Gå til innhold
Hundesonen.no

Eiesyk på "ulovlige" leker...


Kiera

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har en aldeles nydelig valp (7 mnd) som har i den siste tiden begynt med å vise tenner og knurre når vi prøver å ta fra den ting den vet veldig godt den ikke har lov til å ha! Hun er rett og slett eiesyk av og til... Hun gjør aldri dette med egne leker eller mat. Kun gjenstander hun vet hun ikke har lov til å ha i munnen!

F.eks: Hunden tar bamsen til datteren min. Hunden vet VELDIG godt at dette ikke er lov. Hun bøyer seg ned ber den slippe og vil ta den fra bikkja. Hunden både knurrer og flekker tenner. I går så gikk det faktisk så langt at den nærmest bet etter datteren min, samtidig som den bjeffa HØYT og tydelig. En ganske skremmende opplevelse for henne.

Dette er den første hunden vi har og vi er nå i tvil om hvordan man skal gå frem med dette. Håper derfor at noen har hatt en lignende episode eller at noen snille sjeler har noen gode tips til oss!

Kiera

Skrevet

det var jo ingen heldig utvikling.

har dere prøvd med å bytte til deg den bamsen istede for å ta den rett fra henne?

gi henne noe som er hennes i bytte mot bamsen så slipper hun følelsen av at du tar fra henne.

om min hund har knurret og flekket tenner hadde jeg nok blitt temmelig streng gitt. det er ikke god adferd.

håper du får masse tpis og råd.

Skrevet

Alle hvalper begynner før eller siden å teste litt... tja, kall det grenser eller kall det hva du vil, men se hvor langt de kan gå. Det er en naturlig greie. Ser det mellom alle hundene vi har hatt her, i varierende grad ut fra rase - hvordan det blir veldig stas å "vokte" ting mot den eldre hunden.

Mellom hunder er det lov - der rår bytterespekt; altså at "finner'n er vinner'n". Tar lille hvalpen det gjeve beinet, så skal ikke en korrekt eldre hund ta fra den beinet. Naturen har innrettet det slik, for at de også de unge, ranglave hundene skal få overleve - og så har hundene våre det med seg i varierende grad.

Det jeg har opplevd med mine hunder, er at hvalper som "vil" litt mer, gjerne strekker disse grensene - de er interessert i få tak i gjenstanden for å kunne markere seg litt overfor den voksne hunden, som del av spillet dem i mellom. Den voksne hunden er klar over spillereglene, og kan enten være med litt - eller gå sin vei.

Men det er altså HUNDER i mellom....

Utfordringen blir å få en valp som har dette i seg, til å innse at slik gjør man ikke overfor MENNESKENE sine. Det er det DERE som må lære den...

Antagelig har en aleneboende valp samme trangen til å utforske og prøve seg frem, det er naturlig og ikke noe "galt". Og den har bare dere å gjøre det med! Derfor tar den nok disse gjenstandene som du sier den "vet" ikke er lov å ta, da skjer det noe - da får den utløp for noe, og de er nok veldig fristende også, siden det er DERES gjenstander som dere later til å være veldig opptatt av.

Jeg vil tippe at der det har gått galt, er måten dere har reagert på - at dere blir litt irritert/oppgitt/intense, og dermed blir hvalpen litt utrygg på toppen. Ikke sant... den "leker leken", dere følger ikke spillereglene dens, og den skjønner ikke deres menneske-spilleregler for det har dere ikke helt klart å lære den så den faktisk FORSTÅR forskjellene. For et eller annet sted HAR dere faktisk ikke lært den hva som er DERES spilleregler, derfor blir den utrygg og går i forsvar.

Jeg vil kanskje også tippe at dere har vært litt treige med å gjøre noe med dette. En måte hadde vært å sikre at lille hvalpen, fra den var helt liten, rett og slett ikke hadde tilgang til alle deres ting - "hvalpesikring" av hus innebærer å fjerne det meste. Når den skulle komme over noe, og man bare tar det vekk uten dikkedarer og uten å si hverken nei eller fy - og istedet gir hvalpen noe annet som er lov, og så gjør stas på det (gjør hvalpens EGNE leker veldig attraktive); da legger man et godt grunnlag.

Det samme gjør det å tidlig lære inn "slipp"-kommando som noe POSITIVT - noe som betyr at det kommer noe enda bedre! Istedenfor at det blir "slipp den, den er min, du er slem". Da gir man hvalpen faktisk en respons, og for noen hvalper er respons bedre enn at "ingen leker med meg".

Nå har dere kommet litt forbi der, men dere får tenke på det som nyinnlæring. Start med å bytte, jobb mye med at datteren din skjønner at HUN ikke må være streng - hun skal bare surfe på det som dere voksne klarer å lære hvalpen. Dere må også lære henne hvordan hun skal avlede hvalpen, kanskje ta frem en annen gjenstand og kaste den - så hvalpen slipper hennes bamse eller hva det er. Til ting blir bedre. Fordi nå har dere kanskje starten på et problem, og det må ikke en lita jente jobbe med - da må dere voksne jobbe med det.

Men uansett - bli ikke SINTE. Dere har på en måte skapt problemet, dette er antagelig en normal valp som bare er rådvill, men helt klart kan det ikke fortsette sånn. Men jo sintere eller mer irritert dere blir, jo verre. Ja, dere skal gjøre noe, men gjør det positivt - og gjør det raskt, effektivt (som bare å ta fra hvalpen gjenstanden uten dikkedar) og blidt. Når hvalper her begynner å "ordne litt", så rydder jeg opp i det - men med beherskelse og ro og kanskje litt "blid" (sånn "slutt å tulle, gutten min").

Mine hunder kan knurre og brøle og ordne over gjenstander seg i mellom så det høres ut som en blanding mellom okse og fresende katt og et mafiaoppgjør... men når jeg stikker hånden inn og sier "nå er den min", så ser de hyggelig på meg og lar meg ta det, eller jeg lar dem fortsette sin "lek" om en gjenstand. De har lært å stokke begrepene. Men det er ikke lett når man er ny som hundeeier! Det er bra du ber om hjelp :)

Dette blir selvsagt veldig generelt skrevet, siden du ikke skriver noe om rase eller noe, og uten å ha sett dere... Mitt råd er at du melder deg på et godt kurs, der man har trygge og positive metoder, og der noen kan SE dere. For all del - ikke la noen kjekkaser av noen instruktører få dere til å tro at "hvalpen deres er tøff" eller så... slik atferd er en utrygghet, som dels er skapt av dere, og da gjelder det å gi trygghet og gode rammer.

Det finnes også gode bøker, som Åsa Ahlboms "Fra valp til voksen hund", som du kan bestille på Canis.no (http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=700) eller fra andre nettsteder (som Bokkilden, http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...duktId=1546225).

Jeg synes hun skriver veldig oversiktlig og greit og forståelig, du kan se et par utdrag fra boken her:

http://www.ahlbom.net/hundbok/index/index.htm

Jeg ser den står som utsolgt, men kanskje du kan kjøpe den på svensk?

Lykke til iallfall.

Skrevet

En grunnleggende ting å gjøre for å forebygge at datteren deres skal bli bitt; ikke la henne få prøve å ta fra hunden leker, selv ikke hennes egne. Det er din oppgave. Lær heller datteren din å komme til deg og sladre på hunden, så ordner du opp i stedet.

Byttetrening er en fin ting; tren på å bytte leker med hunden, gi den deilige godbiter (pølse, karbonade, ost osv) for å bytte, eller sin egen leke eller tyggebein. Når dere da står oppi en litt ekkel situasjon, har dere allerede trent på det, og forhåpentligvis går det greit da også. Aldri jag etter hunden når den har noe; da vil den lære seg å stikke av med det. Belønn den heller for å komme til dere med det, selv om det er en såkalt "ulovlig" leke. Fortsetter dere som nå og tvinger hunden til å gi fra seg leken den har funnet (som den tydeligvis IKKE vet at er ulovlig!! siden den fortsetter å ta den, mener jeg), så kommer dere antageligvis til å få et saftig problem etterhvert..

Skrevet

Tusen hjertelig takk for utfyllende svar...

"Bytteleken" er allerede i gang og alle har fått beskjed om at de IKKE skal være strenge eller reagere negativt på at hunden tar "ulovlige ting". Det har funka greit i kveld. Håper at vi skal klare å snu denne trenden, for det er jo så kjedelig å vite at vi kanskje er årsaken til at hun reagerer slik hun har gjort. Det dere skriver høres utrolig fornuftig ut og jeg skjønner nå at dette er måten å løse en del andre innkjøringsproblemer som vi har.

Hunden vår liker nemlig å vise hvor utrolig glad hun er når det kommer besøk. Hun hopper på glassdøra som skiller mellom stue og gang. Kommer seg som regel ut før noen har rukket å reise seg og hopper over den som måtte komme inn døra. Hun gjør dem ikke noe vondt, men det er jo ikke så gøy at hunden ikke klarer å beherske seg. Antar at vi kan gå frem på samme måte her med godbiter for å roe henne og få henne til å sitte. Hun er nemlig veldig flink til å vente osv. når vi setter godis foran nesa hennes.

Tusen takk igjen for mange gode råd.

Kiera

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...