Gå til innhold
Hundesonen.no

Eiesyk på "ulovlige" leker...


Kiera

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har en aldeles nydelig valp (7 mnd) som har i den siste tiden begynt med å vise tenner og knurre når vi prøver å ta fra den ting den vet veldig godt den ikke har lov til å ha! Hun er rett og slett eiesyk av og til... Hun gjør aldri dette med egne leker eller mat. Kun gjenstander hun vet hun ikke har lov til å ha i munnen!

F.eks: Hunden tar bamsen til datteren min. Hunden vet VELDIG godt at dette ikke er lov. Hun bøyer seg ned ber den slippe og vil ta den fra bikkja. Hunden både knurrer og flekker tenner. I går så gikk det faktisk så langt at den nærmest bet etter datteren min, samtidig som den bjeffa HØYT og tydelig. En ganske skremmende opplevelse for henne.

Dette er den første hunden vi har og vi er nå i tvil om hvordan man skal gå frem med dette. Håper derfor at noen har hatt en lignende episode eller at noen snille sjeler har noen gode tips til oss!

Kiera

Skrevet

det var jo ingen heldig utvikling.

har dere prøvd med å bytte til deg den bamsen istede for å ta den rett fra henne?

gi henne noe som er hennes i bytte mot bamsen så slipper hun følelsen av at du tar fra henne.

om min hund har knurret og flekket tenner hadde jeg nok blitt temmelig streng gitt. det er ikke god adferd.

håper du får masse tpis og råd.

Skrevet

Alle hvalper begynner før eller siden å teste litt... tja, kall det grenser eller kall det hva du vil, men se hvor langt de kan gå. Det er en naturlig greie. Ser det mellom alle hundene vi har hatt her, i varierende grad ut fra rase - hvordan det blir veldig stas å "vokte" ting mot den eldre hunden.

Mellom hunder er det lov - der rår bytterespekt; altså at "finner'n er vinner'n". Tar lille hvalpen det gjeve beinet, så skal ikke en korrekt eldre hund ta fra den beinet. Naturen har innrettet det slik, for at de også de unge, ranglave hundene skal få overleve - og så har hundene våre det med seg i varierende grad.

Det jeg har opplevd med mine hunder, er at hvalper som "vil" litt mer, gjerne strekker disse grensene - de er interessert i få tak i gjenstanden for å kunne markere seg litt overfor den voksne hunden, som del av spillet dem i mellom. Den voksne hunden er klar over spillereglene, og kan enten være med litt - eller gå sin vei.

Men det er altså HUNDER i mellom....

Utfordringen blir å få en valp som har dette i seg, til å innse at slik gjør man ikke overfor MENNESKENE sine. Det er det DERE som må lære den...

Antagelig har en aleneboende valp samme trangen til å utforske og prøve seg frem, det er naturlig og ikke noe "galt". Og den har bare dere å gjøre det med! Derfor tar den nok disse gjenstandene som du sier den "vet" ikke er lov å ta, da skjer det noe - da får den utløp for noe, og de er nok veldig fristende også, siden det er DERES gjenstander som dere later til å være veldig opptatt av.

Jeg vil tippe at der det har gått galt, er måten dere har reagert på - at dere blir litt irritert/oppgitt/intense, og dermed blir hvalpen litt utrygg på toppen. Ikke sant... den "leker leken", dere følger ikke spillereglene dens, og den skjønner ikke deres menneske-spilleregler for det har dere ikke helt klart å lære den så den faktisk FORSTÅR forskjellene. For et eller annet sted HAR dere faktisk ikke lært den hva som er DERES spilleregler, derfor blir den utrygg og går i forsvar.

Jeg vil kanskje også tippe at dere har vært litt treige med å gjøre noe med dette. En måte hadde vært å sikre at lille hvalpen, fra den var helt liten, rett og slett ikke hadde tilgang til alle deres ting - "hvalpesikring" av hus innebærer å fjerne det meste. Når den skulle komme over noe, og man bare tar det vekk uten dikkedarer og uten å si hverken nei eller fy - og istedet gir hvalpen noe annet som er lov, og så gjør stas på det (gjør hvalpens EGNE leker veldig attraktive); da legger man et godt grunnlag.

Det samme gjør det å tidlig lære inn "slipp"-kommando som noe POSITIVT - noe som betyr at det kommer noe enda bedre! Istedenfor at det blir "slipp den, den er min, du er slem". Da gir man hvalpen faktisk en respons, og for noen hvalper er respons bedre enn at "ingen leker med meg".

Nå har dere kommet litt forbi der, men dere får tenke på det som nyinnlæring. Start med å bytte, jobb mye med at datteren din skjønner at HUN ikke må være streng - hun skal bare surfe på det som dere voksne klarer å lære hvalpen. Dere må også lære henne hvordan hun skal avlede hvalpen, kanskje ta frem en annen gjenstand og kaste den - så hvalpen slipper hennes bamse eller hva det er. Til ting blir bedre. Fordi nå har dere kanskje starten på et problem, og det må ikke en lita jente jobbe med - da må dere voksne jobbe med det.

Men uansett - bli ikke SINTE. Dere har på en måte skapt problemet, dette er antagelig en normal valp som bare er rådvill, men helt klart kan det ikke fortsette sånn. Men jo sintere eller mer irritert dere blir, jo verre. Ja, dere skal gjøre noe, men gjør det positivt - og gjør det raskt, effektivt (som bare å ta fra hvalpen gjenstanden uten dikkedar) og blidt. Når hvalper her begynner å "ordne litt", så rydder jeg opp i det - men med beherskelse og ro og kanskje litt "blid" (sånn "slutt å tulle, gutten min").

Mine hunder kan knurre og brøle og ordne over gjenstander seg i mellom så det høres ut som en blanding mellom okse og fresende katt og et mafiaoppgjør... men når jeg stikker hånden inn og sier "nå er den min", så ser de hyggelig på meg og lar meg ta det, eller jeg lar dem fortsette sin "lek" om en gjenstand. De har lært å stokke begrepene. Men det er ikke lett når man er ny som hundeeier! Det er bra du ber om hjelp :)

Dette blir selvsagt veldig generelt skrevet, siden du ikke skriver noe om rase eller noe, og uten å ha sett dere... Mitt råd er at du melder deg på et godt kurs, der man har trygge og positive metoder, og der noen kan SE dere. For all del - ikke la noen kjekkaser av noen instruktører få dere til å tro at "hvalpen deres er tøff" eller så... slik atferd er en utrygghet, som dels er skapt av dere, og da gjelder det å gi trygghet og gode rammer.

Det finnes også gode bøker, som Åsa Ahlboms "Fra valp til voksen hund", som du kan bestille på Canis.no (http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=700) eller fra andre nettsteder (som Bokkilden, http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...duktId=1546225).

Jeg synes hun skriver veldig oversiktlig og greit og forståelig, du kan se et par utdrag fra boken her:

http://www.ahlbom.net/hundbok/index/index.htm

Jeg ser den står som utsolgt, men kanskje du kan kjøpe den på svensk?

Lykke til iallfall.

Skrevet

En grunnleggende ting å gjøre for å forebygge at datteren deres skal bli bitt; ikke la henne få prøve å ta fra hunden leker, selv ikke hennes egne. Det er din oppgave. Lær heller datteren din å komme til deg og sladre på hunden, så ordner du opp i stedet.

Byttetrening er en fin ting; tren på å bytte leker med hunden, gi den deilige godbiter (pølse, karbonade, ost osv) for å bytte, eller sin egen leke eller tyggebein. Når dere da står oppi en litt ekkel situasjon, har dere allerede trent på det, og forhåpentligvis går det greit da også. Aldri jag etter hunden når den har noe; da vil den lære seg å stikke av med det. Belønn den heller for å komme til dere med det, selv om det er en såkalt "ulovlig" leke. Fortsetter dere som nå og tvinger hunden til å gi fra seg leken den har funnet (som den tydeligvis IKKE vet at er ulovlig!! siden den fortsetter å ta den, mener jeg), så kommer dere antageligvis til å få et saftig problem etterhvert..

Skrevet

Tusen hjertelig takk for utfyllende svar...

"Bytteleken" er allerede i gang og alle har fått beskjed om at de IKKE skal være strenge eller reagere negativt på at hunden tar "ulovlige ting". Det har funka greit i kveld. Håper at vi skal klare å snu denne trenden, for det er jo så kjedelig å vite at vi kanskje er årsaken til at hun reagerer slik hun har gjort. Det dere skriver høres utrolig fornuftig ut og jeg skjønner nå at dette er måten å løse en del andre innkjøringsproblemer som vi har.

Hunden vår liker nemlig å vise hvor utrolig glad hun er når det kommer besøk. Hun hopper på glassdøra som skiller mellom stue og gang. Kommer seg som regel ut før noen har rukket å reise seg og hopper over den som måtte komme inn døra. Hun gjør dem ikke noe vondt, men det er jo ikke så gøy at hunden ikke klarer å beherske seg. Antar at vi kan gå frem på samme måte her med godbiter for å roe henne og få henne til å sitte. Hun er nemlig veldig flink til å vente osv. når vi setter godis foran nesa hennes.

Tusen takk igjen for mange gode råd.

Kiera

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...