To tisper

[Karina+cathy]

Ja hva kan en gjøre når den ene tispa di har fått for seg at den andre er en dritt og må "angipes" eller har en mer bitchy atferd mot den andre?er det alderen?kanskje lettere på virket av søskenkjærligheten som blomstrer her i huset mellom menskebarnene?den som angriper i den forstand det kan kalles det,eller den glefsete da er da 11 mnd og den andre motakeren er 2,5 år...er bekymret her for dyrene mine for dette er en plutselig endring etter å ha hatt ett peace and love hundehold frem til nå

noen med erfaring,vil det gå over eller kan jeg forberede meg på at dette kan faktisk i værstefall bli værre?

Det er rimelig rått parti da det er 60kg mot 3 kg liksom så jeg kjenner det at dett er ikke noe di kan orden opp i selv

Takker for alle svar og gode råd

[PsychoLynx]

Venninna vi var gjennom det samme... Hu ga opp etter 3 mnd med slossing og omplasserte den yngste....

Der var den yngste en schæfer på30 kg og den eldste en border collie på 20... henoldsvis 15 mnd og 3 år...

[Karina+cathy]

Venninna vi var gjennom det samme... Hu ga opp etter 3 mnd med slossing og omplasserte den yngste....

Der var den yngste en schæfer på30 kg og den eldste en border collie på 20... henoldsvis 15 mnd og 3 år...

Hmmm det var jo ikke positivt:Smen jeg skal ihvertfall prøve mye for å få dette til å gå

men jeg har funne ut at det er kan ofte skje og at det har ikke så mye med hvordan jeg har gjordt ting..

Det kan og være at hun har blitt litt rar/bichy mot den eldste da hun har fått løpetid og at hun kanskje lukter litt rart?

[Einstein&Charlie]

Nogle gange er det sådan med tisper, at hvis de først kommer op at toppes, så vil de ikke give efter for en anden og bliver ved, hvorimod andre gange så "tilgiver" de den anden after et stykke tid.

Tisper har det jo også sådan at de faktisk ofte når de begynder på dominans slåssing, så bliver de ved, hvorimod hanner oftere bare går ind og giver hinanden et hak.

Sorry er ikke så god til at forklare det.

[Karina+cathy]

skjønte hva du mente:)får håpe det blir kiss and forgiv etterhvert og at det er alderen som rir henne,det er bare den ene som børter hjemme da,den andre kryper vekk å prøver å gjøre seg minst mulig

Irriterende,di har gått så greit sammen hele tiden å så skal dette skje bare plutselig over natten...

Vurderer sterkt å sterilisere den ene ihvertfall

[vipsen]

Vurderer sterkt å sterilisere den ene ihvertfall

Fordi?

BB'en er yngst, ikke sant?

[Karina+cathy]

Fordi?

BB'en er yngst, ikke sant?

Jo hun er yngst,fordi jeg ser ingen vits i å ha hormonelle løpetisper i hus bla annet

[Guest 2ne]

Jo hun er yngst,fordi jeg ser ingen vits i å ha hormonelle løpetisper i hus bla annet

For det første, da burde du ikke kjøpt tispe, for det andre, det er slettes ikke sikkert at det er hormonene som er problemet med dine to frøkner, selv om det kanskje, muligens er en utløsende faktor..

[Karina+cathy]

For det første, da burde du ikke kjøpt tispe, for det andre, det er slettes ikke sikkert at det er hormonene som er problemet med dine to frøkner, selv om det kanskje, muligens er en utløsende faktor..

Å hvorfor ikke?jeg sier ikke det er løsning på alle værdens problemer,ikke sikkert det løser noen,men da har jeg evt prøvd det og

Jeg sier jo at jeg vurderer det,ikke skal gjøre det...jeg nevner heller ikke hvilken som jeg skal gjøre det med evt så det er faktisk ikke så mye å henge seg oppi da det er en vurderingssak oppi alt:)...Jeg spør om konstruktive råd for å klare å forsette å ha to hunder som kan være likegode kompiser som di var for noen dager tilbake,slik at jeg kan slippe å kanskje måtte ta ett valg om å omplassere den ene siden det ikke går...Prøver å stoppe det nå slik at det ikke utvikler seg

[Lille My]

Hører av flere at enkelte tisper bare ER "bitchy" mot andre tisper. Det ligger rett og slett i deres natur...

Selv har vi tre tisper i hus på hhv. 10 år, 4,5 og 3 år. Samme rase og aldri noe knuffing - bare fred og fordragelighet!

[helle]

Hvordan bitchy er hun?

Hadde samme problemet med min DP. Hun var ikke snill med BCen inne, mobbet henne skikkelig, og prøvde å avstenge henne fra flokken. Varte i 4 mnd ca. Begynnte etter DPens første løpetid (6 mnd), og sluttet etter andre løpetid (10 mnd). Om BCen ville komme bort til meg og kose, så krurret hun til BCen og jagde henne vekk. Vi tillot ikke slik oppførsel, og tok time-out på DPen hver gang det skjedde. Etter hvert så jeg mønser i når det skjedde, og unngikk så godt jeg kunne at hundene kom i slike situasjoner. Belønnte også masse for normal oppførsel. Etterhvert gikk hun tilbake til sitt gamle jeg.

DPen og BCen var alltid gode venner ute, og DPen er ikke over rangstigen på BCen. De er veldig gode venner nå, og leker masse inne, og koser seg..

Var ikke akkurat råd til hva du skulle gjøre da, men tenkte jeg bare skulle si at jeg har vært i samme situasjon, og nå er hundene mine bestisser

[Shilamon]

Vi hadde flere tisper sammen i flere år, men som kom Ronja i hus sammen med Shana. Ronja rundet 2,5, Shana var 4 og plutselig fikk Ronja det for seg at det var på tide å "Klatre" litt... En dårlig plan...

Det startet med småknuffing som ble til slossing og som til slutt endte med at Shana hadde en tanke i hodet "den jyplingen skal dø!". De kunne ikke se hverandre eller være i samme rom uten at Shana gikk til fullt angrep, tross at Ronja hadde gitt opp kampen...

Løsningen vår ble at jeg fikk med meg Ronja til studiestedet mitt og Shana ble igjen dronning i huset. Ikke la det gå for langt, det er bedre å omplassere da. Shana er fortsatt sterkt preget av slossingen og er mer skeptisk enn noensinne ovenfor nye hunder i huset.

[ida]

Jeg forstår ikke helt hvordan sterilisering skal løse problemet. Sterilisering av en tispe er et stort kirurgisk inngrep som gjøres av helt andre grunner enn de du nevner. Den ene tispa her (hun som ikke bor her til hverdags lenger) er sterilisert pga store syster som igjen medførte innbildte (og rimelig frustrerende) innbildte svangerskap. Hun er akkurat den samme som før. Like sur på de hun er sur på og like irriterende masete på dattera si når vi går i skauen sammen, like leken og kosete, like stressa og ukonsentrert når hun skal trene, men noen store atferdsproblemer har hun kanskje egentlig aldri hatt.

[Carma]

Venninna vi var gjennom det samme... Hu ga opp etter 3 mnd med slossing og omplasserte den yngste....

Der var den yngste en schæfer på30 kg og den eldste en border collie på 20... henoldsvis 15 mnd og 3 år...

Og denne venninna er meg... La ut tråd om dette her en gang før.

Mine to hunder gikk utrolig godt sammen til Carma (schæfer) kom i puberteten. Begynte da hun fikk første løpetid. Til da hadde hun vært veldig mild og myk og underkastende mot alle andre hunder. Da hun fikk første løpetid greide hun (uten egentlig å mene det selv i utgangspunktet) å skremme Buffy (bc) sin søster. Etter dette gikk de ikke sammen i det hele tatt. Så skjedde det ingenting mer før et par mnd senere. Da greide hun å vippe Buffy overende mens vi var ved elva og lekte, Buffy knurret og Carma angrep. Ingen slåsskamp, men første jeg så til bråk de imellom.

Ut fra dette utviklet de seg til å først barke sammen en og annen gang i forbindelse med "ting å slåss om" (godbiter, tyggebein, for liten plass, kos med meg etc), så smalt det oftere og oftere og til slutt kunne ikke Buffy gå over gulvet før Carma mente hun måtte angripe. Veldig stressende for både meg og hundene! Så den siste mnd eller så holdt jeg de adskilt stort sett hele tida.

Ute fungerte de nesten til slutten helt fint sammen, men den dagen jeg bestemte meg for at jeg MÅTTE gjøre noe så var jeg ute og gikk med de begge i flexi. Vi gikk en times tid og alt var helt ok. Da vi hadde kommet nesten hjem så skulle jeg ha de til å gå fot mens vi krysset en vei. Dette var nok til at det smalt (tvang de for tett på hverandre). Fikk skilt de en gang (ganske tungt å skille to magneter på 50kg) og skulle gå videre. Da smalt det en gang til og det var helt umulig å få de fra hverandre. I alt styret så fikk jeg en finger inn i en schæferkjeft og hun smekket til. Hun slapp umiddelbart da hun skjønte at det var meg, og hadde sannsynligvis stoppet da, om hun ikke hadde en illsint bc i rumpa... Så med blod fossende utover gata og to hunder som surret seg selv om meg fast mer og mer så innså jeg at dette rett og slett ikke gikk lengre.... Aner ikke hvordan, men fikk nå stoppet dem og ringt etter noen som kunne komme og hjelpe meg med å få dem hjem... Hadde IKKE greid å få dem med meg hjem alene da! Måtte gå med flere meters mellomrom for å forhindre at de angrep hverandre igjen.

Etter dette var de veldig lite sammen, jeg la ut annonse på Finn og fikk enormt med svar. Carma har endt opp hos et veldig koselig par og jeg vet at hun har det veldig bra der! Var på besøk i går og det er tydelig at hun og de trives kjempegodt sammen! Buffy var i bilen mens vi var der og da vi skulle dra ble Carma med til bilen hvor vinduene sto litt oppe. Carma virket glad for å se Buffy og ville gjerne hilse på, Buffy på sin side ble sittende i bilen og knurre.... Måtte forsikre henne om at vi ikke skulle ta henne med hjem og da var det greit etterhvert.. Men iallefall tror jeg ikke de noensinne kan bli venner igjen, trist, men nok bare å innse...

Dette var sikkert ikke veldig hyggelig lesning for deg, men selv om det var sånn det endte hos meg så er det ikke dermed sagt det er sånn det skjer hos deg vettu! Problemet hos meg var nok både at de var for nært i alder, at yngstemann var psykisk sterkere enn eldstemann og at begge nok i seg selv har lyst til å være sjef. Å "ikke la de få oppføre seg sånn" var iallefall ikke så lett å gjennomføre i mitt tilfelle, selv om det var nok av folk som fortalte meg at jeg var en svak leder som ikke greide å holde hundene fra hverandre... Fra første varsel til angrep gikk det max 1 sekund og gjerne ikke det heller. Å hindre to hunder i å begynne å slåss er en ting, å skille to hunder som slåss er en annen...

Lykke til med "kamphundene" dine! Håper de ordner opp og at alt går over av seg selv! Jeg håper fremdeles at Carma skal "lande" litt etter at hun har fått andre løpetiden, men Buffy vil uansett aldri bli trygg på henne igjen er jeg redd.... Men begge to er fremdeles to flotte hunder da! Bare ikke sammen...

[akela]

Som Ida sier, kastrering (som det jo er, siden "alt" innvendig røskes vekk, det er en stor operasjon) løser ikke nødvendigvis noe særlig i det hele tatt - det blir bare en sjanse å ta.

Før hadde vi alltid tisper i hus, det startet i "gamle dager" da kastrering ble nevnt omtrent et tusen ganger sjeldnere som løsningen på noe som helst enten det var tispe eller hannhund, og alle tispene gikk godt overens - fra utrolig godt, til det å tolerere hverandre på en høflig måte uten å være hjertevenner.

At hunder som vokser opp sammen skal bli så blodig uvenner at det blir mer enn et hakk eller hull hvis ting går en smule varmt virker litt uvirkelig. Men jeg tror det verste er hvis man ikke ser tegnene - og angriperen/klatreren allerede har rukket å "lære" å gjøre skade. I mine øyne skjer ting sjelden "uventet", signalene ER der, men jeg tror man går over en terskel når angriperen får gjort det første gangen - og jeg har liten tro på at de skal "ordne opp selv".

Kanskje det bare er individer som ikke går overens sammen, eller at den ene er en "dårlig hund" med ufullstendig språk eller også et så annerledes språk at samme spilleregler ikke gjelder for begge hunder. En så liten hund vil slite med å sette grenser for en stor og hensynsløs unghund - for å si det mildt.

Bedre blir det ikke av at noen hunder har det i seg til å være "bøller" som bare LIKER å plage andre (ifølge Jean Donaldson i "Fight", som er en bok jeg ble veldig fascinert av nå), mens andre igjen ikke klarer å roe ned lek - så det bare trappes opp, og ikke blir den vekslingen som lek skal være mellom to normale hunder (den ene jager den andre, legger ned den andre; så bytter de på), og da kan det også smelle.

Men at en så stor hund skal føle det nødvendig å tyne en så liten? For det er altså boerboelen din som går på den lille Det kan gå veldig dårlig, men det kan også være veldig uheldig for den store hunden og hva den lærer i forhold til andre små hunder også. Noen store hunder oppdager at de kan "utnytte" størrelsen sin, og lærer å like å plage/skremme mindre hunder eller bare overse språket deres.

Det som også kan skje, er at et "normalt" hundeslagsmål der partene har så forskjellig størrelse, også kan ende grusomt - fordi den lille hunden kan bli redd og hyle, og den store hunden gå over i byttedrift/predasjon (igjen Donaldson; også beskrevet av Runar Næss).

Synes du det ser såpass skummelt ut, så hadde jeg søkt hjelp hos en dyktig atferdskonsulent. Det er forøvrig litt billigere enn å starte med å kastrere. I min erfaring (jeg har hatt en tispe som måtte kastreres etter galopperende livmorbetennelse og en med cyster, den ene ung, den andre voksen), så ble det null effekt av kastrering på atferd - de var seg selv resten av livet. Så det er langt mindre et "vidundermiddel som roer hunden ned" slik mange tror hannhundkastrering er...

Og så handler det vel også om å sette solide grenser for en så stor hund, og jobbe for å lære den hvordan man omgås andre hunder - hva som er lov, hva som ikke er lov.

[Karina+cathy]

Lengesiden jeg har vært innom her å lest,så fikk litt å lese nå...

Tar først det med kastrering,så er det ikke for atferden mellom disse to som er problemet der

jeg beklager en teit formulering i di første innleggene,men løpetiden til BB har vært en opplevelse,jeg aldri har opplevd med en tispe før..hun har ikke brydd seg en dritt om å gjøre seg ren,det har stinka av henne osv så hadde det vært en helt ufarlig operasjon så hadde jeg gjordt det

men problemet er at den lille tispa hun markerer over alt(har sjekket henne for UIV)på nye tepper,bilen vist det har vært andre hunder der, 300 ganger på 1 liten tur osv hun er ekstrem altså,hun letter til og med på benet hvergang..Hun joker på den andre hunden når hun ligger å sover(hun blir korrigert)

Det begynner å gå bedre med de å det er lengesiden sist nå,men den siste gangen var det alvorlig nok da den lille fikk seg en bra støkk,men tror at mye av problemet kan ligge hos den lille...får håpe dette går over å at jeg slipper å oppleve at dette utvikler seg slik som det gjorde for deg carma selv om mine og er ganske tett i alder

Skulle ha skrevet så mye mer ,men jeg glemte plutselig alt:S

Men takker så langt for alle svar:)

[ELH]

men problemet er at den lille tispa hun markerer over alt(har sjekket henne for UIV)på nye tepper,bilen vist det har vært andre hunder der, 300 ganger på 1 liten tur osv hun er ekstrem altså,hun letter til og med på benet hvergang..Hun joker på den andre hunden når hun ligger å sover(hun blir korrigert)

Det kan høres ut som problemene ligger hos den lille, og skal forholdet mellom disse to hundene være bra, høres det ut som det er papillonen som trenger hjelp. Ikke la henne markere på tur. La henne tisse, 2-3 ganger i løpet av turen, men ikke skvette. På sikt vil hun markere mindre andre steder, men har hun holdt på med dette en stund vil ikke adferden forsvinne over natten.

Jokking er et stressymptom. Kan du sette inn tiltak som begrenser stress/ roer ned hunden? Jeg tenker da på rolig aktivisering, dvs aktivisering som ikke fyrer opp hunden, men samtidig gjør den sliten. I tillegg bør du drive med rotrening.

Hva mener du med korrigering? Kjefting? Fysisk irettesettelse? eller fjerner du hunden fra situasjonen uten noe om og men?

Jokking og skvetting er etter min mening kun symptomer på at hunden har problemer med "seg selv", ikke det egentlige problemet.

[akela]

Ja, det blir jo en helt "ny" vending <_<

Som ELH skriver, da er det kanskje den lille som har det største problemet, enten med seg selv (stress, usikker) eller i forholdet til den andre hunden (markerte den også før nummer to kom i hus?) - og som dermed kan føre til at det skjer ting mellom de to hundene som gjør at den store går lei.

[Marthe]

Når skjer det? Er det inne, eller på tur?

Daglig går sju tisper i lag hos oss (11 mnd, 11 mnd, 2 år, 2 år, 3 år, 4 år og 7 år), skulle de bestemt selv så hadde ikke dette gått i det hele tatt. Skal man ha tisper (som gjerne ikke sier "nei takk" til en sloss kamp), så må man ha klare husregler. Hos oss får ikke tispene (...eller hannhundene) ordne opp selv. Det er da vi kom bestemmer om de skal gå i lag eller ikke.

Inne går det som regel fint, om man har klare regler. Ute når hundene er løs er det litt vanskeligere. Men om man går inn for det, så klarer man det.

Når Extra var ca 8 mnd så gjorde hun opprør mot tispen på 7 år som er en klar "leder" i flokken (kan legge til at det er ingen som har prøvd på dette før, alle har full respekt for henne, og flytter seg omtrent når hun kommer...). Jeg lot de selvfølgelig ikke ordne opp selv, jeg gikk inn og satt Extra kraftig på plass.

På èn mnd så skjedde det kanskje tre ganger, alle gangene i sammenheng med ei leke som skulle passes på eller noe i den duren. Extra fikk klar beskjed hver gang, og nå er det slutt, helt slutt.

Nå underkaster hun seg Tassa, og ikke minst de leker isteden for at Extra psyker på Tassa. Slik skal det være.

De eldste i flokken skal ikke gå rundt å bli plaget av unghundene. Og som du sier selv så er det et rått parti med dine hunder.

Sett klare grenser for hundene dine. Jeg er ikke glad i å ta i hundene mine, men jeg er avhengig av at hundene mine skal gå i lag i 10 år til, og da ordner jeg heller opp med en gang.

Edit: Ser på dette med markeringen til papillonen din. Dette kan du også styre. Du går tur med hunden i bånd og stopper akkurat der du vil stoppe, og går igjen. Ikke la hun stoppe der hun vil

Kan også legge til at tispen min på 7 år markerer over der som de andre hundene tisser. Og hun står på tre ben som en hannhund... Men allikevel så får ikke de andre hundene lov å gjøre noe som helst. Går jeg med henne i bånd så setter jeg også grenser får hvor hun skal tisse, og at sparking bak osv. ikke er lov. Skal jeg gå tur med hundene i bånd så skal vi gå i mitt tempo og stoppe der jeg vil stoppe

[Karina+cathy]

Det kan høres ut som problemene ligger hos den lille, og skal forholdet mellom disse to hundene være bra, høres det ut som det er papillonen som trenger hjelp. Ikke la henne markere på tur. La henne tisse, 2-3 ganger i løpet av turen, men ikke skvette. På sikt vil hun markere mindre andre steder, men har hun holdt på med dette en stund vil ikke adferden forsvinne over natten.

Jokking er et stressymptom. Kan du sette inn tiltak som begrenser stress/ roer ned hunden? Jeg tenker da på rolig aktivisering, dvs aktivisering som ikke fyrer opp hunden, men samtidig gjør den sliten. I tillegg bør du drive med rotrening.

Hva mener du med korrigering? Kjefting? Fysisk irettesettelse? eller fjerner du hunden fra situasjonen uten noe om og men?

Jokking og skvetting er etter min mening kun symptomer på at hunden har problemer med "seg selv", ikke det egentlige problemet.

Er skvetting også ett tng på stress?det viste jeg ikke...hun har altid markert hun er ekstrem å har altid vært det

Hun får ikke lov å tisse som det passer henne i bånd,men for det meste så løper hun løs...

Hun blir ikke fyrt opp på noen måte,hun syns det ikke er sånn supert å leke å liker seg best på lange rolige skogturer med godbitsøk...Men hun er stresset like vel,jeg fikk henne når hun var 6 mnd å vet lite egentlig om hva som har skjedd før...

Men hun er 100 ganger bedre nå en før på det meste,men stresset hun har inni seg klarer jeg ikke å gjøre noe med føler jeg,men hun har blitt noe bedre der og i forhold til hvordan hun var når jeg fikk henne,hun er nå 2 1/2år...Men skal prøve di tipsene som blir skrevet her for det er mange gode råd,men kan stress være arvlig?

Korrigeringen er bare at jeg kremter eller sier nei til henne...Bør jeg gjøre noe annet??

Tusen takk for mange gode råd å tips

Edit når det smeller mellom di så er det hjemme,på tur går alt strålende

[ELH]

Er skvetting også ett tng på stress?det viste jeg ikke...hun har altid markert hun er ekstrem å har altid vært det

Hun får ikke lov å tisse som det passer henne i bånd,men for det meste så løper hun løs...

Hun blir ikke fyrt opp på noen måte,hun syns det ikke er sånn supert å leke å liker seg best på lange rolige skogturer med godbitsøk...Men hun er stresset like vel,jeg fikk henne når hun var 6 mnd å vet lite egentlig om hva som har skjedd før...

Nei, jeg vil ikke si at det er et direkte tegn på stress, men markering av den frekvensen du beskriver på tur har sammenheng med at hun også markerer i andre situasjoner. Hvis du klarer å begrense det på tur, kan det ha et positivt utslag i andre situasjonen hun markerer.

Det som markeringen kan tyde på er at den lille frøkna har gitt seg selv i oppgave å passe på omgivelsene sine, si i fra hvem som er her, en situasjon hun kanskje ikke mestrer, det hele blir for mye og hun stresser. Hvis det jeg sier høres fornuftig ut, så må du ta fra henne dette "ansvaret". Jeg har ikke noe annet konkret råd enn å hindre henne i å markere. Det finnes andre personer her inne som sikkert kan komme med andre konkrete råd.

Men hun er 100 ganger bedre nå en før på det meste,men stresset hun har inni seg klarer jeg ikke å gjøre noe med føler jeg,men hun har blitt noe bedre der og i forhold til hvordan hun var når jeg fikk henne,hun er nå 2 1/2år...Men skal prøve di tipsene som blir skrevet her for det er mange gode råd,men kan stress være arvlig?

Stress kan være arvelig (genetisk disponert) og så kommer miljøet på toppen og avgjør hvordan dette slår ut. En hund behøver ikke å bli stresset selv om den er genetisk disponert for det. Hvilke opplevelser hunden har hatt gjennom oppveksten og hvordan hunden har det i hverdagen, spiller også inn.

Stress innebærer også en fysisk reaksjon. Akkurat når hunden er stresset vil kroppen øke adrenalinproduksjonen, og sette kroppen i alarmberedskap. Når en hund går og er stresset over tid, vil adrenalinproduksjonen øke. Dette fører til at hunden blir mer stresset av å være stresset (en ond sirkel). Det kan ta flere måneder, kanskje år før adrenalinproduksjonen går ned til normalt. For å roe ned hunder som har vært stresset over tid, trengs det rotrening kombinert med aktivisering. Her er søksøvelser, bla godbitsøk, slik som du allerede holder på med en fin aktivitet. Det høres ut som du må ha gjort noe riktig i forhold til denne hunden, uten at jeg kan si konkret hva, fordi hunden er roligere nå sammenlignet med når du fikk henne.

Korrigeringen er bare at jeg kremter eller sier nei til henne...Bør jeg gjøre noe annet??

Tusen takk for mange gode råd å tips

Jeg ville ikke sagt nei engang, men stoppet henne ved å fjerne henne fra situasjonen og belønnet henne når hun etter hvert er rolig. Jeg ville også skjermet dem fra hverandre inne en periode, særlig når hun er i jokkehumør/ spesielt stresset, slik at de ikke går hverandre på nervene.

edit: Akela stilte deg et spørsmål jeg tror er viktig. Hvordan var hun før du den andre hunden kom i hus?

[Karina+cathy]

Takker igjen for fornuftige råd å bra informasjon skal prøve det du skriver å håpe det kan ha en positiv innvirkning på henne:)

Hvordan hun var før med markeringen eller tissingen,jo da var hun 10-20 ganger værre en det hun er nå da tisset hun å bæsja alle veier,i senger å alle rom ja der det måtte passe,og hun tisset,sniffa å snuste værre en værst på tur(før jeg viste bedre å begynte å nekte henne det) hun begynte nok ikke å lette på benet før hun var året.Men etter det så har hun for det meste altid lettet på beinet...

Jeg kan ikke ha henne med til folk uten å vokte henne for hun tisser ALLTID inne hos di vi da måtte være hos

Kan husets høye tempo og bli for stressende for henne?jeg har 3 barn og da to hunder,hus og hage så sitter skjeldent eller aldri i ro og hun henger alltid på slep,det gjør den andre og men hun legger seg gjerne ned der jeg måtte stanse

Ellers så har jeg og 3 katter som hun alltid fra dag 1 har tynt og virket stresset rundt når hun har sett di kan di økestress nivået hennes?er inne på tanken på å kvitte meg med to av di pga det og at kattene ikke liker hundene...

Kan i værste fall hele sulamitten her hjemme å fortiden hennes gjøre slik at hunden min blir litt "skrudd"?

[ELH]

Takker igjen for fornuftige råd å bra informasjon skal prøve det du skriver å håpe det kan ha en positiv innvirkning på henne:)

Hvordan hun var før med markeringen eller tissingen,jo da var hun 10-20 ganger værre en det hun er nå da tisset hun å bæsja alle veier,i senger å alle rom ja der det måtte passe,og hun tisset,sniffa å snuste værre en værst på tur(før jeg viste bedre å begynte å nekte henne det) hun begynte nok ikke å lette på benet før hun var året.Men etter det så har hun for det meste altid lettet på beinet...

Jeg kan ikke ha henne med til folk uten å vokte henne for hun tisser ALLTID inne hos di vi da måtte være hos

Kan husets høye tempo og bli for stressende for henne?jeg har 3 barn og da to hunder,hus og hage så sitter skjeldent eller aldri i ro og hun henger alltid på slep,det gjør den andre og men hun legger seg gjerne ned der jeg måtte stanse

Ellers så har jeg og 3 katter som hun alltid fra dag 1 har tynt og virket stresset rundt når hun har sett di kan di økestress nivået hennes?er inne på tanken på å kvitte meg med to av di pga det og at kattene ikke liker hundene...

Kan i værste fall hele sulamitten her hjemme å fortiden hennes gjøre slik at hunden min blir litt "skrudd"?

Tja, vanskelig å si noe med sikkerhet, for jeg sitter i en annen landsdel enn deg og kjenner hverken deg eller hunden. Jeg har heller ingen utdannelse innen hundeadferd eller trening av hund. Jeg er en vanlig hundeeier som på min veg har plukket opp en ting eller to .

Men jeg tror du er inne på noe, ja. Hele sulamitten er nok med på å påvirke adferden hennes, både det stresset hun har inni seg (synes det er en bra beskrivelse) og situasjoner i hverdagen. Jeg mener at du må se ting i sammenheng, for alt har en sammenheng, selv om denne sammenhengen kan være vanskelig å øye på ved første øyekast.

Er hunden en kontrollfreak? Prøver hun å ha kontroll på kattene? Hvor de er, hva de gjør osv? Forsøker hun å kontrollere barna? Deg? Hva som ellers skjer på tomten? Det er her det ansvaret jeg beskrev i forrige innlegg kommer inn.

[Karina+cathy]

Om hun er kontrollfreak har jeg egentlig aldri tenkt på,men hun henger i ræva mi helde døgnet og på tur så bjeffer hun på folk og til tider biler...Og når hun leker med andre hunder så er hun veldig til å bjeffe å skal orden opp virker det som...

Vil evt en kastrering som siste utvei hjelpe?jeg føler jeg må være litt føre var her og tenke litt fremover i tid vist det utvikler seg mellom dem,for som sagt 60kg mot 3kg er ikke bra og jeg ønsker jo selvfølgelig å ha begge hundene mine i mange år til med ett håp om at di kan være like gode venner som di har vært oppi gjennom

[ELH]

Om hun er kontrollfreak har jeg egentlig aldri tenkt på,men hun henger i ræva mi helde døgnet og på tur så bjeffer hun på folk og til tider biler...Og når hun leker med andre hunder så er hun veldig til å bjeffe å skal orden opp virker det som...

For meg høres det ut som hun skal kontrollere. Dette kan være grunnen til at hun stresser, noe som igjen fører til det dårlige forholdet mellom hundene dine ( hvis phalenen feks jukker på boerbolen). Isåfall må du hindre henne i å kontrollere kattene, andre hunder osv, for å begrense stress. Dette er ikke gjort over natten. Du har jo brukt lang tid på å komme dit du er i dag, ikke sant? Men jeg er ingen adferdekspert. Finnes det ingen flinke folk på hundeadferd i nærheten av der du bor?

Vil evt en kastrering som siste utvei hjelpe?jeg føler jeg må være litt føre var her og tenke litt fremover i tid vist det utvikler seg mellom dem,for som sagt 60kg mot 3kg er ikke bra og jeg ønsker jo selvfølgelig å ha begge hundene mine i mange år til med ett håp om at di kan være like gode venner som di har vært oppi gjennom

Nei, kastrering har jeg ingen tro på. Du må endre godt innarbeidde adferdsmønster hos både hunden og deg selv.

Jeg har ingen grunn til å tro at kastrering vil ha noen innvirkning på adrenalinnivået. Jeg husker ikke hvor adrenalin produseres hen i kroppen sånn på stående fot, men det er definitivt ikke i kroppens kjønnsdeler og dermed vil det ikke hjelpe å kastrere. Hovedproblemet til din hun sitter i hodet, så det er der du må begynne oppryddingen.

edit 1: at hun dilter etter deg behover ikke å bety at hun vil kontrollere deg. Der kan det være andre ting som spiller inn som at hun ønsker å være nær deg.

edit2):Adrenalin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Adrenalin (synonym:epinefrin) er et hormon og en nevrotransmitter. Adrenalin ble for første gang isolert og identifisert i 1895 av Napoleon Cybulski, en polsk fysiolog. Friedrich Stolz var den første som klarte å lage syntetisk adrenalin i 1904.

Virkemåte

Adrenalinet som produseres i binyremargen trekker sammen perifere blodkar slik at blodet sentraliseres i kroppen og dermed øker blodtrykket. Adrenalin oppstår naturlig i sammenheng med frykt, opphisselse eller sinne. Det øker også hjertets sammentrekningsevne slik at hjerteminuttvolum øker. Man tror også at ledningshastigheten og irritabiliteten i hjertet øker. Man kan også finne tilfeller av hukommelsetap ved bruk av store mengder adrenalin ved doping eller f.eksempel bilulykker der personer husker lite eller ingenting fordi kroppen har produsert store mengder adrenalin, som gjør at man kan få hukommelsetap som bivirkning av store mengder adrenalin.