Gå til innhold
Hundesonen.no

14 uker gammel og markerer?


Lemen

Recommended Posts

Sølve er en snart 14 uker gammel. Og jeg har observert han på tur flere ganger nå hvor han "markerer?" Dvs han løfter på ene bakbenet og tisser en skvett eller bare noen dråper, og det gjør han flere ganger i løpet av turen. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har urinveisinfeksjon, for han er blitt flink til å holde seg og har han uhell inne så er det ofte en liten dam og ikke bare noen dråper. Han løfter heller ikke på bakbena når han tisser i andre settinger enn på tur. Men markering i en alder av snart 14 uker? Kan det stemme? Eller er det bare et sosialt instinkt om å legge igjen en beskjed til andre hunder i "gateavisa"?

Sophus (min forrige hund) løftet veldig sent på bakbena og markerte lite til tross for hyperseksualitet (dvs før kastrering), etter kastering markerte han ikke i det hele tatt. Så hele markerings"problematikken" er jeg rimelig ny for. Er det vanlig å begynne å markere så tidlig? (Leenge siden jeg har hatt valp gitt...)

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda... det første yngstemann gjorde da han slapp ut av valpegården oppe hos oppdretter (rundt 10 uker gammel) var å løpe bort på teppet, tisse bittelitt, sparke hardt med bena og bjeffe mot de andre for å sette dem på plass (mot vokse og valper av chi oh whippet :P )

Han har markert siden han kom hjem, selv om han ikke begynte å løfte på foten før rundt 4 mnd. Han satte seg over ting og tisset, løp bort til neste ting osv..

tidlig krøkes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidlig moden :rolleyes:

Det er jo en liten rase, og noen av dem kan jo begynne riktig tidlig. Skjønt en mellomstor unggutt vi går mye tur med, som er i 20+ klassen kilomessig, markerte jo fra han var fem måneder.

Da var det mer "bevisst" - og det er kanskje "bevissthetsgraden" jeg er litt usikker på... om dette er noe de gjør som et slags instinkt som først senere blir mer bevisst og målrettet. Selv småvalper kan jo gjøre mye rart som minner om voksenatferd, og som kanskje er ymse "forstadier" til det - men der det ikke gjøres så målrettet og bevisst som senere. Trur eg...

Og om det "sier" noe om hunden er jeg litt mer usikker på, så mange av gutta har jeg ikke kjent "personlig" siden det tidligere har gått mest i damer her i gården (og mine utspørringer av andre hundeeiere hittil ikke har omfattet "når lettet hunden din på beinet første gang" :P )

Det jeg tenker på, er jo dette med hvor mye snusing man skal tillate - og hvordan du skal stoppe "overdreven" markering overalt. Noen hannhundeiere mener jo man ikke skal la to hanner stå og "kappmarkere" på samme tre, samtidig ser jeg på minsten hvordan det kan avgjøre eller ordne opp i mye - på en nokså fredsommelig måte tross alt. Men nå er jo han forlengst voksen, så kanskje når de er yngre?

Så er det jo dette med helt uhemmet og ukontrollert tissing da; der er jo - dessverre - endel chihuahuaer og andre småhunder beryktet. En slags markering gone amok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arwen begynte også ganske tidlig, ca 3-4 mnd tror jeg det var :P

Det var en spøk, sant? :P Husker du fortalte meg at arwen også hadde begynt å markere og da var han vel nærmere 5-6 mnd :P (Ikke aalt man husker fra valpetiden :P )

Aron markerte første gang når han var 3,5 mnd. Men gjorde ikke "fast" før 4 mnd alderen.

Etter han begynte å markere gikk turene endel tregere, ettersom han skulle bort å snuse, så markere på hver eneste busk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve er en snart 14 uker gammel. Og jeg har observert han på tur flere ganger nå hvor han "markerer?" Dvs han løfter på ene bakbenet og tisser en skvett eller bare noen dråper, og det gjør han flere ganger i løpet av turen. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har urinveisinfeksjon, for han er blitt flink til å holde seg og har han uhell inne så er det ofte en liten dam og ikke bare noen dråper. Han løfter heller ikke på bakbena når han tisser i andre settinger enn på tur. Men markering i en alder av snart 14 uker? Kan det stemme? Eller er det bare et sosialt instinkt om å legge igjen en beskjed til andre hunder i "gateavisa"?

Sophus (min forrige hund) løftet veldig sent på bakbena og markerte lite til tross for hyperseksualitet (dvs før kastrering), etter kastering markerte han ikke i det hele tatt. Så hele markerings"problematikken" er jeg rimelig ny for. Er det vanlig å begynne å markere så tidlig? (Leenge siden jeg har hatt valp gitt...)

Mvh LivB

Jeg "tok" Sofus i å løfte på benet og "markere" enormt mye rundt den tiden han var 5 mnd. gammel. Jeg trodde også at gutten hadde startet tidlig med markeringen. MEN... til tross for benløftingen, dyrlegen påviste urinveisinfeksjon samt krystaller i urinen og dette til tross for at det ikke var tegn til "ubehag" innendørs ei heller uhell. Så det jeg mener å si, det KAN faktisk være en UV selv om uhellene innendørs ikke motbeviser dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP jenta mi løfter foten.. Det må til for å klare å markere på samme sted som større hunder har markert. Lyktestolper ol. ;) Trenger ikke nødvendigvis være dominans, kan også være av praktiske årsaker :)

Hun markerer ikke så veldig mye, men litt, men begynnte relativt tidlig med markeringen.. Nå var hun også tidlig utviklet da, var såvidt fyllt 6 mnd da første løpetid kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hannhunden min har markert siden han var 7 uker gammel...

men nå er han jo malle da :rolleyes:

Jøss? Og det er spesielt for maller, eller? Isåfall så er det mye mye mye større forskjell på maller og langhårs-slektningene enn jeg hadde trodd, de tuller ikke med sånt før de er rundt året de.. Minst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er så spesielt for maller vet jeg ikke, men malleballe her løftet med største selvfølgelighet på venstre bakbein (ja for tenkt, jeg husker hvilket bein det var ..*S*) og tømte blæra oppetter gelenderet dagen etter at jeg hentet ham, altså 8 uker og en dag. Den "bevegelsen" vedvarte ikke, kun innimellom, og jeg husker ikke akkurat nå hvor gammel han var når han begynte å løfte på beinet hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at dette er en dominanse ting. Tror det kan stemme.

Neineinei... *ler* Du kan da ikke for alvor mene at en 14 uker gammel valp løfter på foten fordi den vil dominere???

Håper jeg misforsto litt nå..

*tusle tilbake til eksamenslesingen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neineinei... *ler* Du kan da ikke for alvor mene at en 14 uker gammel valp løfter på foten fordi den vil dominere???

Håper jeg misforsto litt nå..

*tusle tilbake til eksamenslesingen*

Hm, egentlig et litt interessant tema dette her.

Hva/hvem skal den eventuelt dominere? Og viser det hvordan den kommer til å bli som voksen hund? Og bør man la de få lov til det? Og er det det de egentlig gjør? Er en liten valp i stand til å få den "følelsen", er de mentalt store og sterke nok, what ever - til at de må løfte på beinet? Kanskje det er en enklere måte å tisse på for noen? Ble mange spørsmål ut av dette, men jeg aner ikke svarene.

La oss anta at de løfter på benet for å markere, få duftene sine høyest mulig og flest mulig steder, kan det være spesielt smart av en liten valp og prøve og hevde seg i en stor og skummel verden, bare noen dager eller uker etter at de er tatt fra mamma`n sin? Neppe.. Uansett hvor selvsikre og trygge de er, så er de nok ikke klare for å face den store verden med markering ennå, og det må da være et eller annet gen som normalt styrer den utviklingen. Kanskje det genet på visse raser er "forstyrret"? Og hvordan skal man eventuelt takle det? Og der dukket det enda flere spørsmål opp. Overlater de til dere jeg nå, før jeg kommer på flere spørsmål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. :)

Etter å ha observert Sølve de siste dagene på tur og i hagen ser jeg at "markeringen" er veldig ujevn. Dvs på noen turer "markere" han litt, mens andre turer tisser han en gang og det er det. I hagen har han begynt å "markere" på to av trærne, dvs noen ganger "markerer" han, mens andre ganger lar han vær. Jeg personlig tror det kommer litt ann på hvor stor tissetrangen er. De voksne hannhundene jeg kjenner som markerer, markerer alltid om de får muligheten, mens Sølve derimot "markerer" om han har tid?/lyst? Jeg tror heller ikke at det er dominans det handler om. Sølve er ikke kommet i puberteten ennå, han har faktisk alle valpetennene i behold. Han er veldig tydelig valp i møte med voksne hunder, og nyter godt av valpelisensen. ;) Jeg tror som Akela at "markeringen" ikke er en bevisst domiansbasert handling, men mer et instinkt om å legge igjen en hilsen i gateavisa.

Jeg er derimot klar over at Sølve kan bli en håndfull (*fnis*, han er en håndfull stor nå..) når han blir kjønnsmoden. I hans kull var det 3 hanner og 2 tisper, hvorvidt det har påvirket testosteronnivået hans (jmf teori om Intrauterin posisjon http://www.manimal.no/Artikler/HormonerAtferd.htm )

vil vise seg. Min forrige hund kom fra et kull med 4 hanner og en tispe og han hadde skyhøyt testosteronnivå, men det er også en rasesvakhet på akkurat den rasen. Dvergpuddelen har ikke problemer med hyperseksualitet slik jeg kjenner den.

Jeg vil uansett prøve å styre denne "markingen" mest mulig, dvs ikke la han gå å snuse slik han gjør og "markere" så ofte. Jeg skal også sjekke ut om det kan være urinveisinfeksjon. Takk for tispet Vala. ;)

Hm, egentlig et litt interessant tema dette her.

Hva/hvem skal den eventuelt dominere? Og viser det hvordan den kommer til å bli som voksen hund? Og bør man la de få lov til det? Og er det det de egentlig gjør? Er en liten valp i stand til å få den "følelsen", er de mentalt store og sterke nok, what ever - til at de må løfte på beinet? Kanskje det er en enklere måte å tisse på for noen? Ble mange spørsmål ut av dette, men jeg aner ikke svarene.

La oss anta at de løfter på benet for å markere, få duftene sine høyest mulig og flest mulig steder, kan det være spesielt smart av en liten valp og prøve og hevde seg i en stor og skummel verden, bare noen dager eller uker etter at de er tatt fra mamma`n sin? Neppe.. Uansett hvor selvsikre og trygge de er, så er de nok ikke klare for å face den store verden med markering ennå, og det må da være et eller annet gen som normalt styrer den utviklingen. Kanskje det genet på visse raser er "forstyrret"? Og hvordan skal man eventuelt takle det? Og der dukket det enda flere spørsmål opp. Overlater de til dere jeg nå, før jeg kommer på flere spørsmål..

Nå tror jeg at Sølve ikke "markerer" for å dominere, men bare responderer på et instinkt, ubevisst kanskje? I og med han ikke er kjønnsmoden vil jeg tro dominans ikke er et tema enn så lenge. Men du har noen interessante tanker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos det AnitaW er inne på... nå er jo ikke valper "laget for" å tas fra moren sin og være alene ute i den store verden fra tidlig av?

Skal man tro litt på opprinnelige instinkter litt a la ulv, så ville de jo vokst opp i valpeflokken og hatt både mor og kanskje også noen yngre medlemmer av "familien" tilstede rundt seg.

Jeg synes det meste av "lek" ser ut til å være trening på voksenlivet... Ser bilder av minsten i klinsj med bror sin, de var vel fire-fem uker gamle, men veeeeeldig seriøse om det, småkrypene. De "slåss" jo ikke, men den ene legger faktisk den andre ned og stiller seg over, og noen ordentlig små veps var de.

De er jo da liksom alt for små til å dominere noen da? Men gjett om det var det de gjorde, litt sånn passe genetisk innprogrammert i en "lekesituasjon" - disse instinktene, som først kanskje regnes med når hunden kommer til skjels år og alder av andre artsfrender? De "lærer" jo ikke å gjøre dette senere, når de blir gamle nok - de har det i seg, og så detter det vel frem litt etter som, kanskje hvis noe trigger dem. Bevisst eller ubevisst... vet ikke om man kan snakke om det i denne forbindelse, men om de i det hele tatt er klar over det som så små - ikke i den grad som når de blir eldre.

Husker gamlehannen, som så på unge hannhunders tissing som rene politiske handlinger. Vi gikk på tur sammen med et par reale store yngre brødre av en stor rase, som var unge nok til å være "fredet", men som gammern tydeligvis visste ville bli en utfordring senere. Den ene slang beinet opp, gammern bort og nistirret intenst på ham, beinet kom ned, og resten av turen tisset den med knekk i knærne og begge bakbeina solid plantet på bakken...

Og apropos maller... husker jeg så en pitteliten mallevalp som traff en langøret spanieluskyldighet som faktisk var en måned eller så eldre. Det lille mallebeistet marsjerte stivbeint rett bort med halen høyt og la hodet oppå nakken til spanielen, som bare blafret med øyevippene og ikke skjønte bæret og var bare uskyldighet. Joda, modning kan nok inntreffe på ulike stadier - og det har jo noe med "seriøsiteten" eller "tyngden" i hunden kanskje?

Markering er et interessant tema! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss? Og det er spesielt for maller, eller? Isåfall så er det mye mye mye større forskjell på maller og langhårs-slektningene enn jeg hadde trodd, de tuller ikke med sånt før de er rundt året de.. Minst :)

What?? Den boka har ikke Cane lest, han var vel 4-5 mnd første gangen og har nå løftet på beinet fast siden han var et sted mellom 6 og 7 mnd gammel. :) Men i begynnelsen løftet han det bare halvvegs opp da, slik at han tisset på framfoten sin i stedet for det han liksom skulle markere på.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...