Jump to content
Hundesonen.no

Apport


Synne N

Recommended Posts

Kali virker som hun er veldig uinteressert i apportbukken når det gjelder å plukke den opp, men hvis jeg hiver den så blir hun med en gang gira. Det eneste problemet er at hun tygger veldig på den. Spørsmålet mitt er da: burde jeg la henne få hente den når hun tygger slik at hun kan bygge opp interessen eller skal jeg bare prøve å trene videre sli vi har gjort før?

Jeg frykter at hun vil danne en uvane at det er greit å tygge på den. Jeg belønner henne ikke for det, men det blir en belønning i seg selv bare å få løpe med den.

Link to comment
Share on other sites

Personlig hadde min hund aldri fått lov til å hente eller bære en apportbukk så lenge de tygger. Det er totalt uønsket her, og jeg er veldig nøye med det. Jeg ville jobba mer med det å holde fast skikkelig, og ikke latt henne hente den før hu har lært seg å holde den fast skikkelig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke det er så god ide jeg heller egentlig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å øke interessen hennes. Jeg har prøvd ganske lenge nå med all slags godbiter og leke. Hun løfter den av og til, men det er bare hvis hun har ekstremt lyst på belønning, ikke fordi hun er noe særlig gira på den.

En apportbukk er av tre og brukes i bruks og lydighetskonkurranser :)

Du kan få kjøpt en i de fleste dyrebutikker og flere plasser på nettet.

feks her

http://www.hundeutstyr.no/butikken/apportbukk-p-106.html

Link to comment
Share on other sites

Jeg belønnet selv om han tygde på apportbukken fordi jeg trengte å få opp motivason i øvelsen og la han føle at han fikk det til. Nå må det nevnes at jeg generelt ikke bryr meg om "små"feil og jeg har en hund som finner på noe annet om det blir for mye terping på "kjedelige" ting. Hadde jeg trent for konkuranse ville jeg ikke tillatt tygging.

EDIT: Du kan jo evt. belønne det for å få opp interesse, og så trene det bort, men det ser jeg ikke for meg blir noen enkel jobb.

Randi: En apportbukk er en gjenstad hunden henter, som oftest laget i tre, plas eller metall. Som regel formet med en stang og to klosser på endene. Altså en kloss på hver ende :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke det er så god ide jeg heller egentlig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å øke interessen hennes. Jeg har prøvd ganske lenge nå med all slags godbiter og leke. Hun løfter den av og til, men det er bare hvis hun har ekstremt lyst på belønning, ikke fordi hun er noe særlig gira på den.

Hvordan har du trent det inn? Og hvordan er hu ang leker og godiser generelt? Bare litt interessert, eller generelt veldig gira på det?

Link to comment
Share on other sites

Hvordan har du trent det inn? Og hvordan er hu ang leker og godiser generelt? Bare litt interessert, eller generelt veldig gira på det?

Jeg har trent det inn ved shaping. Hun fikk masse godbiter i begynnelsen bare for at hun luktet på det osv. Jeg har kun trent det inn med godbiter(hun er ikke så veldig matglad), men det er litt vanskelig å belønne med leke siden det tar så lang tid at hun mister konsentrasjonen. Hun liker drakamp og ball, og det litt av og på om hun vil ha godbit.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har trent det inn ved shaping. Hun fikk masse godbiter i begynnelsen bare for at hun luktet på det osv. Jeg har kun trent det inn med godbiter(hun er ikke så veldig matglad), men det er litt vanskelig å belønne med leke siden det tar så lang tid at hun mister konsentrasjonen. Hun liker drakamp og ball, og det litt av og på om hun vil ha godbit.

I mitt hode så skal det gjeveste være å levere apportbukken til meg. Ikke å løpe etter den. For farta inn teller også, om man skal plukke på detaljene.

Har du hatt apportbukken liggende på gulvet/bakken og jobba det derifra, eller holdt den?

Link to comment
Share on other sites

I mitt hode så skal det gjeveste være å levere apportbukken til meg. Ikke å løpe etter den. For farta inn teller også, om man skal plukke på detaljene.

Har du hatt apportbukken liggende på gulvet/bakken og jobba det derifra, eller holdt den?

Jeg vil jo at det ska være det gjeveste, men problemet er jo ikke at hun ikke kommer inn med stor fart, men at hun tygger på den mens hun løper mot meg. Så jeg tror ikke det er hoved prioriteringen akkurat nå. Det beste hadde jo vært hvis hun ble motivert med en gang hun bare så apportbukken.

Jeg la den først på gulvet, men etterhvert som hun holdt den så hadde jeg den i hånden slik at jeg kunne dra i mot for å få henne til å holde bedre fast.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...