Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk kjære veterinær!


Mari

Recommended Posts

Alldeles fantastisk bra skrevet! :D Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alldeles fantastisk bra skrevet! :P Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Signerer den :D

Helt utrolig! Send den inn til Hundesport!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde gitt ut bok, du burde hatt fast spalte i Hundesport, du burde dele den fantastiske skrivemåten din med flere enn bare oss soniser! For en usannsynlig god måte å skildre dette temaet på - dette tror jeg er første gangen jeg har ledd mens jeg har lest om fordommer. :D

Så enig! Du skriver heelt supert. For en fantasi og FOR et ordbrukt :P Rett og slett supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå føles det rett og slett som om jeg sitter i en varm stue, en diger kopp te i hånden, regnet spruter utenfor, og jeg har et splitter nytt kapittel i Kjærstads "Forføreren" brettet ut på fanget. Himmelsk! Hvem trenger vel meditasjon når man har XXX Dyreklinikk? Töddel har den samme følelsen ser jeg, der bordet flakser oppover i en heidundrandes fart. Klunk klunk sier bordet, og det er som om Töddel synger med.

Takk kjære veterinær! I tillegg til å være en fantastisk menneskekjenner, er du en av de som ser hva slags hund du har med å gjøre også! Med den største selvfølgelighet fisker du fram munnbindet, kaster det på Töddelen og strammer godt rundt halsen. "Det er helt unødvendig" sier jeg. "Han har vært i voldsomme smerter hos veterinæren tidligere, og det eneste han gjør er å logre." "Ja, han virker jo så snill" sier du. Munnbindet sitter fortsatt som støpt. "Jeg kan holde hodet hans" sier jeg. Töddel liker ikke munnbind han, det er ingen problem å se. Han synes de er teite. "og jeg kan garantere at han ikke kommer til å så mye som knurre." Smilet mitt var muligens litt fårete da. Men nærværet av en slik karismatisk og autentisk skikkelse som deg ville satt de fleste litt ut. Det blir som å plutselig stå ansikt til ansikt med Jesus på trikken om du skjønner? Man blir rett og slett litt fortumlet.

I ansiktet ditt ser jeg nå at jeg selvsagt ikke kjenner hunden min så godt som jeg tror. Han er jo et fråtsende beist av en blodtørstig puma, han har filt sine egne tenner til nåleskaprpe spisser. Hans tidligere veteinærbesøk har vært et spill for galleriet. Han har lurt oss godt, og ventet på denne dagen, planlagt i nøye detalj med blueprints og laserpenn. At kloen sprakk var ingen tilfeldighet, men en brikke i Töddels plan om å rive av deg hodet, kjære veterinær. Jeg føler meg liten og naiv, alikevel er det godt å ha blitt satt på plass. Jeg må jo ikke glemme at vi har med dyr å gjøre, og at alle hunder biter. Takk kjære veterinær. Du er så flink til å kommunisere!

Takk for en vidunderlig skildring.......

Selv hadde jeg tatt hunden under armen og gått omtrent på samme tidspunktet som munnbindet kom frem... Takk for i dag, jeg tror jeg vil bruke pengene mine på en annen veterinær som gidder å behandle både meg og hunden med den respekt vi fortjener........

Får vondt av Töddel jeg - og jeg har ikke engang møtt dyre *humre* Men jeg må ærlig innrømme at jeg har bilder i hodet mitt av ett bord som fyker ende til værs og en diger kladd som sitter oppå å synger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innlegg, bedriten veterinær. Bruk pengene dine et bedre sted neste gang!

De to veterinærene jeg opplevde som ville ha snutebind på eldstehunden, var egentlig - innerst inne - litt redde. Og det var en snill og håndterlig hund selv om den var stor. Og hvem vil da bruke en veterinær som ikke er trygg på hunder og kan lese hunden godt, og heller ikke er såpass menneskekjenner at han eller hun ved et par øyekast klarer å "klassifisere" eier - så de vet om eiers utsagn er til å stole på?

Morsomt skrevet, men tragikomisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud hjelpe meg her har vi en med forfatterspire i magen ja he he he .

Veldig bra og jeg må jo si at jeg forstår deg godt med tanke på hvilken behandling dere fikk da(tror nok jeg hadde funnet meg en annen vetrinær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Regner med du har notert ned sånn at du har klart sånn at når du føler for å få ut en bok så er den ikke langt unna(stiller meg i køen og venter).

Forstår godt at du ikke går tilbake der, bra du gav beskjed til dem om hvorfor du avbestilte(kanskje de tenker seg om litt mere en annen gang de behandler folk på den måten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Mari..har ikke vetrinærfruen slik tavle som du kan henge opp "brevet" på? Slike som blir brukt til reklame,selges ,ønskes kjøpt osv? Kan vel ikke nekte deg det om du spørr om du bare kan henge opp en liten lapp :)

Du skriver veldig godt og du burde skrive bok ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...