levert, ikke holder mål for å settes i avl. Eller kanskje at vedkommende ikke bør ha ansvaret for å få frem et kull uansett.

Dette kan jo forsåvidt gjelde et mulig blandingskull også. Husker en som bevisst laget en underlig blanding, fordi det så perfekt ut i vedkommendes hode - dog ikke andre steder, med sin renrasede import.

Eier du hund selv, kan du jo gjøre hva du vil - men jeg tror noen oppdrettere kanskje har motforestillinger mot slikt, eller frykter sitt rasemiljøs reaksjoner på hvem de har solgt til. Kanskje denne her er litt kaptein Vom, han som julte opp Knoll og Tott på forhånd fordi han mente at de sikkert kom til å gjøre noe galt?

Igjen... alt slikt løses enkelt og greit ved å eie hunden selv. Jeg håper venninnen din har lært, og at neste hund blir hennes egen - så hun slipper slike triste og høyst unødvendige erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...