Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk kjære veterinær!


Mari

Recommended Posts

Alldeles fantastisk bra skrevet! :D Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alldeles fantastisk bra skrevet! :P Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Signerer den :D

Helt utrolig! Send den inn til Hundesport!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde gitt ut bok, du burde hatt fast spalte i Hundesport, du burde dele den fantastiske skrivemåten din med flere enn bare oss soniser! For en usannsynlig god måte å skildre dette temaet på - dette tror jeg er første gangen jeg har ledd mens jeg har lest om fordommer. :D

Så enig! Du skriver heelt supert. For en fantasi og FOR et ordbrukt :P Rett og slett supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå føles det rett og slett som om jeg sitter i en varm stue, en diger kopp te i hånden, regnet spruter utenfor, og jeg har et splitter nytt kapittel i Kjærstads "Forføreren" brettet ut på fanget. Himmelsk! Hvem trenger vel meditasjon når man har XXX Dyreklinikk? Töddel har den samme følelsen ser jeg, der bordet flakser oppover i en heidundrandes fart. Klunk klunk sier bordet, og det er som om Töddel synger med.

Takk kjære veterinær! I tillegg til å være en fantastisk menneskekjenner, er du en av de som ser hva slags hund du har med å gjøre også! Med den største selvfølgelighet fisker du fram munnbindet, kaster det på Töddelen og strammer godt rundt halsen. "Det er helt unødvendig" sier jeg. "Han har vært i voldsomme smerter hos veterinæren tidligere, og det eneste han gjør er å logre." "Ja, han virker jo så snill" sier du. Munnbindet sitter fortsatt som støpt. "Jeg kan holde hodet hans" sier jeg. Töddel liker ikke munnbind han, det er ingen problem å se. Han synes de er teite. "og jeg kan garantere at han ikke kommer til å så mye som knurre." Smilet mitt var muligens litt fårete da. Men nærværet av en slik karismatisk og autentisk skikkelse som deg ville satt de fleste litt ut. Det blir som å plutselig stå ansikt til ansikt med Jesus på trikken om du skjønner? Man blir rett og slett litt fortumlet.

I ansiktet ditt ser jeg nå at jeg selvsagt ikke kjenner hunden min så godt som jeg tror. Han er jo et fråtsende beist av en blodtørstig puma, han har filt sine egne tenner til nåleskaprpe spisser. Hans tidligere veteinærbesøk har vært et spill for galleriet. Han har lurt oss godt, og ventet på denne dagen, planlagt i nøye detalj med blueprints og laserpenn. At kloen sprakk var ingen tilfeldighet, men en brikke i Töddels plan om å rive av deg hodet, kjære veterinær. Jeg føler meg liten og naiv, alikevel er det godt å ha blitt satt på plass. Jeg må jo ikke glemme at vi har med dyr å gjøre, og at alle hunder biter. Takk kjære veterinær. Du er så flink til å kommunisere!

Takk for en vidunderlig skildring.......

Selv hadde jeg tatt hunden under armen og gått omtrent på samme tidspunktet som munnbindet kom frem... Takk for i dag, jeg tror jeg vil bruke pengene mine på en annen veterinær som gidder å behandle både meg og hunden med den respekt vi fortjener........

Får vondt av Töddel jeg - og jeg har ikke engang møtt dyre *humre* Men jeg må ærlig innrømme at jeg har bilder i hodet mitt av ett bord som fyker ende til værs og en diger kladd som sitter oppå å synger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innlegg, bedriten veterinær. Bruk pengene dine et bedre sted neste gang!

De to veterinærene jeg opplevde som ville ha snutebind på eldstehunden, var egentlig - innerst inne - litt redde. Og det var en snill og håndterlig hund selv om den var stor. Og hvem vil da bruke en veterinær som ikke er trygg på hunder og kan lese hunden godt, og heller ikke er såpass menneskekjenner at han eller hun ved et par øyekast klarer å "klassifisere" eier - så de vet om eiers utsagn er til å stole på?

Morsomt skrevet, men tragikomisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud hjelpe meg her har vi en med forfatterspire i magen ja he he he .

Veldig bra og jeg må jo si at jeg forstår deg godt med tanke på hvilken behandling dere fikk da(tror nok jeg hadde funnet meg en annen vetrinær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Regner med du har notert ned sånn at du har klart sånn at når du føler for å få ut en bok så er den ikke langt unna(stiller meg i køen og venter).

Forstår godt at du ikke går tilbake der, bra du gav beskjed til dem om hvorfor du avbestilte(kanskje de tenker seg om litt mere en annen gang de behandler folk på den måten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Mari..har ikke vetrinærfruen slik tavle som du kan henge opp "brevet" på? Slike som blir brukt til reklame,selges ,ønskes kjøpt osv? Kan vel ikke nekte deg det om du spørr om du bare kan henge opp en liten lapp :)

Du skriver veldig godt og du burde skrive bok ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...