Gå til innhold
Hundesonen.no

American Hairless Terrier valper


olivia

Recommended Posts

Skrevet

Det høres jo ut som om du vil få det vondt dersom du sier nei? Da får du bare sette igang, men kanskje du bør finne noen med erfaring på akkurat dette - som du kan spørre til råds etterhvert? Det er jo noe med at alle bør få solid med næring, og at du har noen du kan snakke med om du er i tvil. Det går sikkert bra, men det kan være betryggende å vite AT du gjør ting riktig - hvis du føler deg usikker, så du ikke går rundt og lurer...

Det stod et stykke i et av de senere Hundesport-utgavene vel, såvidt jeg husker. Og kanskje noen har konkrete råd av de mer erfarne oppdretterne her inne? Det er jo både nå i starten, hvor det er næringen som er viktig, og også senere - hvor det er morens omsorg som blir viktig også.

Her står det litt, et stykke ned:

http://www.alternativetdyreklinikk.no/index.php?tmid=46

I denne VG-saken står det hvordan "fostermoren"s eier også gav ekstra tilskudd til morsmelk:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=106843

En solskinnshistorie, tross alt:

http://www.rbnett.no/apps/pbcs.dll/article...1011/CUPQUIZ%20

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Olivia gratulerer.

Jeg snakker ikke bra norsk. Jeg bor i Lillehammer og har ogsa AHT hjemme. Jeg vil gjerne ha kontakt pa deg.

Jeg trodde et jeg var firste med AHT i Norge men jeg tar feil. Hvis du har tid kan du ta kontak med meg pa mail. [email protected]

Mvh Petra

Dete er henne da hjun var ung.

http://rodina.cz/listopad07/album/corixlexxxup.jpg

*fjernet dobbeltpost og satt inn link til bildet. Bildet er for stort. mod. rakahsa*

Skrevet

Hei,Så utrolig moro Norge har nådd hele 7 AHT,Tusen takk til Petra at jeg endelig fikk kontakt.

Til dere andre som har fulgt med fra Olivia var drektig til fødsel og endelig hele 5 små nurk kom uventet den dagen, :yes:

Ja nå er de blitt litt over to uker,tiden flyr,og de åpnet sine små øyner allerede på dag 11 etter ankomst.Nå vagger de rundt litt utsabile på sine små halv nakne 4 ben.så utrolig gøy og spennede og se en slikCSC_0077.jpg utvikling.

DSC_0004.jpg

DSC_0063.jpg

DSC_0023.jpg

:ahappy: oops ser nå at jeg har lagt inn dobbelt opp av samme bilde, :closedeyes: forgive me for that!

*Fikset litt i tråden for deg. Mod Miriam*

Skrevet

Helledussen. Dette må vel være de søteste rottene som finnes :)

Er jo nysgjerrig av natur, og få følge ett kull av en helt ny og ukjent rase er utrolig spennende.

  • 3 weeks later...
Guest Dratini
Skrevet

Nå har jeg tittet på bildene av de små nurkene, håper det kommer flere bilder :)

Hvordan gikk det med nabohunden og valpene?

Jeg har lest på en dansk side om "ammehunder", kanskje dette hadde vært mulig i Norge også? [link]

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...