Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


Synne N

Recommended Posts

Skrevet

Kali virker som hun er veldig uinteressert i apportbukken når det gjelder å plukke den opp, men hvis jeg hiver den så blir hun med en gang gira. Det eneste problemet er at hun tygger veldig på den. Spørsmålet mitt er da: burde jeg la henne få hente den når hun tygger slik at hun kan bygge opp interessen eller skal jeg bare prøve å trene videre sli vi har gjort før?

Jeg frykter at hun vil danne en uvane at det er greit å tygge på den. Jeg belønner henne ikke for det, men det blir en belønning i seg selv bare å få løpe med den.

Skrevet

Personlig hadde min hund aldri fått lov til å hente eller bære en apportbukk så lenge de tygger. Det er totalt uønsket her, og jeg er veldig nøye med det. Jeg ville jobba mer med det å holde fast skikkelig, og ikke latt henne hente den før hu har lært seg å holde den fast skikkelig.

Skrevet

Jeg tror ikke det er så god ide jeg heller egentlig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å øke interessen hennes. Jeg har prøvd ganske lenge nå med all slags godbiter og leke. Hun løfter den av og til, men det er bare hvis hun har ekstremt lyst på belønning, ikke fordi hun er noe særlig gira på den.

En apportbukk er av tre og brukes i bruks og lydighetskonkurranser :)

Du kan få kjøpt en i de fleste dyrebutikker og flere plasser på nettet.

feks her

http://www.hundeutstyr.no/butikken/apportbukk-p-106.html

Skrevet

Jeg belønnet selv om han tygde på apportbukken fordi jeg trengte å få opp motivason i øvelsen og la han føle at han fikk det til. Nå må det nevnes at jeg generelt ikke bryr meg om "små"feil og jeg har en hund som finner på noe annet om det blir for mye terping på "kjedelige" ting. Hadde jeg trent for konkuranse ville jeg ikke tillatt tygging.

EDIT: Du kan jo evt. belønne det for å få opp interesse, og så trene det bort, men det ser jeg ikke for meg blir noen enkel jobb.

Randi: En apportbukk er en gjenstad hunden henter, som oftest laget i tre, plas eller metall. Som regel formet med en stang og to klosser på endene. Altså en kloss på hver ende :)

Skrevet
Jeg tror ikke det er så god ide jeg heller egentlig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å øke interessen hennes. Jeg har prøvd ganske lenge nå med all slags godbiter og leke. Hun løfter den av og til, men det er bare hvis hun har ekstremt lyst på belønning, ikke fordi hun er noe særlig gira på den.

Hvordan har du trent det inn? Og hvordan er hu ang leker og godiser generelt? Bare litt interessert, eller generelt veldig gira på det?

Skrevet
Hvordan har du trent det inn? Og hvordan er hu ang leker og godiser generelt? Bare litt interessert, eller generelt veldig gira på det?

Jeg har trent det inn ved shaping. Hun fikk masse godbiter i begynnelsen bare for at hun luktet på det osv. Jeg har kun trent det inn med godbiter(hun er ikke så veldig matglad), men det er litt vanskelig å belønne med leke siden det tar så lang tid at hun mister konsentrasjonen. Hun liker drakamp og ball, og det litt av og på om hun vil ha godbit.

Skrevet
Jeg har trent det inn ved shaping. Hun fikk masse godbiter i begynnelsen bare for at hun luktet på det osv. Jeg har kun trent det inn med godbiter(hun er ikke så veldig matglad), men det er litt vanskelig å belønne med leke siden det tar så lang tid at hun mister konsentrasjonen. Hun liker drakamp og ball, og det litt av og på om hun vil ha godbit.

I mitt hode så skal det gjeveste være å levere apportbukken til meg. Ikke å løpe etter den. For farta inn teller også, om man skal plukke på detaljene.

Har du hatt apportbukken liggende på gulvet/bakken og jobba det derifra, eller holdt den?

Skrevet
I mitt hode så skal det gjeveste være å levere apportbukken til meg. Ikke å løpe etter den. For farta inn teller også, om man skal plukke på detaljene.

Har du hatt apportbukken liggende på gulvet/bakken og jobba det derifra, eller holdt den?

Jeg vil jo at det ska være det gjeveste, men problemet er jo ikke at hun ikke kommer inn med stor fart, men at hun tygger på den mens hun løper mot meg. Så jeg tror ikke det er hoved prioriteringen akkurat nå. Det beste hadde jo vært hvis hun ble motivert med en gang hun bare så apportbukken.

Jeg la den først på gulvet, men etterhvert som hun holdt den så hadde jeg den i hånden slik at jeg kunne dra i mot for å få henne til å holde bedre fast.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...