Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


Synne N

Recommended Posts

Skrevet

Kali virker som hun er veldig uinteressert i apportbukken når det gjelder å plukke den opp, men hvis jeg hiver den så blir hun med en gang gira. Det eneste problemet er at hun tygger veldig på den. Spørsmålet mitt er da: burde jeg la henne få hente den når hun tygger slik at hun kan bygge opp interessen eller skal jeg bare prøve å trene videre sli vi har gjort før?

Jeg frykter at hun vil danne en uvane at det er greit å tygge på den. Jeg belønner henne ikke for det, men det blir en belønning i seg selv bare å få løpe med den.

Skrevet

Personlig hadde min hund aldri fått lov til å hente eller bære en apportbukk så lenge de tygger. Det er totalt uønsket her, og jeg er veldig nøye med det. Jeg ville jobba mer med det å holde fast skikkelig, og ikke latt henne hente den før hu har lært seg å holde den fast skikkelig.

Skrevet

Jeg tror ikke det er så god ide jeg heller egentlig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å øke interessen hennes. Jeg har prøvd ganske lenge nå med all slags godbiter og leke. Hun løfter den av og til, men det er bare hvis hun har ekstremt lyst på belønning, ikke fordi hun er noe særlig gira på den.

En apportbukk er av tre og brukes i bruks og lydighetskonkurranser :)

Du kan få kjøpt en i de fleste dyrebutikker og flere plasser på nettet.

feks her

http://www.hundeutstyr.no/butikken/apportbukk-p-106.html

Skrevet

Jeg belønnet selv om han tygde på apportbukken fordi jeg trengte å få opp motivason i øvelsen og la han føle at han fikk det til. Nå må det nevnes at jeg generelt ikke bryr meg om "små"feil og jeg har en hund som finner på noe annet om det blir for mye terping på "kjedelige" ting. Hadde jeg trent for konkuranse ville jeg ikke tillatt tygging.

EDIT: Du kan jo evt. belønne det for å få opp interesse, og så trene det bort, men det ser jeg ikke for meg blir noen enkel jobb.

Randi: En apportbukk er en gjenstad hunden henter, som oftest laget i tre, plas eller metall. Som regel formet med en stang og to klosser på endene. Altså en kloss på hver ende :)

Skrevet
Jeg tror ikke det er så god ide jeg heller egentlig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å øke interessen hennes. Jeg har prøvd ganske lenge nå med all slags godbiter og leke. Hun løfter den av og til, men det er bare hvis hun har ekstremt lyst på belønning, ikke fordi hun er noe særlig gira på den.

Hvordan har du trent det inn? Og hvordan er hu ang leker og godiser generelt? Bare litt interessert, eller generelt veldig gira på det?

Skrevet
Hvordan har du trent det inn? Og hvordan er hu ang leker og godiser generelt? Bare litt interessert, eller generelt veldig gira på det?

Jeg har trent det inn ved shaping. Hun fikk masse godbiter i begynnelsen bare for at hun luktet på det osv. Jeg har kun trent det inn med godbiter(hun er ikke så veldig matglad), men det er litt vanskelig å belønne med leke siden det tar så lang tid at hun mister konsentrasjonen. Hun liker drakamp og ball, og det litt av og på om hun vil ha godbit.

Skrevet
Jeg har trent det inn ved shaping. Hun fikk masse godbiter i begynnelsen bare for at hun luktet på det osv. Jeg har kun trent det inn med godbiter(hun er ikke så veldig matglad), men det er litt vanskelig å belønne med leke siden det tar så lang tid at hun mister konsentrasjonen. Hun liker drakamp og ball, og det litt av og på om hun vil ha godbit.

I mitt hode så skal det gjeveste være å levere apportbukken til meg. Ikke å løpe etter den. For farta inn teller også, om man skal plukke på detaljene.

Har du hatt apportbukken liggende på gulvet/bakken og jobba det derifra, eller holdt den?

Skrevet
I mitt hode så skal det gjeveste være å levere apportbukken til meg. Ikke å løpe etter den. For farta inn teller også, om man skal plukke på detaljene.

Har du hatt apportbukken liggende på gulvet/bakken og jobba det derifra, eller holdt den?

Jeg vil jo at det ska være det gjeveste, men problemet er jo ikke at hun ikke kommer inn med stor fart, men at hun tygger på den mens hun løper mot meg. Så jeg tror ikke det er hoved prioriteringen akkurat nå. Det beste hadde jo vært hvis hun ble motivert med en gang hun bare så apportbukken.

Jeg la den først på gulvet, men etterhvert som hun holdt den så hadde jeg den i hånden slik at jeg kunne dra i mot for å få henne til å holde bedre fast.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...