Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble nektet å kjøpe valp pga at hun var lesbisk


Fillerya

Recommended Posts

Oppdretteren må jo ha vært fullstendig "tjukk i hue" for å ha innrømmet noe slikt (uansett hva den selv syntes)...

Men det kostet han/henne endel ti-tusen'er å gjøre det, så vedkommende har vel kanskje fått som fortjent, da. Lurer på om det har gitt noen etter-reaksjoner fra SKK etterpå...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dum kenneleier som SA rett ut hva det var. Det gjelder å pakke det inn, er det så?

En bekjent avverget å selge en valp til et par da hun møtte begge to "live" - men han sa da ikke rett ut at "mannen din er usympatisk og virker ufølsom", men fant en måte å komme seg rundt det - og fremdeles ikke la paret få en valp med seg. Etter å ha sett hvordan de håndterte de voksne hundene såvel som valpene hjalp ikke førsteinntrykket fra diverse telefonsamtaler <_<

Det er mange fordommer der ute, og sånn er det bare. Men det hjelper vel neppe på folk som kenneleieren sine oppfatninger, når det lesbiske paret går til sak for å "få retta si"? Ja, noen vil kanskje lære seg å ti mer stille, men det endrer jo ikke grunnholdningene - det som sitter inni.

Oppdrettere er vel en stand like variert som den norske befolkning, og når man møter "Stutum-utgaven" så mener jeg personlig at det beste er å gå videre. Jeg synes man nokså raskt "kjenner lusa på gangen"... selv etter en telefonsamtale, og er det ikke helt riktig så prøver jeg heller å lete et annet sted, som valpekjøper altså. Har truffet nokså "underjordiske" oppdrettere gjennom årene, og har vel ikke hatt den største lysten til å ha hund derfra - så da er det jo jeg som "diskriminerer" og ikke vil ha hund fra et sted der møkka ligger i lag fordi oppdretter ikke evner normalt renhold i sin egen heim.

Hvem skal ha "rett" til å kjøpe en valp? Og hvis man nektes å kjøpe valp når oppdretteren ser en i levende live, selv om vedkommende ikke sier noe, kan man da gjøre noe?

Vi har jo diskutert her inne før om ikke-etnisk norske valpekjøpere, såvel som ulike forventninger til oppdrettere. I motsetning til en vanlig "butikk" så har vel ikke oppdrettere "plikt" til å selge til noen som helst? Så hva skal SKK gjøre? Jeg holdt på ikke å få kjøpe valp fordi jeg jobbet, skal jeg føle meg diskriminert som yrkeskvinne av et gammeldags syn på kvinnerollen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det var HELT PÅ SIN PLASS at oppdretter ble satt på plass med bøter. menneskers legning har INGETING med om mann er en god hunde eier eller ikke.

fordomsfulle og idiotiske menneske!!!

dessuten blir det feil å sammenligne seksuell legning og karriere...eller?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter sa en gang at et homofilt par hadde spurt "får vi kjøpe hund av deg?" Fordi de hadde blitt avvist et annet sted.

Skulle jeg valgt tror jeg homofile/lesbiske par hadde stått på drømmelista av valpekjøpere, de fleste behandler jo hundene som sine egne barn (det gjør andre også for den saks skyld ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...