Gå til innhold
Hundesonen.no

venninne mistet forhund, hvilke rettigheter har hun?


Hildestj

Recommended Posts

Skrevet

Venninna mi var forvert , en dvergschnauzer. Hun fikk valpen i november, og har siden da gjort sitt beste for å tilfredsstille eieren sine krav. Venninna mi har en uregistrert Jack Russel fra før av, og hadde ved en anledning skrevet i et forum på nett at hun mente uregistrerte, så vel som bastarder, var like gode hunder som registrerte og champions. At det var individet som var verdt noe, og ikke om dette individet gjorde de bra i ringen eller ikke. Plutselig kommer eier av hunden, og henter hunden, på grunnlag av de meningene min venninne sitter med. Hun kunne ikke ha en forvert med slike meninger, da hun fikk reaksjoner fra miljøet om at dette var HELT FORFERDELIG Å MENE. Jeg spør bare er det mulig? For det første er det ulovlig, da det foreligger en kontrakt. Men spørsmålet er vel hvor langt man kommer med en slik kontrakt.

Jeg skrev en lang mail hvor jeg sa akkurat hva jeg mente om både vedkommende og denne hundeklubben som hun, og andre bedrevitere sitter i styre i. Det er så ille hundemiljøet her, at folk får beskjed om å gå hjem og skyte den umulige hunden sin. Huff jeg begynner virkelig å bli lei av hele hundemiljøet, finnes det ingen normale mennesker i slike miljø? isåfall er det et fåtall.

Jeg forstår at man ikke skal avle på bastarder, og at man ikke skal avle på hunder man ikke kjenner linjene på, men å faktisk mene at en registrert hund er mer verdt enn andre hunder synes jeg blir helt bak mål.

Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Skrevet
Jeg ser en sånn mentalitet hos enkelte utstillingsfolk som er helt grusom. De kan alt, og vet hundens beste. Det er de som roper høyest om hvor sikker man må være før man anskaffer seg en hund, men jammen er det ikke slike folk som har den bruk og kast mentaliteten. Gjør ikke hunden det bra i ringen, er ikke hunden bra nok, settes den bort til andre. Dette er svært vanlig. I mine øyne er du ikke en hundevenn da, du er mest ute etter å hevde deg selv. Amen. Huff for et liv.

Signert. Og syntes det er helt på trynet det denne hundeeieren gjorde.

Skrevet

Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

Skrevet

Det som er mest på trynet, er at folk faktisk skaffer seg hund på fôrvertavtaler som ikke holder mål - og lar seg bløffe til å gi fra seg hunden av ene årsaken eller andre. Trist hver gang, og så vet man aldri helt hva som var avtalen, hva oppdretter har for planer som kan bli forandret, om det er et menneske som faktisk holder avtaler, om det juridiske og så videre...

Å ha en hund i hus som man blir glad i, og at et annet menneske - altså oppdretter i dette tilfellet - skal ha eie- og disposisjonsrett over den.... vel, siden jeg fikk min første hund som niåring så har jeg aldri vært fristet. Her er hunden MIN, punktum.

Og det nettopp fordi det finnes like mange tullinger, så vel som like mange ulike meninger og synspunkter, i hundemiljøet som det finnes i resten av verden - med eller uten hund. I "vår verden" tror jeg neppe det begrenses til rasehundmiljøet... har møtt ganske så spesielle mennesker med minst like merkelige og bastante meninger om "alle andre" og hvor feil de tar, innen for eksempel omplasseringsmiljøet på hundefronten. For å si det mildt :rolleyes:

Har man ikke penger til å kjøpe hund fullt ut, får man heller skaffe seg en blandingshund/omplasseringshund, som fremdeles kan komme mye rimeligere - og som dessuten er mye tryggere å ha enn en fôrhund med mange betingelser knyttet til. Og så får man sørge for at man har solid eiendomsrett til sin blandings/omplasseringshund også.

Det er det beste rådet, utover det å være enig i at det er mye rare folk der ute.

Alt det andre du kommer med, om hvor grusomme folk er i utstillingsmiljøet idag... vel, for å si det slik: I riktig gamle dager, da ulike hunderaser ble skapt, var man MYE grusommere. På gamlerasen avlet man for 150-200 år siden mye, og tok kål på alle hunder som ikke holdt mål både til bruk og utseendemessig. Det var mye mer bruk og kast i riktig gamle dager, da kun et fåtall hunder - de som tilhørte de rike som hadde råd til kjæledyr - fikk leve utover at det var bruk for dem og at de dugde. Nå får nesten for mange leve, fordi man ser på individets rett til å leve - også de som for eksempel ikke har beste gemytt eller beste helse.

Skrevet
Tja, nå finnes det vel to sider av de fleste saker, og jeg antar det er det i dette tilfellet også til en viss grad. Men en kontrakt en kontrakt selvfølgelig.

At oppdrettere omplasserer hunder de ikke kan bruke i avl er vel bare logisk. Det er jo slik at også oppdrettere har begrenset med tid og plass. Skal man da jobbe for å fremme rasen så må man jo bruke individer som egner seg for det.

En kontrakt er en kontrakt ja. Og en (kommende)seriøs oppdretter som denne personen gir seg ut for å være, skal ikke utnytte uerfarne hunde-folk på den måten, og hente hunden når forvert har gjort den verste jobben.

Skrevet

Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Skrevet
Vel, nå har jeg bare sett det du skriver her inne. Jeg antar at det er din venninne som har fortalt deg hvorfor oppdretter hentet hunden? At oppdretteren ikke har forklart seg for deg? Nå aner jeg ikke hvilken oppdretter dette er snakk om men jeg vet at det hender oppdrettere henter tilbake hunder pga forskjellige årsaker. Om jeg ikke hadde gjort godt nok pelsarbeid og en oppdretter derfor hadde hentet hunden så hadde jeg ikke fortalt videre at det var min egen feil at hunden ble hentet. Det hadde jeg vært for flau til og dermed funnet en annen årsak som jeg fortalte videre.

Jeg sier ikke at du eller venninna di lyver - jeg bare prøver å få fram at det alltid er mer enn en side av saken.

Ellers må jeg bare si meg enig i det Akela skriver. Sørg alltid for en vanntett kontrakt, eller aller helst: kjøp hunden.

Jeg vet at venninna mi ikke lyver til meg, hn er ei voksen dame, og har virkelig gjort hva hun har kunnet for den hunden. Hun har stellet pelsen etter punkt og prikke, og har vært svært lærevillig. Hun har ikke bare brukt mye tid på denne hunden, men hun har også brukt mye penger. Hun er en svært organisert jente, og har hun et ansvar, som man har når man er forvert, så er hun en av de bedre.

Årsaken til at hunden ble hentet var: eier kunne ikke ha en forvert som sto for slike meninger hvor man hevdet at en "bastard" var en like god hund, og like mye verd som en registrert.

Jeg vet at dette er tilfelle, jeg har sett flere meldinger som er blitt sendt fra denne personen til min venninne. Først virket hun utrolig hyggelig, men etterhvert har hun bare blitt verre og verre. Ingen takk eller noe for alt venninna mi har gjort... råtten gjort, ingenting annet! Det verste er jo faktisk at venninne mi mister en hund hun har blitt veldig glad, og som juridisk sett er hennes, ifølge kontrakten.

Skrevet

Hvis kontrakten holder vann så kan hun jo prøve Forliksrådet. Edit: da må hun selvfølgelig kunne dokumentere saken.

Selvfølgelig er det jo også slik at det finnes oppdrettere som ikke er rett navla. Det er mange rare dyr i skogen og de fleste andre steder.

Skrevet

Litt på siden, og jeg aner jo ikke om dette holder stikk i dette tilfellet, men jeg vet om oppdrettere som har fått litt hetta når de innser at valpekjøper/fôrvert er troendes til å sette valper på hunden de har fra oppdretteren... fordi de har hannhund hjemme og "de er jo så søte sammen og glad i hverandre".

Vet om et par oppdrettere som helst ikke selger til folk som har hund av motsatt kjønn allerede, fordi de har vært borti "å, det hadde vært så koselig om de har valper sammen", og oppdretter mener at dette er linjer som ikke bør kombineres - eller at hunden som er levert, ikke holder mål for å settes i avl. Eller kanskje at vedkommende ikke bør ha ansvaret for å få frem et kull uansett.

Dette kan jo forsåvidt gjelde et mulig blandingskull også. Husker en som bevisst laget en underlig blanding, fordi det så perfekt ut i vedkommendes hode - dog ikke andre steder, med sin renrasede import.

Eier du hund selv, kan du jo gjøre hva du vil - men jeg tror noen oppdrettere kanskje har motforestillinger mot slikt, eller frykter sitt rasemiljøs reaksjoner på hvem de har solgt til. Kanskje denne her er litt kaptein Vom, han som julte opp Knoll og Tott på forhånd fordi han mente at de sikkert kom til å gjøre noe galt?

Igjen... alt slikt løses enkelt og greit ved å eie hunden selv. Jeg håper venninnen din har lært, og at neste hund blir hennes egen - så hun slipper slike triste og høyst unødvendige erfaringer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...