Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk kjære veterinær!


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Alldeles fantastisk bra skrevet! :D Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Skrevet
Alldeles fantastisk bra skrevet! :P Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Signerer den :D

Helt utrolig! Send den inn til Hundesport!

Skrevet

utrolig bra skrevet, selv om det var en dårlig opplevelse...

helt enig med de andre, du vurde få en spalte i hundesport...helt rå til å skrive :D:P:P

Skrevet
Du burde gitt ut bok, du burde hatt fast spalte i Hundesport, du burde dele den fantastiske skrivemåten din med flere enn bare oss soniser! For en usannsynlig god måte å skildre dette temaet på - dette tror jeg er første gangen jeg har ledd mens jeg har lest om fordommer. :D

Så enig! Du skriver heelt supert. For en fantasi og FOR et ordbrukt :P Rett og slett supert!

Skrevet

det slår meg at du virkelig burde skrive bok !

for det jeg vet så kan det jo hende du allerede gjør det. har du en forfatter i magen? journalist kanskje?

uansett,nydelig skrevet og skildret!

toppers

Guest Belgerpia
Skrevet
Nå føles det rett og slett som om jeg sitter i en varm stue, en diger kopp te i hånden, regnet spruter utenfor, og jeg har et splitter nytt kapittel i Kjærstads "Forføreren" brettet ut på fanget. Himmelsk! Hvem trenger vel meditasjon når man har XXX Dyreklinikk? Töddel har den samme følelsen ser jeg, der bordet flakser oppover i en heidundrandes fart. Klunk klunk sier bordet, og det er som om Töddel synger med.

Takk kjære veterinær! I tillegg til å være en fantastisk menneskekjenner, er du en av de som ser hva slags hund du har med å gjøre også! Med den største selvfølgelighet fisker du fram munnbindet, kaster det på Töddelen og strammer godt rundt halsen. "Det er helt unødvendig" sier jeg. "Han har vært i voldsomme smerter hos veterinæren tidligere, og det eneste han gjør er å logre." "Ja, han virker jo så snill" sier du. Munnbindet sitter fortsatt som støpt. "Jeg kan holde hodet hans" sier jeg. Töddel liker ikke munnbind han, det er ingen problem å se. Han synes de er teite. "og jeg kan garantere at han ikke kommer til å så mye som knurre." Smilet mitt var muligens litt fårete da. Men nærværet av en slik karismatisk og autentisk skikkelse som deg ville satt de fleste litt ut. Det blir som å plutselig stå ansikt til ansikt med Jesus på trikken om du skjønner? Man blir rett og slett litt fortumlet.

I ansiktet ditt ser jeg nå at jeg selvsagt ikke kjenner hunden min så godt som jeg tror. Han er jo et fråtsende beist av en blodtørstig puma, han har filt sine egne tenner til nåleskaprpe spisser. Hans tidligere veteinærbesøk har vært et spill for galleriet. Han har lurt oss godt, og ventet på denne dagen, planlagt i nøye detalj med blueprints og laserpenn. At kloen sprakk var ingen tilfeldighet, men en brikke i Töddels plan om å rive av deg hodet, kjære veterinær. Jeg føler meg liten og naiv, alikevel er det godt å ha blitt satt på plass. Jeg må jo ikke glemme at vi har med dyr å gjøre, og at alle hunder biter. Takk kjære veterinær. Du er så flink til å kommunisere!

Takk for en vidunderlig skildring.......

Selv hadde jeg tatt hunden under armen og gått omtrent på samme tidspunktet som munnbindet kom frem... Takk for i dag, jeg tror jeg vil bruke pengene mine på en annen veterinær som gidder å behandle både meg og hunden med den respekt vi fortjener........

Får vondt av Töddel jeg - og jeg har ikke engang møtt dyre *humre* Men jeg må ærlig innrømme at jeg har bilder i hodet mitt av ett bord som fyker ende til værs og en diger kladd som sitter oppå å synger..

Skrevet

Når jeg leser slike ublidte møter med dyrlegen, er jeg så glad for at jeg har funnet verdens beste dyrlege :P

Føler med deg, Mari og din skuffelse! At du skriver strålende bra bør jeg vel ikke si engang, det bør du vite til nå :P

Skrevet
Hva med å kopiere dette over i en mail og sende det til Hundesport?

Signerer!

Utrolig bra skrevet! Selvom undertonen selvsagt ikke var festlig har du en vanvittig evne til å bruke ironi og humor for å få frem poenget!

Skrevet

Bra innlegg, bedriten veterinær. Bruk pengene dine et bedre sted neste gang!

De to veterinærene jeg opplevde som ville ha snutebind på eldstehunden, var egentlig - innerst inne - litt redde. Og det var en snill og håndterlig hund selv om den var stor. Og hvem vil da bruke en veterinær som ikke er trygg på hunder og kan lese hunden godt, og heller ikke er såpass menneskekjenner at han eller hun ved et par øyekast klarer å "klassifisere" eier - så de vet om eiers utsagn er til å stole på?

Morsomt skrevet, men tragikomisk...

Skrevet

Gud hjelpe meg her har vi en med forfatterspire i magen ja he he he .

Veldig bra og jeg må jo si at jeg forstår deg godt med tanke på hvilken behandling dere fikk da(tror nok jeg hadde funnet meg en annen vetrinær).

Skrevet

Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Skrevet
Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Regner med du har notert ned sånn at du har klart sånn at når du føler for å få ut en bok så er den ikke langt unna(stiller meg i køen og venter).

Forstår godt at du ikke går tilbake der, bra du gav beskjed til dem om hvorfor du avbestilte(kanskje de tenker seg om litt mere en annen gang de behandler folk på den måten).

Skrevet

Du Mari..har ikke vetrinærfruen slik tavle som du kan henge opp "brevet" på? Slike som blir brukt til reklame,selges ,ønskes kjøpt osv? Kan vel ikke nekte deg det om du spørr om du bare kan henge opp en liten lapp :)

Du skriver veldig godt og du burde skrive bok ja!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...